Representantforslag om fornyelse av karriereveiledningen i skolen

Rådgivnings- og karriereveiledningstjenestene er sentrale og viktige funksjoner for å sikre at elevene får tatt informerte valg for fremtiden. Det er i dag for stor variasjon i ressurser, kompetanse og samarbeid, og det er på tide å tenke nytt om rådgivningstjenestene for å bidra til å gi et etterlengtet løft til dem som kan påvirke faglige og sosiale veivalg for ungdommen.

Elever på 10. trinn står overfor viktige utdannings- og yrkesvalg og skal finne sin egen vei frem til selvstendighet og trygghet. Skolen og rådgivningstjenesten er sentrale i å sørge for at elevene er trygge på sitt faglige grunnlag, sine styrker og sine interesser, og at de får tilstrekkelig informasjon før de tar viktige valg som påvirker videre utdannings- og arbeidsmuligheter.

Elevers rett til rådgivning er forankret i opplæringslova § 9-2 og forskrift til opplæringslova kapittel 22. Det er skoleeiers ansvar å oppfylle denne retten. Etter § 22-4 i forskriften skal rådgivningen gjennomføres av personell med relevant kompetanse. Dette er det skolen og skoleeiers ansvar å sikre. Denne forankringen videreføres i ny opplæringslov i nytt kapittel 16 Rådgiving.

Rådgivningen skal ikke bare bidra til at eleven tar kloke utdanningsvalg, men også sikre riktig kompetanse til samfunn og næringsliv.

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) gjorde i 2014 en litteraturgjennomgang av forskning knyttet til utdanningsvalg i overgangen mellom ungdomsskolen og videregående opplæring. De pekte på viktigheten av et godt støttesystem for utdanningsvalg. NIFU trakk frem at betydningen av god og tilpasset rådgivning, praktisk utprøving, valgmodenhet, gode rollemodeller, mestring og motivasjon er understreket i flere artikler og rapporter. Elever som retter seg mer mot erfaringsbasert kunnskap enn signaler utenfra, synes å stå bedre rustet til å foreta veloverveide utdanningsvalg. (Holen, S. (2014) «Utdanningsvalg i overgangen fra ungdomsskole til videregående opplæring. En litteraturgjennomgang», NIFU Arbeidsnotat 6/2014.)

Per Egil Mjaavatn og Per Frostad har i et forskningsprosjekt fulgt 1 025 ungdommer på 10. trinn, og det var omtrent 22 prosent av elevene som ikke syntes de hadde fått god nok informasjon til å foreta et godt og informert utdanningsvalg. Deres gjennomgang viste at 37 prosent av elevene hadde fått individuell veiledning, og at lærere og rådgivere i liten grad hadde påvirket elevenes valg. Faget utdanningsvalg viste de til at heller ikke ser ut til å nå godt nok frem til de unge. (Mjaavatn, P.E og Frostad, P. (2018) «Det er veldig slik at det er et valg for livet», Fagbokforlaget.)

Stoltenbergutvalget leverte i 2019 en offentlig utredning om kjønnsforskjeller i skolen, som også omtalte elevenes utdannings- og karrierevalg og behovet for god og tilstrekkelig informasjon om utdannings- og arbeidstilbud. Blant annet pekte utvalget på at elevene på ungdomsskolen, og særlig guttene, kjenner lite til lønnsnivåene i ulike bransjer.

Utvalget mente det var vanskelig for elevene å få oversikt over det beste utdanningsvalget for dem, og at mye av valget skjer på bakgrunn av egen motivasjon. Samtidig pekte de på den tydelige sammenhengen mellom kjønn, faglige resultater og muligheter til å lykkes i utdanning og arbeid. (NOU 2019:3. Nye sjanser – bedre læring. Kjønnsforskjeller i skolepresentasjoner og utdanningsløp)

Trond Buland, Siri Mordal og Ida Holth Mathiesen ved NORCE og NTNU Samfunnsforskning gjennomgikk i 2020 hvilke ressurser og oppgaver man har i skolen, og ville svare på spørsmålet om hvordan arbeidssituasjonen til rådgivere ved norske ungdoms- og videregående skoler er, med vekt på tidsressurs, oppgaver og kompetanse. De viste blant annet at svært mange rådgivere opplever at minimumsressursen som er avsatt til formålet, er for liten i forhold til oppgavene rådgiveren opplever å bli pålagt eller er forventet å gjennomføre. Dette viste de til at kan tolkes som en vedvarende svakhet i rådgivningens strukturkvalitet. Det er tydelig variasjon i skolesektorens arbeid med rådgivningstjenesten, og i rapporten til Buland, Mordal og Mathiesen oppsummeres det med at noen skoler har mange ting på plass, som kompetanse, arbeidsdeling og nettverk internt og eksternt, mens andre skoler henger etter.

I den samme rapporten ble det vist til at funksjonen som rådgiver krever formell kompetanse. En betydelig andel av rådgiverne oppga også at de hadde formell kompetanse som tilfredsstilte de anbefalte kompetansekriteriene. Samtidig svarte 30 prosent nei på spørsmålet om hvorvidt det på deres skole kreves formell kompetanse ved ansettelse som rådgiver. På ungdomsskolen er gjennomsnittlig stillingsandel for rådgiver 37 prosent. (Buland T., Mordal S. og Mathiesen, I. H. (2020) «Utdannings- og yrkesrådgiving og sosialpedagogisk rådgiving i norsk skole anno 2020.»)

Utdanningsdirektoratet anbefalte allerede i 2009 at rådgivere i skolen burde ha formell kompetanse med utdanning på minst bachelornivå og 60 studiepoeng med rådgiverrelevant utdanning.

Stoltenbergutvalget støttet forslaget om at rådgivere burde ha formell kompetanse, siden tilstrekkelig rådgivning er en rettighet som skal oppfylles. Stoltenbergutvalget mente videre at faget utdanningsvalg burde kunne kombineres med rådgiverstillinger, slik at flere rådgivere kan få hele stillinger.

Under halvparten av de ansatte rådgiverne på ungdomsskolen har studiepoenggivende fag i rådgivning eller karriereveiledning. Rådgiverne i ungdomsskolen og videregående skole ønsker seg blant annet mer kunnskap om alternative opplæringsløp og flerkulturelle problemstillinger.

I 2022 er det 59 minoritetsrådgivere i regi av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) i norske ungdomsskoler og videregående skoler. Disse rådgiverne skal ha kompetanse på problemstillinger knyttet til å forebygge negativ sosial kontroll, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og æresrelatert vold.

Minoritetsrådgivere følger opp elever og ansatte ved skolen de er utplassert på, og elever ved skoler i nærområdet ved behov. Minoritetsrådgiverne skal også styrke kompetansen til ansatte i lokale flyktningtjenester, Nav, voksenopplæringsinstitusjoner og andre hjelpetjenester.

Målet er at et løft for rådgivningstjenesten vil kunne lede flere elever til den utdanningen og det arbeidet de ønsker seg, passer til og som samfunnet har behov for. En styrking av rådgivningstjenesten vil også kunne redusere risikoen for omvalg og frafall i videregående opplæring og sørge for at flere gjennomfører på normert tid.

Forslagsstillerne mener det er viktig at retten til rådgivning, og kvaliteten i fag som skal underbygge utdannings- og yrkesvalg, sikres gjennom tydelige krav til kompetanse hos dem som skal være rådgivere og veiledere.

Forslagsstillerne mener videre at det må vurderes tiltak for å styrke samarbeidet mellom skole- og utdanningsnivåene og styrke koblingen mellom rådgivere på ungdomsskolen og karriereveiledningen for øvrig samt med Nav og arbeidslivet.

Det bør derfor utredes om ansvaret for rådgivnings- og karriereveiledningen for hele skoleløpet kan samles og koordineres bedre.

Et godt eksempel er rådgivningsløftet i Oslo, som ble startet i 2010 og samlet hele bredden av ungdomsskoler, videregående skoler, voksenopplæring og spesialskoler i et samarbeid som har forpliktet seg til et strukturert arbeid med å styrke kvaliteten på rådgivningstjenesten.

Gjennom rådgivningsløftet i Rogaland har man gjennomført en lignende modell, og erfaringene er at det har gitt et mer helhetlig perspektiv på karriereveiledning. Man har også erfart at det å legge vekt på samarbeid mellom rådgivere, lærer og ledelse på den enkelte skolen og erfaringsutveksling på tvers av de ulike skolene har bidratt til en samlet økt kompetanse.

Rådgivnings- og karriereveiledningstjenestene er sentrale for de valg ungdommene skal ta for fremtiden. Dette er utfordringer som naturlig krysser det kommunale og fylkeskommunale ansvaret, og som hadde tjent på å bli sett i sammenheng for å sikre en mer enhetlig tilnærming til det beste for elevene.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen utrede hvordan ansvaret for rådgivnings- og karriereveiledningstjenesten for hele skoleløpet kan samles og koordineres bedre, og hvordan samarbeidet mellom karriereveiledningen, Nav og arbeids- og næringsliv kan styrkes.

• Stortinget ber regjeringen vurdere om karriereveileder skal være en egen stillingskategori i skolen, og tydeliggjøre kravene om rådgiverrelevant utdanning og kompetanse for å være rådgiver i skolen, for eksempel i henhold til anbefalingene utarbeidet av Utdanningsdirektoratet.

• Stortinget ber regjeringen styrke og videreutvikle videreutdanningstilbudet for dem som jobber med karriereveiledning i skolen.

• Stortinget ber regjeringen sikre at ungdomsskoler i områder med en høy innvandrerandel har tilstrekkelig tilgang på minoritetsrådgivere.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har uttalt seg om forslaget i brev av 24. november 2023. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen har invitert til å gi skriftlige høringsinnspill i saken. Høringsinnspillene er tilgjengelige på sakens side på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Steinar Krogstad, Øystein Mathisen, Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, Anja Ninasdotter Abusland og Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.

Komiteen mener det er viktig å sikre en god rådgivnings- og karriereveiledningstjeneste for kunne å bistå elevene når de skal ta viktige valg for videre utdanningsløp.

Komiteen viser til at ikke alle elever får tilgang på god nok informasjon til å ta veloverveide utdanningsvalg. Når så mange som 22 pst. av elevene oppgir at de ikke opplever å få god nok informasjon, viser det et behov for å styrke rådgivnings- og karriereveiledningstjenesten ytterligere.

Komiteen viser til at samfunnet er under stadig utvikling, noe som fører til en stadig endring av kompetansebehovet. Elevenes karrierevalg står sentralt i hvorvidt samfunnet får tilgang på relevant arbeidskraft for å løse oppgavene innenfor både offentlig og privat sektor.

Komiteen viser til at kunnskapsbaserte råd styrker elevenes muligheter til å ta informerte og veloverveide utdanningsvalg. Stadige endringer i muligheter og oppgaver for fremtiden medfører at funksjonen som rådgiver krever god kompetanse i å kunne veilede elever. Elevene må derfor bli møtt av rådgivere som ikke bare har veiledningskompetanse, men også innsikt i utdannings- og arbeidsmarkedet.

Komiteen viser til at det er gjennomført en styrking av rådgivertjenesten i noen kommuner med gode resultat, der samarbeidet mellom rådgiver, lærer og ledelse har gitt økt kompetanse. Et utvidet samarbeid også med Nav, oppfølgingskontor og arbeidslivet vil gi økt kompetanse og bedre kvaliteten på rådgivningen.

Komiteen mener at minoritetsrådgivere har en viktig rolle i skolen og bidrar positivt til å forebygge utfordringer som elever med minoritetsbakgrunn kan oppleve. Det er avgjørende at denne oppgaven ikke svekkes i et flerkulturelt samfunn.

Komiteen viser til statsrådens uttalelse, der hun stiller seg bak forslagsstillernes intensjoner, og hvor hun viser til at regjeringen jobber med disse spørsmålene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet deler intensjonen bak representantforslaget om behovet for å gi alle elever og lærlinger en god karriereveiledning. Disse medlemmer viser til at Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har det nasjonale faglige ansvaret for karriereveiledning i skolen. En viktig del av oppdraget er å gi støtte til skoleeiere til utvikling av kvalitet i tjenesten gjennom nettverksarbeid, kunnskapsutvikling, formidling og utvikling av ressurser som kan heve kvaliteten og bidra til læring på tvers.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at forslagene i representantforslaget har fått bred støtte i den skriftlige høringen, blant annet fra Norsk Lektorlag, NHO, Rådgiverforum, Skolelederforbundet og Skolenes landsforbund.

Disse medlemmer understreker at behovet for å endre og styrke karriereveiledningen er påpekt gjennom en rekke utredninger. Det vises blant annet til Liedutvalget, som utredet fullføringsreformen. De skrev blant annet:

«Utvalgets forslag til en ny videregående opplæring krever at ungdom og voksne får god karriereveiledning på et tidlig tidspunkt. Utvalget mener at fylkeskommunen må få et større ansvar for å ivareta karriereveiledningen. Dette innebærer at fylkeskommunen må jobbe tett opp mot kommunene og grunnskolene i arbeidet. Informasjonsflyten om elevene må bli bedre.»

Disse medlemmer er opptatt av at en nødvending opprustning av karriereveiledningen, særlig i ungdomsskolen, må sees i sammenheng med øvrig reformarbeid i skolen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti er opptatt av å sikre en rådgivningstjeneste som sikrer tilstrekkelig og relevant karriereveiledning til alle elever på ungdomsskolen og særlig på 10. trinn. Det å ta valg for fremtiden er krevende, spesielt når man er ung og ikke har full oversikt over alle muligheter og alternativ. Med et samfunn og arbeidsliv som endres kontinuerlig, kreves det at en rådgiver har oppdatert kunnskap og kompetanse på rådgivning. For å kunne lykkes med det må rådgiver ha tilstrekkelig utdanning, kjennskap til arbeidslivets aktører som Nav og opplæringskontorene og tid til å lytte og veilede den enkelte tilstrekkelig.

Komiteens medlem fra Venstre vil berømme forslagsstillerne for å løfte et viktig tema. Det er ingen tvil om at det er viktig å sørge for tilstrekkelig med ressurser og kvalitet i karrierveiledningen i skolen. Slik forslagsstillerne redegjør for, er det viktig at elever får tilstrekkelig kunnskap og informasjon om hvilke muligheter som finnes for videre utdanning og yrkesvalg. Overgangen mellom ungdomsskole og videregående er særlig sårbar for elever, og det viktig med et godt samarbeid mellom skoleeiere i kommuner og fylkeskommuner for å sørge for at denne overgangen blir så god som mulig. Det å ha tilstrekkelig tilgang til og fokus på kvalitet i karriereveiledningen er en viktig del av dette arbeidet.

Dette medlem mener at det er svært viktig at elever får kvalifiserte råd om utdanningsvalg, jobbmuligheter og arbeidsmarkedet. Dette er avgjørende for at elevene skal kunne ta gode valg, og for å motvirke feilvalg, omvalg og frafall. Dette medlem mener at det må være et utstrakt samarbeid mellom de ulike karriereveilednings- og rådgivningstjenestene, og viser til at Venstre i regjering arbeidet for at det ble lagt til rette for økt samarbeid mellom ulike aktører på veiledningsfeltet.

Dette medlem mener også at det er viktig å ha høy kvalitet i tilbudet som møter elevene, og vil peke på at det skulle utvikles et eget rammeverk med kompetansestandarder for rådgivere og karriereveiledere i skolen.

Ansvaret for rådgivnings- og karriereveiledningen

Når det gjelder forslag 1 fra forslagsstillerne, viser komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet til det omfattende samarbeidet og dialogen som er etablert med alle deler av karriereveiledningsfeltet, blant annet gjennom Nasjonalt forum for karriereveiledning og Nettverk for karriereveiledning i fylkeskommunen. Direktoratet for høyere utdanning og komeptanse driver også sammen med Arbeids- og velferdsdirektoratet og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Nettverk for samarbeid om opplæring og kvalifisering, der alle fylkeskommuner og Nav-fylker deltar.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at det som en del av arbeidet med å sørge for å styrke kvalitet og tilgang på karriereveieldning er hensiktsmessig å utrede hvordan ansvaret for rådgivnings- og karriereveiledningstjenesten for hele skoleløpet kan samles og koordineres bedre, og hvordan samarbeidet mellom karriereveiledningen, Nav og arbeids- og næringsliv kan styrkes.

Disse medlemmer mener en slik utredning kan sørge for et mer sømløst system for elevene. Det er spesielt viktig når man vet at det er i situasjoner med fravær og frafall eller i overgangen mellom grunnskole og videregående skole at elevene er mest sårbare for å falle fra eller avslutte sin utdanning.

Disse medlemmer er bekymret for at det i regjeringens budsjettforslag ikke er satt av tilstrekkelige ressurser til å følge opp elever som faller fra videregående opplæring. Til tross for at Oppfølgingstjenestens målgruppe er utvidet, gjenspeiles dette ikke i midlene som er bevilget til fylkeskommunene til å følge opp fullføringsreformen. Det er etter disse medlemmers syn derfor viktig at en slik utredning også ser på ressursbehovet for karriereveiledning, slik at man vet mer om det reelle ressursbehovet for å kunne gi tilfredsstillende og nok karriereveiledning gjennom skoleløpet.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet støtter intensjonen med representantforslaget og mener at det er svært viktig med en god karriereveiledning for at landets ungdom skal treffe valg som er godt tilpasset deres personlige interesser og evner, fyller samfunnet og næringslivets behov og minsker feilvalg og frafall og dermed sløsing av fellesskapets ressurser. Både frafallstall og den målbare mangelen på arbeidskraft innen visse bransjer og yrker viser at karriereveiledningen i skolen ikke fungerer godt nok. Praktisk og oppdatert erfaring og kunnskap om nærings- og arbeidsliv, og å ha et godt nettverk til bedrifter og næringsaktører, arbeidslivsorganisasjoner og utdanningsaktører, er etter dette medlems syn en viktig forutsetning for at både skoler og individuelle veiledere skal lykkes med å få landets unge generasjoner ut i arbeidsliv og bidragsytende virke. Fremskrittspartiet ønsker et tettere samarbeid mellom skoler og arbeidsliv, og dette medlem vil fremheve hvordan Salten-modellen er ett av flere fremragende eksempler på at et tett samarbeid med og tidlig involvering av næringslivet kan bidra til flere lærlingplasser og et populært tilbud med lavt frafall innen yrkesfag. Dette medlem mener at forslag nummer 1 i representantforslaget er dekkende for de hensyn Fremskrittspartiet er opptatt av i styrkingen av karriereveiledningen, og at dette forslaget også inkluderer de viktigste elementene fra flere av de andre forslagene.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan ansvaret for rådgivnings- og karriereveiledningstjenesten for hele skoleløpet kan samles og koordineres bedre, og hvordan samarbeidet mellom karriereveiledningen, Nav og arbeids- og næringsliv kan styrkes.»

Karriereveiledere

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er enig med forslagsstillerne i at kompetanse er en forutsetning for å gi god karriereveiledning, og viser til at Direktoratet for høyere utdanning og komeptanse, sammen med representanter for alle sektorer der det drives veiledning, har utviklet et nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning. Disse medlemmer merker seg at Direktoratet for høyere utdanning og komeptanse har fått i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å utvikle forslag til kompetansestandarder for karriereveiledning i skolen, og imøteser den videre oppfølgingen av dette arbeidet.

Når det gjelder rapportering om varierende kvalitet i karrierveiledningen, viser disse medlemmer til at Direktoratet for høyere utdanning og komeptanse har gjennomført flere oppdrag for å undersøke kvaliteten på karriereveiledningen i skolen, og at departementet har til vurdering oppfølging av de anbefalinger som kommer ut av dette arbeidet. Disse medlemmer er enig i at det vil være naturlig å se dette i sammenheng med hvordan det jobbes på tvers mellom sektorer og skoleslag for å ivareta prinsippet om god karriereveiledning.

Vedrørende forslag 3 i representantforslaget om å styrke og videreutvikle videreutdanningstilbudet for dem som jobber med karriereveiledning i skolen, viser disse medlemmer til at Direktoratet for høyere utdanning og komeptanse allerede har fått i oppdrag å utrede hvordan utdannings- og videreutdanningstilbudet for dem som jobber med karriereveiledning i skolen, kan videreutvikles og forbedres med sikte på å øke kvaliteten i karriereveiledningen.

Disse medlemmer viser for øvrig til at regjeringen jobber med en stortingsmelding om 5.–10. trinn, som skal legges frem for Stortinget i 2024. Intensjonen er å innrette skolen slik at elevene vil oppleve undervisningen som relevant, øke motivasjonen for utdanning og derigjennom gjøre elevene bedre forberedt til å foreta valg om videre utdanning og yrkesvalg.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener man med fordel kan vurdere om karriereveileder skal være en egen stillingskategori i skolen, og tydeliggjøre kravene om rådgiverrelevant utdanning og kompetanse for å være rådgiver i skolen.

Disse medlemmer støtter også forslaget om å styrke og videreutvikle videreutdanningstilbudet for dem som jobber med karriereveiledning i skolen.

Disse medlemmer mener at til tross for at regjeringen jobber med en stortingsmelding om 5.–10. trinn som skal legges frem for Stortinget våren 2024, er det fortsatt behov for å styrke og videreutvikle karriereveiledning i skolen. Videre er det etter disse medlemmers syn slik at det å styrke karriereveiledningen vil kunne sørge for mer tilpasset opplæring og tettere oppfølging av den enkelte elev. Å styrke karriereveiledningen er etter disse medlemmers syn med på å innrette skolen slik at elevene vil oppleve undervisningen som relevant og øke motivasjonen for utdanning.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil vise til Utdanningsforbundets høringsinnspill, som påpeker viktigheten av videreutdanning og styrking av kompetansen til de som har ansvar for rådgiving. Samtidig påpeker Utdanningsforbundet at ytterligere pålegg av oppgaver i form av koordinering ikke må medføre merbelastning for den enkelte rådgiver. Videre må man i samarbeid med partene sikre at en egen stillingskategori vurderes nøye, slik at både faglige og tariffmessige forhold ivaretas.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre vil fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om karriereveileder skal være en egen stillingskategori i skolen, og tydeliggjøre kravene om rådgiverrelevant utdanning og kompetanse for å være rådgiver i skolen, for eksempel i henhold til anbefalingene utarbeidet av Utdanningsdirektoratet.»

«Stortinget ber regjeringen fremlegge en plan for hvordan man kan sikre et godt videreutdanningstilbud for rådgivere i skolen.»

Mangfoldsrådgivere

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, er opptatt av det sikres et tilstrekkelig antall mangfoldsrådgivere, tidligere kalt minoritetsrådgivere, i norsk skole, både i ungdomsskolen og i videregående skole.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at mangfoldsrådgivere i skolen har et bredere mandat enn kun karriereveiledning. Mangfoldsrådgiverne i skolen har som del av sitt mandat å sørge for at unge mennesker skal ha mulighet til å bestemme over eget liv. Uavhengig av opprinnelsesland, etnisitet, religion, kjønn eller seksuell legning har alle som befinner seg i Norge rett til å leve et fritt liv og krav på beskyttelse mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og andre former for vold.

Disse medlemmer viser til at unge skal kunne kontakte mangfoldsrådgiver for å søke hjelp til problemstillinger som dreier seg om andre forhold enn karriereveiledning. Det kan dreie seg om strenge grenser hjemme og lite frihet til å ta egne valg og leve livet slik de ønsker. Det kan dreie seg om at ungdom opplever sterkt sosialt press og forventninger, og at ungdom opplever vold, trusler eller tvang, og at ungdom er redd for å bli forlovet eller giftet bort mot sin vilje eller har spørsmål knyttet til seksuell legning.

Komiteens medlem fra Venstre støtter forslaget om å sikre at ungdomsskoler i områder med en høy innvandrerandel har tilstrekkelig tilgang på mangfoldsrådgivere. Det er etter dette medlems syn viktig å samtidig understreke at mangfoldsrådgivere har flere andre viktige oppgaver som strekker seg langt utenfor tradisjonell karriereveiledning.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede behov for og organisering av mangfoldsrådgivere slik at man har tilstrekkelig dekning, og at tjenesten blir en naturlig del av skoleverket.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at mangfoldsrådgiverne i dag ikke er en del av rådgivningstjenesten eller den øvrige undervisningen, noe som mange steder oppleves som uheldig. Disse medlemmer mener det også bør vurderes om denne funksjonen bør flyttes fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet til Utdanningsdirektoratet, slik at også denne rådgivningstjenesten blir en naturlig del av skolen.