Representantforslag om å skape mer innovasjon i kommunal omsorgssektor

De kommunale tjenestene står overfor store utfordringer. Helsenæringen er en del av løsningen på de demografiske endringene som kommer. Skal man løse utfordringene og sikre kvalitet i helsetjenestene, må alle gode krefter tas i bruk. Forslagsstillerne mener helsenæringen kan bidra til å løse utfordringene i helse- og omsorgstjenestene i kommunal sektor.

Helsenæringen består av to hovedområder: helseindustri og helse- og omsorgstjenesten, jf. rapporten «Helsenæringens verdi 2022» (Menon-publikasjon nr. 57/2022). Næringen utvikler og produserer varer og tjenester til bruk i både den private og offentlige helse- og omsorgstjenesten. Dette gjelder forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering etter sykdom.

Det er stor variasjon blant bedriftene i helsenæringene i Norge. Noen er store og etablerte internasjonale selskaper, og andre er små, men kan være voksende oppstartsforetak som kommersialiserer resultater av forskning. Noen bedrifter oppstår som resultat av utvikling og gode ideer fra ansatte i helse- og omsorgstjenesten. Verdiskapingen i helsenæringen utgjør om lag 3 prosent av fastlandsøkonomien.

Kommunal sektor står overfor store demografiske utfordringer. Andelen eldre utgjør knapt 11 prosent av befolkningen i dag. Statistisk sentralbyrås (SSB) framskrivning viser at den stiger til 19 prosent i 2060. Utfordringen er at andelen eldre i aldersgruppen fra 80 år og oppover stiger like mye som i gruppen 70–79 år.

Antall sysselsatte som arbeider innen helse og omsorg i kommunal sektor, har økt i de siste årene og er nå på 45 prosent av alle ansatte i 2021, ifølge SSB. Norge er i det desidert øverste sjiktet i Europa med hensyn til antall leger og sykepleiere pr innbygger. Likevel opplever man mangel på helsepersonell, og sykefraværet er stort. Videre er det også avdekket mangel på helsefaglig kompetanse i hjemmebaserte tjenester, jf. Brennpunkt-reportasjen «Omsorg bak lukkede dører» fra 19. januar 2023.

Den demografiske utviklingen utfordrer kommunene, det er først og fremst der man vil mangle ansatte i tiden framover, og det er de små kommunene som vil få de største utfordringene. Kommunene vil ikke kunne møte behovene i helse- og omsorgssektoren gjennom kun å øke antall ansatte. Helseteknologi og nye innovative måter å organisere tjenestene på må tas i bruk. Dette kan redusere de samlede helsetjenestekostnadene, bedre pasientens livskvalitet og avlaste helsepersonell.

Menon-rapporten «Bemanningsutfordringene i helse- og omsorgssektoren – utfordringsbildet og løsningsdimensjoner» fra 2022, som er utarbeidet for KS og Spekter, peker på at Norge er det OECD-landet med høyest andel av arbeidsstyrken ansatt i helsesektoren, samtidig som en rekke analyser beskriver et stort effektiviseringspotensial knyttet til investering i teknologi og infrastruktur innen helse og omsorg.

Gjennom bedre samhandling mellom offentlig og privat sektor vil man kunne legge til rette for bedre tjenesteinnovasjon i pleie og omsorg. Det er også store muligheter i det forebyggende helsearbeidet. Bruk av velferdsteknologi, i den forstand at brukeren får teknologisk assistanse, vil kunne gi økt trygghet, sikkerhet og sosial deltagelse. Det er imidlertid utfordringer i samarbeidet mellom kommunal sektor og private tjenestetilbydere.

I Meld. St. 18 (2018–2019) Helsenæringen – Sammen om verdiskaping og bedre tjenester, beskrives utfordringene for helsenæringen slik:

«For helsenæringen er hjemmemarkedet sentralt, men for mange bedrifter er det tungt å komme inn på det norske markedet. Det er flere eksempler på bedrifter som melder at det kan være lettere å selge helsetjenestene i andre land enn i Norge (…) I helse- og omsorgstjenesten kan det handle om manglende vilje, kompetanse, tid eller ressurser til utvikling og implementering, og manglende dokumentasjon om kostand og nytte sammenlignet med eksisterende løsninger.»

«Mangelen på erfaring med næringslivssamarbeid betyr at det flere steder i helse- og omsorgssektoren mangler rutiner, kompetanse og retningslinjer for slikt samarbeid (…) Dette kan resultere i en utrygghet og frykt for å gjøre feil, noe som gjør at det enkleste og tryggeste kan være å avstå fra et samarbeid (…) Utøvelsen av offentlige anskaffelser er av stor betydning for helsenæringen.»

Anskaffelsesregelverket legger til rette for å fremme innovasjon. Det er imidlertid mye som tyder på at handlingsrommet kan brukes mer.

Rapporten «Helsenæringens verdi 2022» beskriver at utfordringene helsenæringene står overfor, blant annet er knyttet til kulturen for samarbeid mellom næringslivet, universitets- og høyskolesektoren og helse- og omsorgssektoren. Det er uklart hvor langt det offentliges ansvar går i å utvikle og sørge for nye løsninger, særlig på e-helseområdet, og den offentlige helse- og omsorgstjenestens håndtering av offentlige anskaffelser er til tider krevende.

Både stortingsmeldingen og Menon-rapporten påpeker mulighetene for økonomisk vekst og økt sysselsetting i helsenæringene. Skal man lykkes med dette, må det komme på plass en sterkere kultur for dialog og kontakt mellom næringslivet og helse- og omsorgssektoren.

Helse- og omsorgsdepartementet tok våren 2013 initiativ til HelseOmsorg21-strategien. Strategien skal bidra til å skape en arena for dialog og en møteplass på tvers av offentlig, privat og frivillig sektor. Arbeidet skal bidra til god folkehelse, effektive og gode helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet, verdiskaping og næringsutvikling. Strategien er viktig for å skape holdninger og kunnskap om hva helsenæringen bidrar med. Likeledes har Nasjonalt velferdsteknologiprogram, som har pågått siden 2014, blant annet hatt fokus på spredning av digital hjemmeoppfølging for kroniske syke og økt digital helsekompetanse for eldre.

Det er viktig å legge til rette for at flere kvinner kan bruke sin innovasjonskraft i kommunal sektor. Det er flest kvinner som utdanner seg og arbeider i helse- og omsorgsyrkene, og som vil kunne realisere nye ideer og løsninger gjennom godt gründerskap. Det er denne helsepersonellgruppen i kommunene som har mest kontakt med pasienter, brukere og pårørende, som ofte etterspør nye løsninger og har ideer.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen videreutvikle HelseOmsorg21-strategien og lage en handlingsplan for å følge opp Meld. St. 18 (2018–2019) med fokus på innovasjonsaktivitet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

• Stortinget ber regjeringen legge til rette for en katapultordning innen helsenæringen i et samarbeid med relevante aktører og klynger.

• Stortinget ber regjeringen sikre Innovasjon Norge et tydelig oppdrag for næringsutvikling innen helseteknologi og livsvitenskap.

• Stortinget ber regjeringen sørge for at Husbanken likebehandler offentlige og private utbyggere som ønsker å utvikle ulike modeller for smarthus.

• Stortinget ber regjeringen legge til rette for lederutvikling innenfor innovasjon og næringsutvikling, herunder at dette ivaretas i det nye topplederprogrammet for ledere i spesialisthelsetjenesten og kommunale helse- og omsorgstjenester.

• Stortinget ber regjeringen kartlegge potensialet for økt samhandling med helsenæringen i relevante deler av universitets- og forskningssektoren.

• Stortinget ber regjeringen i større grad utforme offentlige anbudskonkurranser slik at små og mellomstore bedrifter får mulighet til å delta, samt medvirke til at handlingsrommet i innkjøpsordningene utnyttes bedre og derved sikrer forutsigbarhet, langsiktighet og innovasjon.

• Stortinget ber regjeringen legge til rette for private initiativer for etablering og skalering av norske bedrifter, som start-up-laber, regulatoriske sandkasser (kontrollert testmiljø for bedre forståelse for regulatoriske krav sett opp mot forståelsen for teknologiske muligheter) og testsentre.

• Stortinget ber regjeringen peke ut én eller flere testkommuner som får være regulatorisk sandkasse og teste ut ulike nye velferdsteknologier og andre løsninger som gir bedre informasjon og bedre tjenester til innbyggerne.

• Stortinget ber regjeringen tilgjengeliggjøre offentlige data for å legge til rette for digitale gründere og bedrifter og tillate at aggregerte anonyme data benyttes til å forbedre kvaliteten på offentlige tjenester.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Sverre Myrli og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Henning Wold, fra Senterpartiet, Hans Gunnar Holand, Jenny Klinge og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, fung. leder Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 8:132 S (2022–2023) om å skape mer innovasjon i kommunal omsorgssektor. Komiteen viser videre til næringsministerens brev av 27. februar 2023 med statsrådens vurdering av representantforslaget. Brevet er vedlagt innstillingen. Komiteen viser til at forslaget berører flere departementers ansvarsområder, og at svarbrevet fra næringsministeren er utarbeidet sammen med forsknings- og høyere utdanningsministeren og helse- og omsorgsministeren og i samarbeid med embetsverket i Kommunal- og distriktsdepartementet.

Komiteen viser til at det er kommet inn fire skriftlige innspill i saken. Disse innspillene er fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Abelia, KS og HelseOmsorg21-rådet.

Komiteen viser til at det er bred enighet om at innovasjon og teknologisk utvikling er viktig for å løse mange av de ulike utfordringene samfunnet står overfor i årene som kommer.

Komiteen viser til at regjeringen har igangsatt arbeid på flere av områdene som forslagsstillerne er innom, deriblant at det i løpet av våren 2023 vil legges frem et veikart for helsenæringen som vil synliggjøre regjeringens politikk for denne næringen og deler av helsepolitikken det er viktig for næringslivet å kjenne til.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, mener derfor det er essensielt at norske kommuner gis rom, tillit og økonomisk handlingsrom til å videreutvikle de kommunale helsetjenestene og finne nye, mer kostnadseffektive måter å yte lik eller bedre helse- og omsorgshjelp på. Flertallet viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti gjennom sine forlik om statsbudsjettene for 2022 og 2023 og revidert nasjonalbudsjett for 2022 har bidratt til å gi norske kommuner økte bevilgninger. I motsetning til regjeringen Solberg mener flertallet at norske kommuner ikke kan kutte eller privatisere seg til en bedre, mer innovativ omsorgstjeneste.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at kommunene i Norge har et viktig ansvar for å legge til rette for mer innovasjon og en bedre kommunal omsorgssektor. Tidligere i 2023 fikk regjeringen overlevert Helsepersonellkommisjonens rapport. Et av rapportens hovedpoenger er at Norge fremover vil møte en knapphet i tilgang på ansatte til helse- og omsorgssektoren. Dette er en utfordring som særlig vil gjelde for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det er også verdt å merke seg uttalelsen fra helsekommisjonens leder professor Gunnar Bovim om at alt som kan automatiseres, må automatiseres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt viser også til at regjeringen er godt i gang med å opprette helseteknologiordningen. Denne ordningen skal blant annet avlaste risiko for kommunene som går foran når de investerer i journalløsninger, og dermed utløse investeringer på feltet. Regjeringen jobber nå videre for å sørge for at kommunene – som kjenner behovene best – får drahjelp til å videreutvikle de løsningene som finnes i markedet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for en katapultordning innen helsenæringen i et samarbeid med relevante aktører og klynger.»

«Stortinget ber regjeringen sikre Innovasjon Norge et tydelig oppdrag for næringsutvikling innen helseteknologi og livsvitenskap.»

«Stortinget ber regjeringen kartlegge potensialet for økt samhandling med helsenæringen i relevante deler av universitets- og forskningssektoren.»

«Stortinget ber regjeringen i større grad utforme offentlige anbudskonkurranser slik at små og mellomstore bedrifter får mulighet til å delta, samt medvirke til at handlingsrommet i innkjøpsordningene utnyttes bedre og derved sikrer forutsigbarhet, langsiktighet og innovasjon.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for private initiativer for etablering og skalering av norske bedrifter, som start-up-laber, regulatoriske sandkasser (kontrollert testmiljø for bedre forståelse for regulatoriske krav sett opp mot forståelsen for teknologiske muligheter) og testsentre.»

«Stortinget ber regjeringen peke ut én eller flere testkommuner som får være regulatorisk sandkasse og teste ut ulike nye velferdsteknologier og andre løsninger som gir bedre informasjon og bedre tjenester til innbyggerne.»

«Stortinget ber regjeringen tilgjengeliggjøre offentlige data for å legge til rette for digitale gründere og bedrifter og tillate at aggregerte anonyme data benyttes til å forbedre kvaliteten på offentlige tjenester.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener kommunal omsorgssektor må innovere i større grad for å løse flere av morgendagens utfordringer i sektoren. Stadig mer komplekse samfunnsutfordringer vil prege kommunesektoren fremover, særlig innen omsorgstjenester. Helsenæringen spenner vidt innen industri, teknologi og helse, og det er nødvendig å tenke helhetlig rundt hvordan hele helsenæringen samvirker.

Disse medlemmer mener det er viktig å tenke nytt rundt hvordan kommunene kan levere sine lovpålagte tjenester, og være fleksibel rundt leveranse og innretningen av disse tjenestene. Mye kan også gjøres innen forebygging med enklere løsninger. Allerede er mangel på arbeidskraft en stor utfordring, men Norge ligger samtidig på toppen i Europa når det gjelder ressursbruk og andel sysselsatte innen omsorgssektoren. Den demografiske utviklingen tilsier at vi ikke kan ansatte oss ut av problemene.

Disse medlemmer mener innovasjon, ny teknologi og digitalisering vil bli sentralt for å møte utfordringene på en effektiv og bærekraftig måte. For å utløse innovasjonspotensialet må kommunene bruke sin innkjøpsmakt og handlingsrommet i anskaffelsesregelverket. Samtidig må virkemiddelapparatet legge til rette for næringsutvikling på området, spesielt innen velferdsteknologi, hvor Norge kan ta en lederrolle og skape innovative miljøer.

Disse medlemmer mener man må sørge for at både kommuner, frivillige og private samarbeider om mer innovasjon. Man har sett mange gode ideer og selskaper bli skapt av gründere med bakgrunn fra helse- og omsorgssektoren som ser løsninger på utfordringer de har møtt i sin arbeidshverdag. Det er viktig å legge til rette for denne typen gründerskap og næringsvirksomhet, slik at disse aktørene både kan få levert sine tjenester og etter hvert skalert opp og utviklet dem. Samtidig må det også tenkes på tvers av sektorer. NHO, Abelia og KS peker i sine høringsinnspill på akademia og forskningsmiljøer som sentrale. Koronapandemien viste at flere omstilte seg raskt og tok i bruk digitale løsninger, men man kan ikke vente på nye kriser for å akselerere arbeidet med innovasjon i kommunal omsorgssektor.

Disse medlemmer fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreutvikle HelseOmsorg21-strategien og lage en handlingsplan for å følge opp Meld. St. 18 (2018–2019) med fokus på innovasjonsaktivitet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Husbanken likebehandler offentlige og private utbyggere som ønsker å utvikle ulike modeller for smarthus.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for lederutvikling innenfor innovasjon og næringsutvikling, herunder at dette ivaretas i det nye topplederprogrammet for ledere i spesialisthelsetjenesten og kommunale helse- og omsorgstjenester.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det norske virkemiddelapparatet er til stede i hele landet og skal kunne bistå med innovasjon og utvikling i alle landets kommuner og innenfor alle sektorer, også innenfor omsorgssektoren. Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev til komiteen og til at fellesskapet allerede i dag bruker over 450 mill. kroner på støtte og tilskudd til prosjekter relatert til helsenæringen under Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Disse medlemmer mener at det er riktig at fellesskapet også i fremtiden bruker betydelige summer på støtte til utvikling av innovativ helse- og omsorgshjelp, og viser til at dette vil komme hele befolkningen til gode.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i Hurdalsplattformen søker å legge til rette for større grad av innovasjon i kommunene. Ett av grepene for å få til dette er frikommuneforsøk. Regjeringen har varslet at den vil lyse ut frikommuneforsøk i løpet av våren 2023. Frikommuneforsøk handler om å gi kommuner fritak fra enkelte lover for å teste ut nye måter å jobbe på. I både Norge og Danmark har lignende blitt gjort tidligere. I Danmark tyder foreløpige rapporter på at de ansatte har fått mer frihet og innflytelse på egen arbeidshverdag. I Norge ga dette, på 1990-tallet, et kunnskapsgrunnlag for større endringer i samfunnet, slik som f.eks. Nav-reformen, opprettelsen av SFO og en kommunelov som gir kommunene betydelig større handlefrihet enn tidligere. Målet med disse frikommuneforsøkene må være at erfaringene fra kommuner som lykkes med forsøkene utvikles til nasjonale løsninger for bedre velferdstjenester i hele landet. Disse medlemmer merker seg for øvrig at regjeringen Solberg var negativ til å åpne for frikommuneforsøk, men disse medlemmer er positive til at partiet Høyre nå har snudd i saken.

Disse medlemmer viser også til at regjeringen allerede har varslet at den er i gang med å utarbeide et veikart for helsenæringen, at den i Nasjonal helse- og samhandlingsplan vil gi en samlet fremstilling av behovene for digitalisering i sektoren, at den vurderer en mulig etablering av forskningssentre for næringsrettet digitalisering, at den har satt ned et utvalg for å gjennomgå anskaffelsesregelverket for å gi kommunene større muligheter til å bruke sin innkjøpsmakt for blant annet å skaffe mer innovative helse- og omsorgsløsninger, at den har lansert helse som en tematisk prioritering i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, og at den allerede legger til rette for å tilgjengeliggjøre offentlige helsedata gjennom Helsedataservice, som er etablert av Direktoratet for e-helse.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne er enig med forslagsstillerne i at det trengs innovasjon for å løse nåværende og fremtidige utfordringer i kommunal helse- og omsorgssektor. For dette medlem er det et grunnleggende prinsipp at slik innovasjon først og fremst skal komme brukerne til gode i form av bedre kvalitet på helse- og omsorgstjenestene, og ikke at innovasjonen skal føre til at ansatte i kommunal helse- og omsorgssektor effektiviseres bort.

Dette medlem mener at mer tilgjengeliggjøring av anonymiserte offentlige data som hovedregel er fornuftig, under en absolutt forutsetning om at slik tilgjengeliggjøring ikke går på bekostning av personvernet.