Felleskap og meistring - Bu trygt heime

Regjeringa slår i meldinga fast at ei aldrande befolkning er ei av dei viktigaste samfunnsendringane Norge står overfor, og presenterer i meldinga retning og rammer for utviklinga av eit meir alders- og demensvennleg samfunn.

Dei overordna måla med reforma er å bidra til at eldre kan bu trygt heime, og at behovet for helse- og omsorgstenester blir utsett gjennom betre planlegging, styrkt førebygging og meir målretta tenester. Bu trygt heime-reforma legg til grunn at staten skal samle innsats og verkemiddel på tvers av samfunnssektorane. Stortingsmeldinga er delt inn i fire innsatsområde:

• Levande lokalsamfunn (omtala i meldingas kapittel 3)

• Bustadstilpassing og -planlegging (omtala i meldingas kapittel 4)

• Kompetente og myndiggjorde medarbeidarar (omtala i meldingas kapittel 5)

• Tryggleik for brukarar og støtte til pårørande (omtala i meldingas kapittel 6)

Stortingsmeldinga blir fremma av Helse- og omsorgsdepartementet, men er utarbeidd og skal bli følgt opp i samarbeid med Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Samferdelsdepartementet.

Gjennomføringa av reforma skal skje innanfor dei budsjettrammene som til kvar tid gjeld for kommunane, helseføretaka, departementa og dei underliggande etatane til departementa.

Komiteen hadde åpen høring om saken onsdag 25. oktober 2023. Til den muntlige høringen ble det invitert 23 høringsinstanser. Høringsnotatene til deltakerne på den muntlige høringen kan leses på sakens side på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Tove Elise Madland, Even A. Røed og Truls Vasvik, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Siv Mossleth, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime. Det ble avholdt høring i saken, hvor 23 instanser deltok. Det kom utover høringsinnspillene fire skriftlige innspill til komiteen.

Komiteen mener meldingen gir en god beskrivelse av utfordringene samfunnet står overfor. Komiteen viser til at andelen eldre av befolkningen øker, spesielt i de mindre sentrale delene av landet. Komiteen mener det er helt nødvendig å arbeide for løsninger som muliggjør mestring og et godt, selvstendig liv for så mange som mulig, samtidig som vi tenker nytt om hvordan vi møter den demografiske utviklingen på tvers av sektorer.

Komiteen merker seg meldingens mål og målsettinger for å møte disse demografiske endringene, hvor de overordnede målene med reformen er å sikre at eldre kan bo trygt hjemme og at behovet for helse- og omsorgstjenester reduseres gjennom bedre planlegging, styrket forebygging og mer målrettede tjenester. Videre er regjeringens mål å sikre en mer effektiv bruk av personell og samlede ressurser, slik at alle som trenger det, får tilgang til gode og trygge tjenester. Komiteen mener det må tas kraftfulle grep for å sikre en god og verdig eldreomsorg, med nok ressurser til tjenestene, bygge flere sykehjemsplasser og sikre kvalifisert personell.

Komiteen viser til de overordnede målene i meldingen:

• Levende og aldersvennlige lokalsamfunn: Det er viktig å støtte opp under aktivitet, deltakelse og møter mellom generasjonene for å skape et inkluderende samfunn.

• Aldersvennlige boliger: Økt tilgang til egnet bolig i et aldersvennlig miljø er avgjørende for eldre menneskers velvære.

• Informasjon og kunnskap: Det bør satses på informasjon om hvordan man kan gjøre sin egen bolig aldersvennlig, og denne informasjonen må være lett tilgjengelig og kjent for innbyggerne i alle kommuner.

• Helse- og velferdsteknologi: Økt bruk av teknologi kan bidra til at flere eldre kan bo hjemme lenger.

• Tillitsbaserte tjenester: Eldre bør oppleve forutsigbarhet i eget hjem og ha færre ansatte å forholde seg til.

• Riktig kompetanse og ansvar: De som arbeider nærmest de eldre, må ha riktig kompetanse, mer ansvar og tillit.

Aldring – utviklingstrekk og utfordringer

Komiteen merker seg at innen 2030 vil antall personer over 65 år overstige antall barn og unge i aldersgruppen 0–19 år. Dette utgjør en viktig demografisk endring som gir opphav til både utfordringer og muligheter for samfunnet. Komiteen støtter seg til at tiltak og løsninger må ha en tverrsektoriell tilnærming, da konsekvensene berører flere samfunnssektorer.

Komiteen viser videre til at det pekes på at kommende generasjoner av eldre vil ha ulike forutsetninger, ressurser og preferanser sammenlignet med tidligere generasjoner. Flere eldre har nå høyere utdanning og bedre økonomiske ressurser. Komiteen viser blant annet til at flere kvinner som går av med pensjon, har hatt en yrkeskarriere og en økonomisk selvstendighet som vil påvirke hvordan de ønsker å leve sine eldre år.

Komiteen understreker viktigheten av å støtte eldre i å opprettholde aktivitet og selvstendighet. Dette kan ifølge meldingen oppnås gjennom utforming av omgivelser og lokalsamfunn som fremmer fysisk aktivitet, sosialt samvær og meningsfulle aktiviteter. Komiteen merker seg at med den økende levealderen vil flere kunne stå i arbeid lenger, som vil være viktig for helse- og omsorgssektoren.

Komiteen mener det er fornuftig å legge til rette for at mange pensjonister kan delta i frivillige aktiviteter og arbeide på mer fleksible måter, slik at de forblir en verdifull ressurs for både samfunnet og seg selv.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Solberg satte i gang reformen «Leve hele livet». Reformen skal bidra til at eldre kan mestre livet lenger, er trygge på at de får god hjelp når de har behov for det, at pårørende kan bidra uten at de blir utslitte, og at ansatte kan bruke sin kompetanse i tjenestene. Reformen skal styrke kvaliteten i det som er grunnleggende: mat og måltider, aktivitet og fellesskap, helsetjenester og sammenheng i tjenestene. Disse medlemmer merker seg at regjeringen i statsbudsjettet for 2023 varslet at regjeringen vil avslutte reformperioden for «Leve hele livet» ved utgangen av 2023. Disse medlemmer merker seg at regjeringen bygger videre på arbeidet og erfaringene fra «Leve hele livet»-reformen til regjeringen Solberg, og flere av planene som tilhører reformen, blant annet Demensplan 2025, Kompetanseløft 2025, pårørendestrategien, Nasjonalt velferdsteknologiprogram, programmet for et aldersvennlig Norge og så videre.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at regjeringens Bo trygt hjemme-reform er tapt tid. Flere av grepene som regjeringen varsler i reformen, er tiltak som Høyre allerede har satt i gang eller foreslått.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener regjeringen gjennomfører en snuoperasjon på flere områder når det gjelder eldrepolitikken. Blant annet foreslår regjeringen det helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol kalte for et «helt nytt grep», nemlig å innføre en tilskuddsordning for trygghetsboliger. Disse medlemmer viser til at det første Arbeiderpartiet og Senterpartiet gjorde da de kom inn i regjering, var å kutte i tilskuddsordningen til trygghetsboliger for eldre i distriktet som regjeringen Solberg hadde lagt frem og foreslått.

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024 er det første regjeringen har lagt frem uten å kutte i sykehjemsplasser eller omsorgsboliger til eldre. Disse medlemmer mener det er viktig å holde tempoet i byggingen av flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger i kommunene oppe, slik at vi treffer behovet som vil være i årene fremover.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener regjeringen i løpet av sin periode har gjennomført tiltak som bidrar til å svekke eldrepolitikken i Norge. Regjeringen har fjernet tilskuddsordningen for trygghetsboliger i distriktene, foreslått kutt i bygging av flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger, avviklet Eldreombudet som en kritisk stemme i eldreomsorgen, trukket forslaget om å øke aldersgrensen i staten fra 70 til 72 år for eldre som kan og vil stå lenger i arbeid, opphevet godkjenningsmodellen for fritt brukervalg i kommunene, kuttet i midler til digital opplæring, tatt bort kravet om nasjonal føring av ventelister for å få sykehjemsplass, kuttet i viktig helsefrivillighet og ikke fulgt opp stortingsvedtaket om å gjøre mer for å forebygge og redusere ensomhet hos eldre. Disse medlemmer mener dette er en politikk som går i feil retning, og som ikke bidrar til å skape et mer aldersvennlig samfunn.

Disse medlemmer er opptatt av å skape et mer aldersvennlig samfunn og at eldre skal leve gode og meningsfulle liv. Vi lever lenger, og vi blir flere eldre i Norge. De neste 40 årene vil antallet mennesker over 70 år dobles. Disse medlemmer mener det først og fremst forteller at vi har god helse, men også at dette er en utvikling som vil påvirke hele samfunnet, og at vi må forberede oss på det. Det krever nye løsninger og endringer på en rekke områder. Disse medlemmer mener at eldre som ønsker å delta, bidra og å være aktive i samfunnet, skal få mulighet til det. Fremtidens eldre har høyere utdanning og er friskere og sprekere enn tidligere. Disse medlemmer mener at samfunnet må tilpasses eldre på en bedre måte, slik at det blir mer aldersvennlig, og slik at eldre i større grad anerkjennes som verdifulle bidragsytere. Disse medlemmer mener at det å skape et mer aldersvennlig samfunn handler om hva vi som samfunn kan gjøre for at hver enkelt skal kunne bruke ressursene sine i møte med alderdommens utfordringer og muligheter. Disse medlemmer mener at ingen eldre skal oppleve å ikke få bidra.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er en offentlig oppgave å finansiere eldreomsorgen. En god eldreomsorg skal ikke være avhengig av kommunens økonomi, og disse medlemmer mener finansieringsansvaret må flyttes vekk fra kommunene og over til staten. Disse medlemmer er enig i intensjonen om at man må legge til rette for at man kan bo hjemme så lenge som mulig, dersom brukeren selv ønsker det, og det er forsvarlig. Disse medlemmer er imidlertid bekymret for at dette blir en hvilepute, slik at dette eksempelvis går på bekostning av bygging av flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger.

Norge vil også i fremtiden være et rikt land som har råd til å ha et velferdssamfunn som tar vare på de som har behov for hjelp, men da må vi i langt større grad prioritere kjerneoppgavene i samfunnet. Disse medlemmer mener det må bli slutt på at altfor mye ressurser sløses bort på for eksempel dyre klimatiltak og dårlig organisering i det offentlige.

Disse medlemmer mener at alle har et selvstendig ansvar for å ta vare på seg selv, og det gjør de som har muligheten til det. Mange pensjonister har god råd, og planlegger for sin egen alderdom, enten det er å kjøpe en bedre tilrettelagt bolig for funksjonsnedsettelser som oppstår i alderdommen, eller gjøre tilpasninger i eget hjem. Men disse medlemmer gjør oppmerksom på at for mange eldre i dette landet er ikke det en mulighet, enten fordi de har dårlig råd eller verdien på boligen er lav. Da må samfunnet stille opp med midler til å tilpasse egen bolig eller tilby omsorgsbolig. Disse medlemmer er bekymret for utviklingen til helse- og omsorgstjenestene og at vi er på vei mot et klassedelt helsevesen.

Disse medlemmer viser videre til at antallet med demens vil øke fra 100 000 til 140 000 de neste syv årene. Statistisk sentralbyrå har anslått at det vil være behov for 13 000 nye heldøgns plasser innen 2030 for å dekke det økte behovet.

Disse medlemmer mener et samarbeid mellom det offentlige og private er helt nødvendig for å sikre en god og verdig eldreomsorg. Disse medlemmer mener en modell basert på barnehageforliket fra 2003 kan brukes for å løse utfordringene i eldreomsorgen som vi står overfor, hvor de private og ideelle aktørene kan bygge ut og drifte omsorgsboliger, slik at vi har nok sykehjemsplasser og at ventelistene går ned. Disse medlemmer mener offentlige og private helsetjenester må likebehandles både juridisk og økonomisk for å kunne konkurrere på like vilkår.

Disse medlemmer mener meldingen er en god virkelighetsbeskrivelse av de utfordringene vi står i og vil møte i årene fremover. Disse medlemmer mener det er kritisk å adressere den manglende satsingen på sykehjemsplasser og de dårlige forholdene ved mange sykehjem. I lys av stortingsmeldingen er disse medlemmer forundret over den svake satsingen på dette området i regjeringens fremlagte budsjett, Prop. 1 S (2023–2024). Det sterke fokuset i media, spesielt belyst gjennom Brennpunkt-programmet Omsorg bak lukkede dører, har avdekket alvorlige mangler som disse medlemmer mener krever umiddelbare tiltak for å øke bemanning og bygge flere sykehjemsplasser. Det haster med å iverksette konkrete tiltak, inkludert økte budsjetter og tilførsel av friske midler til dette området.

Disse medlemmer påpeker behovet for å forberede seg på den kommende demensbølgen og det forventede økende antall brukere hos kommunehelsetjenesten. Disse medlemmer understreker viktigheten av å ha en robust plan og vilje til å sette av nok midler for å takle denne utfordringen effektivt.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener den foreliggende melding i hovedsak er et godt svar på utfordringen med å «bo trygt hjemme» på sine eldre dager. Politikk handler først og fremst om å oppnå resultater. Da er det nødvendig å prioritere det viktigste først, hensyntatt at vi har dyktige fagmiljøer som finner gode løsninger ut fra lokale behov.

Dette medlem gjør dette ved å støtte stortingsmeldingen slik den foreligger, med de prioriteringer og presiseringer som ligger i felles komitémerknader fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus merker seg premisset om at «alle eldre ønsker å bo hjemme lengst mulig.» Det er naturlig å nyansere dette bildet, for mangfoldet er like stort hos de eldre som i befolkningen ellers. Utsagnet må måles opp mot redusert valgfrihet og alternativer, og at for mange er isolasjon og ensomhet et betydelig problem. Livskvalitet er noe mer og annet enn å overleve hjemme. Naturlig nok ønsker de færreste eldre å bo hjemme dersom de ikke lenger kan ha et verdig liv.

Disse medlemmer vil særlig peke på faren i et slikt utsagn ved at terskelen for å få sykehjemsplass (fortsatt) blir altfor høy.

Disse medlemmer viser til at økonomi er en viktig forutsetning for å kunne ha en aktiv og meningsfull alderdom, men konsekvensene av eldrefattigdom er lite omtalt i meldinga. Om barn og unge av økonomiske grunner hindres i deltaking i fritidsaktiviteter, blir dette sett på som en samfunnsutfordring. Dette er mindre vanlig for situasjonen til eldre.

Disse medlemmer merker seg Pensjonistforbundets påminnelse:

«I Norge har de aller fleste pensjonister et godt liv med høy levestandard, stabile inntekter og de fleste eier også sin egen bolig. Dette er ikke et bilde som gjelder alle, det er i dag over 70 000 alderspensjonister som lever under fattigdomsgrensen. De aller fleste er enslige, og har en svært begrenset pensjon å betale sine utgifter med, enten de leier eller eier egen bolig. Likevel er det mange som klarer seg uten bostøtte, enten fordi de eier egen bolig eller har lavere boutgifter enn gjennomsnittet. For om lag 11 000 husstander med eldre er bostøtten i dag en avgjørende støtte for å møte moderate boutgifter. Bostøttestatistikken tegner et bilde av at de eldste i bostøtteordningen har falt ut, og gjennom de siste ti årene ser vi at gruppen bostøttemottakere blant de eldre har krympet fra om lag 34 000 til ca. 11 000 i dag. Samtidig vet vi at utgiftene til den samme gruppen i perioden har økt kraftig, og at boutgifter generelt har økt mer enn det takene i ordningen åpner for.»

Disse medlemmer understreker at eldre har mer behov for ulike helse- og velferdstjenester enn resten av befolkningen. Egenandeler og f.eks. store utgifter til tannhelse kan ha stor betydning for eldres økonomi og livssituasjon. Det er uten tvil slik at dårlig økonomi reduserer livskvalitet og skaper ensomhet, isolasjon og uhelse blant eldre, og det bør iverksettes sterkere tiltak som kan kompensere for dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at tannlege er en stor og dyr ekstrakostnad for mange, og i dyrtida ser vi at så mange som en av fem oppgir at de har latt være å gå til tannlege på grunn av økonomi.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fortsetter i sitt alternative budsjett for 2024 arbeidet med å likestille tannhelse med andre helsetjenester og foreslår til sammen 900 mill. kroner for å sikre fortsatt utvidelse av retten til tannhelse. I 2024-budsjettet prioriterer Sosialistisk Venstreparti særlig eldre ved gratis tannlege for alle over 75 år.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus viser til at samtidig som vi har fått flere eldre, har andelen mennesker over 80 år som bor på sykehjem sunket fra 13,6 til 10,6 pst. ifølge SSB og at tusenvis av eldre venter på plass på sykehjem.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Pasientfokus minner om at denne situasjonen ikke oppsto av seg selv, men er et resultat av at de største partiene lenge har jobbet for at folk skal bo lenger hjemme, og dermed at færre skal få sykehjemsplass. Problemet er at dette ikke bare innebærer at de som vil bo lenger hjemme, kan gjøre det, med hjelp, men at resultatet også er at de som trenger sykehjemsplass, ikke får det.

Disse medlemmer understreker at når det bestemmes politisk at flere skal bo hjemme med alvorlig sykdom og svekkelser, må det sikres en bemanning som gjør det trygt, både for ansatte og tjenestebrukene. Disse medlemmer minner om at vi står i en helsepersonellkrise, og at hjemmetjenester er tidkrevende og innebærer at helsepersonell bruker mye tid på transport, organisering av hjelpemidler og materiell og en-til-en-arbeid. Med andre ord kan en organisering av eldreomsorgen der flest mulig skal bo hjemme lengst mulig, binde opp mye personellressurser samtidig som mange av tjenestebrukene vil stå igjen med udekkede behov for tilstedeværelse og trygghet som en institusjonsplass kan gi, da de vil ende opp med å være det meste av døgnet uten tilsyn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus støtter tilrettelegging for at eldre kan bo hjemme lenger hvis de ønsker det, men er opptatt av at dette ikke brukes som sparetiltak og unnskyldning for å kutte plasser på sykehjem eller andre institusjoner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil påpeke at eldre og godt voksne er en sammensatt gruppe, med ulike behov. Seniorer som ønsker å jobbe lenger, bør få muligheten til det. Det gir stor verdi både til samfunnet og for den enkelte. Disse medlemmer viser til at det er tegn til økende utenforskap og ensomhet, og mener det er noe samfunnet må ta på alvor. Disse medlemmer mener det er viktig at det allerede i planlegging og regulering av samfunnet legges til rette for steder som lager naturlige møteplasser mellom mennesker. Det kan forhindre at mennesker føler seg alene. De etablerte flyttemønstrene over tid styrker behovet for å bygge mer sosialt, og skape et neste steg i den norske boligreisen som tar en videre fra eneboligen og til et mer tilpasset sted å bo. Flere eldre bor blant annet i ulike typer kollektiv eller tun, og det er viktige initiativ samfunnet må legge til rette for. Disse medlemmer mener det er viktig at slike grep når man begynner å bli eldre, ikke bare er tilgjengelig for de ressurssterke.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus vil understreke at også eldre mennesker må ses som individer og regnes som en del av vårt «vi», vårt fellesskap. Videre vil disse medlemmer understreke behovet for å sikre at eldreomsorgen tilrettelegges på en slik måte at dette bidrar til en verdig, trygg og meningsfull alderdom. Disse medlemmer viser til at tjenestetilbudet skal innrettes i respekt for den enkeltes selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel og sikre at medisinske behov blir ivaretatt. Dette innebærer blant annet at tjenestetilbudet skal legge til rette for riktig og forsvarlig boform ut fra den enkeltes behov og tilstand, et variert og tilstrekkelig kosthold og tilpasset hjelp ved måltider, et mest mulig normalt liv, med normal døgnrytme og adgang til å komme ut, samt nødvendig hjelp til personlig hygiene, tilgang til samtaler om eksistensielle spørsmål og lindrende behandling og en verdig død.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus vil understreke at individuell tilrettelegging og lokal forankring av tiltak er viktig. Alle eldre skal få informasjon, behandling og oppfølging på et språk de forstår, og det må tas hensyn til den kulturelle bakgrunnen til den enkelte.

Pårørende

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener det er viktig at tiltak som vil gi støtte til pårørende, raskt kommer på plass. Disse medlemmer mener den usynlige omsorgen må verdsettes i større grad enn i dag, og det må tilrettelegges for nye løsninger som utfyller det offentlige tjenestetilbudet. Vi trenger en valgfrihet, som gjør det mulig for de som ønsker det, å ta omsorgsoppgaver for familiemedlemmer uten at de selv blir syke eller utslitt av oppgaven. Selv med færre pårørende fremover vil det være et stort behov for at noen omsorgsoppgaver løses utenfor den offentlige omsorgstjenesten. Disse medlemmer mener pårørendestøtte må komme raskt på plass.

Levende lokalsamfunn

Komiteen viser til at meldingen vil bidra til levende og aldersvennlige lokalsamfunn som støtter opp under aktivitet, deltakelse og møte mellom generasjoner. Komiteenvil bidra til levende og aldersvennlige lokalsamfunn som støtter opp under aktivitet, deltakelse og møter mellom generasjoner. Omgivelser uten unødvendige barrierer og avgrensninger er et gode for alle innbyggere, yngre som eldre. Å ha mulighet for sosial kontakt kan fremme selvstendighet og mestring, som kan forebygge ensomhet og isolasjon. Levende lokalsamfunn legger til rette for at alle innbyggere får mulighet til å engasjere seg og bidra til felleskapet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, vil jobbe for å utjevne sosiale helseforskjeller og hindre aldersdiskriminering, slik at alle kan ha en trygg alderdom.

Flertallet vil spesielt vise til de tre hovedområder som kan bidra til levende lokalsamfunn: inkluderende nærmiljø og aktive eldre, deltakelse og samskaping og planlegge for en bedre alderdom. Flertallet vil understreke at synet på eldre må endres, fra at aldring er en byrde til at eldre har ressurser og erfaringer de kan bidra med. Samfunnet må legge bedre til rette for at eldre kan bruke ressursene sine overfor seg selv og fellesskapet.

Inkluderende nærmiljø og aktive eldre

Komiteen understreker digital kompetanses avgjørende betydning for å skaffe seg informasjon og delta i dagens samfunnsutvikling. Samtidig som eldre er en av gruppene med svakest digitale ferdigheter, påpeker Norges Røde Kors at digital kompetanse er viktig for bruk av trygghets- og mestringsteknologier i eget hjem og for samfunnsdeltakelse generelt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, vil påpeke at nærmiljøet både har en fysisk og en psykososial dimensjon. Den fysiske dimensjonen handler om bebyggelse, gater, stier, gangveier, natur, friområder, parker og rom og ulike offentlige tilbud som barnehager, skoler og helse og omsorgstjenester. Det psykososiale rommet inneholder følelser, som å kjenne på tilhørighet, tillit og trygghet, et sted en kjenner seg stolt av og kjenner på nærhet til.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus, vil peke på at universell utforming er avgjørende om en skal kunne skape et mer aldersvennlig samfunn og demensvennlig samfunn. Gjennom universell utforming får alle samme mulighet til å delta fysisk og sosialt. På denne måten forebygger vi ensomhet og bidrar til god folkehelse og livskvalitet. Dette flertallet vil understreke at dette arbeidet er tverrsektorielt, der innovasjon, kunnskap og erfaringsdeling er sentralt.

Dette flertallet merker seg at aldersvennlig transport og mobilitets og transportløsninger er avgjørende, da det mange steder er store avstander og ikke gode nok transporttilbud for eldre. Flere kommuner og fylkeskommuner har utviklet nye transportløsninger for å skape et variert tilbud som skal være enkelt for innbyggerne, og særlig eldre, å bruke. Dette flertallet støtter slike tiltak.

Dette flertallet viser til at det må bygges ned digitale barrierer for eldre og digitalt utenforskap gjennom handlingsplan Digital hele livet. Dette flertallet vil understreke hva Rådet for et aldersvennlig Norge pekte på i årsrapporten for 2021, at digitalt utenforskap er en demokratisk utfordring, da retten til å tilgang på tilrettelagt informasjon er en forutsetning for retten til demokratisk deltakelse. Dette flertallet viser til komiteens merknad om digitalt utenforskap i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga, jf. Innst. 398 S (2022–2023), der komiteen peker på at «det er viktig at mennesker som av ulike grunner ikke kan delta digitalt, må få et alternativt analogt tilbud». Dette flertallet vil understreke komiteens poeng om at ikke alle tilbud skal gis digitalt, men at noen analoge kontaktpunkter må beholdes.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter at regjeringen Solbergs strategi Digital hele livet som ble lagt frem i 2021, følges opp med en handlingsplan. Disse medlemmer vil også påpeke at regjeringen Støre i sin tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2022 kuttet 5 mill. kroner i tilskudd til hjelpe- og veiledningstilbud for mennesker med manglende eller lav digital kompetanse. Disse medlemmer mener det digitale tilbudet til eldre må styrkes, og ikke svekkes.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener digitalisering gir muligheter og nye måter å delta i samfunnet på. Samtidig skaper det utfordringer når mange eldre ikke klarer å henge med i utviklingen. Bussbilletter kjøpes i apper, filmer leies på nett og kontakt med familie og venner blir stadig mer digitalisert. Den digitale utviklingen går raskt. I et stadig mer digitalisert samfunn, blir det for mange eldre ikke bare et spørsmål om å mestre digitale verktøy, men også om friheten til å være en del av samfunnet. Disse medlemmer mener flere må inkluderes i det digitale fellesskapet, og at digitalt utenforskap må forebygges og reduseres. Da trenger eldre tilgang til opplæring og støtte til å mestre digitale verktøy. Disse medlemmer mener at alle kommuner må gi eldre som har behov for det, digital opplæring og digital hjelp, for eksempel en ordning med digital hjemmehjelp, tilbud på bibliotek eller servicetorget eller økt samarbeid med frivillige organisasjoner sitt tilbud som Seniornett og Livsglede for eldre sitt konsept DIGI-venn.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Solberg i 2021 la frem strategien Digital hele livet. Målet med strategien er å motvirke digitalt utenforskap og sikre at alle innbyggere som ønsker det, kan få det digitale påfyllet som trengs for å kunne bruke digitale verktøy og tjenester som vi i dag er blitt så avhengige av. Alle skal også kunne delta i samfunnet, demokratiske prosesser og et sosialt fellesskap ved å benytte digitale verktøy. Disse medlemmer merker seg at regjeringen viderefører strategien Digital hele livet, og støtter at den følges opp med en egen handlingsplan.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at ensomhet er en av vår tids store folkehelseutfordringer. En av tre eldre bor alene. Det vet vi påvirker den psykiske helsen negativt. De eldste i befolkningen opplever mer ensomhet, og rundt 4 av 10 over 80 år er ensomme. Ensomhet innebærer psykisk smerte og er en stor risikofaktor for psykisk helse og redusert livskvalitet. Disse medlemmer mener at tilbudet for psykisk helse til eldre må bedres, og at eldre skal føle seg sett og involvert.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av Dokument 8:219 S (2021–2022) Representantforslag om å forebygge og redusere ensomhet. I Stortingets behandling av representantforslaget ble følgende vedtak gjort:

«‘Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for å redusere ensomhet og etablere verktøy for å måle forekomsten av ensomhet.’

‘Stortinget ber regjeringen styrke forskning på ensomhet og øke kunnskapen om tiltak som motvirker ensomhet.’

‘Stortinget ber regjeringen styrke samarbeidet mellom det offentlige, næringslivet, arbeidslivet og frivillige lag og organisasjoner for å forebygge ensomhet.’»

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at regjeringen i Bo trygt hjemme-reformen nok en gang ikke følger opp Stortingets vedtak på en tilstrekkelig måte. Disse medlemmer mener regjeringen med det ikke tar utfordringen med ensomhet på nok alvor, og disse medlemmer viser videre til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024, der regjeringen foreslår å kutte bort hele tilskuddsordningen Mobilisering mot ensomhet. Disse medlemmer viser også til Rådet for psykisk helse sine uttalelser om den manglende oppfølgingen av vedtakene, og at regjeringen først i 2025 vil vurdere en nasjonal handlingsplan:

«Regjeringen viser ikke handling gjennom kun å vurdere en handlingsplan mot ensomhet. Vi trenger konkretisering og handlekraft, og forventer en handlingsplan som forplikter, har konkrete mål og plan for oppfølging.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus er bekymret for den økende ensomheten i samfunnet, også blant den eldre delen av befolkningen. Hjemmeboende eldre kan i mange tilfeller sitte mye alene, særlig i vinterhalvåret. Det mener disse medlemmer er bekymringsfullt. Samtidig som det må tilrettelegges for mer sosiale boformer og fellesarealer også i private bygg, mener disse medlemmer hjemmeboende eldre som ønsker det, må få tilbud om å delta på en aktivitet eller i et fellesskap ukentlig. Dette kan skje på mange forskjellige måter, men disse medlemmer mener for eksempel transporttilbud for å komme seg til/fra er viktig for å sikre mulighet for deltakelse. Her spiller også frivilligheten en viktig rolle.

På den bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at alle hjemmeboende eldre som ønsker det, har muligheten til å delta på en aktivitet eller i et fellesskap ukentlig.»

Alders- og demensvennlige omgivelser

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Pasientfokus viser til at demens er en sykdom som over tid fører til endringer av kognitive funksjoner, som for eksempel hukommelse, språk og orienteringsevne. Disse medlemmer viser til at det ifølge Nasjonalt senter for aldring og helse antas at 101 000 mennesker lever med en demenssykdom i Norge i dag, men når en lever lenger og det blir flere eldre, vil også flere utvikle sykdommen i årene fremover. Det antas at det hvert år er 10 000 nye mennesker som får en demensdiagnose, og i 2050 antas det at 238 000 mennesker vil ha en demenssykdom. Disse medlemmer mener at når det blir en stor økning i antall mennesker med en demenssykdom, er det viktig at samfunnet legger til rette for gode og forutsigbare tilbud, både for hjemmeboende og beboere på sykehjem og for pårørende.

Disse medlemmer viser til at det å få en demenssykdom kan være vanskelig, og mange forteller om fortvilelse, frykt, sorg og usikkerhet. Disse medlemmer mener det fortsatt er for lite åpenhet og kunnskap om demenssykdom i samfunnet. Det gjør at mange kommer for sent i kontakt med helse- og omsorgstjenesten for å få informasjon og hjelp. Det er viktig å legge til rette for at mennesker med en demenssykdom fanges opp til rett tid, og at hjelpetilbudet er godt og tilpasset. Disse medlemmer viser til at Norge var et av de første landene i verden som la frem en egen plan for tjeneste- og hjelpetilbudet til mennesker med en demenssykdom.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Solberg la frem Demensplan 2015, som senere ble etterfulgt av Demensplan 2020 og Demensplan 2025. I Demensplan 2025 er det tre mål som skal bygge opp under det overordnede målet om å skape et mer demensvennlig samfunn. Det er at 1) personer med demens og deres pårørende fanges opp til rett tid og sikres gode og tilpassede tjenester, 2) personer med demens og deres pårørende sikres medbestemmelse og deltakelse i et demensvennlig samfunn, slik at de kan leve aktive og meningsfylte liv med fysisk, sosial og kulturell aktivitet som er tilpasset den enkeltes interesser, ønsker og behov, og 3) økt forskning og kunnskap om forebygging og behandling av demens. Disse medlemmer mener det er viktig at demensplanene videreføres og videreutvikles.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener økt kunnskap om demenssykdom i samfunnet vil bidra til en bedre inkludering og forståelse for mennesker med en demenssykdom og til bedre helse- og omsorgstjenester. Disse medlemmer mener kunnskapen og kompetansen om demenssykdom må styrkes og videreføres i befolkningen og i helse- og omsorgstjenesten, blant annet med gode informasjonstiltak, videreutdanninger og masterutdanninger i demenssykdom. Kommunene, som har ansvaret for sykehjem og hjemmetjeneste, må sikre at alle ansatte har tilstrekkelig kompetanse på demenssykdom i møte med pasienter og pårørende.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det i Kompetanseløft 2025, som ble lagt frem av regjeringen Solberg, videreføres arbeidet med Demensomsorgens ABC og Eldreomsorgens ABC som viktige tiltak for å bidra til at ansatte i helse- og omsorgstjenesten i kommunene skal få oppdatert fagkunnskap og muligheter for faglig refleksjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at demenstilbudet varierer rundt omkring i kommunene, både for den som får en demenssykdom, og for de som står rundt som pårørende. Denne variasjonen må forebygges og reduseres. Disse medlemmer mener kommunene må legge bedre til rette for å skape et mer demensvennlig samfunn og ha en plan for hvordan det skal gjøres, for eksempel med flere lavterskeltilbud som hukommelsesteam som kan bidra til bedre hjelp og oppfølging, demensskole som i en tidlig fase gir opplæring i hvordan hverdagen kan mestres på en best mulig måte, eller avlastningstilbud for pårørende. Disse medlemmer vil utrede og innføre et pakkeforløp for demenssykdom, som skal sikre en mer helhetlig og forutsigbar demensomsorg. Disse medlemmer mener at et pakkeforløp kan bidra til raskere diagnostisering og behandling, men også sikre at det ikke blir unødvendig ventetid, og at pasienter og pårørende ikke blir kasteballer i systemet.

Disse medlemmer viser til at kommunene i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven skal gi tilbud om dagaktivitet for hjemmeboende mennesker med en demenssykdom. Dagaktivitetstilbudet skal inneholde både sosiale, kognitive og fysisk stimulerende aktiviteter. Disse medlemmer mener at mennesker som rammes av en demenssykdom, fortsatt skal kunne oppleve mestring og leve aktive og meningsfulle liv og være trygge på at de som står dem nærmest som pårørende, ikke må slite i en motbakke for å få hjelp og avlastning. Disse medlemmer mener dagaktivitetstilbudet i kommunene må være variert og også må ivareta yngre mennesker med en demenssykdom.

Disse medlemmer viser til at i en tidlig fase av demenssykdommen ønsker de fleste å kunne bo lengst mulig hjemme, i kjente og trygge omgivelser. Da er kartlegging og tilpasning av bosituasjon og økt bruk av velferdsteknologi viktige forutsetninger for å klare det. Disse medlemmer mener det må legges til rette for at mennesker med en demenssykdom skal få mulighet til å bo hjemme og få den hjelpen de trenger i hjemmet. Det krever nye boløsninger og bofellesskap mellom mennesker, som bidrar til å skape fellesarealer som er gode møtesteder, og som stimulerer til aktivitet og fellesskap. Demenslandsbyer er et godt eksempel på det, og disse medlemmer mener det må legges til rette for bygging av flere demenslandsbyer eller konsepter som ligner på det. Etter hvert som demenssykdommen utvikler seg, kan det være nødvendig med hjelp og tilsyn hele døgnet. Da er det viktig at det legges til rette for bygging og modernisering av flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger i kommunene, som er i tråd med behovene i årene fremover.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av Representantforslag 260 S (2022–2023) om å skape et mer demensvennlig samfunn, som ble fremmet i juni 2023, og som Stortinget har til behandling høsten 2023. Disse medlemmer viser til at Høyre har fremmet følgende forslag i representantforslaget:

«‘Stortinget ber regjeringen utrede og innføre et pakkeforløp for demenssykdom som sikrer bedre diagnostisering og oppfølging.’

‘Stortinget ber regjeringen bidra til at kommunene legger bedre til rette for å skape et mer demensvennlig samfunn, og at kommunene har en plan for hvordan det skal gjøres.’

‘Stortinget ber regjeringen legge til rette for flere lavterskeltilbud i kommunene for mennesker med en demenssykdom og deres pårørende, som for eksempel flere hukommelsesteam, demensskoler og avlastningstilbud for pårørende.’

‘Stortinget ber regjeringen sørge for at det opprettes en tilskuddsordning som skal stimulere til bygging av flere trygghetsboliger for eldre i distriktskommuner.’

‘Stortinget ber regjeringen utarbeide et eget boligprogram for mennesker med en demenssykdom som skal gjøre det enklere å tilpasse egen bolig, men også å anskaffe en mer tilrettelagt bolig.’

‘Stortinget ber regjeringen sørge for at alle kommuner har en pårørendestrategi og gir pårørende mer fleksible avlastningstilbud.’»

Deltakelse og samskaping

Komiteen viser til at eldre er viktige samarbeidspartnere i utvikling av lokalsamfunnet. Å videreutvikle og iverksette opplæringsprogram for eldrerådene, styrke innovasjon og samskaping for en mer aldersvennlig samfunnsutvikling, tilrettelegge for bedre samhandling mellom frivillige og ideelle aktører og oppfordre frivillighetssentralene til å mobilisere seniorkraften er sentrale tiltak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, mener at aktivitet og deltakelse i et sosialt fellesskap fremmer helse og livskvalitet og forebygger ensomhet. Flertallet viser til at en av de viktigste tilbakemeldingene fra departementets innspillmøter under utarbeidelsen av meldinga var behovet for å kjenne tilhørighet til stedet man bor. Flertallet mener det viser betydningen av nærmiljøene og å kunne få bo lengst mulig i sitt nærmiljø.

Flertallet vil påpeke viktigheten av at eldre skal ha reell mulighet til å påvirke og bidra til å legge rammene for et levende, trygt og godt lokalsamfunn. Flertallet understreker også viktigheten av arbeidet for å styrke lokal samhandling, og bedre samarbeid mellom kommunesektoren, yrkesorganisasjonene, frivilligheten, bruker- og pårørendeorganisasjonene og ideelle for å se på hvordan barrierer hindrer samarbeid.

Flertallet viser til at den frivillige innsatsen er avgjørende for å skape gode og levende lokalsamfunn. En sterk og mangfoldig frivillig sektor er viktig for det norske velferdssystemet, sektoren bidrar med nytenkning og innovasjon. Flertallet vil støtte frivillig og ideell sektor, de må sikres gode rammevilkår og forutsigbarhet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener regjeringen har bidratt til å svekke helsefrivilligheten med å redusere tilskudd og endre kriterier for å få tilskudd. Disse medlemmer viser også til at regjeringen blant annet i forslaget til statsbudsjett for 2024 foreslår å kutte tilskuddsordningen Mobilisering mot ensomhet med 18,9 mill. kroner. Disse medlemmer mener det vil være med og svekke frivillig sektor sin mulighet til å forebygge og redusere ensomhet blant eldre. Disse medlemmer viser også til at regjeringen ikke har vært villig til å revidere Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet, som blant annet Frivillig Norge ba om under den muntlige høringen om Bo trygt hjemme-reformen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, merker seg Virke ideell og frivillighet sitt høringsinnspill og påpekning av at frivillig sektors ansatte bruker mye tid på kompliserte søknads- og rapporteringsskjemaer. Tilskuddsordninger opprettes og legges ned, og det er manglende forutsigbarhet og langsiktighet. Det må i større utstrekning være flerårige tilskudd og mulighet til å overføre midler som ikke er brukt opp fordi de ble bevilget sent på året.

Flertallet vil understreke målet om at alle som ønsker det, skal ha mulighet til å delta i frivillig arbeid, og anerkjenner den viktige samfunnsrollen til frivilligheten.

Flertallet viser til Innst. 249 S (2022–2023) og stortingsvedtak nr. 558 og 560, og vil understreke at arbeidet med forenkling av støtteordningene som frivilligheten søker penger fra, må fortsette og i større grad skje i samarbeid med frivilligheten. I forbindelse med statsbudsjettet for 2023 vedtok Stortinget en rekke oppryddinger i støtteordningene for organisasjonene, noe som har skapt usikkerhet i flere organisasjoner. Samtidig ble det åpnet for at flere tilskuddsordninger kan gi tilsagn over flere år – dette vil styrke frivilligheten. Flertallet vil understreke viktigheten av at departement og direktorat går i aktiv dialog med organisasjonene for å utvikle ordningene slik at de fungerer etter intensjonene og er så ubyråkratiske som mulig. Det bør være et mål for et slikt arbeid å åpne for at enda flere tilskuddsordninger har åpning for flerårige tilskudd.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener frivilligheten er bærebjelken i små og store lokalsamfunn. Frivilligheten bidrar stort til hele samfunnet og er med på å skape innovasjon, nytekning og hjelp til de som trenger det. Disse medlemmer viser til at regjeringen i Bo trygt hjemme-reformen skriver at frivilligheten har en viktig rolle i gjennomføringen av tiltakene i reformen, og at regjeringen vil ha et godt samarbeid med frivillige og ideelle aktører i eldreomsorgen. Disse medlemmer viser til at det er stor forskjell på det regjeringen skriver og det regjeringen gjør. Disse medlemmer viser til at regjeringen har bidratt til å svekke frivillig arbeid med kutt i tilskuddsordninger og endrede kriterier for å få statlig støtte. Disse medlemmer mener regjeringen skaper ustabilitet og uforutsigbarhet for frivilligheten.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2024 foreslår å kutte betydelig i den statlige støtten til Livsglede for eldre, som er en ideell stiftelse som bidrar til å skape meningsfulle hverdager for eldre. Blant annet har Livsglede for eldre, en nasjonal sertifiseringsordning og et kvalitetsstempel for institusjoner der eldre bor, som sikrer at beboerne får individuelle aktiviteter og gode dager. Livsgledebarnehager og livsgledeskoler besøker eldre jevnlig gjennom trivselsskapende aktiviteter som gir gylne generasjonsmøter, gjensidig læring og mestring. Disse medlemmer mener Livsglede for eldre er en viktig aktør som bidrar til rekruttering til frivilligheten i eldreomsorgen, og er kritiske til at regjeringen foreslår å kutte i støtten til Livsglede for Eldre.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser også til at regjeringen foreslår å kutte hele tilskuddsordningen Mobilisering mot ensomhet. Hensikten med tilskuddsordningen er å forebygge og redusere ensomhet og bidra til bedre helse og livskvalitet i befolkningen. Målgrupper er unge og eldre mennesker som er ensomme eller er særlig utsatt for å oppleve ensomhet. Frivillige og ideelle organisasjoner og private aktører vil sammen eller hver for seg kunne iverksette tiltak.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg fikk utarbeidet Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet (2015–2020). Disse medlemmer viser til at strategien ble utviklet i fellesskap mellom Frivillighet Norge, KS og Helse- og omsorgsdepartementet. Strategien formulerer mål og tiltak for samspillet mellom frivillig og offentlig sektor på helse- og omsorgsfeltet – både hjelpetiltak og folkehelsearbeid. Disse medlemmer merker seg at regjeringen ikke har tatt initiativ til å revidere strategien, og mener det må gjøres for å sette rammene for hvordan frivilligheten og offentlig sektor skal samarbeide med hverandre.

På bakgrunn av dette fremmer komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen revidere Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet i samarbeid med Frivillighet Norge og KS.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus mener frivillige organisasjoner og aktivitetstilbud er en styrke for den offentlige helse- og omsorgstjenesten. Disse medlemmer viser til at tilbud som Livsglede for eldre, Røde Kors, frivilligsentraler og andre lokale initiativ er viktige for å skape aktivitet og fellesskap i hverdagen. Disse medlemmer vet at mange kommuner og frivilligheten samarbeider godt om aktivitetstilbud, og mener dette må styrkes fremover. Disse medlemmer mener staten må bidra til godt samarbeid gjennom forutsigbarhet og stabile rammevilkår.

Planlegging for en bedre alderdom

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det vil være en fordel om flere planlegger for egen alderdom. En bedre planlegging av egen alderdom vil gjøre at flere kan være sjef i eget liv og samtidig være trygge på å få hjelp fra kommunale helse- og omsorgstjenester ved behov. Disse medlemmer mener at målrettet samfunns- og arealplanlegging er en forutsetning for å skape god folkehelse og helsefremmende samfunn og for å kunne utvikle tilpasset og bærekraftig tjenestetilbud. I kommunal planlegging må alle sektorer og faggrupper delta, her er det spesielt viktig at eldrerådet trekkes inn. Disse medlemmer viser til at mange ønsker å ta del i planleggingen om blant annet egen bosituasjon, samtidig vil dere være ulikheter i hvem som har denne muligheten. Brukene av omsorgstjenestene spesielt og eldre generelt har i for liten grad blitt involvert og fått være med på å utforme tjenestene som de har behov for. Disse medlemmer understreker viktigheten av at eldre tas med i samskapingsprosesser for å utvikle og videreutvikle tjenestetilbudet.

Disse medlemmer viser til at tross lav arbeidsledighet står mange eldre utenfor arbeidslivet. Målet er at de som vil og kan jobbe, skal få mulighet til det. For å øke antall sysselsatte i 60-årene må vi ha tiltak som gjør at ansatte blir værende i arbeid. Det må også bli lettere for arbeidstakere i 60-årene å kunne søke annet arbeid. Stortinget har nettopp behandlet et forslag om å oppheve minstegrensen for rett til medlemskap i offentlig tjenestepensjon. Disse medlemmer peker også på at økonomiske insentiver har mye å si for den enkelte, det omhandler pensjonssystemet, opplæring og utvikling og arbeidsmiljø, motivasjon og holdninger. Disse medlemmer viser for øvrig til Innst. 37 L (2023–2024).

Komiteens medlemmer fra Høyre mener vi må bli bedre på å planlegge vår egen alderdom i Norge. Disse medlemmer viser til at Kantar sitt helsepolitiske barometer for 2022 viste at 8 av 10 nordmenn mener at den enkelte må ta større ansvar for å sikre en god alderdom. Disse medlemmer mener at også samfunnet må legge bedre til rette for at den enkelte kan gjøre nettopp det. Disse medlemmer mener at alle kommuner skal legge til rette for et mer aldersvennlig samfunn og ha en plan for hvordan det skal gjøres. Å planlegge egen alderdom handler også om å gi tilbud om seniorkurs til alle som ønsker det, og gjennomføre forebyggende hjemmebesøk for å kartlegge bedre behovene som vil være i årene fremover. Disse medlemmer mener flere kommuner må gjennomføre forebyggende hjemmebesøk, og at det må settes tydeligere ambisjoner for det.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal standard for hvordan den enkelte selv kan tilrettelegge bedre for at egen hverdag og hjem blir mer aldersvennlig.»

På bakgrunn av dette fremmer komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette som mål og jobbe for at alle kommuner skal ha tilbud om forebyggende hjemmebesøk i løpet av reformperioden.»

«Stortinget ber regjeringen legge større vekt på at også fremtidig bosituasjon skal vurderes som en del av de forebyggende hjemmebesøkene som gjennomføres i kommunene.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener eldre må få muligheten til å bidra i samfunnet og stå i jobb lenger. Disse medlemmer mener samfunnet må forebygge og redusere aldersdiskriminering i arbeidslivet. Allerede i 50-årsalderen opplever flere at det er vanskeligere å bli innkalt til jobbintervju eller tilsatt i en ny jobb. Likestillings- og diskrimineringsombudet har hatt et økende antall saker der alder er grunnlaget for klagen. Sakene dreier seg ofte om at seniorene opplever aldersdiskriminering i rekrutteringsprosesser, forbigåelser ved ansettelse og oppsigelser. Mange beslutninger i ulike rekrutteringsprosesser tas på et ufullstendig grunnlag, der stereotypier og skepsis til eldre arbeidstakere kan være avgjørende. Disse medlemmer mener det er viktig å øke kunnskapen blant arbeidsgivere om aldring og arbeid.

Disse medlemmer mener det er viktig å støtte opp under flere tiltak som styrker overgangen mellom full jobb og pensjonstilværelsen, som for eksempel Seniorene AS, som kobler unge pensjonister sammen med aktører som ønsker hjelp til å få utført småjobber.

Disse medlemmer mener at en hindring for å kunne stå lenger i arbeid er aldersgrensene i arbeidslivet. Særaldersgrenser finnes i mange yrker, og bidrar til at flere går av tidligere enn de selv ønsker. Særaldersgrensene har ikke vært gjennomgått eller revidert på lenge, og bør tilpasses at vi lever lenger og har bedre helse. Disse medlemmer vil beholde erfarne mennesker som har bygget kompetanse over mange år. Det er også nødvendig å få muligheten til å velge å stå lenger i arbeid, slik at den enkelte kan kompensere for tapet av pensjon på grunn av levealdersjusteringen som ble innført med pensjonsreformen. Samtidig må arbeidsgivers styringsrett beholdes etter at arbeidstakeren har passert pensjonsalderen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener at ingen skal «gå ut på dato» som følge av manglende kompetanse. Vi kan lære hele livet. Det må samfunnet tilrettelegge for. Livslang læring handler om at alle skal få mulighet til å fornye og utvikle sin kompetanse, slik at flere kan stå lenger i arbeid og ha en meningsfull arbeidshverdag. For at den enkelte skal lære hele livet, må det finnes tilbud som lar seg kombinere med full jobb eller tilnærmet full jobb.

Disse medlemmer mener at det å endre jobb eller karrierevei kan bidra til flere og bedre år i arbeidslivet. Disse medlemmer vil derfor legge til rette for større mobilitet på arbeidsmarkedet blant seniorer. Dette betyr at flere må kunne få muligheten til å omskolere seg, eller fylle på med mer kompetanse. For å tilpasse seg den teknologiske og digitale utviklingen, bør det også tilrettelegges i mye større grad for arbeidstakere som ønsker og trenger en høyere digital kompetanse. Disse medlemmer mener at universitetene og høyskolene i større grad må legge til rette for inkludering av seniorer og eldre i utdanningstilbudene.

Program for et aldersvennlig Norge 2030

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter at senter for et aldersvennlig samfunn videreføres, og at det lanseres et Program for et aldersvennlig Norge 2030.

Bostedstilpasning og planlegging

Komiteen viser til at målsettingen med boligpolitikken er å redusere sosiale og geografiske ulikheter på boligmarkedet. Komiteen mener tilgjengelighet og andelen egnede boliger, spesielt for eldre, er sentrale elementer for å sikre trygge hjem. Komiteen mener videre at målsettingen om at flere skal bo hjemme lenger, ikke kan gå på bekostning av flere sykehjemsplasser. Komiteen merker seg at 3 000 står på venteliste for sykehjemsplass.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, støtter at det skal føres en mer aktiv boligpolitikk, at Husbanken sin rolle må styrkes og videreutvikles, og at det må gis mer hjelp og veiledning til eldre for å planlegge fremtidig boligsituasjon. Flertallet viser til at det er ventet at regjeringen skal legge fram en melding til Stortinget om boligpolitikk.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener samfunnet må legge bedre til rette for at eldre skal få mulighet til å bo hjemme så lenge som mulig og få den hjelpen man trenger hjemme. Når vi blir flere eldre, må vi tenke nytt om boformer. Det å kunne leve livet mest mulig selvhjulpent, og med mulighet for å ha aktivitet og fellesskap med andre, er viktig i alle faser av livet. Det er særlig viktig når alderen begynner å sette sine spor, og den vanlige omgangskretsen blir mindre og faller bort.

Disse medlemmer viser til at det er mange faktorer som påvirker eldres valg av bolig, men en forskningsomtale fra Folkehelseinstituttet peker særlig på betydningen av identitet, selvstendighet, sosiale aktiviteter, relasjoner i nabolag, nærhet til tjenester og gjenkjennbare omgivelser. Disse medlemmer mener at kartlegging og tilpasning av bosituasjon og økt bruk av velferdsteknologi er viktige forutsetninger for å klare det. Disse medlemmer mener at når vi bygger nye boliger for eldre, så må vi bort fra tanken om at eldre skal bo i utkanten av sentrum og kun sammen med andre eldre. Mennesker er forskjellige, og det endrer seg ikke bare fordi man blir eldre.

Disse medlemmer ønsker nye boløsninger og bofellesskap mellom mennesker uavhengig av alder, som bidrar til å skape fellesarealer som er gode møtesteder, og som stimulerer til aktivitet og fellesskap. Det er også viktig at eldre får flere og bedre verktøy for hvordan de kan planlegge sin fremtidige bosituasjon.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i statsbudsjettet for 2022 foreslo å opprette en tilskuddsordning for å bygge trygghetsboliger for eldre i distriktene. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Støre foreslo å kutte denne tilskuddsordningen i sin tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2022. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett for 2023 igjen foreslo å opprette tilskuddsordningen for trygghetsboliger. Trygghetsboliger er et eksempel på en boligløsning som kan bidra til at flere kan leve et selvhjulpent liv, og bidra til å utsette behovet for omsorgstjenester.

På bakgrunn av dette fremmer komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette en tilskuddsordning for å bygge flere trygghetsboliger for eldre i distriktet. Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at Husbankens låne- og tilskuddsordninger for tilpasning og oppgradering av egen bolig blir bedre kjent for kommunene og eldre.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser i institusjon og omsorgsboliger. Disse medlemmer viser til at det i løpet av åtte år med regjeringen Solberg ble lagt til rette for bygging og renovering av om lag 20 000 heldøgns omsorgsplasser med en samlet tilsagnsramme på om lag 31,8 mrd. kroner i perioden 2014–2022. Dette ble gjort fordi regjeringen Solberg var opptatt av at alle som trengte det, fikk en sykehjemsplass eller en plass i omsorgsbolig. Disse medlemmer merker seg at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024 er det første regjeringen har lagt frem uten å kutte i sykehjemsplasser eller omsorgsboliger til eldre. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen foreslår å fjerne kravet til å øke det totale antallet sykehjemsplasser og omsorgsboliger i kommunene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at man i møte med at flere blir eldre og har behov for mer tilpassede boliger, må tenke ut nye alternative boformer som et mellomledd mellom å bo hjemme og på institusjon. Disse medlemmer mener helsehus eller trygghetsboliger kan være en del av løsningen. Derfor mener disse medlemmer en slik boform kan inkludere fellesarealer for å styrke det psykososiale, ergo- og fysioterapitjenester, legetjenester m.m.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er ikke uenig i at det kan være lurt å planlegge for egen alderdom, men er bekymret for at statlige og kommunale myndigheter på bakgrunn av statsrådens uttalelser om ansvar for egen alderdom skyver ansvaret fra seg i møte med flere eldre i årene fremover. Disse medlemmer mener videre ideelle og private aktører må få ta del i og kan søke på tilskuddsordninger som for eksempel investeringstilskudd til bygging av sykehjem og omsorgsboliger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener alternative boformer som trygghetsboliger eller andre modeller kan være et viktig skritt for å sikre personer som er utrygge i eget hjem. En del eldre som ikke oppfyller tildelingskriteriene for sykehjemsplass eller omsorgsbolig, er engstelige for å bo alene. Det sammen med funksjonsnedsettelser kan gjøre at enkelte blir dårligere av å bo hjemme, og reelt sett har behov for sykehjemsplass, selv om tildelingskriteriene ikke er oppfylt.

Disse medlemmer merker seg statsminister Jonas Gahr Støres uttalelse i forbindelse med fremleggelsen av meldingen som har som mål at flere eldre skal kunne bo trygt i eget hjem. Sitat:

«Hvis du spør folk, så sier de at de gjerne vil bo hjemme så lenge de kan. Mange mennesker kan bo hjemme hele livet.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er enig i at det skal legges til rette for at de som kan og selv ønsker å bo hjemme, får mulighet til det, men disse medlemmer er bekymret for at eldre som har behov for sykehjemsplass, blir boende i eget hjem for lenge og mot sitt eget ønske.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til TV2s store kartlegging fra 2017 og 2023 om ventelister for sykehjemsplass. På seks år har ventelistene økt med nesten 900 flere, og totalt 3 000 personer står nå i kø. I august i år kunne vi lese om 92 år gamle Kirsten i Bærum kommune som har et stort ønske om sykehjemsplass både for det psykososiale, og også fordi at hun har blitt dårlig til bens og er utrygg i hjemmet. Til TV2 uttalte hun følgende:

«Når jeg ikke har noe å se frem til om dagen, så ligger jeg bare i sengen. Hvis jeg hadde vært på sykehjem, så hadde det vært frokost og mennesker å snakke med. Jeg er egentlig helt avhengig av å ha mennesker rundt meg.»

Disse medlemmer oppfordrer kommunene til å foreta en kritisk gjennomgang av tildelingskriteriene for sykehjemsplass for å påse at de som har behov for en slik plass, får det, og at de lokale myndighetene blir bedre rustet for fremtiden med planlegging og bygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Disse medlemmer mener det er en forutsetning at regjeringen setter av nok midler til bygging av sykehjemsplasser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at både ruspasienter og øvrige beboere på sykehjem vil ha større nytte av helsetilbudet hvis tjenestene for ruspasienter er skjermet fra de andre pasientene. LAR-behandling stabiliserer helsetilstanden til de rusavhengige, men mange sliter med tunge, sammensatte rus- og psykiske lidelser. Det kan derfor oppleves belastende for de andre beboerne, og kan gå ut over bomiljøet for øvrig. Disse medlemmer mener egne sykehjem, egne avdelinger på sykehjem, eller i spesielt tilrettelagte omsorgsboliger, kan være en del av løsningen for eldre med rusproblemer. En slik tilnærming vil også støtte målene i Opptrappingsplanen for psykisk helse, som inkluderer å øke levealderen for pasienter med ruslidelser og psykiske sykdommer.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.