Representantforslag om en realfagsstrategi for å fremme utvikling av realfagskompetanse og rekruttering av realfagskandidater til utdanning og arbeidsliv

Norge og verden står overfor utfordringer og omstillingsbehov som særlig krever høy realfagskompetanse. I en kronikk i nettavisen Khrono beskrev rektorene Anne Borg og Svein Stølen ved NTNU og UiO, sammen med administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO, utfordringen tydelig under overskriften «Realfagskrisen kan stoppe det grønne skiftet i Norge»:

«Klarer Norge ikke å bryte dette mønsteret, kan vi tape terreng i konkurransen om grønne og digitale løsninger og dermed gå glipp av store bærekraftige verdiskapingsmuligheter.»

Regjeringen Solberg og Høyre har gjennom mange år satset på realfagene av samme grunn. Skal man sikre Norges omstillings- og konkurranseevne, er man nødt til å lykkes med å styrke realfagskompetansen hos elevene og sikre rekruttering av studenter og kandidater til realfagsutdanningene og relevante teknologiske fag. Dette er ikke gjort i løpet av noen få år. Det krever en langsiktig og koordinert satsing på alle nivå i utdanningssystemet og samarbeid med relevante fagmiljøer.

I realfagsstrategien til regjeringen Solberg, «Tett på realfag», var utgangspunktet klart:

«Bak hvert hus ligger måling og bak hver brønn en beregning. Bak hver dose medisin ligger et regnestykke, og bak hver eneste digitale kommunikasjon ligger det en kode. Realfaglig forståelse er viktig for den enkelte, for å forstå samfunnet vi lever i og for å mestre hverdagen.

[...]

Realfagene er viktige for å løse de store utfordringene vi har foran oss. I Norge står vi overfor et grønt skifte, en eldrebølge og nye teknologier som påvirker nær sagt alle deler av livene våre. Verden skal utvikle nye energiløsninger, bekjempe sykdommer og løfte mennesker ut av fattigdom.[...]»

Behovet i norsk næringslivet for IKT- og realfagskompetanse er stort og voksende. Kompetansebarometeret til NHO peker på at det er et særlig behov for ingeniører og IKT-kompetanse, og at mangelen på ansatte med rett kompetanse hindrer vekst.

I rapporten Oslo Economics laget på vegne av NHO og LO i 2022, pekte de på at ønsket utvikling i det grønne skiftet innebærer store endringer i både etablerte og nye bransjer. For å lykkes med dette er de helt avhengig av nødvendig og rett kompetanse. Hvis dette mangler,

«kan det forsinke det grønne skiftet, og svekke norsk konkurranseevne og verdiskaping».

De siste tallene til Utdanningsdirektoratet i januar 2023 viste en nedgang i valg av de fleste programfag innen realfag. Særlig opplevde matematikkfagene en sterk nedgang sammenlignet med året før. Det er avgjørende at realfagsrekrutteringen starter tidlig, og at man bygger både kompetanse og interesse for realfagene blant barn og unge.

Dette arbeidet starter tidlig. Allerede i barnehagen er læringen av tall, former og natur sentralt og et tydelig bevis på hvordan en er avhengig av en grunnleggende forståelse av naturfag og matematikk ikke bare for å klare seg i både skole og opplæring, men også i livet generelt. Samtidig er disse fagene et utgangspunkt for utforsking, undring og utvikling og gir muligheter for interessante og praktiske innganger til læring i barnehage, skole og utdanning.

TIMMS er en internasjonal undersøkelse som måler elevenes kompetanse i realfag, og for 5. klasse viser undersøkelsen at:

«Norske 5. trinnselever oppnår svært gode resultater i matematikk. De skårer høyest sammenlignet med jevnaldrende i Norden, og er blant de høyest presterende i Europa. De norske 5. klassingene har også gode prestasjoner i naturfag. Her er de norske resultatene på nivå med de svenske, mens finske elever skårer litt høyere.»

Norske elever har altså et svært godt grunnlag når det gjelder realfagskompetanse, men man ser dessverre at elevers motivasjon for realfag svekkes betydelig ved overgangen til ungdomsskolen. Særlig ser en at jenter har lavere motivasjon og selvtillit i realfag på ungdomstrinnet.

Elevenes resultater ut av grunnskolen kan gi utfordringer for videre realfagssatsing for mange ungdommer, og særlig i matematikk har norske elever et svakt utgangspunkt ut av ungdomsskolen. I dag går nesten 1 av 5 elever ut av grunnskolen med standpunktkarakter 1 eller 2 i matematikk. Resultatene for dem som tas opp til skriftlig eksamen i matematikk, er enda verre, hvor om lag 40 prosent får karakteren 1 eller 2. Samtidig ser man særlig store forskjeller i resultater basert på foreldrenes utdanningsnivå.

Dette utgangspunktet gir utfordringer også i videregående skole. Blant dem som tar den enkleste matematikken (praktisk matematikk) på VG1, får halvparten av elevene karakteren 1 eller 2, og manglende kompetanse i matematikk gjør det vanskelig for mange å kunne velge en realfaglig vei videre i opplæring og utdanning. Og på nasjonal deleksamen i matematikk for studenter på grunnskolelærerutdanningen strøk hele 33 prosent av elevene i 2022.

TIMMS-undersøkelsen viser også at norske elever har hatt en nedadgående tendens i resultatene i både matematikk og naturfag fra 2015 til 2019 på ungdomsskolen. Nedgangen i naturfag tilsvarer omtrent et halvt skoleårs læring, og for matematikk om lag et tredjedels år. Det pekes blant annet på at Norge har relativt få naturfagstimer sammenlignet med andre land.

I Finland har ungdomsskoleelevene 142 naturfagstimer på ungdomsskolen. Sverige har 131, og det internasjonale gjennomsnittet ligger på 138 timer. Norge har til sammenligning kun 88 timer naturfag på ungdomsskolen per trinn.

Regjeringen Solberg innførte i 2016 ekstra naturfagstimer på barneskolen, og Høyre har ved behandlingen av de to siste statsbudsjettene også foreslått å heve antallet naturfagstimer på ungdomsskolen med én ekstra time i uka på hvert trinn.

I kommentarene til TIMMS 2019 pekte også forskere ved UiOs institutt for lærerutdanning og skoleforskning på at i tillegg til færre naturfagstimer har for få lærere som underviser i naturfag, tilstrekkelig fordypning i faget, og for få deltar i etter- og videreutdanning.

Det er viktig å sette inn en innsats gjennom hele utdanningssystemet, og tiltakene må bygge på hverandre for å løse disse utfordringene i årene som kommer. Arbeidet ble startet av regjeringen Solberg gjennom en stor satsing på et kompetanseløft for lærere, økte krav til fordypning i matematikk, lærespesialister, nye læreplaner og styrking av talentsentrene i realfag.

I rekrutteringen til høyere utdanning har mange fag hatt en sterk vekst grunnet både større ungdomskull og økt kapasitet i antall studieplasser. I årene som kommer, vil det være en større konkurranse om studentene, og også et behov for enda tydeligere å forvente at sektoren dimensjonerer og tilpasser kapasiteten for å dekke kunnskaps- og kompetansebehov.

Søkningen til informasjonsteknologifag har økt med over 140 prosent det siste tiåret, samtidig som antallet planlagte studieplasser har økt fra om lag 1 550 til over 2 800 plasser. Andelen kvinner blant de som har fått tilbud om studieplass innen IKT, har økt fra under 20 prosent til over 30 prosent i den samme perioden. Andre teknologiske fag som ingeniør, sivilingeniør, maritime studier og arkitekt hadde en sterk vekst under pandemien, og selv med en naturlig nedgang i antallet som søkte utdanning etter pandemien, har disse opplevd en vekst på nesten 5 prosent siden 2019.

Realfagsutdanningene opplevde en sterk vekst i søkningen frem til 2017, men har siden hatt en nedadgående trend. For å håndtere og sikre en tilstrekkelig rekruttering til disse fagene er det avgjørende å lykkes med å løfte realfagskompetansen tidligere i opplæringsløpet.

Et koordinerende og retningsgivende strategidokument er både nyttig og viktig i det videre arbeidet. Regjeringen Støre valgte å ikke fornye regjeringen Solbergs realfagsstrategi, samtidig som de fjernet midlene til en ekstra naturfagstime på ungdomsskolen, kuttet lærerspesialistene, skrotet kompetansekrav i matematikk og ikke lenger har en tydelig prioritering av etter- og videreutdanning i basisfagene i skolen. Dette er feil grep i en tid hvor behovet for denne typen kompetanse er økende.

En rekke utdanninger og arbeidsplasser med utgangspunkt i realfagene løfter også avgjørende sikkerhetspolitiske spørsmål som må håndteres for å sikre at sensitiv kunnskap og kompetanse ikke kommer på avveie. Samtidig er det en rekke stillinger i Norge som er viktige for norsk beredskap, som krever sikkerhetsklarering av ansatte, deriblant mange tilfeller hvor kun norske statsborgere kan klareres. Det er stadfestet et økende behov for å styrke utdanningene og rekrutteringen innen blant annet muliggjørende teknologier, digital sikkerhet og kryptologi for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser.

Det er behov for en sterk satsing på realfag i skole og utdanning i årene som kommer, og første steg bør være at det legges frem en fornyet realfagsstrategi som bygger på strategien fra 2015–2019.

Regjeringen Solbergs realfagsstrategi 2015–2019 hadde fire hovedmål:

• Barn og unges kompetanse i realfag skal forbedres.

• Andelen barn og unge som presterer på lavt nivå i matematikk, skal reduseres.

• Flere barn og unge skal prestere på høyt og avansert nivå i realfag.

• Barnehagelæreres og læreres kompetanse i realfag skal forbedres.

Strategien innebar både en tydelig retning gjennom strategidokumentet og også årlige publikasjoner kalt realfagsbarometeret og årlige tiltaksplaner fra Kunnskapsdepartementet som skal vise sammenheng mellom mål, hovedgrep og tiltak.

Hovedgrepene inkluderte:

• Gjennomgå og fornye Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver for å styrke det realfaglige innholdet.

• Gjennomgå og fornye læreplaner for realfag i grunnskolen og for fellesfag og programfag i videregående opplæring.

• Bidra til å videreutvikle muligheter for varierte realfaglige læringsarenaer.

• Styrke barnehagers, skolers og eieres kompetanse til å velge og anvende gode læremidler og læringsressurser.

• Bidra til at elever som strever i matematikk, blir identifisert og fulgt opp tidlig med effektive tiltak.

• Bidra til at elever som presterer høyt, får utnyttet sitt potensial i realfag gjennom tilpasset opplæring og muligheter for forsering.

• Heve kompetansen i barnehage og skole gjennom videreutvikling av tiltak i strategiene Kompetanse for fremtidens barnehage, Lærerløftet og Kompetanse for kvalitet.

Samtidig var et hovedtiltak i strategien å etablere realfagskommuner. I 2015 ble det derfor etablert 34 slike kommuner, som skal utarbeide egne strategier, gjennomføre et forsterket arbeid med å bedre resultatene i realfag, styrke samarbeid med kunnskapsmiljøer og sikre en god rekruttering av realfagslærere.

Strategien må også sees i sammenheng med andre tiltak regjeringen Solberg iverksatte, som vil gi resultater over tid, slik som fagfornyelsen, som legger til rette for mer praktisk og variert undervisning, kompetanseløft og kompetansekrav for lærere, tidlig innsats og plikt til intensivopplæring for elever som bli hengende etter blant annet i matematikk, og satsing på lærerspesialister i begynneropplæring og realfag.

Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) leverte i 2021 en sluttrapport med en evaluering av realfagsstrategien Tett på realfag (2015–2019). Denne rapporten fulgte opp tre delrapporter som evaluerte ulike temaer og faser gjennom strategiperioden. Rapporten ga et godt grunnlag for å forsterke kommende strategier og tiltak for å løfte realfagskompetansen blant norske elever.

Sluttrapporten pekte på at det er for tidlig eller vanskelig å finne målbare indikatorer på alle tiltakene i strategien gitt den korte perioden den har vært i effekt. Samtidig har den også flere oppløftende poenger:

• Det har vært svært bra aktivitet på grunn av strategien, og det har bidratt til økt bevissthet knyttet til arbeid med realfag i barnehage og skole.

• Det pekes på at realfagsstrategien har bidratt til å øke andelen lærere som oppfyller kravene for å undervise i matematikk.

• Korrigert for andre tiltak som også er gjennomført for å løfte skolen, indikerer funnene at strategien mer sannsynlig har forbedret elevenes resultater i realfag enn redusert dem.

Rapporten peker på at strategien har blitt godt mottatt, særlig i barnehagene. Også mange av de utvalgte «realfagskommunene» mener de har hatt godt utbytte av strategien, og at dette har gitt dem større evne til å få gjennomført forbedringer i sitt arbeid med realfagsopplæringen. Særlig har samarbeid i realfagsnettverk og nasjonale sentre for realfag vært opplevd som verdifullt.

Sluttrapporten anbefaler også en rekke oppfølginger av realfagsstrategien, deriblant å styrke tilbudet av naturfagsprøver for tidlig å fange opp elever som presterer høyt eller lavt, se nærmere på betydningen av realfagsorienterte valgfag på ungdomsskolen for senere fagvalg og sikre lærerne bedre oversikt over realfagstilbud.

Forslagsstillerne mener det er nødvendig å fortsette det viktige realfagsløftet fra regjeringen Solberg og videreføre en tydelig strategi for dette gjennom hele oppvekst-, opplærings- og utdanningsløpet med grep og tiltak som følges opp over tid. Strategien bør sees i sammenheng med oppfølgingen av Stortingets vedtak fra februar 2022 om en reform av ungdomsskolen, jf. Vedtak nr. 374 (2021–2022).

En ny strategi bør videreføre flere av de sentrale elementene i strategien fra 2015–2019, men også inkludere:

• Krav til lærernes kompetanse og dertil behov for videreutdanningstilbud.

• Rekruttering og kvalifisering av lærere i matematikk og realfag.

• Oppfølging og tiltak rettet mot både høyt- og lavtpresterende elever.

• Tiltak som bidrar til å utnytte handlingsrommet i fagfornyelsen for mer praktisk og variert undervisning.

• Sommerskole som kan øke interessen for realfag, og intensivkurs for elever som henger etter eller har et svakt utgangspunkt før videregående skole.

• Flere undervisningstimer i naturfag, slik at Norge er mer på nivå med andre nordiske land.

• Å gi elevene i siste del av ungdomsskolen mulighet til å velge enten praktisk eller teoretisk matematikk i deler av undervisningstiden.

• En vurdering av studie- og karriereveiledningen i skolen.

• Samarbeid med aktører utenfor skolen som for eksempel «Jenter og teknologi».

• Hvordan beredskaps- og sikkerhetssituasjonen nå påvirker behovet for økt rekruttering og uteksaminering av kandidater som kan sikkerhetsklareres.

Strategien bør utarbeides i samarbeid med organisasjonene i sektoren, relevante kunnskapsmiljøer på universitet og høyskoler og nære samarbeidsparter i realfagsundervisning og tilbud i og rundt skolen. I arbeidet med strategien bør det også sees hen til realfagssatsingen i andre nordiske land.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en realfagsstrategi med en tiårig horisont og en femårig rullering for å fremme utvikling av realfagskompetanse og rekruttering av realfagskandidater til utdanning og arbeidsliv.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen viser til at det ble avholdt høring i saken 13. april 2023, der fem instanser deltok. I tillegg har flere høringsinstanser levert skriftlige innspill til komiteen. De skriftlige høringsinnspillene kan leses på sakens side på stortinget.no.

Kunnskapsminister Tonje Brenna har uttalt seg om forslaget i brev av 29. mars 2023. Brevet følger vedlagt denne innstillingen.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Sigurd Myrvoll, Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, Maren Grøthe og Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.

Komiteen viser til at forslagsstillerne foreslår at regjeringen skal legge frem en realfagsstrategi med en tiårig horisont og en femårig rullering for å fremme utvikling av realfagskompetanse og rekruttering av realfagskandidater til utdanning og arbeidsliv. Forslagsstillerne mener en slik strategi bør videreføre flere av de sentrale elementene i strategien fra 2015–2019, Tett på realfag.

Komiteen merker seg at statsråden i brevet til komiteen poengterer at regjeringen arbeider ut ifra en bred tilnærming for å sørge for tilstrekkelig og riktig kompetanse, også innenfor realfag, for å dekke arbeidslivets kompetansebehov framover. Komiteen understreker at elevens interesse for fag påvirkes av både det faglige innholdet og innretningen av undervisningen. Begge deler styres i hovedsak med bakgrunn i læreplanene i de respektive fagene.

Komiteen vil i den forbindelse vise til at fagfornyelsen og de nye læreplanene som ble innført fra høsten 2020, medfører endring i skolens innhold og praksis. Komiteen vil understreke at de nye læreplanene er resultatet av en åpen og involverende prosess, der representanter fra fagmiljøer fra universiteter og høyskoler innen realfag deltok gjennom hele prosessen og i læreplangruppene. Komiteen registrerer at fagfornyelsen er gjennomgående godt mottatt både i skolen og i fagmiljøer for øvrig. Politisk har det også vært bred enighet om innretningen i det nye læreplanverket.

Komiteen er kjent med at det har vært gjennomført flere ulike realfagsstrategier og realfagssatsinger i skolen siden begynnelsen på 2000-tallet. Samtidig viser undersøkelser at resultatene i matematikk og naturfag har endret seg lite over tid. Komiteen viser til at NIFUs evaluering av Solberg-regjeringens strategi Tett på realfag (2015–2019) viste at strategien ikke førte til merkbar endring i elevenes prestasjoner, interesse eller motivasjon for realfagene.

Komiteen merker seg videre at regjeringen våren 2023 har lagt frem en stortingsmelding som peker på de viktigste kompetansebehovene framover, herunder behovet for økt kompetanse og rekruttering innen STEM-fagene.

Komiteen er enig med forslagsstillerne i at lærernes kompetanse er sentral for å styrke realfagene og elevenes motivasjon for fagene. Komiteen viser i den forbindelse til statsrådens svarbrev, der det opplyses at barnehage- og skoleeiere i dag har mulighet til å styrke de ansattes kompetanse i realfag gjennom tilskuddsordningen for lokal kompetanseutvikling, samt ved bruk av støtte- og veiledningsressurser. I videreutdanningssatsingen Kompetanse for kvalitet er det fortsatt en tydelig nasjonal prioritering av matematikkfaget, i tillegg til engelsk, norsk, norsk tegnspråk og samisk.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er enig i at det å prioritere arbeid for å øke elevenes motivasjon for realfag er svært viktig for å øke rekrutteringen til realfagene. Det å legge til rette for en mer praktisk og variert opplæring er nødvendig i denne sammenheng.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det er bred politisk enighet om behovet for økt rekruttering til realfag i utdanningssystemet for å imøtekomme realfagskompetansen i arbeidslivet. Dette har regjeringen understreket gjennom flere initiativ, senest i regjeringens melding til Stortinget om kompetansebehov, Meld. St. 14 (2022–2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge, som peker på de viktigste kompetansebehovene framover og redegjør for regjeringens tiltak.

Evalueringen av regjeringen Solbergs realfagsstrategi dokumenterer at strategien ikke innfridde forventningene. Blant funnene i NIFUs evaluering går det fram at realfagsstrategien «Tett på realfag» ikke ga endring i elevers prestasjoner, motivasjon eller interesse for realfag, og ingen målbar endring i bruk av utforskende arbeidsmåter og undervisning. Heller ikke satsingen på «realfagskommuner» ga noen merkbar endring i elevenes prestasjoner, interesse eller motivasjon. Disse medlemmer merker seg at i presentasjonen av evalueringen i januar 2022 står det:

«Realfagstrategien har hatt begrenset effekt på elevens læringsresultater. Dette gjelder både for gjennomsnittet av elevene, men også når man ser lavt og høyt presterende elever hver for seg. Det er heller ikke funnet noen statistiske forskjeller mellom realfagskommuner og andre kommuner når det gjelder disse elevene.»

Framfor å bygge videre på svakhetene i en strategi som ikke har gitt ønsket effekt, er det, etter disse medlemmers klare mening, langt mer fornuftig å vri innsatsen og tenke nytt og helhetlig. For å lykkes med å motivere elevene for realfag er det nødvendig med en bred tilnærming. Disse medlemmer mener behovet for realfagskompetanse ikke løses gjennom enkle og raske løsninger. Disse medlemmer deler statsrådens tilnærming til dette problemkomplekset, det er behov for å tenke nytt og helt grunnleggende om hvordan skolen kan legge til rette for at alle elever skal få oppleve motivasjon, mestring og læring i skolen – alle fag, og selvfølgelig også i realfag.

Disse medlemmer mener det å legge til rette for en mer praktisk og variert opplæring, og sørge for nødvendig kompetanseutvikling der realfag er blant de prioriterte områdene, er grunnleggende viktig i dette arbeidet. Dette er regjeringen i gang med, og disse medlemmer viser til den varslede meldingen om ungdomstid og de foreslåtte endringene i opplæringsloven som viktige elementer i dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener det er behov for en ny realfagsstrategi med en tiårig horisont. Utdannings- og forskningskomiteens høring i saken viste bred støtte til forslaget fra både universiteter og næringsliv. En fornyet satsing må både ha et kortsiktig og et langsiktig perspektiv.

De langsiktige utfordringene ble godt understreket fra Universitetet i Oslo, som i sitt skriftlige høringsinnspill skrev:

«Det gir grunn til bekymring at realfagene står svakt i videregående skole. Statistikk fra Utdanningsdirektoratet viser at 13 prosent av elevene i studieforberedende programmer velger å fordype seg i matematikk for realfag, og kun 7 prosent fordyper seg i fysikk. Det er ikke tilstrekkelig for å fylle plassene i de realfaglige utdanningene ved universiteter og høgskoler. I 2022 var det 7 250 studieplasser i Norge som krevde at søkerne hadde full fordypning matematikk for realfag, mens det bare er om lag 6 200 elever som tar dette faget hvert år. Dette er kritisk, men det kan bli verre.»

Disse medlemmer er bekymret over den svake rekrutteringen til de realfaglige utdanningene. På sikt vil det kunne svekke vår evne til å møte de langsiktige utfordringene, som den grønne omstillingen, men også utdanning av nye realfagslærere. Disse medlemmer viser til at behovet i norsk næringsliv for IKT- og realfagskompetanse er stort og voksende. Kompetansebarometeret til NHO peker på at det er et særlig behov for ingeniører og IKT-kompetanse, og at mangelen på ansatte med rett kompetanse hindrer vekst.

I sitt skriftlige høringsinnspill skriver NHO:

«NHO støtter intensjonen om en ny realfagsstrategi slik forslaget skisserer. Flere av målene som ble satt i den forrige realfagsstrategien vil fortsatt være relevante. NHO mener at den videre utformingen og prioriteringen av fokusområder og tiltak i en slik strategi må skje innenfor rammen av trepartssamarbeidet.»

Disse medlemmer viser videre til at en rekke utdanninger og arbeidsplasser med utgangspunkt i realfagene løfter avgjørende sikkerhetspolitiske spørsmål som må håndteres for å sikre at sensitiv kunnskap og kompetanse ikke kommer på avveie. Samtidig er det en rekke stillinger i Norge som er viktige for norsk beredskap, som krever sikkerhetsklarering av ansatte, deriblant mange tilfeller hvor kun norske statsborgere kan klareres. Det er stadfestet et økende behov for å styrke utdanningene og rekrutteringen innen blant annet muliggjørende teknologier, digital sikkerhet og kryptologi for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg gjennomførte en rekke tiltak for å styrke realfagene: flere undervisningstimer i naturfag på barnetrinnene, økt kompetanse hos lærerne, lærerspesialistordningen og nye læreplaner som gir rom for en mer praktisk og variert undervisning. Det er imidlertid viktig at slike tiltak får virke over tid. Samtidig er det behov for nye tiltak som kan skape bedre koblinger mellom utdanning og næringslivet, og tiltak som kan bidra til at skolen bruker rommet i de nye læreplanene.

Nasjonalt senter for realfagsrekruttering (NSR) støtter forslaget om en ny og langsiktig realfagsstrategi, og skriver i sitt skriftlige høringsinnspill:

«evalueringen av den utgåtte strategien ’Tett på realfag’ må være retningsgivende for en ny strategi.»

og videre:

«NSR mener at bruk av tiltak som bidrar til mer praktisk og variert undervisning og samarbeid med aktører og tiltak tilsvarende Jenter og teknologi, må være et hovedmål i en ny strategi.»

I høringen var det flere aktører som pekte på at en ny strategi må bygge på den forrige, men ha et lengre perspektiv. Regjeringen Solberg satset over tid på lærerne kompetanse. Viktigheten av å fortsette denne satsingen ble særlig trukket frem av Tekna, som i sitt skriftlige høringsinnspill skriver:

«Tekna mener det er stort behov for kompetanseheving av lærere som underviser i realfagene og i teknologi. Det er nødvendig å sette inn ressurser for å sikre at lærere med spesiell interesse og med vilje og evne til å bidra til å løfte disse, får en mulighet for det. Lærerspesialistordningen, og utdanningen knyttet til denne ordningen, er avviklet, noe Tekna mener var feil.»

Disse medlemmer mener at en ny strategi bør utarbeides i samarbeid med organisasjonene i sektoren, relevante kunnskapsmiljøer på universitet og høyskoler og nære samarbeidsparter i realfagsundervisning, og tilbud i og rundt skolen. I arbeidet med strategien bør det også sees hen til realfagssatsingen i andre nordiske land.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en realfagsstrategi med en tiårig horisont og en femårig rullering for å fremme utvikling av realfagskompetanse og rekruttering av realfagskandidater til utdanning og arbeidsliv.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til statsrådens uttalelse til forslaget, hvor statsråden ytrer en bekymring for utviklingen i skolen hvor elevene på mellomtrinnet og ungdomstrinnet har blitt mindre motiverte og flere elever har en negativ opplevelse av læringsmiljøet. Statsråden viser også til en økning i psykiske vansker og at flere rapporterer om stress og press knyttet til skolearbeidet. Disse medlemmer deler statsrådens bekymring for elevene og ønsker å vektlegge lærernes betydning for elevenes motivasjon. Det er derfor nødvendig med en helhetlig satsing på skolen.

Disse medlemmer mener det viktigste tiltaket for styrke elevenes motivasjon gjennom hele skolegangen er gode og kompetente lærere, som kan tilrettelegge for praktisk og variert undervisning. For å tilby elevene dette er det nødvendig å styrke laget rundt eleven gjennom å beholde og øke rekrutteringen av lærere.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Dokument 8:211 S (2022–2023) med representantforslag om ti grep for å rekruttere og beholde flere lærere og ansatte i skole og barnehage. I dette forslaget foreslår stortingsrepresentantene fra Sosialistisk venstreparti, Grete Wold, Mona Fagerås, Ingrid Fiskaa og Freddy André Øvstegård, ti konkrete tiltak for å løse lærermangelen og slik styrke elevenes motivasjon og læringsutbytte.

Komiteens medlem fra Rødt vil peke på at det er pedagogikken og læringen som skjer fra dag til dag i skolen, som eventuelt vekker interessen for realfag og fremmer elevenes læring. Dette medlem er enig i at bedre rekruttering til realfagene er et viktig samfunnsanliggende, men mener dette må sees i sammenheng med pedagogisk praksis, metodefrihet og kompetanse for lærere. Under dette ligger blant annet økt fleksibilitet knyttet til tverrfaglighet, særlig til praktisk-estetiske fag. Dette medlem anser de virkemidlene som nevnes, som eksempler fra forslagsstillerne som er lite egnet for å adressere det som dette medlem mener er sakens kjerne.