Representantforslag om reform av UNE

Utlendingsnemnda (UNE) er et uavhengig og domstollignende organ som skal sikre rettssikkerheten til den enkelte ved å behandle klager i utlendingssaker og statsborgersaker. Men UNE opererer ikke etter grunnleggende rettsprinsipper som tas for gitt i domstolene. De færreste får legge frem sin sak muntlig og direkte for UNE, noe som svekker muligheten til å motsi Utlendingsdirektoratet (UDI) sin argumentasjon og konklusjon. Dette er ikke en rettsstat verdig. I praksis er det ofte en nemndleder som ene og alene behandler klagene. Ser man på utfallet av de sakene som blir prøvd for retten (en ordinær domstol), er det grunnlag for å stille spørsmål ved hvor korrekte vedtak UNE fatter etter dagens ordning. I 2022 tapte UNE nesten halvparten av sakene som ble prøvd i retten. En rekke rapporter og utredninger viser behovet for endringer i UNE, blant annet NOU 2017:8 Særdomstoler på nye områder? – Vurdering av nye domstolsordninger for foreldretvister, barnevernsaker og utlendingssaker. Etter mange år med berettiget kritikk er det på tid med en reform av UNE.

Retten til kontradiksjon og muntlig høring bør styrkes gjennom en topartsprosess. En topartsprosess innebærer at UDI og asylsøkeren begge møter i nemnden som motparter. Slik blir det mulig å stille UDI spørsmål om avslag både av nemnden, asylsøkeren og advokaten. Muligheten til å motsi forvaltningen er viktig ikke bare for å styrke rettssikkerheten til den enkelte, men også for å oppklare misforståelser og få frem nødvendig informasjon, slik at det påfølgende vedtaket blir riktig. En topartsprosess er særlig viktig i saker med stor tvil, i saker der troverdighet står i sentrum, og i saker som omhandler konvertitter eller skeive.

Videre bør bruken av muntlige høringer øke. I dag blir et fåtall av asylsakene (under ti prosent) avgjort i nemndmøter der personen saken gjelder, får mulighet til å delta og forklare seg muntlig. I andre typer saker er det kun om lag én prosent av klagerne som får denne muligheten. Terskelen for når det skal holdes nemndmøter, bør senkes i utlendingsforskriften, slik at flere får mulighet til å forklare seg muntlig. Dette vil medføre at saken blir bedre opplyst. Bedre opplyste saker vil føre til flere korrekte vedtak.

For å styrke kompetansen i UNE bør det innføres visse vilkår for å bli oppnevnt som nemndmedlem, og selve nemndprosessen bør gjøres mer rettssikker. Nemndmedlemmer bør for eksempel få fremvist utkast til avgjørelse de har vært med på å ta, slik som meddommere får. Slik er det ikke i dag.

I tråd med rettshjelpsutvalgets anbefalinger bør rettshjelpen økes slik at retten til å få sin sak prøvd for retten blir en reell rettighet også for de som ikke har råd til en kostbar rettssak.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre en topartsprosess i Utlendingsnemnda.

• Stortinget ber regjeringen senke terskelen i utlendingsforskriften slik at flere asylsøkere får mulighet til å forklare seg muntlig.

• Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om mer rettshjelp til asylsøkere i tråd med rettshjelpsutvalgets anbefalinger.

• Stortinget ber regjeringen sørge for at det innføres relevante kompetansekrav som vilkår for å være nemndmedlem i UNE.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Kari Mette Prestrud, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til at i denne innstillingen behandles Representantforslag 210 S (2022–2023) om reform av UNE. Forslaget er fremmet av representanter fra Sosialistisk Venstreparti. Komiteen viser til at det i representantforslaget fremmes fire forslag. Komiteen viser til avholdte høring 27. april 2023, hvor tre høringsinstanser deltok. Komiteen viser videre til statsråd Emilie Mehls vurderinger av representantforslaget i svarbrev til komiteen av 26. april 2023. Brevet følger vedlagt denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Solberg gjorde en rekke endringer for å bedre rettssikkerheten i Utlendingsnemnda. Blant annet ble det forskriftsfestet at det som hovedregel skal gis rett til innsyn i saksfremstillingen i merknader fra sekretariatet som er utarbeidet til et nemndmøte, og at rapporter eller vurderinger som er utarbeidet av Landinfo i anledning den konkrete saken, som hovedregel skal fremlegges for utlendingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, har merket seg at Utlendingsnemnda i 2022 hadde en økt andel tapssaker i domstolene. Dette har sammensatte årsaker, for eksempel knyttet til prinsippavklaring av saker. Flertallet mener det er viktig at regjeringen følger nøye med på utviklingen i tapstallene i domstolene over tid, og eventuelt vurderer behovet for å sette inn tiltak for å snu utviklingen. Det er viktig for å sikre at utlendingsmyndighetene har høy tillit.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener en rask og rettferdig asylprosess er viktig, både for samfunnet og ikke minst for den enkelte søker. Dagens system fører i mange tilfeller til en altfor lang prosess før en asylsøknad får en endelig avklaring. Dagens system legger også i for stor grad til rette for trenering av søknader. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets tidligere forslag om å endre asylsystemet slik at det blir tilpasset dagens samfunn. Asylinstituttet ble etablert for å sikre en trygg havn for enkelte dissidenter i totalitære samfunn, ikke for å håndtere millioner av migranter. Disse medlemmer mener man derfor bør se på hele asylsystemet, ikke kun UNE.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt meiner alle i Noregs langstrekte land må sikrast rettstryggleik. Desse medlemene viser til at formålet med å opprette av Utlendingsnemnda (UNE) var å sikre rettstryggleiken til den enkelte ved å handsame klager i utlendingssaker og statsborgarsaker. Desse medlemene merkar seg likevel at dei færraste får legge fram saka si munnleg og direkte for UNE, noko som svekker høvet til kontradiksjon. Vidare er det i praksis ofte ein nemndleiar som eine og aleine handsamar klagene. Desse medlemene viser til at UNE tapa nesten halvparten av sakene som vart prøvde for retten i 2022. På denne bakgrunnen meiner desse medlemene at det er grunnlag for å stille spørsmål ved kor korrekte vedtak UNE fattar etter dagens ordning. Desse medlemene viser til at ei rekkje rapportar og utgreiingar viser behovet for endringar i UNE, så som NOU 2017:8. Etter mange år med rettmessig kritikk meiner desse medlemene at det er på tide med ei reform av UNE.

Desse medlemene meiner at retten til kontradiksjon og munnleg høyring bør styrkast gjennom ein topartsprosess. Ein topartsprosess inneber at UDI og asylsøkaren begge møter i nemnda som motpartar. Slik vert det mogleg å stille UDI spørsmål om avslag både av nemnda, asylsøkaren og advokaten. Desse medlemene viser til høyringsinnspelet frå NOAS, der det vert understreka at moglegheita til å motseie forvaltinga er viktig for å styrke rettstryggleiken til den enkelte, så vel som for å oppklare misforståingar og få fram naudsynt informasjon, slik at det påfølgjande vedtaket vert rett. Som NOAS påpeikar, er dette særleg alvorleg på eit saksområde der konsekvensane av eit urett vedtak i verste fall kan vere fatale. Ein topartsprosess er særleg viktig i saker med stor tvil. Desse medlemene meiner topartsprosess er særleg viktig i saker med stor tvil, i saker der truverdet står i sentrum, og i saker som omfattar konvertittar eller skeive.

Desse medlemene viser til at berre 7 prosent av asylsøkarane fekk høve til å forklare seg munnleg for UNE i 2022. I andre typar saker er det berre om lag 1 prosent av klagarane som får dette høvet. Desse medlemene viser til Redd Barna sitt høyringsinnspel og FNs barnekonvensjon, som legg til grunn at barn i langt større grad må få høve til å verte høyrt munnleg og direkte.

Desse medlemene viser til utlendingslova § 78, som fastslår at det berre er saker som «ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål» som kan avgjerast av nemndleiar aleine. Likevel vart berre 4,7 prosent av sakene i UNE handsama i nemndmøte i 2022, og berre 3,5 prosent fekk forklare seg munnleg. Desse medlemene viser til høyringsinnspelet frå Jussbuss, som erfarer at «saker som burde anses for å by på vesentlige tvilsspørsmål etter utlendingsforskrifta § 16-9 behandles av nemndleder alene». Desse medlemene meiner at terskelen for når det skal haldast nemndmøte, bør senkast i utlendingsforskrifta, slik at fleire får høve til å forklare seg munnleg.

Desse medlemene viser til statsråden sitt svarbrev datert 26. april 2023, der det vert påpeika at reglane om nemndmøte er «ment å gi en fornuftig balanse mellom hensynet til tidsbruk, kostnader, rettssikkerhet og tillit». Statsråden viser til ein gjennomsnittleg meirkostnad for nemndmøter med personleg frammøte på 53 000 kroner. Desse medlemene meiner Noreg kan bruke 53 000 kroner for å sikre rettstryggleiken for den einskilde asylsøkaren, og at det strengt tatt er ein låg sum å betale i dei tilfella der feil vedtak fører til fatale konsekvensar for den enkelte. Desse medlemene meiner at når UNE tapar halvparten av sakene som vert prøvde for retten, så står tilliten til klageinstansen openbert på spel.

På dette grunnlaget fremjar desse medlemene følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa fremje forslag om å innføre ein topartsprosess i Utlendingsnemnda.»

«Stortinget ber regjeringa senke terskelen i utlendingsforskrifta slik at fleire asylsøkarar får høve til å forklare seg munnleg.»

«Stortinget ber regjeringa kome tilbake med forslag om meir rettshjelp til asylsøkarar i tråd med tilrådingar frå rettshjelpsutvalet.»

«Stortinget ber regjeringa sørge for at det vert innført relevante kompetansekrav som vilkår for å vere nemndmedlem i UNE.»