Representantforslag om at trekk i rammetilskudd for ekstraordinære inntekter fra konsesjonskraft gjennomføres i tråd med de forutsetningene som regjeringen presenterte for de berørte kommunene og Stortinget

Regjeringen presenterte den 28. september 2022 en ny skattepakke med formål om å fordele overskuddene fra naturressursene bedre. Et element i skattepakken var forslag om en ordning med trekk i rammetilskudd for kommuner og fylkeskommuner med konsesjonskraft i høyprisområder, Østlandet (NO1), Sørlandet (NO2) og Vestlandet NO5).

Mottakelsen i Kommune-Norge var avdempet siden det på denne pressekonferansen var sagt at dette ville medføre trekk i rammetilskudd tilsvarende «anslagsvis under en tredjedel av den anslåtte verdien av konsesjonskraften bare i 2023». Det samlede trekket på 3 mrd. kroner var beregnet ut fra en forventet spotmarkedspris på 200 øre/kWh.

Under pressekonferansen 28. september 2022 gav regjeringen kommunene disse opplysningene om grunnlaget for den foreslåtte ordningen:

«Regjeringen legger opp til at deler av de ekstraordinære inntektene kommunene nå har fra konsesjonskraft deles med fellesskapet.»

«Regjeringens forslag om å trekke 3 mrd. kroner tilsvarer anslagsvis under en tredjedel av den anslåtte verdien av konsesjonskraften bare i 2023.»

Fremskrittspartiet stemte for et slikt trekk under behandlingen av statsbudsjettet for 2023, men da under forutsetning av at dette var den modellen som kommunene selv aksepterte.

Regjeringen har i ettertid endret forutsetningene på avgjørende punkter, men fastholder det vedtatte trekket i rammetilskudd på 3 mrd. kroner fra kommunesektoren.

I brev 22. desember 2022 til berørte kommuner og fylkeskommuner orienterte kommunal- og distriktsministeren om hvilke trekk i rammetilskuddene de enkelte kommunene ville få. Det nærmere grunnlaget for de enkelte trekkene ble offentliggjort i tabell 10. januar 2023. De vedtatte trekkene i rammetilskuddene viser seg å være langt høyere i prosent enn det kommunene ble forespeilet, og det som lå til grunn for Fremskrittspartiets tilslutning i Stortinget. Det har medført stort engasjement fra de berørte kommunene, som opplever at tilliten mellom stat og kommune igjen er satt i spill.

Det er på det rene at regjeringens trekk i rammetilskuddene bygger på helt andre forutsetninger enn det kommunene ble forespeilet. Mens det ble varslet et trekk i rammetilskuddene begrenset til en andel av forventede ekstraordinære inntekter og tilsvarende «anslagsvis under en tredjedel av den anslåtte verdien av konsesjonskraften bare i 2023», tilsvarer det faktiske trekket 60 prosent av bruttoverdien av konsesjonskraften.

Forslagsstillerne finner det kritikkverdig at regjeringen uten forvarsel og uten nærmere begrunnelse endrer spillereglene under «spillets gang» med store negative virkninger for kommunesektoren. Forslagsstillerne finner det også kritikkverdig at regjeringen i ettertid har endret de spillereglene Stortinget ble invitert til å gi sin tilslutning til. Regjeringen har satt flere kommuner i en vrien situasjon ved å endre spillereglene underveis, og flere kommuner har vedtatt budsjetter som på grunn av de høyere trekkene i rammetilskuddene ikke lenger er i balanse. Regjeringen har, slik forslagsstillerne ser det, vist en respektløs atferd overfor de berørte kommunene.

Stortinget bør derfor klargjøre prinsippene for dette trekket i tråd med det grunnlaget og de forutsetningene regjeringen presenterte 28. september 2022 og i forslag til statsbudsjett for 2023, 6. oktober 2022.

Regjeringens prisanslag for 2023 på 200 øre/kWh har allerede vist seg å være for høyt. Kommuner som selger konsesjonskraften i spotmarkedet i 2023, vil da oppnå lavere fortjeneste enn det trekket bygger på. Med en slik måte å legge opp trekket på veltes hele risikoen for spotmarkedsprisens utvikling over på kraftkommuner i de tre prisområdene.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at trekket i rammetilskuddet ved høye konsesjonskraftinntekter blir i tråd med de forutsetningene som regjeringen presenterte 28. september 2022 og som Stortinget ga sin tilslutning til ved behandlingen av statsbudsjettet for 2023. Trekket skal tilsvare under en tredjedel av den anslåtte verdien over 70 øre/kWh av konsesjonskraften i 2023.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen har i brev av 24. januar 2023 til Kommunal- og distriktsdepartementet ved statsråd Sigbjørn Gjelsvik bedt om en vurdering av forslaget. Statsrådens uttalelse følger av vedlagte brev av 9. februar 2023. Komiteen har imøtesett og mottatt skriftlige innspill i saken.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Haakon Skramstad, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til Representantforslag 94 S (2022–2023) fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Hans Andreas Limi, Roy Steffensen, Marius Arion Nilsen, Morten Wold og Frank Edvard Sve om å endre trekket i rammetilskuddet for konsesjonskraft.

Komiteen viser til at regjeringen i forslaget til statsbudsjett anslo verdien av konsesjonskraften som var solgt i høyprisområdene (prissonene NO1, NO2 og NO5), til 13 mrd. kroner i 2022 og 11 mrd. kroner i 2023. Dette var anslag basert på at all kraften i disse områdene ble solgt til spotpris. Trekket fra kommunene ble satt til 3 mrd. kroner.

Komiteen merker seg at forslagsstillerne hevder at regjeringen har endret forutsetningene som ble lagt i statsbudsjettet, og de ber Stortinget sikre at trekket i rammetilskuddet blir i tråd med de forutsetningene som regjeringen presenterte 28. september 2022, og som Stortinget ga sin tilslutning til ved behandlingen av statsbudsjettet for 2023. Forslagsstillerne mener at trekket skal tilsvare under en tredjedel av den anslåtte verdien over 70 ør/kWh av konsesjonskraften i 2023.

Komiteen viser til svarbrev fra Kommunal- og distriktsdepartementet av 9. februar 2023 og skriftlige innspill i saken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til svarbrev fra statsråden. Bakgrunnen for trekket i innbyggertilskudd fra staten er at de berørte kommuner og fylkeskommuner har hatt ekstraordinære inntekter fra konsesjonskraften på grunn av svært høye strømpriser. Noe av de ekstraordinære inntektene på grunn av de høye strømprisene trekkes inn til fellesskapet og bidrar til å finansiere kompensasjon for høye strømpriser til husholdninger, bedrifter og andre grupper.

Flertallet viser til at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2023 skrev at bidraget som kommuner og fylkeskommuner skal gi tilbake til fellesskapet, skal stå i rimelig forhold til de faktiske inntektene som kan realiseres. Da trekket i innbyggertilskuddet skulle fastsettes i desember i fjor, måtte regjeringen legge til grunn en forventet spotpris for 2023 som grunnlag for trekket. Prisen ble satt til 200 øre/kWh, noe som var et konservativt anslag basert på de terminprisene som lå til grunn. Etter at departementet fastsatte fordelingen av trekket, har strømprisene i Norge gått vesentlig ned.

Flertallet viser til at inntektene for mange kraftkommuner kan bli lavere enn forventet fordi strømprisene har gått ned. På bakgrunn av det sendte statsråden den 8. februar 2023 et brev til alle aktuelle kommuner og fylkeskommuner om at regjeringen i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2023 vil justere trekket i rammetilskuddet i tråd med oppdaterte anslag for strømprisene. Denne oppdateringen vil være basert på historiske priser for 2023 og terminpriser for resten av året.

Flertallet understreker at det er viktig at trekket i innbyggertilskuddet fra de involverte fylkeskommuner og kommuner skal stå i rimelig forhold til de faktiske inntektene som kan realiseres. Derfor må det gjøres en ny vurdering av trekket i forbindelse med nysaldert budsjett mot slutten av året, slik at fylkeskommuner og kommuner ikke blir urimelig behandlet.

Flertallet understreker at trekket i innbyggertilskuddet for 2023 er en engangshendelse som følge av ekstraordinære inntekter til vannkraftkommunene, og skal ikke rokke ved dagens konsesjonskraftordning. Flertallet vil sikre at lokalsamfunn som stiller sine naturressurser til disposisjon for utbygging, får mer igjen for det og sikres en rettmessig del av verdiskapingen, herunder gjennom endret skattlegging av vindkraft.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Rødt merker seg at regjeringens anslag for spotmarkedsprisen i 2023 har vært for høy, og at det har hatt konsekvenser for trekket i rammetilskuddet for ekstraordinære inntekter fra konsesjonskraft. Disse medlemmer deler forslagsstillernes bekymring og forventer at regjeringen retter opp skjevheter og utilsiktede konsekvenser i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det har vært misnøye blant rød-grønne ordførere i forbindelse med at regjeringen endret forutsetningene for hvor mye kraftkommuner i høyprisområder, Østlandet (NO1), Sørlandet (NO2) og Vestlandet (NO5), ville bli trukket i rammetilskudd. Disse medlemmer viser til at regjeringen i en pressemelding 8. februar 2023 uttrykte at trekket i rammetilskuddet for å ramme kraftkommuner vil bli lavere som følge av lavere strømpriser. Disse medlemmer påpeker likevel at regjeringen i pressemeldingen ikke har gitt noen indikasjoner på hvor mye trekket i rammetilskudd vil tilsvare. Disse medlemmer er opptatt av at kommuner som er rammet av regjeringens tiltak, skal få forutsigbarhet i sin økonomi. Regjeringens pressemelding bidrar ikke til denne forutsigbarheten. Disse medlemmer viser til at kommuner som tiltaket rammet, har budsjettert etter regjeringens lovnader om at trekket i rammetilskudd ville tilsvare under en tredjedel av den anslåtte verdien av konsesjonskraften bare i 2023. Disse medlemmer mener at regjeringen må holde seg til det de kommuniserte under pressekonferansen. Disse medlemmer viser til at regjeringen i en pressemelding har uttalt at en justering i trekk i rammetilskudd vil komme i revidert budsjett, eventuelt nye justeringer under nysaldert budsjett på slutten av året. Disse medlemmer reagerer på at kommunene eventuelt må vente til slutten av året før de får vite om trekket vil tilsvare under en tredjedel av den anslåtte verdien av konsesjonskraften i 2023.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at trekket i rammetilskuddet ved høye konsesjonskraftinntekter blir i tråd med de forutsetningene som regjeringen presenterte 28. september 2022 og som Stortinget ga sin tilslutning til ved behandlingen av statsbudsjettet for 2023. Trekket skal tilsvare under en tredjedel av den anslåtte verdien over 70 øre/kWh av konsesjonskraften i 2023.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til brev av 9. februar 2023 fra kommunal- og distriktsministeren til Stortinget, hvor han ga sine kommentarer til Representantforslag 94 S (2022–2023). Regjeringen vil i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett 2023 justere trekket i rammetilskuddet i tråd med oppdaterte anslag for strømprisene. Oppdateringen av årsanslagene for strømprisene vil bli basert på historiske priser for 2023 og terminpriser for resten av året. På samme måte vil det kunne bli gjort en ny justering av trekket i forbindelse med nysaldert budsjett mot slutten av året. Regjeringen vil komme nærmere tilbake til saken i forslaget til revidert nasjonalbudsjett for 2023.