Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Bengt Fasteraune, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, viser til at Forsvaret som den militære delen av den norske statsmakten har en avgjørende rolle i å sikre norsk suverenitet sammen med våre allierte samt å bl.a. sikre norske interesser og verdier internasjonalt i tillegg til å bidra til å ivareta norsk samfunnssikkerhet.
Komiteen viser videre til at Forsvaret utgjør en av Norges største arbeidsplasser med ca. 17 000 ansatte, 9 000 soldater i førstegangstjeneste og 500 lærlinger. Hvert år tas det inn om lag 10 000 nye ansatte og vernepliktige. Organisasjonen er geografisk stasjonert rundt omkring i hele Norge, og størrelsen på lokasjonene varierer betydelig.
Komiteen viser til at det i løpet av det siste året har kommet frem flere eksempler på kritikkverdige hendelser knyttet til mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret. I statsrådens uttalelse til saken 30. mars 2023 uttaler han at «oppfølginga av saker om mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret ikkje har vore god nok», og at «det er heilt avgjerande at Forsvaret held fram det viktige arbeidet som er igangsett med forbetring av kulturen». Statsråden peker videre på at «dette ikkje berre handlar om enkeltståande varslingssaker, men om kulturproblem som må takast tak i på ein meir grunnleggjande og systematisk måte enn før viss ein skal lykkast».
Komiteen viser til at PwC på oppdrag av forsvarssjefen i november 2022 leverte en ekstern evaluering av varslingssystemet. Rapporten peker på en uensartet praksis der risikoen for feil og mangler har vært høy. Videre viser rapporten at det har vært manglende kompetanse og kapasitet til å håndtere varsler i ulike deler av organisasjonen.
Komiteen viser til at forsvarssjefen det siste året har levert to rapporter om problemstillingene rundt varsling. Forsvaret har blant annet på bakgrunn av disse igangsatt en rekke tiltak for å møte problemene knyttet til mobbing og seksuell trakassering. Et av disse tiltakene er å opprette en sentral varslingsenhet for å sikre likebehandling og oversikt. Denne skal være operativ fra og med 1. august 2023. Videre går Forsvaret nå gjennom alle varsler der kritikkverdige forhold ble påvist, for å vurdere om reaksjonene har vært proporsjonale med den uakseptable adferden.
Komiteen viser til at Forsvaret er en samfunnskritisk institusjon med et svært viktig mandat. Det er viktig at tilbakemeldingene fører til endringer som både ivaretar hver enkel varsler og tar tak i de underliggende problemene knyttet til trakassering, seksualisert språk og mobbing.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre viser til gjentekne avsløringar i media det siste året om seksuell trakassering og overgrep med manglande handtering i Forsvaret. Desse medlemene meiner det er uakseptabelt at den institusjonen som skal sørge for landets tryggleik, ikkje har makta å trygge situasjonen for sine eigne tilsette.
Desse medlemene merkar seg at det er iverksett ei rekkje tiltak det siste halvåret for å betre handteringa av varsel i Forsvaret. Desse medlemene viser til statsråden si fråsegn til saka datert 30. mars 2023 og merkar seg at statsråden erkjenner at dette handlar om eit
«kulturproblem som må takast tak i på ein meir grunnleggjande og systematisk måte».
Desse medlemene deler statsråden sitt syn på at det er viktig at Forsvaret sjølv kjenner eigarskap til arbeidet mot mobbing og trakassering, men meiner det like fullt er naudsynt med ei ekstern gransking av kva som har skjedd, og korleis det kunne skje.
Desse medlemene viser til NRK si nyaste avsløring datert 18. april 2023, der det kjem fram nok eit døme på trakassering av kvinnelege tilsette i Forsvaret utført av ein mannleg overordna. Desse medlemene merkar seg at vedkomande som Forsvaret har utpeikt som leiar for den nye satsinga mot mobbing og trakassering, gav mannen det vart varsla om, ein mild refs som ho verken rapporterte inn til Generaladvokaten eller førte på mannen sitt militære rulleblad, slik ho hadde ansvar for som mannen sin overordna. Vedkomande som no skal leie arbeidet mot mobbing og trakassering, gav stor ros til mannen det er varsla om då han steig i gradene etter at varselet var kjent. Desse medlemene meiner at dette illustrerer at Forsvaret, i likskap med ein kvar institusjon, er avhengig av informasjon og råd utanfrå for å ta tak i eit kulturproblem på grunnleggjande vis.
Desse medlemene vil på dette grunnlaget fremje følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringa sikra ei uavhengig gransking av seksuell trakassering, overgrep og andre tilfelle av uakseptabel oppførsel i Forsvaret. Granskinga skal vera ferdig innan utgangen av 2023.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at NRKs nylige avsløringer igjen har aktualisert alvorlige problemstillinger om mobbing, seksuell trakassering og overgrep i Forsvaret. Disse medlemmer vil understreke at det er avgjørende at arbeidet med å motvirke mobbing, seksuell trakassering og overgrep i Forsvaret tas på høyeste alvor av Forsvaret og statsråden, og at alle nødvendige tiltak gjennomføres.
Disse medlemmer er kjent med at en rekke nye tiltak er innført eller under innføring som følge av de nye avsløringene. Det er disse medlemmers oppfatning at disse tiltakene nå må gis noe tid til å få effekt, heller enn at det iverksettes en ny ekstern granskning. Disse medlemmer viser til at det de siste årene er gjennomført flere undersøkelser av omfanget av mobbing, seksuell trakassering og overgrep i Forsvaret, eksempelvis de to MOST-undersøkelsene i 2018 og 2020. Disse medlemmer viser videre til den eksterne evalueringen av Forsvarets varslingssystem gjennomført av konsulentselskapet PwC, som ble presentert i november 2022. Disse medlemmer viser til at en ny MOST-undersøkelse ble gjennomført høsten 2022, og at denne ifølge statsråden vil bli offentliggjort i løpet av våren. Disse medlemmer merker seg at forsvarssjefen videre er gitt i oppdrag å overlevere en ny rapport til statsråden før sommeren med nye tiltak for å motvirke og håndtere mobbing, seksuell trakassering og overgrep i Forsvaret.
Det er disse medlemmers oppfatning at arbeidet fremover bør konsentreres rundt implementering og oppfølging av nye tiltak for å bedre kunne motvirke og håndtere mobbing, seksuell trakassering og overgrep. Disse medlemmer viser til at personellet som i dag jobber med å iverksette og gjennomføre tiltak for å motvirke og håndtere mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret, i stor grad vil være det samme personellet som det vil være nødvendige å bruke for en ekstern gransker. Disse medlemmer viser til at gjennomføring av en ny granskning på dette tidspunktet dermed vil kunne bidra til å forsinke den pågående gjennomføringen av viktige tiltak for å håndtere de påviste problemene.
Disse medlemmer har imidlertid klare forventninger om at statsråden følger opp arbeidet og tiltakene som er iverksatt eller signalisert at skal iverksettes, og at Forsvaret får tydelige frister for iverksetting og gjennomføring av tiltakene. Håndteringen av disse sakene er et klart ledelsesansvar. Dersom dette ikke gjøres innen rimelig tid eller på tilfredsstillende måte, er det disse medlemmers oppfatning at en ny uavhengig granskning eller andre nødvendige tiltak bør vurderes.
Komiteens medlem fra Rødt viser til representantforslaget fra representanter fra Rødt om å styrke Norges forsvarsevne (Dokument 8:207 S (2022–2023)), som nå er til behandling i utenriks- og forsvarskomiteen, der det i tillegg til blant annet tiltak for å øke antallet soldater, styrke luftvernet, gjenreise forsvarsevnen i kystsonen og reetablere Sjøheimevernet foreslås at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en samlet tiltaksplan mot mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret. Dette medlem understreker at det var Stortinget som vedtok allmenn verneplikt, at Stortinget dermed har et ansvar for å gjøre Forsvaret trygt for kvinner, og at en uavhengig gransking kan være et viktig bidrag til en samlet tiltaksplan mot mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret som foreslås fremmet for Stortinget i nevnte representantforslag.
Dette medlem viser til at det har vært flere tilfeller av kontroversiell håndtering av varsler i forsvarssektoren de siste årene, deriblant saken der soldater i Heimevernet som varslet om at arbeidsgiver i strid med loven hadde nektet å utbetale godtgjørelser til Heimevernets innsatsstyrker, ble saksøkt av Forsvarsdepartementet og sitter igjen med store udekte saksomkostninger til tross for å ha vunnet frem i retten. I en annen sak omtalt av NRK 23. mai 2022 fortalte en forsvarsansatt som varslet om at en overordnet ba vedkommende lyve for å dekke over den overordnedes promillekjøring, at varslingssaken ble håndtert på en måte som forårsaket stort ubehag og usikkerhet hos varsleren.
Dette medlem mener tilfeller der personell i Forsvaret som varsler om kritikkverdige eller lovstridige forhold, utsettes for en behandling av Forsvaret eller Forsvarsdepartementet som i praksis oppleves som gjengjeldelse, og som kan avskrekke andre fra å varsle om uakseptable forhold i Forsvaret, tilsier at håndtering av varslingssaker i forsvarssektoren generelt også bør granskes.
Dette medlem viser til at det i forbindelse med saker om seksuell trakassering, overgrep og mobbing mot kvinner i førstegangstjeneste har vært pekt på at det til tider er for lite ansatt personell til å følge opp vernepliktige i førstegangstjeneste, og at personellet med ansvar for å følge opp vernepliktige heller ikke alltid har fått tilstrekkelig utdanning til denne viktige og krevende oppgaven. Dette medlem mener derfor at en gransking av seksuell trakassering, overgrep og mobbing i Forsvaret også bør omfatte Forsvarsdepartementets rolle i å sikre en forsvarlig ivaretakelse av vernepliktige i førstegangstjeneste gjennom å sikre tilstrekkelig personell med nødvendig utdanning og kompetanse til denne oppgaven.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre en uavhengig gransking av seksuell trakassering, overgrep og andre tilfeller av uakseptabel oppførsel i Forsvaret samt håndteringen av varslingssaker i forsvarssektoren. Granskingen skal være ferdig innen utgangen av 2023.»
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at nær 50 av messene i forsvarets leirer har skjenkebevilling. Mange av disse tilbyr langt billigere øl, vin og sprit enn det tilbys i sivile barer på utsiden. Ifølge Forsvaret settes prisene lokalt, og et glass vin kan koste fra 20 til 65 kroner.
Dette medlem viser til at Forsvaret den siste tiden har måttet svare på anklager om en ukultur etter at kvinnelige soldater har fortalt om seksuell trakassering og voldtekt. Forsvaret selv vedgår at noen av disse sakene har skjedd i forbindelse med alkoholbruk. Også befal har vært i søkelyset. Ifølge hovedverneombudet i Forsvaret, Thomas Norman Hansen, har militærpolitiet i mange år varslet hovedverneombudet om en sammenheng mellom uønskede hendelser og alkohol.
Dette medlem viser til at ansatte i Forsvaret er blant dem som oppgir å drikke mest i jobbsammenheng, ifølge Folkehelseinstituttet. Bacheloroppgaven «Drikkevaner på Krigsskolen» fra 2015 viste at over halvparten av de spurte der hadde følt på drikkepress. Konklusjonen i bacheloroppgaven var at deler av drikkekulturen ikke gjenspeiler eller samsvarer med verdiene en offiser skal stå for. Det bør derfor gjøres tiltak for at dette kalibreres i samsvar med de verdiene Forsvaret står for.
Dette medlem påpeker at et viktig tiltak er å sørge for at alkoholprisene i Forsvarets messer ikke skal være kunstig lave. Om et glass vin følger gjengs markedspris, vil det bli betydelig dyrere enn de 20–65 kronene det koster nå. Dette er et viktig tiltak for å begrense alkoholen til mer moderate mengder.
Dette medlem viser til at et annet sentralt tiltak dreier seg om bedre kontroll og tilsyn med messene. Alkoholsalget drives ofte på frivillig basis av de ansatte. Det er flott med frivillig innsats for arbeidsmiljøet, men samtidig kan det være utfordrende å nekte videre skjenking til en overordnet eller kollega. Slik det er i dag, foregår skjenkingen inne på militært område, noe som innebærer at skjenkekontrollører må meldes inn. Uanmeldte skjenkekontroller er imidlertid et viktig tiltak for å sikre at skjenkeregelverket blir overholdt.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at alkoholprisen i Forsvarets messer skal følge gjengs markedspris.»
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for uanmeldt skjenkekontroll og tilsyn med Forsvarets messer.»
