Representantforslag om å innføre sorgpermisjon for foreldre som har mistet barn

Å sørge er ikke en sykdom. Forslagsstillerne viser til at det hvert år dør rundt 300 barn under fire år i Norge, ifølge Landsforeningen uventet barnedød (LUB). Bak disse tallene er det familier som står i ulike livssituasjoner og i en krevende hverdag. Til felles har de at de har opplevd det verste foreldre kan oppleve. Sorg er en naturlig reaksjon på et tap og det vil ta tid å komme seg tilbake til jobb. Den tiden skal foreldre få uten de må ha den ekstra belastningen det er å sykemeldes med en psykisk diagnose.

Forslagsstillerne viser til at dette er alternativet foreldre som mister et barn har i dag, hvis de har behov for tid til å bearbeide tapet. Sorg er individuelt og kan gå i bølger. For noen kan det være naturlig å gå raskt tilbake i jobb, mens andre vil trenger mer tid. Fastlegen har ikke andre virkemidler enn å sykemelde, og da er det psykiske diagnoser som er mest nærliggende. En mor eller far i dyp sorg har ikke «tilpasningsvansker» og er ikke «situasjonsbestemt psykisk syk». De har opplevd det vanskeligste foreldre kan oppleve og skal få tid til å bearbeide. Personer som har opplevd dette, beskriver slike diagnoser som en ekstra belastning, da de ikke stemmer med virkeligheten.

Rettigheter i dag

Hvis foreldre mister et barn etter 22. svangerskapsuke (inkludert forløsning i 22. svangerskapsuke), har mor rett til foreldrepenger i 30 dager etter fødselen, hvis hun har opparbeidet rett til foreldrepenger. Hvis mor ikke har opparbeidet rett til foreldrepenger, har hun rett til å motta engangsstønad. Mor kan velge å motta engangsstønad istedenfor foreldrepenger. Dette gjelder også hvis barnet var levendefødt før 22. svangerskapsuke. Forslagsstillerne viser til at dersom barnet var dødfødt før 22. svangerskapsuke, har ikke mor krav på permisjon eller engangsstønad i forbindelse med dødsfallet.

Forslagsstillerne viser til at dersom et levendefødt barn dør i foreldrepengeperioden, har man rett til foreldrepenger i seks uker etter dødsfallet. Dette forutsetter at rettighetene er opparbeidet og at det gjenstår minst seks uker av stønadsperioden.

Dør barnet etter endt foreldrepengeperiode, altså etter det har fylt ca. ett år, viser LUB til at foreldre ikke har krav på permisjon eller stønad. Ifølge LUB er det rutine ved flere sykehus å sykemelde mor og far i ca. to uker.

Andre land

Forslagsstillerne viser til at våre naboland har ordninger som ivaretar foreldre som har mistet barn. I Danmark får disse opptil 26 uker med sorgpermisjon etter dødsfallet, noe som gir rett til full lønn. Dette gjelder både for mor og far/medmor hvis et barn dør mellom uke 22 i svangerskapet og til det er 18 år. Også i Sverige og Finland er det ordninger for foreldre som har mistet barn, som sikrer en periode med lønn slik at disse foreldrene kan bearbeide det de har opplevd.

Bør innføres sorgpermisjon i Norge

Forslagsstillerne mener det er nødvendig med en slik ordning også her i Norge. Sorg er ingen sykdom, men det trengs tid for å finne ut hvordan man skal leve videre med tapet man har hatt. I dag må foreldre sykemeldes med en feilaktig diagnose, noe som er en ekstra belastning og som kan få utilsiktede konsekvenser.

Forslagsstillerne viser til at LUB har medlemmer som for eksempel opplever at den feilaktige diagnosen hindrer dem i å tegne forsikring. Noen kan også fortelle om at de ikke får muligheten til å adoptere, da en psykisk diagnose kan være uforenlig med dette.

Forslagsstillerne viser videre til at siden denne gruppen allerede i dag sykemeldes, de fleste over lengre tid, vil ikke en ordning med sorgpermisjon medføre store økte økonomiske kostnader for samfunnet.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et forslag som gir foreldre som har mistet barn, rett til sorgpermisjon.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen ba i brev av 28. november 2023 om statsrådens vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev av 13. desember 2023 er vedlagt innstillingen.

Som ledd i komiteens behandling ble det åpnet for skriftlige høringsinnspill. Det kom i alt syv innspill.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Per Vidar Kjølmoen, Tuva Moflag, Anette Trettebergstuen og Torbjørn Vereide, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet, Tor Inge Eidesen og Per Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet, Dagfinn Henrik Olsen og Gisle Meininger Saudland, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø og lederen Freddy André Øvstegård, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, viser til Representantforslag 45 S (2023–2024) om å innføre sorgpermisjon for foreldre som har mistet barn.

Komiteen viser til at forslagsstillerne ønsker å innføre en ordning med sorgpermisjon i Norge, som betyr at foreldre som mister et barn skal ha rett på en ny ytelse.

Komiteen viser til statsrådens vurdering av forslaget i sitt svar til komiteen av 13. desember 2023, og at statsråden skriver at det i dag ikke er en lovregulert rett til fri i forbindelse med dødsfall hos nærstående. Statsråden opplyser om at rett til permisjon ved dødsfall er regulert i tariffavtaler og i avtaler hos bedriftene, og viser som eksempel til at ansatte i stat og kommune kan få inntil 12 dager betalt velferdspermisjon. I likhet med forslagsstillerne, viser statsråden til at foreldre som opplever at et barn dør, i praksis vil ha rett på sykepenger, og at Helsedirektoratets sykmelderveileder viser til en diagnose som brukes ved reaksjoner på belastende livshendelser. Forslagsstillerne mener at dette ikke er en tilfredsstillende løsning, og argumenterer med at sorg ikke er en sykdom, og at det er en belastning å sykemeldes med en psykisk diagnose.

Komiteen viser til at forslagsstillerne peker på at Danmark, Sverige og Finland har ordninger der foreldre som mister barn, har rett på økonomiske ytelser, og at forslagsstillerne mener at det er nødvendig med slike ordninger også i Norge. I sin vurdering av forslaget kommenterer statsråden den danske løsningen og skriver at den gir dårligere inntektssikring og rett til oppfølging enn den norske sykepengeordningen.

Komiteen viser til at forslagsstillerne har fått tilbakemeldinger om at foreldre i sorg blir sykemeldte med en feilaktig psykisk diagnose, og at det kan ha utilsiktede konsekvenser, som at de ikke får tegnet forsikring eller lov til å adoptere barn. Statsråden kjenner ikke til om dette er et utbredt problem, og mener uansett at å lage en ny ytelse med sorgpermisjon ikke er en løsning på dette.

Komiteen viser til at statsråden mener at sorgpermisjon ikke bør innføres fordi man kan ha sorgreaksjoner også uten å oppfylle kriteriene for en ny ytelse, og at sorgpermisjon kan skape en forventning om å være borte fra jobb i lengre tid når man har mistet et barn. Derfor er dagens ordning med rett til sykepenger mer fleksibel.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, mener det er flere gode intensjoner med representantforslaget. Samtidig bør eventuelle endringer i en velferdsytelse utredes og vurderes i kontekst av hele sykemeldingssystemet.

Flertallet viser til at det norske helsevesenet jobber med å innføre ICD-11 (International Classification of Diseases) fra verdens helseorganisasjon, og at dette vil gjøre «prolonged grief disorder» til en godkjent diagnose med verktøy for oppfølging.

Flertallet viser til at sorgprosesser kan være ulike fra person til person, både i reaksjon og i måten den best kan bearbeides. Flertallet viser til at det for noen vil det være nødvendig å være borte fra arbeidsplassen over lengre tid, og at det for andre vil være positivt å beholde en tilknytning til arbeidsplassen.

Flertallet understreker at en lege uansett må vurdere behovet for oppfølging og behandling av psykiske reaksjoner som kan følge med sorgen, som eksempelvis konsentrasjonsvansker, søvnproblemer eller hukommelsestap. Flertallet mener det også er viktig at den sørgende blir møtt av Nav og arbeidsgiver på en god måte, der man i fellesskap kan finne den riktige veien tilbake til arbeidslivet.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at samtlige av de sju organisasjonene som har sendt skriftlige innspill i saken, stiller seg bak forslaget om å innføre en sorgpermisjon. Flere av organisasjonene representerer foreldre som selv har mistet barn. Høringsinnspillene tyder på at dagens ordninger ikke er gode nok til å ivareta dem det gjelder.

Dette medlem mener at en ny sorgpermisjon vil tette et hull i velferdsstaten. En ny ytelse bør komme i tillegg til eksisterende ytelser, ikke i stedet for dagens sykepengerettigheter.

Dette medlem viser til at ikke alle har rett på sykepenger. For denne gruppen kan en ny ytelse være økonomisk fordelaktig. Dette medlem viser til at flere av høringsinnspillene understreker at en sorgpermisjon vil innebære en økt anerkjennelse av situasjonen man befinner seg i, og at en ny ordning dermed vil ha en verdi utover det økonomiske. Senter for krisepsykologi skriver også i sitt innspill at dagens praksis fører til feildiagnostisering i helsevesenet. Dette medlem anser det som uverdig at mennesker i dyp sorg skal måtte «jakte på» psykiske diagnoser i helsevesenet for å få tid til å bearbeide sorgen. Videre viser dette medlem til at flere av våre naboland allerede har innført en ordning med sorgpermisjon, og at det er på tide at Norge følger etter.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning som gir foreldre som har mistet barn, og andre grupper som kan ha behov for det, rett til sorgpermisjon.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at foreldre og andre med omsorgsansvar kan få utbetalt pleiepenger fra Nav dersom de er nødt til å være borte fra jobb for å passe syke barn som trenger kontinuerlig tilsyn og pleie. Et vilkår for å få utbetalt pleiepenger er at man har vært i jobb før utbetalingsperioden starter eller har mottatt enkelte ytelser som dagpenger og sykepenger.

Disse medlemmer viser til at dagens regelverk fører til at enkelte står uten inntekt fordi de må pleie et sykt barn. I Dagsrevyen på NRK 13. januar 2024 ble det vist en reportasje om en kvinne som havnet i en økonomisk krise fordi hennes barn fikk kreft da hun var student. Disse medlemmer viser også til Dagsavisen 16. juni 2023, der avisen omtalte en sak der en annen kvinne ikke hadde rett på pleiepenger fordi hun mottok arbeidsavklaringspenger (AAP). Ettersom AAP er en tidsbegrenset ytelse med aktivitetsplikt, risikerte kvinnen å stå uten inntekt fordi hun pleide sin kreftsyke datter.

Disse medlemmer viser til at perioden man kan motta pleiepenger etter at man har mistet et barn, varierer avhengig av hvor lenge man har mottatt pleiepenger og hvorvidt man har mottatt graderte pleiepenger. Disse medlemmer mener denne forskjellsbehandlingen er urimelig.

Disse medlemmer mener at pleiepengeordningen bør styrkes. Alle bør ha rett på pleiepenger, og det bør være en bestemt periode man har rett på ytelsen etter at et barn har dødd. Kun omsorgspersoner til barn med omfattende pleiebehov vil ha rett på pleiepenger, og det er derfor ikke noen fare for at ordningen skal utnyttes eller at den på andre måter vil gi uheldige insentiver.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede endringer i pleiepengeregelverket som sikrer at flere grupper får rett til pleiepenger, blant annet studenter og mottakere av arbeidsavklaringspenger.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag som sikrer at alle som mister et barn mens de er omfattet av pleiepengeordningen, får samme rett til pleiepenger dersom barnet dør.»