Representantforslag om opprydding etter ulovlig bøtesoning, samt en utredning av ordningen

Representantforslag om opprydding etter ulovlig bøtesoning, samt en utredning av ordningen Dokumentteksten kunne ikke hentes i god nok kvalitet automatisk. Åpne originaldokumentet på Stortinget for komplett innhold: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2022-2023/dok8-202223-087s/ Bakgrunn I oktober 2022 kom Riksadvokaten med pålegg om øyeblikkelige tiltak vedrørende behandlingen av saker om bøtesoning. I dokumentet kommer det frem at kartlegging av politidistriktenes praksis for behandling av saker om bøtesoning har avdekket at slike saker i stor utstrekning har blitt oversendt kriminalomsorgen for fullbyrding av subsidiær fengselsstraff, uten at sakene er behandlet i samsvar med kravene i straffeprosessloven. Etter straffeprosessloven § 456 andre ledd skal bøtesoning vurderes når den bøtelagte har evne til å betale boten eller allmenne hensyn tilsier det. Beslutningskompetansen er plassert hos påtalemyndigheten i politiet. Ifølge Riksadvokaten er det fra flere politidistrikter presisert at det ikke foretas noen realitetsvurdering av om vilkårene i § 456 annet ledd er til stede. Videre kommer det frem at beslutningen i mange tilfeller var tatt av politiansatte alene, uten at påtalemyndigheten var involvert. Ifølge Riksadvokaten har dette skjedd i stort omfang. Det vil si at svært mange mennesker har blitt berørt av dette og frihetsberøvet uten hjemmel. I 2020 utgjorde bøtesoning 6 777 fengslingsdager. Som en konsekvens av situasjonen påla Riksadvokaten påtalemyndighetene å gjennomføre umiddelbare tiltak, og flere personer ble umiddelbart løslatt fra fengsel. Til representanten Ingvild Wetrhus Thorsviks spørsmål av 23. oktober 2022 om hvordan statsråden vil rydde opp overfor dem som har blitt frihetsberøvet uhjemlet, svarer justis- og beredskapsministeren ikke på hvorvidt man vil søke å finne hver enkelt som har blitt ulovlig frihetsberøvet, jf. Dokument nr. 15:207 (2022–2023). Justis- og beredskapsministeren skriver videre at hun ikke ser behov for særskilt oppfølging fra departementets side ut over hva Riksadvokaten allerede gjør. Riksadvokaten har ikke sagt noe om hvorvidt de skal gå inn i hver enkelt sak. Alvorlige systematiske feil tilsier at staten ikke bare kan sitte og vente på at den enkelte finner ut at de har fått sine rettigheter krenket og kommer med krav som en følge av det. Regjeringen bør sørge for at hver sak gjennomgås for å finne ut hvem som har sonet ulovlig, samt sørge for at disse følges opp. Det er imperativt at det ryddes opp overfor den enkelte, og at disse får informasjon om at de har vært utsatt for en urett, samt bistand til oppfølging av hvordan de kan få sin rettstilstand gjenopprettet. Det er svært alvorlig at det har skjedd feil i regelanvendelsen i straffesaker, og særlig i et så stort omfang som i denne saken. Forslag På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: 1. Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt vilkåret i straffeprosessloven § 456 om «allmenne hensyn» fungerer etter lovgivers hensikt, og om det bør endres, for eksempel etter modell fra Sverige. 2. Stortinget ber regjeringen sørge for at det avdekkes hvem som har sonet ulovlig som følge av politidistriktenes feilpraktisering i saker om bøtesoning, og sikre at disse blir fulgt opp.