Statsbudsjettet 2024 (kapitler fordelt til justiskomiteen)

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Odd Harald Hovland, Hadia Tajik og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, fremmer i denne innstillingen forslag til bevilgninger på statsbudsjettet for 2024 under de kapitler som er fordelt til komiteen under rammeområde 5 ved Stortingets vedtak 12. oktober 2023, jf. Innst. 1 S (2023–2024).

Komiteen viser til at komitéinnstillingen omfatter alle administrasjonsgrener under Justis- og beredskapsdepartementet med unntak av kap. 480 Svalbardbudsjettet samt kap. 490/3490 Utlendingsdirektoratet og kap. 491 Utlendingsnemnda. Kap. 480 inngår i rammeområde 4 (Utenriks), mens kap. 490/3490 og 491 er en del av rammeområde 6 (Innvandring, regional utvikling og bolig).

Regjeringens budsjettforslag

Nedenfor følger en oversikt over bevilgningsforslaget under rammeområde 5 slik det fremgår av Prop. 1 S (2023–2024) fordelt på kapitler og poster.

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 5

Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.

Stortingets vedtak om rammesum

Ved vedtak i Stortinget 4. desember 2023 er netto utgiftsramme for rammeområde 5 endelig fastsatt til 43 733 879 000 kroner, jf. Stortingets vedtak ved behandlingen av Innst. 2 S (2023–2024) fra finanskomiteen. De fremsatte bevilgningsforslagene i innstillingen bygger på denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 43 femte ledd.

Komiteens generelle merknader

Komiteen viser til den fremlagte Prop. 1 S (2023–2024) fra Justis- og beredskapsdepartementet om budsjettforslaget for 2024.

Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket av 3. desember 2023 mellom de tre partiene, der det er foreslått omfordelende og sosiale tiltak for å gi folk trygghet i en krevende tid. Det gjøres viktige velferdsgrep som blant annet gratis halvdagsplass i SFO for tredjeklassinger og økt barnetrygd for barn over 6 år. Grupper som opplever en særskilt krevende situasjon, får mer til neste år, for eksempel barnefamilier, studenter og mottakere av uføretrygd og arbeidsavklaringspenger.

Flertallet er også enig om å øke lånerammen til Husbanken betydelig, både generelt og til bygging av studentboliger, startlån og til å bygge utleieboliger for vanskeligstilte i boligmarkedet.

Flertallet fremhever også at den grønne omstillingen styrkes ved at det opprettes en egen ordning under Eksportfinansiering Norge for å styrke satsingen på ny grønn industri i Norge, i tillegg til en betydelig styrking av ordninger under Enova.

Generelle merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartietviser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i både 2022-budsjettet og i 2023-budsjettet sørget for å øke bevilgningene til politiet, kriminalomsorgen, domstolene og påtalemakten, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) og (2021–2023). Den russiske invasjonen av Ukraina har ført til en varig endring i den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa. Derfor fremmet regjeringen også en historisk satsing på beredskap i Prop. 78 S (2021–2022). 500 friske mill. kroner til beredskapsarbeid i Norge var både nødvendig og i tråd med Arbeiderpartiet og Senterpartiets langvarige engasjement for å sikre folks trygghet i hele Norge. Tiltakene er videreført i senere budsjettforslag og viser en klar prioritering av viktige beredskapskapasiteter i samfunnet vårt.

Samtidig vil disse medlemmer understreke at det viktigste er å sørge for at kriminalitet ikke skjer. Kriminalitet må bekjempes, men det må også årsakene til kriminaliteten. Regjeringen styrket derfor politiet med til sammen 555 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett 2023. I nysalderingen av budsjettet for 2023 styrket regjeringen politiet med ytterligere 734 mill. kroner og PST med ytterligere 106 mill. kroner. Regjeringen fortsetter en varig styrking av politiet i forslag til neste års budsjett ved å videreføre de 355 mill. kronene som kom i revidert statsbudsjett, i tillegg til en ekstra styrking på 500 mill. kroner til politiet, Den høyere påtalemyndighet og PST.

Disse medlemmer viser også til regjeringens spesielle prioritering av arbeidet mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner ved å øremerke 100 mill. kroner i budsjettet for 2024 til en tydelig finansiert opptrappingsplan.

Disse medlemmer er klar over at kriminalomsorgen har hatt utfordrende år med stramme budsjetter på grunn av økt pris- og lønnsvekst. Regjeringen har derfor styrket kriminalomsorgen med til sammen 145 mill. kroner i 2022 og 2023. I tillegg har de fått en engangsbevilgning på til sammen 145 mill. kroner gjennom nysalderingen i 2022 og revidert nasjonalbudsjett i 2023. Regjeringen foreslår for neste års budsjett en ytterligere økning på 85 mill. kroner til grunnbemanning og 55 mill. kroner til arbeidet med å forbedre kvinners soningsforhold.

Disse medlemmer trekker videre frem regjeringens satsing for å forbedre straffereaksjoner og oppfølging av ungdom med 19,3 mill. kroner, for å gjennomføre lovendringer og til å utrede et nytt hurtigspor ved Oslo tingrett. Det foreslås også en bevilgning på 10,7 mill. kroner til å øke kapasiteten ved Ungdomsenheten på Eidsvoll.

Disse medlemmer fremhever at regjeringen i denne vanskelige økonomiske situasjonen har klart å prioritere et historisk viktig rettsbygg ved å sette i gang rehabiliteringen av Bergen tinghus. I tillegg til dette settes det av midler til lyd- og bilde i alle rettskretser, slik at Norge endelig får denne viktige funksjonen på plass, som et av de siste landene i Europa.

Med dette budsjettforslaget mener disse medlemmer at det blir rom for et mer nærværende politi, og at det forebygges og etterforskes mer, med et klart mål om at køene i straffesakskjeden reduseres ytterligere. Vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep må bekjempes. Straffedømte må rehabiliteres. Gjengkriminelle og ekstremister må hjelpes ut av sine destruktive miljø, og arbeidet med digital trygghet må forsterkes og koordineres langt bedre enn det har vært gjort de siste årene.

Disse medlemmer viser til at regjeringens budsjettforslag for 2024 vil sikre folks trygghet i en urolig tid. Budsjettforslaget bidrar til å holde egen befolkning trygg, både for dagens trusler og de som kan komme. Det er en av de viktigste oppgavene enhver regjering kan ha, og en oppgave denne regjeringen tar på alvor.

Disse medlemmer vil understreke at et tilstedeværende politi nær folk er avgjørende for å sikre forebygging, beredskap og folks trygghet i hverdagen. Disse medlemmer viser til at etter at høyreregjeringen gjennomførte en storstilt sentralisering av politiet, er regjeringen nå i gang med å snu sentraliseringen av politiet over til en satsing på et nært og lokalt forankret politi. Disse medlemmer viser til at regjeringen helt siden tiltredelsen har prioritert politiet gjennom å styrke grunnbemanningen, gå i dialog med kommunene om lokale tiltak for nettopp å gi et mer tilstedeværende, synlig og tilgjengelig politi. I budsjettforslaget for 2024 fortsetter regjeringen å øke bevilgningen til politiet ytterligere for blant annet å legge til rette for et høyt bemannings- og aktivitetsnivå i politidistriktene samt opprette nye tjenestesteder og flere passkontor.

Disse medlemmer viser for øvrig til at regjeringen nylig har lagt fram en egen handlingsplan, «Trygghet i hverdagen», som er en konkret plan for å styrke politiets nærvær i hele landet og å gjøre det lettere for politiet å rekruttere og beholde ansatte i distriktene. Disse medlemmer viser til at regjeringen med dette peker ut en tydelig retning for å styrke førstelinjen i et politi som er til stede i lokalsamfunn over hele landet.

Disse medlemmer mener at samfunnets sivile motstandskraft og robusthet bygges best i fredstid og gjennom et bredt spekter av virkemidler. Disse medlemmer viser til at regjeringen oppnevnte Totalberedskapskommisjonen i 2022, og at kommisjonen leverte sin rapport i juni i år, der en konklusjon er at det haster med å styrke norsk beredskap. Disse medlemmer vil understreke behovet for kraftfulle tiltak for å ivareta den sivile beredskapen for å møte sammensatte og komplekse trusler som berører alle samfunnsområder og stiller store krav til samarbeid på tvers av virksomheter, sektorer og landegrenser. Disse medlemmer viser til at regjeringen er i gang med å gjennomføre en tillitsreform i offentlig sektor, herunder politiet, rettsvesenet, redningstjenesten og kriminalomsorgen, der målet er at ansatte skal få mer tid og tillit gjennom tillitsbasert ledelse uten lange ansvarskjeder og ved å fjerne unødvendig detaljstyring og rapportering. Disse medlemmer mener regjeringens budsjettforslag for 2024 og det videre arbeidet med tillitsreformen i samarbeid med ansatte, ledelse og brukerorganisasjoner vil sikre bedre forebygging i hele justis- og beredskapssektoren. Målet er at ressursene finner hverandre, og der politiet og nødetatene er tilgjengelige over hele landet.

Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre mener statens viktigste oppgave er å sikre borgernes trygghet og sikkerhet. Det krever blant annet et politi som er i stand til å drive effektiv kriminalitetsbekjempelse, en offeromsorg som ivaretar og sikrer tryggheten til de som har blitt utsatt for kriminalitet, og god beredskap i hele landet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg har gjennomført en av de største reformene av norsk politi noen gang. Disse medlemmer konstaterer at politireformen stort sett er svært vellykket og har løftet norsk politiberedskap til et historisk godt nivå.

Disse medlemmer understreker at politireformen har gitt landet et kvalitativt bedre politi som dessuten er økt med flere tusen årsverk. Kvaliteten i etterforskningen er hevet, beredskapen mot terror og andre typer alvorlige hendelser er kraftig forbedret, og det er innført nasjonale responstider. Disse medlemmer viser til at politiet er inndelt i større politidistrikt for å kunne tilby likere tjenester og samme grad av trygghet til alle innbyggere i Norge og for å bygge større fagmiljøer.

Disse medlemmer viser til at politiets etterforskningsmetoder har fått et kraftig teknologisk løft. Slik kan politiet utføre langt flere oppgaver og mer politiarbeid enn før fra patruljebilen, ute blant folk og på åsted. Politiet er tilført nye biler og nytt utstyr for effektivt å kunne gjøre dette.

Disse medlemmer vil særlig understreke at politiets evne til å avdekke og etterforske overgrep mot barn og på nett er kraftig forbedret. Disse medlemmer konstaterer at dette til dels skyldes etablering av større og mer robuste fagmiljøer, både i politidistriktene og gjennom etablering av KRIPOS’ cyberkrimsenter NC3. Disse medlemmer viser til at det er satset kraftig på å ruste opp politiet digitalt for å møte utviklingen i kriminalitetsbildet.

Disse medlemmer mener måten regjeringen styrer politietaten på, gir grunn til bekymring. I Hurdalsplattformen varslet regjeringen at den ville opprette 20 nye polititjenestesteder. Med årets budsjett fra regjeringen kommer dette på plass. Disse medlemmer kan vanskelig se at målet er begrunnet i annet enn gammeldags tenkning om hvordan politiet bør organiseres. Disse medlemmer viser til at det tidligere i fjor ble kjent at Justis- og beredskapsdepartementet ba om en utredning av å opprette 20 nye tjenestesteder i distriktene, minimumsbemanning ved alle tjenestesteder og opprettelse av nye passkontor. I tillegg har departementet bedt om en utredning av å redusere antall ansatte ved hovedsetene med 20 pst., mot en tilsvarende økning ved mindre tjenestesteder. Selv om den siste delen av utredningen ble trukket, mener disse medlemmer at regjeringen undergraver politireformen og skaper uro i politietaten. Denne uroen har økt gjennom 2023, og vi ser nå at kritikken kommer fra alle deler av etaten.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har varslet en såkalt tillitsreform i offentlig sektor. Det er fortsatt uklart hva den reformen faktisk innebærer. Disse medlemmer ser at politiet detaljstyres i større og større grad, og det skjer på tvers av politifaglige råd.

Disse medlemmer viser til at opprettingen av nye politikontor skjer mot faglige råd, og at bemanningskrav til disse er politisk styrt. Disse medlemmer viser til at vi uten forvarsel fikk en politiutdanning i Alta uten at det var varslet Stortinget eller diskutert offentlig på forhånd. Samtidig står over 400 med politiutdanning uten jobb i politiet. Disse medlemmer merker seg at vi nå ser en uro i politiet som er uten sidestykke de senere år. Det er oppsiktsvekkende når både fagforeninger, Kripos, Politidirektoratet og flere politimestre er samstemte om at politiet sliter med å oppfylle sitt samfunnsoppdrag.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringens justisbudsjett for 2024 har blitt omtalt som et budsjett uten retning. Dette er en kritikk Høyre er enig i. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett har tatt bort en rekke små tiltak innen politiet; inkludert nye politikontorer og etableringer av nye funksjoner på tvers av politifaglige råd. Disse medlemmer viser til at Høyres retning er klar og vil legge til rette for å ansette flest mulig utdannede politifolk uten jobb. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås omprioriteringer samt friske midler på totalt 400 mill. kroner for å sikre at flest mulig av de over 400 politiutdannende uten jobb blir ansatt i politiet. Dette kommer i tillegg til regjeringens forslag om å øke bevilgningen til politiet, Den høyere påtalemyndighet og Politihøgskolen med 500 mill. kroner, inkludert totalt 72 mill. kroner til PST til økt kontraterrorkapasitet.

Disse medlemmer mener det er behov for å redusere den politiske detaljstyringen av politiet og sikre mer langsiktig og forutsigbar styring. Det har over lang tid vært for kort perspektiv i ressursplanleggingen i politiet. Det er rett og slett for kort tid fra årets budsjett blir vedtatt, til det skal implementeres som driftsrammer i distriktene. Disse medlemmer mener vi, uavhengig av hvor mye som bevilges, må tenke annerledes i styringen av politiet. Det må skapes bedre rom for god ledelse i politiet og ha lengre styringshorisont. Det er lettere å styre når man har blikket rettet mot langsiktige mål. Disse medlemmer viser til at vi ser stadig tendenser til at politiet styres ad hoc etter aktuelle saker i samfunnsdebatten.

Med bakgrunn i dette mener disse medlemmer at politiet har behov for en langtidsplan. Det vil gi en mer stabil styring av politiet. Dette vil også fordre en annerledes budsjettmodell, noe vi mener det bør legges til rette for i forbindelse med neste års statsbudsjett.

Disse medlemmer vil ta til orde for en ny debatt om hvilke oppgaver politiet skal ha i samfunnet. Politikere må være tydelige på hvilket oppdrag politiet skal ha, men legge seg mindre opp i hvordan dette skal løses. Derfor mener vi tiden er overmoden for en stortingsmelding om politiets oppdrag og rolle i fremtiden.

Disse medlemmer viser videre til at de nasjonale beredskapsressursene nå er samlokalisert ved det nye nasjonale beredskapssenteret på Taraldrud, som åpnet i 2020. Politiets nasjonale beredskapsressurser omfatter blant annet Beredskapstroppen, Krise- og gisselforhandlertjenesten, Helikoptertjenesten og Bombetjenesten. Disse medlemmer viser til at Beredskapstroppen de siste årene er utvidet med 60 pst. Det er anskaffet tre nye politihelikoptre, og 16 nye redningshelikoptre er under innfasing. Antall treningstimer er økt for politiet, og det er bevilget midler til at 500 IP3-mannskaper skal få årlig trening ved beredskapssenteret. Samlet er beredskapen kraftig forbedret. Disse medlemmer understreker at oppfølgingen av Gjørv-kommisjonens anbefalinger har vært svært viktig for regjeringen Solberg, og mener det er betryggende at samtlige av kommisjonens anbefalinger nå er fulgt opp.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg har satset systematisk på å fornye politiets utstyr og bilpark. Herunder sørget regjeringen Solberg både i 2017 og 2019 for tilleggsbevilgninger til politidistriktene på 100 mill. kroner, slik at de begge ganger kunne oppgradere sin bilpark og anskaffe utstyr til operativt arbeid.

Disse medlemmer understreker at opprustningen av og kvalitetshevingen i norsk politi kan tilskrives systematisk satsing og prioritering fra regjeringen Solberg gjennom en årrekke. Disse medlemmer understreker at det påhviler dagens regjering et betydelig ansvar for å sørge for at de seneste årenes positive utvikling i justissektoren fortsetter.

Disse medlemmer mener det er belastende for lovbrytere å ha straffesaker hengende over seg, særlig for unge. Barn og unge som begår lovbrudd, må møtes med en rask reaksjon og tiltak som virker. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å etablere hurtigspor for fengsling av unge lovbrytere samt videreutvikle straffereaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Målet er at reaksjonene skal hjelpe ungdom til et liv uten kriminalitet.

Disse medlemmer mener regjeringen så langt har vært passiv i arbeidet med å bekjempe vold i nære relasjoner. I regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett for 2022 ble det lagt inn 2 mill. kroner til å etablere en permanent partnerdrapskommisjon. Disse medlemmer mener det er beklagelig at regjeringen ikke har fulgt opp med å etablere partnerdrapskommisjonen i 2023 heller, og håper den kommer på plass i 2024, slik regjeringen har varslet.

Disse medlemmer er glad for at regjeringen endelig fremmet forslag for Stortinget om å utvide adgangen til å ilegge omvendt voldsalarm for brudd på besøksforbud. Disse medlemmer viser til at vedtak 583, hvor Stortinget ber regjeringen fremme forslag om innføring av en ordning med elektronisk kontroll (såkalt omvendt voldsalarm) ved brudd på besøksforbud, etter forslag fra Høyre ble enstemmig vedtatt.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg systematisk arbeidet for å fremme tiltak for å forebygge og bekjempe vold og overgrep mot barn og unge. Disse medlemmer viser til at seksuallovbrudd dessverre er ett av saksfeltene som øker mest hos politiet, i særlig grad overgrepssaker mot barn. Overgrepsnettverk strekker seg ofte på tvers av landegrenser, hvilket gjør sakene krevende å avdekke og etterforske. Antall ofre for anmeldte seksuallovbrudd under 20 år økte med over 60 pst. fra 2010 til 2019. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg fremmet en handlingsplan om vold i nære relasjoner samt en handlingsplan om voldtekt. Disse medlemmer vil understreke at begge disse handlingsplanene inneholder svært viktige tiltak for å forebygge og bekjempe vold og overgrep, og forventer at den nye regjeringen følger opp det gode arbeidet som er gjort de siste årene. Disse medlemmer viser også til representantforslag fra Høyre om innføring av meldeplikt ved funn av overgrepsmateriale, jf. Dokument 8:126 S (2021–2022), Innst. 309 S (2021–2022). I vedtak 581 ber Stortinget regjeringen utrede innføring av en plikt for norske tjenesteleverandører til å melde fra dersom de oppdager at deres tjenester brukes til straffbar oppbevaring eller distribusjon av overgrepsmateriale

Disse medlemmer mener arbeidet går for sent og ser også med bekymring på at f.eks. Spiderweb som var spesialister på overgrep på nett, legges ned.

Disse medlemmer mener det liberale demokratiet bygger på en sterk og uavhengig rettsstat. Rettsstaten skal sikre likhet for loven, ivareta rettsvernet for den enkelte og sette grenser for statens maktutøvelse. Disse medlemmer mener at uavhengige, upartiske og effektive domstoler er grunnsteinen i rettsstaten.

Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonen i Dokument 3:3 (2019–2020) vurderte saksbehandlingstid og effektivitet i tingrettene og lagmannsrettene. Riksrevisjonen rettet sterk kritikk mot domstolene og pekte på at flere domstoler ikke nådde Stortingets mål for saksbehandlingstid i straffesaker. Utfordringene ble beskrevet som så alvorlig at det kunne gå ut over enkeltmenneskers rettssikkerhet, liv og helse.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg, på bakgrunn av Riksrevisjonens kritikk og Domstolkommisjonens utredning, gjennomførte domstolsreformen i 2021. Disse medlemmer mener domstolsreformen allerede har gitt sterkere fagmiljøer og bedre ressursutnyttelse i domstolene. Samtidig som rettssikkerheten har blitt styrket, har reformen bidratt til å bevare kompetansearbeidsplasser i distriktene og sikre brukerne nærhet til domstolene. Disse medlemmer vil advare mot forslaget regjeringen sendte på høring i januar 2022. En reversering vil føre til dårligere fagmiljøer, lengre saksbehandlingstid og svekke borgernes rettssikkerhet og vil særlig ramme barn og sårbare grupper.

Disse medlemmer viser til at digitalisering av domstolene har vært en viktig satsning for regjeringen Solberg. I perioden 2014–2020 bevilget regjeringen Solberg 399 mill. kroner til IKT-prosjekter i domstolene, herunder nye saksbehandlingsløsninger, teknisk utstyr, ESAS og digitale domstoler. I tillegg kommer satsingene på digitaliseringsprosjektene Digitale domstoler I og Digitale domstoler II.

Disse medlemmer ønsker en kriminalomsorg som sikrer god rehabilitering av personer som begår kriminalitet. Straffesystemet må ha en preventiv effekt, både for den enkelte lovbryter og for allmennheten. Disse medlemmer mener straffen må ivareta og bygge på respekt for enkeltindividet og dets personlige ansvar. Straffenivået må harmonere med folks allmenne rettsfølelse.

Disse medlemmer viser til at kriminalomsorgen ble styrket på flere områder under regjeringen Solberg. Det gjelder blant annet etablering av nye og rehabilitering av gamle fengselsbygg, satsing på sikkerhet i kriminalomsorgen, tilbud for rusavhengige innsatte og innsats mot isolasjon. Moderne fengsler gir bedre forhold for både innsatte og ansatte og legger til rette for et godt innhold i soningen.

Videre viser disse medlemmer til at regjeringen Solberg i Prop. 143 L (2019–2020) foreslo å omorganisere kriminalomsorgen for å redusere byråkrati og øke kvaliteten i kriminalomsorgen. Forslaget innebar å styrke lokalt nivå, å sørge for en helhetlig straffegjennomføring som sikrer progresjon og bedre rehabilitering, økt rettssikkerhet og likebehandling og tydeligere ledelse. Disse medlemmer mener det er beklagelig at forslaget ikke ble vedtatt, og understreker at det fortsatt er behov for å redusere byråkrati også i kriminalomsorgen.

Disse medlemmer viser til at den sikkerhetspolitiske situasjonen har blitt betydelig forverret det siste året. I løpet av det siste året har etterretningsaktiviteten mot Norge økt. Disse medlemmer er bekymret over utviklingen og mener vi ikke har råd til å være naive. Disse medlemmer mener derfor politiet, sikkerhetstjenestene og beredskapsaktører må få flere verktøy, både økonomisk og rettslig, til å forebygge, bekjempe og straffeforfølge etterretningsvirksomhet og forsøk på å skade statssikkerheten.

Disse medlemmer viser til at selv om andelen ungdom som begår lovbrudd, er lav i Norge, ser vi tendenser som vi må ta på alvor. Siden 2016 har det vært en økning i antallet unge som begår kriminalitet. En liten gruppe står for en stor del av hendelsene, og hendelsene blir stadig grovere.

Disse medlemmer mener at innsatsen mot ungdomskriminalitet må skje på flere fronter. Det mest grunnleggende er å sikre gode og trygge bo- og oppvekstmiljø med gode skoler og meningsfulle fritidsaktiviteter. Vi må ha et reaksjonssystem som gir unge lovbrytere en hurtig og følbar reaksjon ved lovbrudd. Regjeringen Solberg sendte et forslag om endringer i ungdomsstraffordningen på høring i 2020, hvor et av målene var å redusere tiden fra overtredelse til reaksjon. Et annet viktig tiltak er å sørge for at vi har ordninger som hjelper ungdom ut av en kriminell løpebane. Her er det viktig at politi, barnevern, skoler og andre offentlige etater samarbeider og i fellesskap sikrer at ungdom følges opp. Det kan skje i forkant av at kriminalitet begås, ved at en etablerer formaliserte samarbeidsarenaer hvor de ulike aktørene kan dele informasjon med hverandre. Det kan også skje som ledd i gjennomføring av ungdomsstraff i oppfølgingsteamet som skal gjennomføre tiltakene i ungdomsplanen.

Disse medlemmer viser til at aktørenes taushetsplikt er regulert av flere ulike lovverk avhengig av hvilket område en arbeider innenfor. Relevante lovverk hvor det finnes regler om taushetsplikt, er forvaltningsloven, sosialtjenesteloven, opplæringsloven, helseregisterloven, helse- og omsorgstjenesteloven, barnevernloven og politiloven, for å nevne noen. Poenget er ikke at disse lovverkene ikke skal ha regler om taushetsplikt eller nødvendigvis å svekke disse reglene. En må fortsatt sikre en balanse som ivaretar retten til privatliv, særlig når det er snakk om personopplysninger av sensitiv karakter.

Disse medlemmer mener det også er viktig at reglene legger til rette for at tillitsforholdet mellom ungdommen og de ulike offentlige aktørene blir ivaretatt. Samtidig må ikke taushetsplikten være til hinder for at ungdom får den hjelpen de trenger til å komme ut av kriminelle miljø og til å bygge opp relasjoner og en lovlydig fremtid. Da trenger vi tydelige regler om når de ulike aktørene kan dele opplysninger uten å være hindret av taushetsplikten. Hvis ikke risikerer vi at opplysninger som kan bidra til bedre forebygging og tilpassing til den enkelte, ikke blir delt og tatt hensyn til. Det svekker det kriminalitetsforebyggende arbeidet og går særlig ut over ungdommen.

Disse medlemmer mener spørsmålene om taushetsplikt ikke bare er knyttet til forebygging av ungdomskriminalitet og radikalisering. Det er også en utfordring på andre felt, som diskusjonen om folk som gjør grove handlinger i psykose.

Disse medlemmer mener et annet område hvor det er behov for å se på reglene om informasjonsdeling, er samarbeidet mellom politi og helsetjenestene. Utvalget som evaluerte Kongsberg-hendelsen 13. oktober 2021, skriver i sin rapport at

«et prekært funn i denne saken er relatert til politiets manglende muligheter for å drive forebyggende arbeid rettet mot psykisk syke med tilbøyelighet til voldelig adferd.»

Med bakgrunn i dette fremmet utvalget en rekke forslag hvor formålet er å forbedre den forebyggende innsatsen overfor psykisk syke. Et av forslagene til utvalget er å opprette et formalisert samarbeid mellom politi, psykisk helsevern og sosialetaten etter modell av SLT-ordningen. Gjennom det formaliserte samarbeidet skal aktørene diskutere og vurdere risikoen knyttet til enkeltpersoner, gjennomføre risikovurderinger samt initiere nødvendige, forebyggende og risikoreduserende tiltak. Et slikt samarbeid forutsetter flere lovendringer, bl.a. unntak fra taushetsplikt for aktørene som deltar i det samarbeidet, for den pasient- og klientgruppen samarbeidet gjelder. Disse medlemmer viser ellers til Dokument 8:15 S (2022–2023) der Høyre fremmet flere forslag i tråd med dette.

Disse medlemmer viser til at vi lever i det regjeringen omtaler som en dyrtid. Likevel velger regjeringen å øke passgebyrene med 34 mill. kroner. Vi mener det er feil å øke dette gebyret så mye i en tid der alle kostnader stiger. Pass er en utgift de aller fleste har, spesielt barnefamilier, da pass til barn må fornyes oftere.

Disse medlemmer viser til budsjetthøringen i justiskomiteen der Tollerforbundet utrykte bekymring for situasjonen i tolletaten og nedgangen i antallet operative årsverk, som er det laveste på mange år. Nødvendig kompetanse er nå ifølge de ansatte kritisk lav. I tillegg til dette opplyses det at tolletaten mangler midler til nødvendige fasiliteter eller avgjørende verktøy og utstyr for å utføre arbeidsoppgavene på et tilfredsstillende nivå. Selv om tolletaten er underlagt en annen komité, er deres arbeid avgjørende for bekjempelse av flere former for kriminalitet

Disse medlemmer viser til at Tollerforbundet kom til høring i justiskomiteen nettopp fordi deres virksomhet har betydning for kriminalitetsbildet i Norge. Disse medlemmer ber regjeringen vurdere behovet for å utvikle langtidsplan for tolletaten de neste 3–5 årene hvor det blant annet fremkommer hvilket bevilgningsnivå som må til for at etaten skal kunne utføre sine arbeidsoppgaver på et tilfredsstillende nivå.

Disse medlemmer viser også til at det i komiteens budsjetthøring, ble tatt opp at eiendomsmeglere ikke har lik tilgang som bankene på register for reelle rettighetshavere. Dette reguleres i forskrift til lov om register for reelle rettighetshavere § 3-9. Her er eiendomsmeglere utelatt. De har kun mulighet til å søke på firma og få opp navn. For ytterligere undersøkelser på reelle rettighetshavere vil eiendomsmegler ikke kunne komme videre. Det betyr at undersøkelsen av reell rettighetshaver i mange tilfeller ikke kan gjøres på forsvarlig vis, da navn ikke vil gi nok kunnskap alene. Disse medlemmer mener man må arbeide for å gi tilgang for eiendomsmeglere til å søke på fødselsnummer og d-nummer for å få reell kontroll av reelle rettighetshavere.

Disse medlemmer viser videre til at slik reglene er i dag, kan en person eller et selskap kjøpe en eiendom uten at dette blir tinglyst. Dette innebærer at noen av de største økonomiske transaksjonene som skjer i Norge, kan finne sted uten at eier må registreres. Dette er åpen dør for kriminelle som bør lukkes. I Økokrims temarapport om blankoskjøte (kjøp uten å tinglyse) fra januar 2023, hvor de har analysert MT-rapporter fra eiendomsmeglere, konkluderer de med at det er sannsynlig at slike skjøter brukes som ledd i kriminell virksomhet. I Meld. St. 9. (2022–2023) pkt. 4.2.3 (side 36) heter det videre at:

«PST rapporterer om at skjult eierskap er en trussel mot rikets sikkerhet. NOU 2021:7 Trygg og enkel eiendomsmegling skriver utvalget følgende: ‘Bruk av stråmenn og skallselskaper kan bidra til å vanskeliggjøre identifiseringen av den reelle kjøperen eller selgeren av eiendommen. Det bidrar til å gjøre det vanskeligere å knytte utbyttet til de(n) kriminelle. Blankoskjøter kan også misbrukes til å skjule bakmenn.’»

Disse medlemmer viser til at både eiendomsmeglere og banker har plikter etter hvitvaskingslovgivningen. Normalt er de begge involvert i samme transaksjon. Banken finansierer eiendommen megleren selger. Hvis en av partene oppdager noe mistenkelig, har den ikke lov til å informere den andre. Det er uheldig og fører til at det er lettere å gjøre noe kriminelt. Det bør innføres en rett til å utveksle informasjon.

Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at samfunnets viktigste oppgave er å ivareta befolkningens trygghet og sikkerhet. De siste årene har vi sett at utviklingen i trusselbildet har blitt mer alvorlig, både i våre nærområder og her hjemme. Vi ser stadig oftere skyteepisoder, grov vold og kriminalitet på åpen gate. Disse medlemmer mener trygghet i hverdagen er viktig for den enkeltes livskvalitet, og vi mener statens viktigste oppgave er å sørge for innbyggernes trygghet. For å oppnå dette må hele justissektoren sees under ett, fra kriminell handling til dom og soning. Disse medlemmer foreslår derfor en rekke tiltak for å styrke både politi, rettsvesen, kriminalomsorg og vår sivile beredskap.

Slik disse medlemmer ser det, er en forutsetning for å skape en trygg hverdag for folk flest at politiet har kapasitet både til å følge opp hverdagskriminalitet og til å håndtere store og alvorlige hendelser. Politiet må ha kapasitet både til å trygge gatene og hindre at innbyggerne utsettes for kriminalitet. Politiet må også rustes for å møte den organiserte kriminaliteten effektivt, slik at denne stanses før det utvikler seg på en samfunnsdestruktiv måte som vi har sett i andre land. Samtidig må det sørges for videreutvikling og vedlikehold av beredskapen for å håndtere større hendelser og terror. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at politiet må prioriteres og tilføres tilstrekkelige midler til å håndtere sitt samfunnsoppdrag. Disse medlemmer foreslår derfor en styrking av politiet i sitt alternative budsjett. Det prioriteres derfor 1 mrd. kroner til grunnbemanning og beredskap i politidistriktene, som blant annet skal gå til å ansette 460 nye politifolk. Disse medlemmer mener dette er helt nødvendig for å sette politiet i stand til å utøve sitt viktige samfunnsoppdrag på en forsvarlig måte. Det foreslås også 10 mill. kroner i det alternative budsjettet spesifikt for å styrke den nasjonale spydspissen ved Politiets nasjonale beredskapssenter. De siste årene har vi opplevd en betydelig økning i ungdoms- og gjengkriminalitet, både i hovedstaden og andre steder i landet. Barn ned i 13-årsalderen begår alvorlige kriminelle handlinger. Disse medlemmer mener det kreves umiddelbar ressurstilførsel for å stanse denne utviklingen, og foreslår 150 mill. kroner til å bekjempe ungdoms- og gjengkriminalitet. Disse medlemmer mener politiet samtidig må gis bedre verktøy for å stanse den negative utviklingen, slik Fremskrittspartiet har fremmet forslag om i Stortinget.

Disse medlemmer mener det bør på plass en ny budsjettmodell for domstolene som styrker den tredje statsmakts uavhengighet. Disse medlemmer vil derfor innføre en ny bevilgningsordning for domstolene, hvor finansieringen gjøres direkte fra Stortinget til Domstoladministrasjonen. Disse medlemmer mener videre det er viktig med et økonomisk rammeverk som sikrer at effektiviteten i norske domstoler kan opprettholdes. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet derfor vil styrke domstolene med 50 mill. kroner i sitt alternative budsjett.

Disse medlemmer mener det over tid har vært en bekymringsfull bemanningssituasjon i kriminalomsorgen. Ansatte føler at deres sikkerhet er svekket som følge av for lav bemanning, og det har vært flere alvorlige episoder hvor ansatte i norske fengsler har blitt angrepet. Dette fører igjen til økning i antall sykmeldinger og at dyktige folk slutter i kriminalomsorgen. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet derfor foreslår i sitt alternative statsbudsjett at kriminalomsorgen tilføres ytterligere midler, og bevilgningene til grunnbemanning i norske fengsler foreslås økt med 65 mill. kroner.

Disse medlemmer mener situasjonsbildet med krig i våre nærområder viser viktigheten av en helhetlig nasjonal beredskap. Sivilforsvaret spiller en nøkkelrolle i små og store kriser. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet anerkjenner den sentrale rollen Sivilforsvaret spiller i vår nasjonale totalberedskap, og foreslår derfor en styrking av Sivilforsvaret med 50 mill. kroner i 2024 i sitt alternative budsjett.

Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil skape et trygt samfunn ved å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller i justissektoren og jobbe for at det skal være like muligheter i rettssystemet for personer som opplever urettferdighet eller blir offer for kriminalitet. Rettsstaten skal beskytte og hjelpe alle, uavhengig av folks økonomiske ressurser. I dyrtiden blir det særlig merkbart at det er et klasseskille når det kommer til å kunne ivareta sine rettigheter. Derfor trengs det en rettshjelpsreform.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti gjennom budsjettforliket med regjeringspartiene for 2022 sikret en økning av inntektsgrensen til fri rettshjelp med 100 mill. kroner. Dette medførte at fra 1. januar 2022 ble inntektsgrensene økt med cirka 30 pst. til 320 000 kroner for enslige og 490 000 kroner for ektefeller og par. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti gjennom budsjettforliket samme år sikret at det er innført gratis rettshjelp til barn som berøres i utvisningssaker, og at partiene ble enige om at det skulle legges frem forslag til ny lov om støtte til rettshjelp som nå er til behandling i justiskomiteen. Dette medlem understreker viktigheten av å utvide omfanget av fri rettshjelp og viser til at grensen ble ytterligere økt i 2023 som et resultat av budsjettforliket. Inntektsgrensen for enslige og par ble økt til henholdsvis 350 000 kroner og 540 000 kroner. Grensen for formue ble justert for første gang siden 1980 og er nå på 150 000 kroner, for både enslige og par. Justis- og beredskapsdepartementet anslår at om lag 17 pst. av norske husholdninger hadde krav på behovsprøvd rettshjelp i begynnelsen av 2023, en kraftig økning fra 9 pst. i 2021.

Dette medlem viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2024 foreslås å fortsette den historiske økningen av inntekts- og formuesgrensen for fri rettshjelp med å bevilge 100 mill. til en oppbygging av ordningen mot et mål om at 40 pst. av befolkningen skal dekkes av ordningen.

Dette medlem understreker at behovet for rettshjelp er udekket og derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett å innføre en ny advokatordning for innsatte i norske fengsler som skal sikre innsatte fri rettshjelp. Dette medlem vil bedre vilkårene for dem som arbeider med fri rettshjelpssaker herunder bistands- og forsvarsadvokater, sakkyndige og tolker. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett å bevilge 45 mill. kroner til å øke salæret og øke timetallet i bl.a. asylsaker. Dette medlem understreker viktigheten av det arbeidet de spesielle rettshjelpstiltakene utfører, og foreslår på den bakgrunn å øke tilskuddet med 12 mill. kroner.

Dette medlem peker på at det er et stort samfunnsproblem at forbrytelser som i hovedsak rammer kvinner og barn, ikke prioriteres høyt nok. Altfor få voldtekts- og overgrepssaker blir oppklart av politiet. Dette medlem ønsker et taktskifte i etterforskningen av slike saker gjennom øremerkede ressurser og økt kapasitet i alle politidistrikt. Dette medlem viser videre til at det foreslås å styrke Statens barnehus med 15 mill. kroner i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2024 og å fortsette å trappe opp bruken av omvendt voldsalarm.

Dette medlem understreker at domstolene sikrer grunnleggende rettssikkerhet i samfunnet. Domstolene står i en krevende økonomisk situasjon, og for å forhindre at domstolene blir en flaskehals, og hindre den belastningen det har for mennesker når det tar lang tid før en sak blir avsluttet, foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett å bevilge 96 mill. kroner til domstolene for å øke antall årsverk, styrke digitaliseringen og starte et pilotprosjekt med hurtigdomstol for ungdom.

Dette medlem viser til at trange budsjetter for kriminalomsorgen har over tid svekket rehabiliteringen av innsatte og forverret arbeidsforholdene til ansatte. For å unngå mer innlåsing og isolasjon vil Sosialistisk Venstreparti styrke bemanningen, ruste opp fengsler, særlig for kvinnelige innsatte, og sikre flere innsatte et tilbud om rusmestring gjennom å bevilge 150 mill. kroner i sitt alternative budsjett. Dette medlem understreker viktigheten av det arbeidet de frivillige organisasjonene gjør for innsatte i og utenfor fengsel, og foreslår på den bakgrunn i sitt alternative budsjett å øke tilskuddet med 12 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til det viktige arbeidet ROSA gjør for å hjelpe ofre for menneskehandel. På denne bakgrunn viser dette medlem til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår 5 mill. kroner for å styrke tiltak for å hjelpe mennesker ut av prostitusjon, støtte ofre for menneskehandel og bistå ofre for arbeidslivskriminalitet.

Dette medlem viser til at i en urolig tid er trygghet særlig viktig. Trygghet er et velferdsspørsmål og et stort offentlig ansvar. Det handler om å bruke ressurser på å forhindre kriminalitet og på forebyggende arbeid. Det handler også om et samfunn med plass til alle. Når mennesker med minoritetsbakgrunn, funksjonshindrede og skeive opplever uproporsjonalt mye hatkriminalitet, må politiet jobbe målrettet for å sikre deres trygghet. Dette medlem viser i den forbindelse til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2024, hvor det foreslås å øke bevilgningene til nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet med 15 mill. kroner samt å øremerke støtte til FRIs Rosa kompetanse justis med 2 mill. kroner.

Dette medlem viser til det viktige arbeidet med å bekjempe økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet og viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett foreslås å styrke dette arbeidet med 10 mill. kroner.

Dette medlem viser til den viktige oppgaven med å forebygge radikalisering i kommunene. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningen til tilskuddsordning til kommuner for forebygging av radikalisering med 5 mill. kroner samt å styrke tilskuddsordningen for forebygging av kriminalitet blant barn og unge med 15 mill. kroner.

Dette medlem vil fremheve at frivillige organisasjoner gjør en betydelig innsats i den samlede beredskapen. Dette medlem viser i den forbindelse til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der støtten til frivillige beredskapsorganisasjoner foreslås økt med 10 mill. kroner.

Generelle merknader fra Venstre

Styrket rettsikkerhet

Komiteens medlem fra Venstre vil understreke at det liberale demokratiet bygger på en sterk og uavhengig rettsstat. Rettsstaten skal sikre likhet for loven, ivareta rettsvernet for den enkelte og sette grenser for statens maktutøvelse. For at rettsstaten vår skal fungere, må muligheten for å ta en sak til retten være reell.

Dette medlem viser til at formålet med rettshjelpsordningen er å sikre nødvendig juridisk bistand til de som ikke har økonomiske forutsetninger til å skaffe dette selv. Dette medlem viser til at en samlet justiskomité i Innst. 91 L (2023–2024) tilråder Stortinget å gjøre endringer i rettshjelploven ved å innføre en ny økonomisk modell for behovsprøvd rettshjelp. Hovedutfordringene med dagens rettshjelpsordning er at for få faller inn under ordningen, samt urimelige terskeleffekter ved at parter som er i omtrent samme økonomiske situasjon, kan falle på hver sin side av inntektsordningen. Videre tar egenandelen rettshjelpsmottakeren må betale, for lite hensyn til vedkommendes reelle betalingsevne. Dette medlem viser til at departementet i Prop. 124 L (2022–2023) anslår at dekningsgraden for husholdninger samlet sett vil øke fra omtrent 16 pst. til 33 pst. Dette medlem mener det er på høy tid å gjennomføre slike endringer, og er glad for at det vil føre til at mange flere faktisk får mulighet til å ta saken sin til retten.

Dette medlem ønsker imidlertid å påpeke at den nye modellen hviler på en rekke usikre forutsetninger. Dette medlem viser i den forbindelse til at en rekke høringsinstanser har foreslått å heve den nedre grensen for å betale egenandel fra en til to ganger folketrygdens grunnbeløp, og at enkelte høringsinstanser også tar til orde for å heve den øvre grensen fra fem til seks ganger folketrygdens grunnbeløp. Dette medlem viser videre til at enkelte høringsinstanser påpeker at de økonomiske rammene for forslagene bør vurderes nøyere enn den knappe omtalen som er gitt i proposisjonen. Dette medlem viser til at Venstre på denne bakgrunn har lagt inn forslag i innstillingen om at rettshjelploven bør evalueres senest to år etter ikrafttredelsestidspunktet for de nye reglene om økonomisk behovsprøving. Dette medlem merker seg at også departementet i proposisjonen tar til orde for en evaluering.

Dette medlem viser videre til at innføringen av en ny økonomisk modell for behovsprøvd rettshjelp er første deloppfølging av Rettshjelpsutvalgets NOU, og at regjeringen varsler at flere deloppfølginger kommer. Dette medlem mener at det er store oppgaver som gjenstår for å sikre norske innbyggere den rettshjelpen de har behov for og krav på. Dette medlem ønsker i den forbindelse å understreke at det særlig er behov for å se på om flere sakstyper bør gi adgang til rettshjelp uten behovsprøving, og at det er et presserende behov for å få på plass en ny rettshjelpsordning for innsatte. Dette medlem viser i den forbindelse til at Venstre sammen med Fremskrittspartiet har foreslått at regjeringen fremmer neste deloppfølging av NOU 2020:5 innen utløpet av inneværende stortingsperiode.

Dette medlem merker seg at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett foreslår en rettshjelpssats på 1 215 kroner i 2024, uten å spandere et eneste ord på å begrunne hvorfor den ikke følger Salærrådets anbefalinger.

Dette medlem viser til at Advokatforeningen og Justis- og beredskapsdepartementet 24. juni 2022 inngikk en avtale om rettshjelpssatsen med formål om å sikre en bærekraftig økning av rettshjelpssatsen samt å fastlegge prosessen for konsultasjoner mellom partene i forbindelse med fastsetting av satsen. Partene ble enige om å oppnevne et uavhengig salærråd som hvert år skal komme med en anbefaling til departementet om nivået på rettshjelpssatsen.

Dette medlem viser videre til at Salærrådet ga sin første anbefaling 30. november 2022. Etter Salærrådets syn må det skje en økning av rettshjelpssatsen for å møte de rettspolitiske målsettingene. Ved fastsettelsen av satsen mener Salærrådet at det er naturlig å se hen til både den generelle prisutviklingen og prisutviklingen for juridiske tjenester. I sin anbefaling uttaler Salærrådet at det fra et rettssikkerhetsperspektiv er naturlig å vektlegge prisutviklingen for juridiske tjenester, mens gitt de budsjettmessige konsekvensene er det nærliggende å legge mer vekt på den generelle prisutviklingen. Ut fra rettssikkerhetshensyn er det naturlig for Salærrådet å ta utgangspunkt i prisutviklingen for juridiske tjenester, noe som gir en sats på 1 385 kroner, jf. SSBs prisindeks for juridiske tjenester.

Dette medlem viser videre til at Salærrådet ga sin andre anbefaling 1. november 2023. Salærrådet gjentok her sin anbefaling fra 2023 om at et naturlig nivå for rettshjelpssatsen i 2022-kroner er 1 385 kroner, og at dette nivået bør oppnås gjennom gradvis opptrapping av salærsatsen, med tillegg for kompensasjon for den generelle prisutviklingen. Justert for den generelle prisutviklingen fra 2022 til 2023 innebærer dette en salærsats på rundt 1 464 kroner ved inngangen til 2024.

Dette medlem viser til at Salærutvalget i sin anbefaling skriver følgende:

«Salærrådet konstaterer at salærsatsen for 2023 samt forslaget i statsbudsjettet for 2024 er betydelig lavere enn Salærrådets anbefaling. Videre konstaterer vi […] at departementet ikke har avklart om det er lagt opp til en opptrappingsplan, inkludert et mål og en tidsplan for opptrappingen.

Det fremstår i denne situasjonen som lite formålstjenlig for Salærrådet å mene noe om hvordan salærsatsen skal reguleres videre etter at det foreslåtte opptrappingsnivået er nådd. Til det er salærsatsen for 2023 og forslaget for 2024 for langt fra Salærrådets anbefalte opptrappingsnivå.

For at Salærrådet i sitt videre arbeid skal kunne yte et konstruktivt bidrag i samsvar med vårt mandat og oppfylle intensjonene i partenes avtale, er Salærrådet avhengig av at partene tilkjennegir synspunkt på de råd som blir gitt. Salærrådet konstaterer at departementet så langt ikke har tilkjennegitt slike synspunkt.»

Dette medlem viser videre til at rettshjelpssatsen siden 2014 har økt langt mindre enn den generelle inflasjonen, men den har vært tilnærmet uendret justert for inflasjon når man ser på de siste 20 årene under ett. Over de samme 20 årene har imidlertid kostnadene ved å tilby advokattjenester økt betraktelig mer enn inflasjonen. Satsen ligger også vesentlig lavere enn den timeprisen som gjennomsnittlig oppnås i oppdrag for privatklienter. Ifølge Advokatforeningens bransjeundersøkelse er denne i størrelsesordenen 1 700 kroner.

Dette medlem vil påpeke det dypt problematiske ved at denne forskjellen gjør det attraktivt for advokater å velge bort rettshjelpsoppdrag og forsvareroppdrag på det offentliges bekostning til fordel for oppdrag fra egenbetalende klienter. Dette medlem viser til St. meld. nr. 25 (1999–2000), hvor det understrekes at et misforhold mellom rettshjelpssatsen og markedsprisen kan føre til at «de mest ressurssvake klientene kan bli sittende igjen med en advokat fra «B-laget» hvor motparten møter en fra «A-laget». Etter dette medlems syn vil dette utgjøre et betydelig rettssikkerhetsproblem.

Dette medlem mener at en lite bærekraftig rettshjelpssats også er en trussel mot rettssikkerheten, fordi man med dette svekker advokatene som er ment å være motmakten mot det offentlige. Dette medlem viser til at Advokatforeningen i Salærrådets anbefaling for 2022 henviser til at Regjeringsadvokaten har en beregnet timepris på 1 600 kroner i 2022, basert på kostnadene ved å drive embetet. Videre opplyses det at Regjeringsadvokaten har rammeavtaler med private advokatfirmaer, der timeprisene varierer fra over 5 000 kroner timen for partnere til 1 600 kroner timen for fullmektiger, samt at det er en rekke fastpriser på ulike oppdrag, noe som begrenser bruken av timesatser. Det offentlige betaler med andre ord egne advokater langt mer enn advokater på offentlig salærsats i saker hvor enkeltindivider møter staten i alt fra barnevern- til utlendingssaker. Dette er saker av stor betydning for den enkelte. Dette medlem er svært bekymret for at regjeringen bygger opp det offentliges makt på bekostning av enkeltmennesket som står mot systemet.

Dette medlem erkjenner at det er vanskelig å nå en bærekraftig rettshjelpssats gjennom kun ett budsjett, men mener at regjeringen burde være klar på at målet om en bærekraftig sats over tid skal nås. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett og foreslår å øke rettshjelpssatsen med 50 kroner mer enn regjeringen, som en del av en flerårig opptrappingsplan for å nå den rettshjelpssatsen Salærrådet anbefaler. Det er et skritt i riktig retning og viser en intensjon om å respektere avtalen inngått med Advokatforeningen. Dette medlem vil be også be regjeringen om å forplikte seg til Salærrådets anbefalinger og komme tilbake til Stortinget med en opptrappingsplan for rettshjelpssatsen.

Kampen mot organisert kriminalitet

Dette medlem viser til at Sverige er rammet av en alvorlig voldsbølge knyttet til gjengmiljøer. Situasjonen i Sverige er svært urovekkende, og det er viktig at det norske samfunnet tar riktige grep for å forhindre smitte fra det som foregår i Sverige.

Dette medlem mener at i møte med situasjoner som oppleves utrygge, må man sørge for at tiltakene som iverksettes, bunner i kunnskap og en helhetlig tankegang. Når frykten griper folk, er trygghet det første man søker på bekostning av mye annet. Mange finner falsk trygghet i politi med synlige våpen og trussel om strengere straffer, også rettet mot barn og unge. Ingen kan være uenig i at innbyggerne skal føle seg trygge, men spørsmålet er om det faktisk fører til mer trygghet å utelukkende ty til strengere straffer. Dette medlem viser til at Venstre mener at dette er feil medisin.

Dette medlem viser til at Danmark har testet ut disse strengere straffene. På 14 år har de innført fire «bandepakker» med hardere straffer som et sentralt element. Ifølge danske forskere er det ikke strengere straffer som fører til mindre gjengkriminalitet. Dette medlem vil se på det som faktisk fungerer, og da burde hovedfokuset ligge på å redusere antallet mennesker som ender opp med å gjøre kriminelle handlinger.

Dette medlem viser til at noe som har fungert i Danmark, er forebygging gjennom blant annet prosjektet Aktive drenge. I Danmark har antallet unge gjengkriminelle og antallet unge som blir anmeldt og dømt, gått kraftig ned etter at de startet forebyggingsprosjekt som Aktive drenge i 2017. For å få bukt med ungdomskriminaliteten må man gå ungdommene i møte. Det er behov for en særlig forebyggende innsats som rettes inn mot de unge som er i risikogruppen for å bli trukket inn i kriminelle miljøer. Hvis man skal stoppe tilstrømningen til de kriminelle miljøene, må man få tak i disse ungdommene.

Etter modell fra Danmark ønsker dette medlem å forhindre ungdomskriminalitet og unngå at man i Norge får lignende situasjoner som i Sverige. For at barna skal få tilstrekkelig hjelp, trengs det forebygging, ikke strengere straffer. Derfor vil dette medlem bygge et tverrfaglig lag rundt hver enkelt ungdom som har høy risiko for å begå alvorlige lovbrudd, noe Venstre også har foreslått i Dokument 8:13 S (2023–2024).

Dette medlem viser til at bak hver enkelt ungdom med høy risiko for å begå alvorlige lovbrudd skjuler det seg ofte en historie med kompleks problematikk knyttet til faktorer som rus, sosial eksklusjon, sosioøkonomiske utfordringer, lav skoledeltakelse, psykiske og fysiske helseutfordringer, skjøre relasjoner og omsorgssvikt. Derfor er det viktig at laget rundt barnet er bredt sammensatt av de riktige og viktige aktørene i den unges liv. Representanter fra politi, skole, helsevesen og barnevern må jobbe sammen for å styre ungdommen vekk fra en kriminell løpebane. Og de må lytte til ungdommens egne ønsker om hjelpetiltak.

Dette medlem mener at det også må ryddes opp i lovverket knyttet til taushetsplikt og informasjonsplikt for å sikre god informasjonsflyt mellom de ulike hjelpeinstansene som skal hjelpe ungdommen. Etter dette medlems syn bør det gjennomføres en juridisk gjennomgang av relevant lovverk knyttet til taushetsplikt og informasjonsplikt for alle relevante instanser med spesielt henblikk på mulighetsrommet for informasjonsflyt. Det kan være relevant å se hen til den «danske modellen» i den danske rettspleieloven, som åpner for fri tverretatlig informasjonsflyt, forutsatt at opplysningene ikke brukes av politiet i straffesak. Det bør også undersøkes om det er behov for å utarbeide felles retningslinjer for vurdering av taushetsplikten i saker der det er behov for tverrfaglig samarbeid, og hvor det ikke er gitt på forhånd hvilke instanser som best kan bidra til å sikre tilstrekkelig, samordnet og samtidig hjelp.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett og foreslår å sette av 30 mill. kroner til forebygging av ungdomskriminalitet.

Dette medlem viser til at profitt er et sentralt motiv for mye kriminalitet. Inndragning er et viktig verktøy mot den grove, profittmotiverte kriminaliteten. Dette medlem viser til at det i en betenkning av professor Jon Petter Rui fra 2014 fremgår følgende:

«Det er grunn til å merke seg at antallet høye inndragningskrav har vært marginalt i perioden 2010 til 2014. Særlig gjelder dette saker hvor kravene har vært fra 2 millioner kroner og oppover. Når en holder disse tallene opp mot oversikter over samlede inndragningsbeløp per år, blir det klart at det aller meste av det som utgjør samlet inndragningsbeløp, stammer fra mindre alvorlige saker. Det må også kunne legges til grunn at det må være et meget stort potensiale for inndragning i saker som gjelder grov, profittmotivert kriminalitet.»

Dette medlem viser til at ifølge en rapport fra Politihøgskolen fra juli 2023 er inndragningstallene omtrent på samme nivå i dag som de var for 25 år siden. Et av funnene i rapporten var at inndragning i liten grad benyttes i store, profittmotiverte saker, selv om regelverket finnes i dag. Under halvparten av respondentene i undersøkelsen opplever at straffesaker med inndragningspotensial blir fulgt opp. Respondentene forteller også at etterforskning knyttet til pengesporet blir nedprioritert på grunn av liten kapasitet og manglende kunnskap hos både etterforskerne og påtalejuristene. Ifølge undersøkelsen ender det ofte opp med at de kriminelle blir dømt, men at de sitter igjen med mye av utbyttet fordi det ikke har vært omfattet av etterforskningen. Rapporten peker på tre suksesskriterier for å styrke inndragningsarbeidet: prioritering, kompetanse og kapasitet.

Dette medlem viser til at i Nasjonal faggruppe for finansiell sporsikring i 2019 kartla inndragningsresultatene for norsk politi, mulige årsaker til de lave resultatene og mulige tiltak som kunne bidra til å bedre resultatene. De anbefalte blant annet et inndragningsteam i hvert politidistrikt med en påtalejurist, en etterforsker og en revisor.

Dette medlem viser til at politidistriktene i 2019 ble pålagt å ansette en inndragningsspesialist innen 21. november 2021. I desember 2022 viste en kartlegging gjort av E24 at kun halvparten av politidistriktene hadde fått på plass en slik spesialist.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett og foreslår å bevilge penger til inndragningsteam i hvert politidistrikt, bestående av en jurist, en etterforsker og en revisor.

Dette medlem viser til at det kreves et langsiktig og kontinuerlig arbeid for å avdekke den organiserte kriminelle virksomheten. For å skaffe kjennskap om nettverk og personer kreves det dedikasjon over tid og en strategisk og målrettet satsing som man ikke må la bygges ned, slik at nettverk igjen kan få fotfeste.

Etter dette medlems syn er det imperativt at det bygges opp spesialkompetanse i politidistriktene, der dette kreves som følge av kriminalitetsbildet, for å møte og bekjempe trusselen fra organiserte kriminelle miljøer på en god måte. Videre må politidistriktenes arbeid med organisert kriminalitet sikres kapasitet og ressurser over tid. Kripos har i dag ansvaret for en del av den riksdekkende innsatsen mot organisert kriminalitet og bistår politidistriktene ved behov. Samarbeidet mellom Kripos og politidistriktene er særdeles viktig og må sikres.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett og foreslår å bevilge penger til forebygging av organisert kriminalitet, både i politidistriktene og i Kripos.

Løft for kriminalomsorgen

Dette medlem vil understreke at et liberalt demokratis styrke kan måles i hvordan vi behandler dem som har gjort samfunnet skade. Et liberalt svar balanserer straff og behandling, samtidig som det gir hjelp til ofrene. Dette medlem viser til det humanistiske verdigrunnlaget som har ligget til grunn for straffegjennomføringen over lang tid: Mennesker er likeverdige, har egenverdi og er i stand til å forandre seg. Samtidig har den enkelte rett til å ta egne valg og må bære konsekvensene av de valgene som tas. Ved straffegjennomføringen skal den domfelte anses som en aktør i sitt eget liv. For å realisere det humanistiske verdigrunnlaget i den praktiske hverdagen er det utviklet en rekke prinsipper for straffegjennomføring. Rettighetsprinsippet står helt sentralt i straffegjennomføringen: Fengselsstraff innebærer frihetsberøvelse, ikke tap av andre borgerrettigheter. Innholdet i straffegjennomføringen skal bygge på normalitetsprinsippet: Tilværelsen under straffegjennomføringen skal, så langt det er mulig, være lik tilværelsen ellers i samfunnet. Nærhetsprinsippet innebærer at domfelte i størst mulig grad skal gjennomføre straffen i nærheten av hjemstedet sitt. Formålet med dette er å legge til rette for kontakt med familie og nærmiljø under straffegjennomføring og styrke overgangen til samfunnet etter at straffen er gjennomført.

Prinsippet om likebehandling innebærer at alle, uansett kjønn, alder, sosial bakgrunn, funksjonsevne, etnisitet, religion, livssyn, politisk syn, seksuell orientering eller andre personlige forhold, skal ha samme muligheter og behandles likt under straffegjennomføringen.

Dette medlem viser til at flere av prinsippene for straffegjennomføring i dag ikke følges, deriblant rettighetsprinsippet. Dette medlem viser til at staten i november 2022 ble dømt for menneskerettighetsbrudd etter omfattende nakenvisitasjon i Bergen fengsel. I fengselet ble tre tidligere innsatte blant annet bedt om å kle av seg, sette seg på huk, hoste og gjøre små bevegelser. En kvinnelig innsatt ble bedt om å ta ut tampongen under menstruasjon mens fengselsbetjenten så på. Dette medlem viser til at Høyesterett tidligere har kommet til at slike opplevelser både utgjør et brudd på Grunnloven og er i strid med EMK artikkel 3 om at ingen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende straff, jf. HR-2021-1155-A. Dette medlem viser til at Høyesterett i storkammer nå skal ta stilling til om Bergen fengsels praksis med nakenvisitering av innsatte utgjør brudd på EMK artikkel 3, et spørsmål som Borgarting lagmannsrett tidligere i høst besvarte bekreftende.

Dette medlem viser til at det lenge har vært kjent for regjeringen at soningsforholdene ved Bredtveit kvinnefengsel ikke lever opp til forsvarlige standarder, og at bygningsmassen byr på store utfordringer, uten at nødvendige tiltak har blitt iverksatt. Dette medlem viser til at Statsbygg grunnet bekymringer for brannsikkerheten 29. november anbefalte at Bredtveit kvinnefengsel stenges midlertidig, og at Kriminalomsorgsdirektoratet meldte om at fengselet vil bli stengt så snart de innsatte er ivaretatt ved egnede fengsler. Dette medlem mener at hensynet til innsattes liv, helse og sikkerhet selvsagt må veie tyngst. Dette medlem er like fullt bekymret over at flyttingen utfordrer nærhetsprinsippet. Flyttingen vil føre til lengre reisevei for mange pårørende og i verste fall kunne føre til mindre kontakt mellom innsatte og deres pårørende og øvrige nettverk. Dette medlem mener at når staten ser seg nødt til å bryte med nærhetsprinsippet, så bør det vurderes reisestøtte for berørte pårørende. Videre forventer dette medlem at regjeringen iverksetter nødvendige tiltak for å unngå at stengingen blir permanent.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.