Representantforslag om styrket pasientsikkerhet gjennom økt bruk av simulering i sykepleierutdanningen

Demografiutvalget (NOU 2020:15) pekte på behovet for å øke utdanningskapasiteten i helse- og omsorgsyrker for å dekke behovet for helsepersonell. Tilgang til relevant praksisplass er avgjørende for å kunne utdanne tilstrekkelig kvalifisert helsepersonell.

Behovet for sykepleiere er stort, men dessverre er mangel på praksis en flaskehals for å utdanne flere sykepleiere. Det har de siste årene vært en stadig større problemstilling å sikre at sykepleierstudenter i praksis får nok erfaring med viktige sykepleiefaglige prosedyrer. Og selv i praksis er det ikke nødvendigvis slik at studentene får god nok trening. Bruk av simulering som en del av praksisperioden kan bidra til kompetente og trygge sykepleiere. Det gir også bedre pasientsikkerhet.

I Verdens helseorganisasjon sine retningslinjer fra 2013, «Transforming and scaling up health professionals’ education and training», anbefaler Verdens helseorganisasjon simuleringsbasert opplæring for å bedre pasientsikkerheten. I en publikasjon fra 2018, «Simulation in nursing and midwifery education» (side 1), peker også Verdens helseorganisasjon på de etiske perspektivene ved praksis og framhever at invasive prosedyrer (prosedyrer der man trenger gjennom hud eller annet vev) ikke bør læres eller praktiseres på virkelige mennesker. I stedet bør praksisstudenter kunne øve i simulerte, kontrollerte og trygge miljøer, slik at de kan gjøre feil og lære av dem uten negative konsekvenser for reelle pasienter.

EUs direktiv 205/36/EF (yrkeskvalifikasjonsdirektivet) regulerer utdanningen innen sykepleie. I direktivet er det krav til at utdanningen samlet sett skal omfatte minst tre år og 4600 timer teoretisk utdanning og praksis. Praksisen må utgjøre minst halvparten av utdanningens minste varighet, og den må skje i direkte kontakt med pasienter. Kravet om direkte kontakt med pasienter er det som hindrer Norge fra å kunne erstatte deler av praksis i sykepleierutdanningen med simulering.

Det er viktig at Norge utdanner helsepersonell i tråd med EUS yrkeskvalifikasjonsdirektiv. Det gjør det mulig for norske sykepleiere å ha godkjenning innenfor EØS, på samme måte som sykepleiere fra EØS-området får godkjent sin utdannelse i Norge. Samtidig er det viktig at Norge intensiverer arbeidet med å endre kravene til praksis i EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv, slik at simulering kan bli en del av praksisundervisningen i sykepleierutdanningen.

Det er likevel flere europeiske land som tar i bruk simulering som en del av den teoretiske utdanningen. Et internasjonalt forskningsprosjekt har undersøkt hvordan simulering brukes i utvalgte sykepleierutdanninger i åtte ulike land: Spania, Polen, Kroatia, Storbritannia, Tsjekkia, Irland, Italia og Russland. Både i Polen, Kroatia og Storbritannia er det åpnet for at simuleringstimer kan inngå i praksisdelen i utdanningsprogrammene ved de inkluderte universitetene. Det polske nasjonale råd for akkreditering av sykepleier- og jordmordutdanning har uttalt at simulering bør brukes i utvikling av grunnleggende praktiske ferdigheter som fysiske undersøkelser, grunnleggende akuttmedisinske tjenester og prosedyrer i livstruende situasjoner. Den polske utdanningsinstitusjonen som inngår i undersøkelsen, praktiserer at minimum fem prosent av praksistimene skal bygge på simuleringslæring.

I den svenske utredningen SOU 2022:35 Tryggare i vårdyrket – en översyn av vissa frågor inom utbildning till sjuksköterska och barnmorska, har de forsøkt å kartlegge omfanget av simulering både i sykepleierutdanningen og i jordmordutdanningen i Sverige. Ifølge SOU-en bruker alle sykepleierutdanningene simulering i undervisningen. Innslaget varierer imidlertid betydelig mellom lærestedene – fra ca. 1 til 25 hp (høgskolepoeng, kalt studiepoeng i Norge). Denne utredningen problematiserer også forholdet til yrkeskvalifikasjonsdirektivet:

«Utredningen anser att det vore rimligt att simulering skulle kunna räknas som klinisk utbildning och att detta bör framgå av yrkeskvalifikationsdirektivet framöver. Det är ytterst en fråga om patientsäkerhet, anser utredningen. Utredningen har förstått att det pågår diskussioner i frågan, bl.a. i de nordiska länderna.»

Helsepersonellkommisjonen trekker i sin nylig fremlagte rapport, NOU 2023:4 Tid for handling – Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste, frem at yrkeskvalifikasjonsdirektivet begrenser muligheten til å benytte simulering som læringsmetode i praksis. Kommisjonen viser til at Stortinget gjennom behandlingen av Meld. St. 16 (2020–2021) (arbeidslivsrelevansmeldingen) sluttet seg til at Norge skal se på mulighetene for endringer i yrkeskvalifikasjonsdirektivet slik at simulering i større grad kan erstatte deler av praksis. Kommisjonen mener også at Norge bør arbeide for å endre kravene slik at simulering kan tas i bruk i større grad.

Det er all grunn til å holde fast ved at sykepleierutdanningen i Norge skal oppfylle minimumskravene i EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv, men det haster med å se på muligheter for endringer i direktivet som kan følge opp sterke faglige anbefalinger om mer bruk av simulering i praksis. Det vil styrke den faglige kompetansen hos studenter i praksis, som igjen vil styrke pasientsikkerheten. Samtidig som regjeringen bes ta initiativ til endringer, er det viktig at regjeringen også utforsker hvilket handlingsrom som foreligger innenfor dagens yrkeskvalifikasjonsdirektiv, på bakgrunn av at flere europeiske land har åpnet for at simuleringstimer kan inngå i praksisdelen av sykepleierutdanningene.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at det foretas endringer i EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv for å kunne ta i bruk simulering som del av praksisundervisningen i sykepleierutdanningen.

• Stortinget ber regjeringen utforske hvilket handlingsrom som finnes innenfor dagens yrkeskvalifikasjonsdirektiv, slik at det kan tilrettelegges for lik og mer bruk av simulering ved norske utdanningsinstitusjoner.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Kunnskapsminister Tonje Brenna har uttalt seg om forslaget i brev 17. april 2023. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen avholdt skriftlig høring med frist 12. april 2023. Det kom to høringsinnspill til komiteen. Høringsinnspillene er tilgjengelige på sakens side på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Sigurd Myrvoll, Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, Maren Grøthe og Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.

Komiteen mener at relevante praksisplasser i sykepleierutdanningen er avgjørende for å utdanne tilstrekkelig kvalifisert helsepersonell, og for god pasientsikkerhet og kvalitet i helse- og omsorgstjenestene.

Komiteen viser til at det fremmes to forslag i representantforslaget. For det første at regjeringen skal ta initiativ til at det foretas endringer i EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv (205/36/EF) for å kunne ta i bruk simulering som del av praksisundervisningen i sykepleierutdanningene, og for det andre at regjeringen skal utforske handlingsrommet innenfor dagens direktiv for å øke bruken av simulering i utdanninger og gjøre den mer lik på tvers av utdanningsinstitusjoner.

Komiteen viser til at problemstillingen blant annet er omtalt i NOU 2023:4 Tid for handling – Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste, og den svenske utredningen SOU 2022:35 Tryggare i vårdyrket – en översyn av vissa frågor inom utbildning till sjuksköterska och barnmorska, og at forslagsstillerne i sitt forslag understreker at sykepleierutdanningen i Norge skal oppfylle minimumskravene i yrkeskvalifikasjonsdirektivet.

Komiteen er positiv til økt bruk av simulering i sykepleierutdanningen, slik at flere studenter kan øve i simulerte, kontrollerte og trygge miljøer, der det er mulig å gjøre feil og lære av dem uten at det går ut over mennesker.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at tilgang til relevant praksisplass er avgjørende for å kunne utdanne tilstrekkelig kvalifisert helsepersonell, og at mangel på praksisplasser i dag er en flaskehals for muligheten til å utdanne tilstrekkelig helsepersonell. Skal behovene for helsepersonell dekkes i årene som kommer, samtidig som det sørges for at alle studenter får tilstrekkelig praktisk erfaring, mener disse medlemmer man er avhengig av økt bruk av simulering.

Disse medlemmer peker på at Helsepersonellkommisjonen i sin rapport, NOU 2023:4 Tid for handling – Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste, trekker frem at yrkeskvalifikasjonsdirektivet begrenser muligheten til å benytte simulering som læringsmetode i praksis. Kommisjonen viser til at Stortinget i behandlingen av Meld. St. 16 (2020–2021), arbeidslivsrelevansmeldingen, sluttet seg til at Norge skal se på mulighetene for endringer i yrkeskvalifikasjonsdirektivet for i større grad å kunne benytte simulering i praksis. Disse medlemmer mener tiden er inne for å igangsette det arbeidet.

Disse medlemmer viser til viktigheten av høy kvalitet i utdanningen og peker på at det er all grunn til å holde fast ved EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv, men at mulighetsrommet for bruk av simulering bør utnyttes.

Disse medlemmer viser til det skriftlige høringsinnspillet fra Norsk Sykepleierforbund, som er tydelig på at:

«Representantforslaget er helt i tråd med Sykepleierforbundets innspill til Helsepersonellkommisjonen, og støttes i sin helhet.»

Sykepleierforbundet skriver også i sitt høringsinnspill at simulering gjør det mulig å øve på ferdigheter og prosedyrer uten å involvere pasienter og dermed gjør praksisstudiene mer effektive. Disse medlemmer peker på at selv om simulering aldri kan erstatte den kliniske kompetansen som utvikles gjennom direkte pasientkontakt, kan simulering bidra til at flere studenter får mer trening i praktiske prosedyrer og pasientkontakt, noe som vil bidra til økt trygghet og bedre ferdigheter.

Disse medlemmer viser også til høringsinnspillet fra Universitets- og høgskolerådet som støtter forslaget, og som viser til at det er i tråd med deres innspill til Helsepersonellkommisjonen.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at det foretas endringer i EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv for å kunne ta i bruk simulering som del av praksisundervisningen i sykepleierutdanningen.»

«Stortinget ber regjeringen utforske hvilket handlingsrom som finnes innenfor dagens yrkeskvalifikasjonsdirektiv, slik at det kan tilrettelegges for lik og mer bruk av simulering ved norske utdanningsinstitusjoner.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet påpeker at regjeringen allerede har tatt initiativ til å ta tak i flaskehalsen som praksis utgjør for uteksaminering av sykepleiere. Endringer i yrkeskvalifikasjonsdirektivet krever enighet mellom flere land.

Forskning peker på at simulering bidrar til bedre pasientsikkerhet og bedre håndtering av behov for akutt hjelp. Disse medlemmer vil påpeke at simulering aldri vil kunne erstatte praksis fullt ut, men er nyttig kombinert med øvrig praksis. Sammen med god veilederkompetanse vil det igjen bidra til økt kvalitet på sykepleierstudiet, samt økt læringsutbytte og tilfredshet blant sykepleierstudentene.

Disse medlemmer viser til at statsråden har varslet at innsatsen for å endre yrkeskvalifikasjonsdirektivet intensiveres, blant annet i Meld. St. 14 (2022–2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge (utsynsmeldingen).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til statsrådens uttalelse, hvor det fremkommer at regjeringen har tatt initiativ både til å undersøke handlingsrommet og til å endre EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv for å åpne for mer stimulering som praksis i sykepleierutdanning.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt støtter disse initiativene og mener at forslagene i saken allerede er fulgt opp. Disse medlemmer vil videre vise til SimFredrikstad tilknyttet Høgskolen i Østfold, som ligger i front på simulert praksis i sykepleierutdanningen, og mener regjeringen bør tilstrebe at denne øvingsarenaen kan brukes til sitt fulle potensial.