Representantforslag om nytt ferjesamband mellom Aure og Hitra med pilotprosjekt for flytende ferjekaier og autonome ferjer

Norge er avhengig av verdiskaping som knytter seg til bærekraftig bruk og utnyttelse av havets areal og ressurser. Her har kysten av Nordmøre og Trøndelag allerede en solid posisjon, med mange muligheter til å være verdensledende. Dette fordrer imidlertid at man blir mer attraktiv og mindre sårbar som bo- og arbeidsmarkedsregion.

Det har blitt lagt ned en betydelig innsats i regi av Midt-Norsk Fergeallianse AS, kommuner og næringslivet på begge sider av Trondheimsleia for å etablere et fylkeskommunalt ferjesamband mellom Kjørsvikbugen i Aure i Møre og Romsdal, og Laksåvika på Hitra i Trøndelag. Realisering av ferje mellom Aure og Hitra vil i så måte være et rimelig, men avgjørende bidrag for å oppnå det som hele nasjonen vil ha nytte av.

Ferje mellom Aure og Hitra vil også bli meget viktig for øyregionen beredskapsmessig. Øyregionen har per i dag ingen andre alternative utfartsveier hvis det skulle oppstå situasjoner i Hitratunellen/Lakseveien som vil kreve en lengre stenging. Ferjesamband mellom Aure og Hitra med eksempelvis 50 personbilenheter (PBE) og muligheten for ekstraferje vil i så måte være et godt beredskapsmessig tiltak for øyregionen.

Det er også betydelige transportbehov mellom Hitra og Nordmøre, der det i dag er timevis med omkjøring, på relativt smale og dårlige veier. Et nytt ferjesamband vil derfor også ha svært stor næringsmessig positiv effekt og knytte to viktige næringsregioner tettere sammen.

Det er planlagt et FoU-prosjekt med flytende ferjekaier på dette nye sambandet. Flytende ferjekaier har kommet langt i planleggingen og er realistisk. Dette bør gjennomføres som et pilotprosjekt, og dette sambandet egner seg meget godt for dette. Likeså burde det kunne vurderes autonome ferjer på dette sambandet, som kunne blitt et godt grunnlag i et FoU-prosjekt som en pilot.

Prosjektet med nytt ferjesamband mellom Aure og Hitra gir en meget god mulighet til ett pilotprosjekt og FoU-prosjekt for flytende ferjekaier og autonome ferjer. Det er nå på tide å gå ett steg videre i utviklingen og bruken av denne teknologien. Flytende ferjekai burde man få på plass raskt i dette sambandet. Autonome ferjer vil nødvendigvis ta noe mer tid, men sambandet burde bli satt i gang med konvensjonelle ferjer raskest mulig, for så å fase inn autonome ferjer når dette er klart til utprøving i prosjektet.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for et nytt ferjesamband mellom Aure og Hitra som et FoU-prosjekt, med fokus på flytende ferjekaier og mulig forsøk med autonome ferjer. Stortinget ber videre om at det nye ferjesambandet blir lagt inn i inntektssystemet til Møre og Romsdal fylkeskommune og Trøndelag fylkeskommune snarest mulig etter at prosjektet er klart.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Kirsti Leirtrø og Nils Kristen Sandtrøen, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen, Geir Inge Lien og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til representantforslag om nytt ferjesamband mellom Aure og Hitra med pilotprosjekt for flytende ferjekaier og autonome ferjer.

Komiteen viser også til Samferdselsdepartementets svarbrev av 2. februar 2023. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen viser videre til Kommunal- og distriktsdepartementets vurdering av inntektssystemet til fylkeskommunene, samt Nærings- og fiskeridepartementets merknader, i nevnte svarbrev.

Komiteen merker seg at det pågår arbeid med utvikling av regelverket for autonome fartøy, og at gjeldende regelverk ikke tillater fullt ut autonom drift av ferjer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, mener det vil være hensiktsmessig å gjennomføre et pilotprosjekt på flytende ferjekajer for å skaffe seg nødvendig kunnskap, og tror at strekningen Hitra–Aure vil passe bra til et slikt prosjekt. Videre viser flertallet til Statens vegvesen, som tilråder å gi et utviklingsprosjekt som dette status som pilotprosjekt med behov for både utviklings- og prosjekteringsarbeid.

Flertallet vil videre peke på at det er en forutsetning for et pilotprosjekt på flytende ferjekaj og autonome ferjer at en realisering av ferjesambandet er ønskelig fra begge de berørte fylkeskommunene, noe de bekrefter.

Videre viser flertallet til at det er lite erfaring med bruk av flytende ferjekaier i Norge. Det vil derfor utløse særegne krav til saksbehandling i Statens vegvesen, da det ikke er utviklet regelverk for konstruksjonstypen.

Flertallet er positive til teknologiutviklingen innen autonome ferjer og andre maritime farkoster. Dette har vært en viktig del av arbeidet i grønt skipsfartsprogram. Det er gjennom dette programmet igangsatt mange piloter for å teste ut teknologier og konsepter, noe som har bidratt til å befeste Norge som en av de fremste skipsnasjonene, spesielt med kompetanse på miljøvennlige og fremtidsrettede løsninger. Pilotprosjektene har vært gjennomført av offentlige og kommersielle aktører, uavhengig av Stortinget. Flere av pilotene er nå satt i kommersiell drift, bl.a. gjelder dette ferjer som går på elektrisitet / har batteriløsninger med forskjellige ladesystemer. Videre viser flertallet til at Statens vegvesen jobber med et pilotprosjekt for automatisert ferjedrift på sambandet Lavik–Oppedal.

Flertallet er også svært opptatt av at regelverket holder tritt med teknologiutviklingen, og imøteser Sjøfartsdirektoratets arbeid for å legge til rette for autonome farkoster og nye energibærere innen maritim skipsfart. Om Norge får være toneangivende for regelverk som utformes, kan dette regelverket bli gjeldende også internasjonalt. Dette vil gi fordeler for norsk leverandørindustri, som er «first movers».

Flertallet mener fylkeskommunen som er ansvarlig for sambandet, må være prosjekteier og forestå den videre framdriften for prosjektet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til statsrådens svarbrev, som omtaler at flytende ferjekaier og bruk av autonome ferjer anses gjennomførbart. Disse medlemmer mener imidlertid at bruk av utradisjonelle konsepter ikke må byråkratiseres i så stor grad hos Statens vegvesen at det vanskeligjør gjennomføring og utvikling av nye tilbud til beste for befolkningen. Det vises i denne sammenheng til etablerte vegnormaler og krav om særskilt saksbehandling samt kontroll av konsept. Disse medlemmer mener at vegnormalene her burde forenkles slik at det er enklere, raskere og ikke minst rimeligere å ta i bruk ny teknologi og nye løsninger i transportsektoren. Disse medlemmer mener videre at staten må gjøre det økonomisk mulig å komme i gang med et slikt nytt ferjekonsept, og at det er en urimelig påstand fra Kommunal- og distriktsdepartementet at en slik etablering skal belastes også de andre ferjefylkene knyttet til rammetilskuddet.

Disse medlemmer mener at tiden nå er moden for å gå et steg videre i bruken av ny teknologi både knyttet til ferjer og ferjekaier, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for et nytt ferjesamband mellom Aure og Hitra som et FoU-prosjekt, med fokus på flytende ferjekaier og mulig forsøk med autonome ferjer, og at det tas høyde for dette i inntektssystemet til Møre og Romsdal fylkeskommune og Trøndelag fylkeskommune snarest mulig etter at prosjektet er klart.»