Innst. 159 L (2023–2024)
Innstilling fra finanskomiteen om Lov om suppleringsskatt på underbeskattet inntekt i konsern (suppleringsskatteloven)
Komiteens tilråding
Fremmet av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti
Dette er vedtaket komiteen ber Stortinget gjøre.
Vedtak til lov
A.
om suppleringsskatt på underbeskattet inntekt i konsern (suppleringsskatteloven)
I
Lov om suppleringsskatt på underbeskattet inntekt i konsern (suppleringsskatteloven)
Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser
§ 1-1 Virkeområde
(1) Denne loven gjelder suppleringsskatt.
(2) Suppleringsskatt skal beregnes når et konsern som oppfyller vilkårene i § 1-2, driver virksomhet i en jurisdiksjon, og virksomheten blir skattlagt med en lavere effektiv skattesats enn 15 prosent. Suppleringsskatten fastsettes for å øke den effektive skattesatsen til 15 prosent.
(3) Regler om hvilke enheter i konsernet som er suppleringsskattepliktige, er gitt i kapittel 2.
(4) Den effektive skattesatsen før suppleringsskatt fastsettes til
- a
summen av justerte skatter for hver konsernenhet i jurisdiksjonen, beregnet etter kapittel 4, delt på
- b
samlet overskudd for konsernenhetene i jurisdiksjonen, beregnet etter kapittel 3.
(5) Suppleringsskatten beregnes etter reglene i kapittel 5.
(6) Særregler om beregning av suppleringsskatt ved omorganiseringer og i holdingstrukturer mv. er gitt i kapittel 6.
(7) Særregler om beregning av suppleringsskatt for enheter med deltakerfastsetting, enheter med overskuddsbeskatning ved utdeling og investeringsenheter mv. er gitt i kapittel 7.
(8) Suppleringsskatt svares til staten.
§ 1-2 Beløpsgrense
Denne loven gjelder enheter som er del av et konsern med en årlig samlet inntekt på minst 750 millioner euro, inkludert inntekt fra enheter som nevnt i § 1-3. Vilkåret i første punktum må være oppfylt i minst to av de fire foregående regnskapsårene. Det øverste morselskapets konsernregnskap legges til grunn for vurderingen. Er regnskapsåret kortere eller lengre enn tolv måneder, justeres beløpsgrensen på 750 millioner euro forholdsmessig.
§ 1-3 Unntatte enheter
(1) Som unntatte enheter regnes:
- a
Offentlige enheter,
- b
Internasjonale organisasjoner,
- c
Ideelle organisasjoner,
- d
Pensjonsfond,
- e
Investeringsfond, hvis enheten er øverste morselskap
- f
Investeringsenhet som investerer i fast eiendom, hvis enheten er øverste morselskap.
(2) Som unntatte enheter regnes også følgende enheter, med mindre den rapporterende konsernenheten velger å behandle dem som ordinære konsernenheter:
- a
Enheter hvor minst 95 prosent av verdien eies direkte eller indirekte av én eller flere enheter som nevnt i første ledd og som ikke er en pensjonsforvaltningsenhet, forutsatt at enhetens aktivitet utelukkende eller nesten utelukkende er å eie eiendeler for, eller investere for, enheter som nevnt i første ledd, eller kun utfører aktivitet med tilknytning til eierens aktivitet, eller en kombinasjon av disse.
- b
Enheter hvor minst 85 prosent av verdien eies direkte eller indirekte av én eller flere enheter som nevnt i første ledd og som ikke er en pensjonsforvaltningsenhet, forutsatt at tilnærmet hele enhetens inntekt består av fritatt utbytte eller fritatt egenkapitalgevinst eller -tap som er unntatt ved beregningen av justert resultat, jf. § 3-2 første ledd bokstav b og c.
(3) Et valg etter andre ledd gjelder for fem regnskapsår. Valget kan ikke endres før utløpet av denne perioden.
§ 1-4 Valuta
(1) Beregningene i denne loven skal gjøres i presentasjonsvalutaen til konsernregnskapet til det øverste morselskapet.
(2) Dersom presentasjonsvalutaen etter første ledd er en annen enn euro, skal de relevante beløpsgrensene i denne loven omregnes til euro. Omregningen skal skje etter de gjennomsnittlige valutakursene for desember måned det foregående regnskapsåret.
(3) Skatt som skal betales etter denne loven, skal betales i norske kroner. En eventuell omregning skal skje etter valutakursen den siste dagen i regnskapsåret.
(4) Valutakursene i andre og tredje ledd hentes fra Den europeiske sentralbanken. Tilbys ikke kursene her, hentes de fra jurisdiksjonens sentralbank.
§ 1-5 Forskriftshjemmel
Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i denne loven. Departementet kan fastsette nærmere definisjoner og gi bestemmelser om hvor enheter skal anses lokalisert. Departementet kan fastsette bestemmelser som fraviker bestemmelser i denne loven når det er nødvendig for å sikre lovens formål.
Kapittel 2 Hvilke enheter i konsernet som er suppleringsskattepliktige
§ 2-1 Skatteplikt for øverste morselskap
En konsernenhet som er lokalisert i Norge og er det øverste morselskapet i et konsern, og som direkte eller indirekte har hatt en eierinteresse i en underbeskattet konsernenhet i løpet av regnskapsåret, er skattepliktig for sin andel av suppleringsskatten fra denne. Et slikt morselskap skal også beregne suppleringsskatt for seg selv, og er suppleringsskattepliktig for denne.
§ 2-2 Skatteplikt for mellomliggende morselskaper
(1) En konsernenhet som er lokalisert i Norge og er et mellomliggende morselskap i et konsern, og som direkte eller indirekte har hatt en eierinteresse i en underbeskattet konsernenhet i løpet av regnskapsåret, er skattepliktig for sin andel av suppleringsskatten fra den underbeskattede konsernenheten. Et slikt morselskap skal også beregne suppleringsskatt for seg selv, og er suppleringsskattepliktig for denne.
(2) Første ledd gjelder ikke hvis:
- a
det øverste morselskapet i konsernet er skattepliktig etter en kvalifisert regel om skatteinkludering i regnskapsåret, eller
- b
et annet mellomliggende morselskap som har en kontrollerende eierinteresse i det mellomliggende morselskapet, er skattepliktig etter en kvalifisert regel om skatteinkludering i regnskapsåret.
§ 2-3 Skatteplikt for deleid morselskap
(1) En konsernenhet som er lokalisert i Norge og som er et deleid morselskap, og som direkte eller indirekte har hatt en eierinteresse i en underbeskattet konsernenhet i løpet av regnskapsåret, er skattepliktig for sin andel av suppleringsskatt fra den underbeskattede konsernenheten. Et slikt morselskap skal også beregne suppleringsskatt for seg selv, og er suppleringsskattepliktig for denne.
(2) Første ledd gjelder ikke hvis det deleide morselskapet er direkte eller indirekte heleid av et annet deleid morselskap som er skattepliktig etter en kvalifisert regel om skatteinkludering i regnskapsåret.
§ 2-4 Fordeling av suppleringsskatt
(1) Et morselskaps andel av suppleringsskatten fra en underbeskattet konsernenhet utgjør den underbeskattede konsernenhetens suppleringsskatt beregnet etter § 5-1, multiplisert med morselskapets forholdstall for regnskapsåret.
(2) Morselskapets forholdstall for regnskapsåret utgjør den underbeskattede konsernenhetens justerte overskudd for regnskapsåret fratrukket den delen av justert overskudd som skal fordeles til andre eiere, delt på den underbeskattede konsernenhetens justerte overskudd for regnskapsåret.
(3) Den delen av justert overskudd som skal fordeles til andre eiere av en underbeskattet konsernenhet, er det beløpet som ville blitt fordelt til andre eiere etter det aksepterte regnskapsspråket som ble brukt i det øverste morselskapets konsernregnskap, hvis den underbeskattede konsernenhetens regnskapsmessige resultat var lik dens justerte overskudd, og
- a
morselskapet hadde utarbeidet konsernregnskap i samsvar med dette regnskapsspråket (hypotetisk konsernregnskap),
- b
morselskapet hadde en kontrollerende eierinteresse i den underbeskattede konsernenheten, slik at alle inntekter og kostnader i den underbeskattede konsernenheten ble konsolidert linje for linje i morselskapets hypotetiske konsernregnskap,
- c
hele det justerte overskuddet til den underbeskattede konsernenheten kunne henføres til transaksjoner med noen som ikke er enheter i samme konsern, og
- d
de eierinteressene som ikke eies direkte eller indirekte av morselskapet, er eid av andre enheter utenfor konsernet.
(4) For enheter med deltakerfastsetting, skal justert overskudd etter denne paragrafen ikke inkludere inntekt som etter § 3-5 første ledd er fordelt til eiere som ikke er enheter i samme konsern.
§ 2-5 Reduksjon av suppleringsskatt ved indirekte eie
Et morselskap som har en indirekte eierinteresse i en underbeskattet konsernenhet gjennom et mellomliggende morselskap eller deleid morselskap som skal svare suppleringsskatt etter en kvalifisert regel om skatteinkludering, skal redusere sin andel av suppleringsskatten for den underbeskattede konsernenheten. Reduksjonen skal tilsvare den delen av suppleringsskatten som skal svares av det mellomliggende eller deleide morselskapet.
§ 2-6 Nasjonal suppleringsskatt
(1) Konsernenheter som er lokalisert i Norge, skal svare nasjonal suppleringsskatt dersom konsernets effektive skattesats i Norge beregnet etter § 5-2 er lavere enn 15 prosent. Plikten til å svare nasjonal suppleringsskatt gjelder også felleskontrollert virksomhet lokalisert i Norge.
(2) Nasjonal suppleringsskatt beregnes på samme måte som suppleringsskatt etter reglene i og gitt i medhold av denne loven, med mindre annet er presisert. Ved beregningen etter § 5-1 andre ledd skal beregnet nasjonal suppleringsskatt ikke fradras.
(3) Ved beregningen av nasjonal suppleringsskatt skal følgende omfattede skatter ikke medregnes ved beregningen av konsernenhetens effektive skattesats:
- a
skatt betalt av konsernenhetens eiende konsernenhet etter regler om beskatning av inntekt i kontrollerte utenlandske selskaper, for inntekt opptjent av konsernenheten,
- b
skatt betalt av en hovedenhet for inntekt opptjent av konsernenheten, dersom denne er et fast driftssted,
- c
skatt betalt av konsernenhetens eiende konsernenhet, dersom konsernenheten er en hybrid enhet lokalisert i Norge,
- d
skatt betalt av konsernenhetens eiende konsernenhet, unntatt kildeskatter ilagt i Norge, på utdelinger fra konsernenheten.
(4) Den enkelte konsernenheten skal svare sin andel av den nasjonale suppleringsskatten for regnskapsåret beregnet etter § 5-1 tredje ledd.
Kapittel 3 Beregning av en konsernenhets inntekt
§ 3-1 Utgangspunkt for beregning av justert resultat
(1) En konsernenhets justerte resultat er regnskapsmessig resultat før konsolideringsjusteringer som skal eliminere konserninterne transaksjoner, beregnet etter det regnskapsspråket som benyttes ved utarbeidelsen av det øverste morselskapets konsernregnskap, justert i samsvar med §§ 3-2 til 3-5. Endringer i inntekt eller kostnad som skyldes oppkjøpsmetoden for en ervervet virksomhet og som fremgår i konsernregnskapet, skal ikke tas med ved beregningen av en konsernenhets regnskapsmessige resultat. Øvrige inntekter eller kostnader som fremgår i konsernregnskapet, skal kun tas med dersom de på en pålitelig og konsekvent måte kan føres tilbake til den bestemte konsernenheten.
(2) Er det ikke praktisk mulig å beregne konsernenhetens regnskapsmessige resultat på grunnlag av det regnskapsspråket som ble brukt ved utarbeidelsen av det øverste morselskapets konsernregnskap, kan det beregnes ved å benytte et annet akseptert eller autorisert regnskapsspråk, forutsatt at:
- a
konsernenhetens regnskap er ført i samsvar med dette regnskapsspråket,
- b
informasjonen i regnskapet er pålitelig, og
- c
regnskapsmessig resultat justeres for permanente avvik som overstiger 1 million euro og som skyldes anvendelse av et annet prinsipp eller regnskapsspråk på inntektsposter, kostnadsposter eller transaksjoner. Regnskapsmessig resultat skal justeres i samsvar med det regnskapsspråket som benyttes ved utarbeidelsen av konsernregnskapet.
(3) Har det øverste morselskapet ikke utarbeidet sitt konsernregnskap i samsvar med et akseptert regnskapsspråk, skal regnskapsmessig resultat justeres for å forhindre vesentlig konkurransevridning.
(4) Dersom det øverste morselskapet ikke utarbeider konsernregnskap, skal det øverste morselskapets konsernregnskap være det som ville ha blitt utarbeidet dersom det øverste morselskapet hadde vært pliktig til å utarbeide et slikt konsernregnskap i samsvar med:
- a
et akseptert regnskapsspråk, eller
- b
et autorisert regnskapsspråk, forutsatt at konsernregnskapet justeres for å forhindre vesentlig konkurransevridning.
(5) En konsernenhets resultat i henhold til en regel om en kvalifisert nasjonal suppleringsskatt, kan fastsettes på grunnlag av et akseptert regnskapsspråk eller et autorisert regnskapsspråk som er ulikt det som ble brukt til å utarbeide det øverste morselskapets konsernregnskap, forutsatt at det regnskapsmessige resultatet justeres for å forhindre vesentlig konkurransevridning.
(6) Dersom det anvendes et spesielt prinsipp eller en spesiell fremgangsmåte under et sett med generelt anvendelige regnskapsprinsipper, som resulterer i en vesentlig konkurransevridning, skal den regnskapsmessige behandlingen av en post eller transaksjon som er gjenstand for det prinsippet eller den prosedyren, justeres til å bli i samsvar med behandlingen etter IFRS (IFRS eller IFRS som vedtatt av EU etter Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1606/2002 av 19. juli 2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (IFRS-forordningen)).
§ 3-2 Beregning av justert resultat
(1) En konsernenhets regnskapsmessige resultat skal justeres for følgende forhold:
- a
netto skattekostnad,
- b
fritatt utbytte,
- c
fritatt egenkapitalgevinst eller -tap,
- d
gevinst eller tap i henhold til en verdireguleringsmodell,
- e
gevinst eller tap fra realisasjon av eiendeler eller forpliktelser som er fritatt etter § 6-2,
- f
asymmetrisk behandling av gevinst eller tap på utenlandsk valuta,
- g
ikke anerkjente kostnader,
- h
feil i tidligere periode og endring av regnskapsprinsipp,
- i
avsatt pensjonskostnad eller -inntekt for en pensjonsplan med pensjonsfond, og
- j
inntekt i form av gjeldsettergivelse.
(2) Rapporterende konsernenhet kan velge at fradrag for kostnader i forbindelse med aksjebaserte vederlag for konsernenhetene i en jurisdiksjon, skal settes til skattemessige kostnader. Valget om å benytte skattemessige kostnader gjelder for fem år.
(3) Transaksjoner mellom konsernenheter lokalisert i ulike jurisdiksjoner, som ikke er oppført med samme beløp i konsernenhetenes regnskaper, eller som ikke er i samsvar med armlengdeprinsippet, skal justeres slik at de inngår med samme beløp og er i samsvar med armlengdeprinsippet. Det skal ikke gjennomføres justering etter dette ledd dersom det vil føre til dobbeltbeskatning eller dobbel ikke-beskatning. Tap fra salg eller annen overføring av eiendel mellom to konsernenheter lokalisert i samme jurisdiksjon, som ikke er oppført i samsvar med armlengdeprinsippet, skal justeres i samsvar med armlengdeprinsippet, hvis tapet er tatt med ved beregningen av justert resultat.
(4) Kvalifiserte refunderbare skattefradrag og omsettelige skattefradrag skal behandles som inntekt ved beregningen av justert resultat for en konsernenhet. Ikke-kvalifiserte refunderbare skattefradrag, ikke-omsettelige skattefradrag og andre skattefradrag skal ikke behandles som inntekt ved beregningen av justert resultat for en konsernenhet. Med kvalifisert refunderbart skattefradrag menes et refunderbart skattefradrag gitt som et offentlig insentiv, som skal utbetales i penger eller tilsvarende innen fire år etter at konsernenheten oppfylte vilkårene for skattefradraget. Et kvalifisert refunderbart skattefradrag skal ikke omfatte skatt som kan krediteres eller refunderes i henhold til en kvalifisert krediterbar selskapsskatt eller en diskvalifisert refunderbar selskapsskatt.
(5) For eiendeler og forpliktelser som regnskapsføres til virkelig verdi eller nedskrives i konsernregnskapet, kan en rapporterende konsernenhet velge å fastsette gevinst og tap etter realisasjonsprinsippet ved beregning av justert resultat. I slike tilfeller skal gevinst eller tap oppstått som følge av verdiendringer på eiendeler eller forpliktelser som omfattes av valget, ikke tas med ved beregning av justert resultat. Valget gjelder for fem år, med virkning for alle konsernenheter i jurisdiksjonen. Valget kan begrenses til å gjelde konsernenhetenes fysiske eiendeler. Valget kan også begrenses til å bare gjelde investeringsenheter.
(6) Den rapporterende konsernenheten kan velge at en konsernenhets netto gevinst fra avhendelse av fast eiendom i jurisdiksjonen til en tredjepart utenfor konsernet, skal regnes mot netto tap fra slik avhendelse som konsernenheter i jurisdiksjonen har hatt i det året valget er tatt og de fire foregående regnskapsårene.
(7) Det gis ikke fradrag for kostnader knyttet til en finansieringsstruktur der en eller flere konsernenheter gir lån til, eller på annen måte investerer i, en eller flere konsernenheter i det samme konsernet når:
- a
konsernenheten er lokalisert i en jurisdiksjon der den effektive skattesatsen for konsernet er under 15 prosent, eller ville ha vært under 15 prosent dersom kostnaden ikke hadde påløpt hos konsernenheten,
- b
det kan forventes at finansieringsstrukturen over dens forventede varighet, vil øke kostnadene som skal inngå i beregningen av konsernenhetens justerte resultat, uten å medføre en tilsvarende økning i den skattepliktige inntekten til konsernenheten som gir lånet («motparten»), og
- c
motparten er lokalisert i en jurisdiksjon der den effektive skattesatsen for konsernet er minst 15 prosent, eller ville ha vært minst 15 prosent dersom motparten ikke hadde opptjent inntekten.
(8) Det øverste morselskapet kan velge å anvende sin regnskapsføring i samsvar med konsernregnskapet for å eliminere inntekter, kostnader, gevinster og tap ved transaksjoner mellom konsernenheter som er lokalisert i samme jurisdiksjon og som inngår i et konsern med konsolidert skattegrunnlag, ved beregning av konsernenhetenes justerte resultat. Valget gjelder for fem år. For det året valget tas eller opphører, skal det gjøres korreksjoner slik at inntekt eller underskudd i justert resultat ikke tas med mer enn en gang eller utelates som følge av valget eller opphør av valget.
(9) Ved beregningen av justert resultat skal forsikringsselskap ikke ta med beløp som er belastet forsikringstakerne for å dekke skatt selskapet har betalt på forsikringstakernes avkastning. Forsikringsselskap skal ta med avkastning til forsikringstakerne som ikke inngår i resultatet, i den utstrekning selskapets korresponderende endring i forpliktelser til forsikringstakerne inngår i resultatet.
(10) Reduksjon av en konsernenhets egenkapital som skyldes forfalte eller gjennomførte utdelinger på annen godkjent kjernekapital eller på kapital med tilsvarende egenskaper for forsikringsforetak, skal behandles som en kostnad ved beregningen av justert resultat. Økning av en konsernenhets egenkapital som skyldes forfalte eller mottatte utdelinger på annen godkjent kjernekapital eller på kapital med tilsvarende egenskaper for forsikringsforetak, skal tas med ved beregningen av justert resultat.
§ 3-3 Unntak for internasjonal skipsfart
(1) Inntekt fra internasjonal skipsfart og tilknyttet virksomhet, skal holdes utenfor beregningen av en konsernenhets justerte resultat, dersom konsernenheten kan vise at den strategiske eller kommersielle ledelsen av alle de omfattede skipene utøves fra jurisdiksjonen der konsernenheten er lokalisert. Dersom beregningen av en konsernenhets inntekt fra internasjonal skipsfart og tilknyttet virksomhet viser et underskudd, skal underskuddet holdes utenfor beregningen av justert resultat.
(2) Samlet inntekt fra virksomhet tilknyttet internasjonal skipsfart for konsernenhetene som er lokalisert i samme jurisdiksjon, skal likevel tas med ved beregningen av samlet justert resultat for konsernet i jurisdiksjonen for så vidt den overstiger 50 prosent av konsernenhetenes samlede inntekt fra internasjonal skipsfart i jurisdiksjonen. Overskytende beløp fordeles forholdsmessig mellom konsernenhetene i jurisdiksjonen basert på andel av den samlede inntekten fra tilknyttet virksomhet.
(3) Kostnader som kan knyttes direkte til en konsernenhets internasjonale skipsfartsaktiviteter eller tilknyttet virksomhet, skal trekkes fra konsernenhetens omsetning fra den respektive aktiviteten ved beregning av inntekt etter første ledd. Andre kostnader pådratt av en konsernenhet som indirekte kan knyttes til en konsernenhets internasjonale skipsfart eller tilknyttet virksomhet, fordeles til disse aktivitetene ved beregningen av konsernenhetens inntekt fra internasjonal skipsfart og tilknyttet virksomhet. En andel av kostnadene som følger indirekte av konsernenhetens aktivitet innen internasjonal skipsfart eller tilknyttet virksomhet, skal trekkes fra inntekten fra slik aktivitet. Andelen beregnes på grunnlag av konsernenhetens omsetning fra slike aktiviteter i forhold til dens samlede omsetning. Ingen kostnader som kan knyttes direkte eller indirekte til en konsernenhets internasjonale skipsfartsaktiviteter eller tilknyttet virksomhet, skal tas med ved beregningen av justert resultat.
§ 3-4 Hovedenhet og fast driftssted
(1) Det skal beregnes et eget regnskapsmessig resultat for konsernenhet som er fast driftssted. Det faste driftsstedets regnskapsmessige resultat skal ikke tas med ved beregning av hovedenhetens justerte resultat.
Tilrådingen er lang. Resten står i originaldokumentet.
Forslag fra mindretall
Forslag som bare et mindretall i komiteen sto bak.
Høyre
- Forslag 1
Stortinget ber regjeringen legge til rette for at et eventuelt proveny fra innføringen av suppleringsskatteloven benyttes til å redusere andre næringsrettede skatter.
Fremskrittspartiet
- Forslag 2
Stortingets behandling av Prop. 29 LS (2023–2024) Lov om suppleringsskatt på underbeskattet inntekt i konsern (suppleringsskatteloven) utsettes.
Hele dokumentet 2 kapitler
Sammendrag Departementet legger i proposisjonen frem forslag til lov om suppleringsskatt på underbeskattet inntekt i konsern (suppleringsskatteloven). Som ledd i innføringen av …
Innledning
Departementet legger i proposisjonen frem forslag til lov om suppleringsskatt på underbeskattet inntekt i konsern (suppleringsskatteloven). Som ledd i innføringen av suppleringsskatt foreslås også endringer i skatteforvaltningsloven og skattebetalingsloven.
Bakgrunnen for forslaget er at globalisering og digitalisering har gitt nye utfordringer for landenes skattesystemer. Utviklingen har økt problemene knyttet til internasjonale skattetilpasninger og skadelig skattekonkurranse. Å løse disse utfordringene krever omforente globale løsninger.
Rammene for en slik omforent løsning kom på plass i oktober 2021. En del av dette var å innføre en minimumsbeskatning av store, flernasjonale konsern. Målet med reglene er å etablere en effektiv global selskapsskattesats på minimum 15 pst. for konsern med en årlig samlet inntekt på minst 750 mill. euro. Reglene skal redusere skattekonkurranse mellom land, og motvirke skatteplanlegging og overskuddsflytting.
Lovforslaget innebærer at reglene om global minimumsbeskatning under pilar 2 innføres i norsk rett. Lovforslaget er basert på at deler av regelverket blir regulert i forskrift fastsatt av departementet, med hjemmel i suppleringsskatteloven.
Lovforslaget har bakgrunn i et omfattende og langvarig internasjonalt samarbeid. I perioden 2013 til 2015 gjennomførte OECD- og G20-landene BEPS-prosjektet (Base Erosion and Profit Shifting), som ledet til enighet om en rekke tiltak mot overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlaget.
I 2016 ble OECD/G20 Inclusive Framework on BEPS (Inclusive Framework) opprettet for å følge opp BEPS-prosjektet. Inclusive Framework er et samarbeidsorgan som i dag består av over 140 medlemsland, og hvor Norge deltar.
I oktober 2021 oppnådde medlemslandene i Inclusive Framework politisk enighet om endringer i rammeverket for skattlegging av store flernasjonale konsern. Tiltakene skal hindre overskuddsflytting og også løse andre problemstillinger knyttet til uthuling av skattegrunnlaget. Løsningen som beskrives består av to hoveddeler, omtalt som «pilarer».
Pilar 1 gjelder fordeling av beskatningsrett til selskapsoverskudd mellom land. Pilar 1 innebærer en omfordeling av beskatningsretten til selskapsoverskudd i store og særlig lønnsomme flernasjonale konsern. Omfordeling skjer ved at konsern skattlegges for en del av sitt globale overskudd i marked de har inntekt i, uavhengig av fysisk tilstedeværelse i markedet. Ordningen omfatter konsern med global omsetning over 20 mrd. euro og en lønnsomhetsgrad over 10 pst. andel av omsetningen. Departementet vil komme tilbake til tidsplan for innføring av pilar 1 når det internasjonale arbeidet med utformingen av regelverket gir grunnlag for det.
Pilar 2 er basert på at det skal beregnes en suppleringsskatt når konsernet har selskap eller fast driftssted i en jurisdiksjon med en lavere effektiv skattesats enn 15 pst. Suppleringsskatten fastsettes for å øke den effektive skattesatsen til 15 pst. Reglene om suppleringsskatt gjelder som utgangspunkt for enheter som er del av et konsern med en årlig samlet inntekt på minst 750 mill. euro, og som har hatt slik inntekt i minst to av de fire foregående regnskapsårene.
Inclusive Framework ble enige om rammene for og hovedelementene i to-pilarløsningen i oktober 2021.
For å sikre ensartede regler for global minimumsskatt under pilar 2, er det utformet modellregler som skal danne utgangspunkt for implementering av regelverket i de enkelte land. Modellreglene ble ferdigstilt og offentliggjort i desember 2021.
I tiden etter har det vært arbeidet med utfyllende innhold og tekniske løsninger for de to pilarene. Dette arbeidet skjer i arbeidsgrupper under Inclusive Framework. For pilar 2 er innholdet nedfelt i kommentarer til modellreglene og det er gitt ytterligere administrative veiledninger som supplerer og videreutvikler kommentarene. Lovforslaget innebærer at modellregelverket for pilar 2 blir implementert i norsk rett, med de materielle løsningene som følger av modellreglene med etterfølgende kommentarer og veiledninger.
Den globale minimumsbeskatningen under pilar 2-regelverket inneholder to sentrale elementer som skal virke sammen. I denne proposisjonen foreslås regler for det ene elementet, som i modellreglene er omtalt som «Income Inclusion Rule (IIR)». Dette representerer hovedregelen, som innebærer at morselskaper blir skattepliktige for suppleringsskatt. Dette kan på norsk omtales som «skatteinkluderingsregelen». Det andre elementet, som i modellreglene er omtalt som «Undertaxed Profit Rule (UTPR)», skal brukes hvis beregnet suppleringsskatt fra underbeskattede enheter ikke fanges opp av hovedregelen om skatteinkludering. Dette andre elementet skal sikre minimumsbeskatning også når verken øverste morselskap eller mellomliggende morselskap er skattepliktig for beregnet suppleringsskatt etter hovedregelen. Dette kan på norsk omtales som «skattefordelingsregelen». Medlemslandene i Inclusive Framework har behov for mer tid til å innføre skattefordelingsregelen, se nærmere omtale av arbeidet med regelverket i kapittel 3 i proposisjonen. Departementet tar sikte på å komme tilbake til forslag om implementering av skattefordelingsregelen på et senere tidspunkt.
Modellregelverket åpner også for at land kan innføre regler om nasjonal suppleringsskatt. Det vil si at det enkelte land har regler om suppleringsskatt for alle enheter som er lokalisert der, og som inngår i et konsern som omfattes av regelverket, selv om konsernets morselskap er lokalisert i et annet land. I slike tilfeller gis det fradrag for den nasjonale suppleringsskatten i beregnet suppleringsskatt i morselskapslandet, forutsatt at denne er kvalifisert. Reglene sikrer at landet med nasjonal suppleringsskatt selv får skatteinntektene fra suppleringsskatten. Departementet foreslår at det innføres en nasjonal suppleringsskatt i Norge.
Departementet foreslår videre at reglene skal få anvendelse på rene nasjonale konsern. Det sikrer at reglene likebehandler grenseoverskridende og innenlandske situasjoner.
De foreslåtte reglene vil innebære omfattende endringer i beskatningen av de selskapene som kommer inn under regelverket. Endringene vil ha administrative kostnader i form av økt ressursbruk i Skatteetaten, og i form av økte etterlevelseskostnader for selskapene. Forutsatt at de fleste land innfører en nasjonal suppleringsskatt forventes det ikke at reglene i seg selv vil gi Norge økte skatteinntekter av betydning. Reglene forventes imidlertid å gi økte skatteinntekter på sikt som følge av redusert skattekonkurranse og mindre motiv til overskuddsflytting til lavskatteland. Reglene forventes også å bedre konkurransevilkårene mellom nasjonale og multinasjonale selskaper.
Et sammendrag av forslagene i denne proposisjonen er gitt i kapittel 2.
Departementet viser til forslag til lov om suppleringsskatt på underbeskattet inntekt i konsern (suppleringsskatteloven). Det vises også til forslag til endringer i skatteforvaltningsloven §§ 1-1, 2-1, 5-6, 9-1, 9-2, 12-6 og 13-3, samt forslag til ny § 8-14 i skatteforvaltningsloven. Videre vises det til forslag til endringer i skattebetalingsloven § 1-1, § 6-2, § 10-12, § 10-51, § 10-53 og § 10-60, samt forslag til ny § 10-15 i skattebetalingsloven. I tillegg vises det til enkelte opprettinger i skatteloven § 4-1 og merverdiavgiftsloven § 11-6.
Det foreslås også en endring i § 3-3 i stortingsvedtaket om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2024 (Stortingets skattevedtak).
Det foreslås at suppleringsskatteloven trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2024, og slik at loven får virkning for regnskapsår som begynner etter 31. desember 2023. Endringene i skatteforvaltningsloven og skattebetalingsloven foreslås å tre i kraft 1. januar 2024.
Oversikt
Departementet foreslår i proposisjonen en egen lov om suppleringsskatt på underbeskattet inntekt i konsern (suppleringsskatteloven). Suppleringsskatt skal beregnes for konsern som har en årlig samlet inntekt på minst 750 mill. euro, i minst to av de fire foregående regnskapsårene. Suppleringsskatt skal beregnes når slike konsern har selskap eller fast driftssted i en jurisdiksjon med en lavere skattesats enn 15 pst. Suppleringsskatten fastsettes for å sikre at slike konsern blir skattlagt med en effektiv skattesats på minst 15 pst. i alle land hvor de er etablert.
Innføring av suppleringsskatt er et ledd i det internasjonale arbeidet med å hindre overskuddsflytting mellom land og uthuling av nasjonale skattegrunnlag. Suppleringsskatteloven med forskrift gjennomfører regelverket om global minimumsbeskatning – «pilar 2» – i norsk rett.
Kapittel 3 i proposisjonen gir en generell oversikt over pilar 2. I punkt 3.1 omtales bakgrunnen for prosjektet og utviklingsprosessen frem til nå. I punkt 3.2 omtales de såkalte «modellreglene». En forutsetning for at pilar 2 skal virke som forutsatt, er at reglene gjennomføres og håndheves likt i forskjellige land. Modellreglene er utarbeidet sentralt for å sikre slik likhet, ved at de skal danne mønster for det nasjonale regelverket i de landene som deltar i prosjektet. I punkt 3.3 omtales enkelte forhold knyttet til gjennomføringen av pilar 2-regelverket i norsk rett. Til modellreglene er det utarbeidet kommentarer og administrative veiledninger, og det blir blant annet beskrevet hvordan disse vil ha betydning ved fortolkning av suppleringsskatteloven. I punkt 3.4 omtales bakgrunnen for at det foreslås en egen lov om suppleringsskatt, i stedet for regulering i skatteloven 1999. Punkt 3.5 omhandler Stortingets skattevedtak. Suppleringsskatt skal etter forslaget være en statsskatt, og for statsskatter gjelder tidsbegrensningen for skattepålegg i Grunnloven § 75 a. Stortinget må derfor i forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen treffe vedtak om suppleringsskatt for det kommende året. Departementet foreslår en tilføyelse om suppleringsskatt i Stortingets skattevedtak.
Kapittel 4 omhandler høringen. Forslag om å implementere pilar 2-regelverket ble sendt på høring 6. juni i år, med høringsfrist 1. august. Departementet mottok svar med realitetsmerknader fra i alt 11 høringsinstanser. Ingen av høringsinstansene var negative til innføring av suppleringsskatt. I kapittel 4 behandles de mer generelle høringsuttalelsene, som ikke gjelder enkeltbestemmelser i det lovutkastet som ble sendt på høring. Høringsuttalelser som gjelder enkeltbestemmelser, er behandlet i de etterfølgende kapitlene.
Kapittel 5 til 11 behandler hvert av de 7 kapitlene i lovforslaget, enkeltvis og i samme rekkefølge som i lovforslaget. Disse kapitlene er strukturert slik at de kommenterer de enkelte bestemmelsene i det aktuelle kapittelet i lovforslaget, og herunder drøfter innspill fra høringsinstansene.
Kapittel 5 omhandler kapittel 1 Alminnelige bestemmelser i lovforslaget, som har fem paragrafer. Lovforslaget inneholder i § 1-1 en bestemmelse om virkeområdet for suppleringsskatteloven. Bestemmelsen har begrenset selvstendig materiell betydning, men gir en oversikt over hva suppleringsskatt er, hvordan skatten beregnes og viser strukturen i loven. Lovforslaget § 1-2 angir beløpsgrensen på 750 mill. euro og gir enkelte presiseringer knyttet til denne. Regler om unntatte enheter er gitt i § 1-3. Bestemmelsen unntar offentlige enheter, internasjonale organisasjoner, ideelle organisasjoner og en del andre enheter fra reglene. Lovforslaget § 1-4 gir enkelte regler knyttet til valuta. Lovforslaget § 1-5 er en felles forskriftshjemmel for hele loven. En vesentlig del av regelverket knyttet til pilar 2 vil bli gitt i forskrift med hjemmel i denne bestemmelsen. Pilar 2-regelverket er omfattende og regulerer mange skatte- og regnskapsmessige forhold. For at suppleringsskatteloven ikke skal bli for omfattende og uoversiktlig, er det nødvendig å gi mer tekniske og detaljerte bestemmelser som forskrift. Lovforslaget er basert på at det vil bli gitt en samleforskrift til loven med samme struktur som loven, etter mønster av de samleforskriftene som er fastsatt til andre større lover på skatte- og avgiftsområdet.
Kapittel 6 behandler lovforslaget kapittel 2 Hvilke enheter i konsernet som er suppleringsskattepliktige. Kapittelet har bestemmelser om den såkalte «skatteinkluderingsregelen». Etter skatteinkluderingsregelen er det i utgangspunktet morselskapet lengst opp i eierkjeden som blir suppleringsskattepliktig, og da til jurisdiksjonen hvor dette morselskapet er lokalisert. Det foreslås også å innføre en nasjonal suppleringsskatt. Også nasjonal suppleringsskatt foreslås regulert i lovforslaget kapittel 2. Nasjonal suppleringsskatt skal i hovedtrekk beregnes på samme måte som ordinær suppleringsskatt, og vil gjelde for enheter lokalisert i Norge, men med visse nødvendige tilpasninger.
Kapittel 7 omtaler lovforslaget kapittel 3 Beregning av en konsernenhets inntekt. Inntektsberegningen tar utgangspunkt i konsernenhetens regnskap, fra utarbeidelsen av konsernregnskapet. Formålet med reglene i kapittel 7 er å gi et grunnlag for å beregne «justert resultat», som er inntektsstørrelsen som inngår i beregningen av effektiv skattesats.
Kapittel 8 behandler lovforslaget kapittel 4 Beregning av en konsernenhets skatt. Beregningen av skatten tar utgangspunkt i det samme regnskapet som beregningen av inntekten. Formålet med reglene i kapittel 8 er å gi et grunnlag for å beregne «justert skatt», som er skattestørrelsen som inngår i beregningen av effektiv skattesats.
Kapittel 9 gjelder beregningsmetoden for suppleringsskatt, jf. lovforslaget kapittel 5 Beregning av suppleringsskatt. Beregningen er en prosess i flere trinn, som gjennomgås i detalj der. Overordnet innebærer prosessen at man beregner en effektiv skattesats i hver jurisdiksjon. Beregningen tar utgangspunkt i forholdet mellom samlet overskudd for konsernenhetene i jurisdiksjonen beregnet etter lovforslaget kapittel 3, og summen av justert skatt for konsernenhetene i jurisdiksjonen beregnet etter lovforslaget kapittel 4. Om den effektive skattesatsen er lavere enn 15 pst., beregnes det suppleringsskatt for konsernenhetene der. Suppleringsskatten fastsettes ut fra konsernenhetenes forholdsmessige andel av overskuddet i jurisdiksjonen. Ved beregningen av suppleringsskatten gis det også et såkalt substansbasert inntektsfradrag. Dette fradraget utgjør en prosentandel av lønnskostnader og bokførte verdier av fysiske eiendeler, og skjermer i praksis en del av overskuddet i jurisdiksjonen fra suppleringsskatt. Det er også gitt en regel som tillater konserner å sette suppleringsskatten til null dersom inntekt og resultat i en jurisdiksjon er relativt lav et regnskapsår. Det er videre gitt en omtale av særregler om minoritetseide konsernenheter og såkalte «Safe Harbour»-regler. Sistnevnte foreslår departementet å regulere i forskrift.
Kapittel 10 omhandler lovforslaget kapittel 6 Omorganiseringer og holdingstrukturer mv. Kapittelet gir særregler for tilfeller hvor det skjer selskapsrettslige omorganiseringer i et konsern, og hvor eiendeler og gjeld overføres mellom konsernenheter. Kapittelet inneholder også særregler for holdingstrukturer og enkelte andre særskilte typer enheter.
Kapittel 11 behandler særregler for enkelte bestemte situasjoner og skattesystemer, jf. lovforslaget kapittel 7 Særregler for enheter med deltakerfastsetting, enheter med overskuddsbeskatning ved utdeling og investeringsenheter mv. Bestemmelsene regulerer tilfeller der det øverste morselskapet i konsernet er en enhet med deltakerfastsetting. Videre gis det særregler for skattesystemer med fradragsrett for utbytte og for skattesystemer med overskuddsbeskatning ved utdeling. Kapittel 11 inneholder i tillegg særregler for investeringsenheter.
Kapittel 12 omhandler saksbehandlingsregler. Det foreslås at skatteforvaltningsloven skal gjelde for fastsetting av suppleringsskatt og at det gis egen bestemmelse om opplysningsplikt knyttet til suppleringsskatt. Det foreslås også enkelte andre justeringer i skatteforvaltningsloven.
Kapittel 13 gjelder betaling av suppleringsskatt. Det foreslås at skattebetalingsloven skal gjelde for suppleringsskatt, men at det likevel ikke betales forskuddsskatt for suppleringsskatt.
Kapittel 14 omtaler administrative og økonomiske konsekvenser av reglene om suppleringsskatt.
Kapittel 15 behandler ikrafttredelse og overgangsbestemmelser.
Komiteens merknader Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, lederen Eigil Knutsen, Tellef Inge Mørland, Nils Kristen Sandtrøen, Bjørnar Skjæran og Rigmor Aasrud, fra Høyre …
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, lederen Eigil Knutsen, Tellef Inge Mørland, Nils Kristen Sandtrøen, Bjørnar Skjæran og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Helge Orten og Michael Tetzschner, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Ole André Myhrvold og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Prop. 29 LS (2023–2024) Lov om suppleringsskatt på underbeskattet inntekt i konsern (suppleringsskatteloven) og skriftlige innspill mottatt 6. desember i år fra NHO og Norges Rederiforbund.
Komiteen viser videre til Innst. 160 S (2023–2024) for behandling av forslaget i proposisjonen om endring i Stortingets skattevedtak § 3-3.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at lovforslaget har bakgrunn i et omfattende og langvarig internasjonalt samarbeid som Norge har vært en del av. I perioden 2013 til 2015 gjennomførte OECD- og G20-landene BEPS-prosjektet (Base Erosion and Profit Shifting), som ledet til enighet om en rekke tiltak mot overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlaget. I 2016 ble Inclusive Framework on BEPS (Inclusive Framework) opprettet for å følge opp dette arbeidet. Inclusive Framework består i dag av over 140 medlemsland, hvor Norge er et av deltakerlandene. I oktober 2021 oppnådde medlemslandene politisk enighet om endring i rammeverket for skattlegging av flernasjonale konsern.
Flertallet er fornøyde med at det er oppnådd en historisk enighet mellom mer enn 140 land for å hindre overskuddsflytting og uthuling av nasjonale skattegrunnlag. Globalisering og digitalisering gir nye utfordringer for landenes skattesystemer, og et bredt internasjonalt samarbeid er viktig for å redusere utfordringene med internasjonal skattetilpasning og skadelig skattekonkurranse. Flertallet merker seg at felles internasjonale regler på dette området har som formål å etablere en effektiv selskapsskatt på minimum 15 pst. Landene står fremdeles fritt til å sette selskapsskatten på det nivået de selv ønsker, men reglene som er etablert av Inclusive Framework har som hensikt å sørge for at effektiv skattesats blir minimum 15 pst. og at det dermed blir lite interessant å sette satsen lavere enn dette nivået.
Flertallet merker seg at suppleringsskatteloven tar utgangspunkt i det fremforhandlede modellregelverket med tilhørende kommentarer og administrativ veiledning utarbeidet av Inclusive Framework. Det er en forutsetning for å oppnå formålet med reglene at de er like i de landene som innfører dem, og modellreglene med tilhørende kommentarer og administrativ veiledning er sentrale kilder ved tolkningen av de norske reglene.
Flertallet viser til at suppleringsskatt skal beregnes for konsern som har en årlig omsetning på minst 750 mill. euro i minst to av de fire siste regnskapsårene. Suppleringsskatt skal beregnes når slike konsern har selskap eller fast driftssted i en jurisdiksjon med en lavere skattesats enn 15 pst. Hensikten er at slike konsern skal bli skattlagt med en skattesats på minimum 15 pst. i alle land hvor de er etablert.
Flertallet viser videre til at det fremforhandlede regelverket består av to pilarer. Pilar 1 gjelder fordeling av beskatningsrett til selskapsoverskudd mellom land, og vil bety en omfordeling av beskatningsretten til selskapsoverskudd i store og særlige lønnsomme flernasjonale konsern. Omfordeling skjer ved at konsern skattlegges for en del av sitt globale overskudd i marked de har inntekt i, uavhengig av fysisk tilstedeværelse i markedet. Digitalisering og globalisering har gjort dette mer aktuelt, og internasjonale regler på dette området vil bidra til å sikre et skattegrunnlag i de landene hvor inntektene opptjenes. Flertallet registrerer at pilar 1 ikke er foreslått innført nå, men vil bli vurdert når det internasjonale arbeidet med utformingen av regelverket gir grunnlag for det.
Flertallet merker seg at pilar 2-omhandler regler for suppleringsskatt og danner grunnlaget for suppleringsskatteloven. Modellreglene ble ferdigstilt og offentliggjort i desember 2021, og det er i tiden etter blitt arbeidet med utfyllende innhold og tekniske løsninger. Forslaget til suppleringsskattelov innebærer at modellregelverket for pilar 2 blir implementert i norsk rett, med de materielle løsningene som følger av modellreglene med etterfølgende kommentarer og veiledninger.
Flertallet merker seg videre at pilar 2-regelverket inneholder to sentrale elementer som skal virke sammen. Det ene er skatteinkluderingsregelen som innebærer at morselskaper blir skattepliktige for suppleringsskatt. Det andre er skattefordelingsregelen som skal brukes hvis beregnet suppleringsskatt fra underbeskattede enheter ikke fanges opp av hovedregelen om skatteinkludering. Flertallet legger til grunn at forslaget til suppleringsskattelov i denne omgang omfatter regler for skatteinkludering, og at medlemslandene i Inclusive Framework har behov for mer tid før det er aktuelt å implementere reglene for skattefordeling.
Flertallet merker seg at modellregelverket åpner for at land kan innføre regler om nasjonal suppleringsskatt og at regjeringen foreslår det i Prop. 29 LS (2023–2024). Det innebærer at reglene om suppleringsskatt gjelder for alle enheter som er lokalisert i Norge og som inngår i et konsern som omfattes av regelverket, selv om konsernets morselskap er lokalisert i et annet land. Det skal sikre at landet med nasjonal suppleringsskatt selv får skatteinntektene fra suppleringsskatten, ved at nasjonal suppleringsskatt avregnes mot beregnet suppleringsskatt i morselskapslandet. Flertallet merker seg videre at det legges opp til at reglene får anvendelse også på rene nasjonale konsern, som skal sikre at reglene likebehandler grenseoverskridende og innenlandske situasjoner.
Flertallet legger til grunn at Norge har en selskapsskatt på 22 pst., som er godt over effektiv minimumssats på 15 pst. Formålet med reglene er å forhindre overskuddsflytting til land med en effektiv selskapsskatt som er lavere enn 15 pst. Når det innføres en nasjonal suppleringsskatt, er det viktig å unngå uheldige utslag for norske selskaper som kommer inn under ordningen og som forholder seg til norske skatteregler. Intensjonen med suppleringsskatteloven er ikke å legge til rette for merbeskatning av selskaper i land som allerede har en skatteprosent over 15 pst., men at morselskaper som har selskaper i land med en skatteprosent som er lavere enn 15 pst. skal beskattes for differansen. Flertallet ber regjeringen følge opp dette i det videre arbeidet.
Flertallet merker seg at flere av høringsinstansene er bekymret for de administrative kostnadene ved innføringen av suppleringsskatteloven, både for de bedriftene som blir omfattet og for Skatteetaten. Suppleringsskatteloven er en helt ny form for internasjonal beskatning, og det er viktig at regler og forskrifter utformes så enkelt og oversiktlig som mulig. Det er rimelig å anta at det ved innføring av en helt ny skatt kan være behov for presiseringer og tilpasninger, og at det må gjøres på en måte som ivaretar intensjonen i loven og ikke påfører bedriftene eller Skatteetaten uforholdsmessige merbelastninger. Det må legges vekt på at loven og forskriftene kan gjennomføres med minst mulig byråkrati og uten å påføre bedriftene unødige merkostnader til oppfølging og rapportering.
Flertallet understreker at det har vært kort tid til å behandle lovforslaget, og at det er flere forhold som departementet skal arbeide videre med. I dette arbeidet er det viktig at regjeringen holder god kontakt med berørte parter.
Flertallet vil av den grunn be regjeringen komme tilbake med en status for implementeringen av suppleringsskatteloven og tilhørende forskrifter i forbindelse med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025.
Flertallet viser til at Norges Rederiforbund i sin høringsuttalelse peker på en utfordring der enkelte eiendeler og ansatte regelmessig vil befinne seg utenfor jurisdiksjonen til konsernenheten de knytter seg til. Norske rederier kontrollerer en av verdens største offshoreflåter, hvor dette er en aktuell problemstilling og hvor disse rederiene ikke kan anvende det substansbaserte inntektsfradraget for fartøy og mannskap som opererer globalt. I proposisjonen blir det påpekt at Inclusive Framework vil vurdere en forenklet beregningsmekanisme for næringer som har en vesentlig andel av sine ansatte og eiendeler lokalisert utenfor jurisdiksjonen store deler av regnskapsåret. Flertallet vil anmode regjeringen om å ta et initiativ overfor de andre medlemslandene i Inclusive Framework med sikte på å få på plass en løsning for denne type virksomheter.
Flertallet merker seg at mange av medlemslandene har vedtatt eller er i gang med å implementere reglene om suppleringsskatt i henhold til enigheten i Inclusive Framework. EU har besluttet at medlemslandene skal implementere reglene med virkning fra 2024. Flertallet vil påpeke at det er viktig at flest mulig land innfører reglene om suppleringsskatt for at det skal ha den ønskede effekten.
Flertallet slutter seg til regjeringens forslag til ny lov om suppleringsskatt på underbeskattet inntekt i konsern (suppleringsskatteloven) samt forslag til endringer i skatteloven, skattebetalingsloven, merverdiavgiftsloven og skatteforvaltningsloven.
Flertallet viser til at innføringen av suppleringsskatteloven med virkning fra 1. januar 2024 kan reise spørsmål om tilbakevirkning og forholdet til tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97. Bakgrunnen er at skatten innføres med virkning fra 1. januar 2024, som er før tidspunktet for siste gangs lovbehandling og vedtakelse i Stortinget.
Flertallet viser til at det kan stilles spørsmål ved om forslaget får tilbakevirkende kraft all den tid andre gangs behandling og endelig vedtakelse i Stortinget først gjøres etter det tidspunktet loven skal ha virkning fra. Flertallet viser imidlertid til at første gangs behandling gjøres før ikrafttredelse, at andre gangs behandling er berammet til svært kort tid etter årsskiftet, at rammene for regelverket og den forestående introduksjonen av disse har vært kjent over tid for selskapene som omfattes, og at proposisjonen har en løsning for de selskaper som eventuelt måtte ha avvikende regnskapsår. Flertallet viser også til at det er et bredt flertall bak forslaget til vedtak.
Flertallet er av den oppfatning at innføring av suppleringsskatt med virkning for inntektsåret 2024 ikke er i strid med tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97.
Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at provenyeffekten av suppleringsskatten er usikker. Det er antatt at landene vil tilpasse seg den globale minstesatsen på 15 pst., og at suppleringsskatten vil gi et begrenset proveny. På sikt er det forventet at regelverket kan styrke skattegrunnlaget og redusere potensialet for overskuddsflytting. Det antas å være en fordel for land som Norge, som har en høyere selskapsskatt. Disse medlemmer er av den oppfatning at intensjonen med suppleringsskatten ikke er å øke beskatningen av norske bedrifter, men redusere grunnlaget for overskuddsflytting og skatteplanlegging. Dersom suppleringsskatten likevel skulle gi et positivt proveny, er det naturlig at det går til å redusere annen næringsrettet beskatning, for eksempel formuesskatten på aksjer. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at et eventuelt proveny fra innføringen av suppleringsskatteloven benyttes til å redusere andre næringsrettede skatter.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at EU Tax Observatory anslår at Norge taper minst 13 mrd. kroner i skatteinntekter på grunn av multinasjonale selskapers overskuddsflytting.
Disse medlemmer mener at reglene om global minimumsskatt som man har blitt enige om i OECD, er et steg i riktig retning. Reglene er likevel ikke tilstrekkelige til å sørge for at multinasjonale selskaper betaler en rettferdig andel av sine overskudd i skatt til landene de opererer i.
Disse medlemmer viser til at det tidlig i prosessen ble lagt opp til at den globale minimumsskatten skulle være 21 pst. Disse medlemmer mener at 15 pst. er for lavt. Til sammenligning var skatten på selskapers overskudd i Norge 28 pst. så seint som i 2013.
Disse medlemmer viser til høringsinnspillet fra Tax Justice Norge, og mener at Norge bør arbeide for at den globale minimumsskatten blir hevet til 25 pst. Independent Commission for the Reform of International Corporate Taxiation (ICRICT) går også inn for denne prosentsatsen.
Disse medlemmer viser til at forslaget vil medføre betydelig ressursbruk for Skatteetaten. Skatteetaten er allerede i dag underfinansiert. Økt ressursbruk på kontroll i Skatteetaten vil øke fellesskapets skatteinntekter mange ganger mer enn kostnaden. Skatteetaten bør derfor tilføres mer midler i framtiden.
Disse medlemmer viser til at minimumsskatten skal gjelde for konserner med inntekt over 750 mill. euro i minst to av de siste fire regnskapsårene. Dette gjør at kun de aller største selskapene blir omfattet av reglene, og disse medlemmer mener at Norge bør jobbe for å senke terskelen.
Disse medlemmer mener at internasjonale skatteregler ideelt sett bør vedtas av FN. OECD representerer kun en liten del av verden, og består hovedsakelig av rike land. Fattige land rammes ofte hardest av multinasjonale selskapers overskuddsflytting, og FN er en mer representativ institusjon når land skal bli enige om globale skatteregler.
Disse medlemmer vil påpeke at det fortsatt vil være mulig for multinasjonale selskaper å oppnå en effektiv skatterate på mindre enn 15 pst. Disse medlemmer peker på at dette særlig er på grunn av substansbaserte inntektsfradrag (substance based carve-outs), som reduserer grunnlaget for suppleringsskatten ved at konsernenheter får mulighet til å trekke fra lønnskostnader og visse fysiske eiendeler. Dette innebærer at selskaper kan redusere sin totale skatt til mindre enn 15 pst. i et land, uten at andre land kan skatte mellomlegget. Disse medlemmer viser til at begrunnelsen for fradragene er å skjerme en viss avkastning fra suppleringsskatt, men at dette gir et insentiv til å flytte økonomisk virksomhet til skatteparadis. Disse medlemmer viser til at dette vil redusere forventet proveny med 29 pst. det første året, ifølge EU Tax Observatory.
Disse medlemmer vil også problematisere de såkalte Safe Harbour-reglene i lovforslaget. Disse medlemmer viser til at bakgrunnen for disse reglene er å redusere etterlevelseskostnadene ved det nye regelverket, men disse medlemmer peker på at dette også innebærer en risiko for at selskaper kan slippe unna med lavere effektiv skattesats enn 15 pst. Disse medlemmer mener derfor Norge ikke burde søke å bli en «Safe Harbour» på kvalifisert nasjonal suppleringsskatt.
Disse medlemmer mener også det er problematisk at minimumsskatten for eksempel ikke vil påvirke nullskatteregimet i den norske rederiskatteordningen. Disse medlemmer mener derfor Norge må jobbe videre med å tette slike skattehull.
Disse medlemmer mener også det er uheldig at skattefordelingsregelen (UTPR) er utsatt. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å raskt få på plass dette for å sikre at selskaper beskattes selv om enkeltland ikke innfører minimumsskatten.
Disse medlemmer mener det er problematisk at Subject to Tax Rule (STTR) har vært fraværende i prosessen med å etablere en global minimumsskatt i Norge. Disse medlemmer peker på at dette er den viktigste delen av topilaravtalen for utviklingsland. Disse medlemmer viser til at STTR er viktig fordi den omfatter betalinger som ofte går underbeskattet eller brukes til kunstig overskuddsflytting og representerer store skattetap for utviklingsland. Disse medlemmer mener Norge må signere konvensjonen til STTR og prioritere implementeringen av denne.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er enige i at det er behov for internasjonale skatteregler og fordelingsmekanismer for skatten mellom land for store og spesielt lønnsomme multinasjonale konserner som opererer digitalt i mange land uten lokal representasjon, i proposisjonen omtalt som pilar 1. Disse medlemmer viser til prinsippene i Fremskrittspartiets program om at verdiskapning skal beskattes der den oppstår. Disse medlemmer ser ikke at det er redegjort tilstrekkelig for i hvilken grad de enkelte deler av bestemmelser under pilar 2 utgjør en forutsetning for gjennomføring av pilar 1.
Disse medlemmer viser til at det under betegnelsen pilar 2 foreslås å innføre et helt nytt skatteregime med svært kort behandlingstid, med uavklarte virkninger og med betydelige administrative kostnader både i form av økt ressursbruk i Skatteetaten og i form av sterkt økte etterlevelseskostnader for skattyterne.
Disse medlemmer mener den prosessen det her legges opp til fra Finansdepartementet er uforsvarlig og uakseptabel, og deler også vurderingen som gis i NHOs høringsinnspill:
«NHO mener dette er en svært uheldig lovgivningsprosess. Selv om det er en viktig politisk sak internasjonalt, så bør det ikke gjøres unntak for alminnelige regler som skal sikre gode lovgivningsprosesser slik at alminnelige rettssikkerhetsprinsipper ivaretas. Nå innføres det regler basert på et internasjonalt modellregelverk som ennå ikke er ferdigstilt. Risikoen er generelt stor for at resultatet blir ulike regler i de ulike land når et omforent regelverk skal implementeres i nasjonal rett. Risikoen blir enda større når det internasjonale regelverket ikke en gang er på plass.»
Videre viser disse medlemmer til at det foreslås innføring av en nasjonal suppleringsskatt som innebærer at om lag 200 konsern i Norge kan få beregnet en effektiv skattesats under 15 pst. beregningsteknisk i henhold til suppleringsskattereglene. Selv om disse konsernene i dag svarer selskapsskatt etter gjeldende norske skatteregler, kan de komme i skatteposisjon for suppleringsskatt. Disse medlemmer viser til at det i proposisjonen kommer frem usikkerhet rundt konsekvensene dette vil ha.
Innføringen av en nasjonal suppleringsskatt synes primært motivert av å tilpasse Norge til bestemmelsene i EU-direktivet om global minimumsskatt, og Fremskrittspartiet deler ikke Arbeiderpartiets og Senterpartiets vurdering av at denne EU-tilpasningen forsvarer konsekvensene gjennomføringen som er foreslått i proposisjonen kan få for norske bedrifter.
Disse medlemmer kan ikke stå bak innføring av et helt nytt skatteregime basert på en uforsvarlig prosess. Prosessen burde som minimum også omfatte høringer i finanskomiteen og bedre muligheter for å stille spørsmål til Finansdepartementet. Disse medlemmer påpeker at Stortingets behov for forsvarlig saksbehandling her utfordres av at proposisjonen, med sine mange uavklarte forhold, sendes fra Finansdepartementet tett opp til foreslått ikrafttredelse og med kun få arbeidsdager igjen av året. Ansvaret for mulige konsekvenser av dette for behandlingsprosessen tilligger alene departementet, ikke Stortinget.
Disse medlemmer viser til sitt brev til finanskomiteens leder den 7. desember 2023 om å legge til rette for en forsvarlig saksbehandling, selv om dette vil medføre at loven ikke kan tre i kraft fra 1. januar 2024.
Disse medlemmer viser til at saken også reiser prinsipielle spørsmål. Disse medlemmer legger prinsipielt til grunn at stater er i sin fulle rett til å innrette sin økonomi, herunder sammensetningen av person- og selskapsskatter, avgiftssystemer og andre inntekter den enkelte stat måtte ha grunnlag for. Tilsvarende gjelder dette utgiftssiden, hvor en stats innretning av og fordeling av økonomien mellom statlig og privat sektor må være opp til den enkelte stat å avgjøre. Samlet vil dette avgjøre statens behov for inntekter, herunder behovet for skatteinntekter fra næringslivet. Stater konkurrerer med forskjellige virkemidler om å tilrettelegge for næringsetablering og etter disse medlemmers syn vil det være feil å trekke ut ett enkeltelement i denne sammensatte problemstillingen og regulere selskapsskatten med et minimumsnivå. Høringsuttalelsene i saken viser også eksempler på at det er et press for å sette minimumssatsen langt høyere enn 15 pst. Konseptet med internasjonal suppleringsskatt får derved også et element av skattemoralisme, hvor det bak ligger en forventning til suverene stater om omfanget av offentlig tjenestenivå og andel av økonomien. En slik overnasjonal føring på suverene staters nivå og innretning på sin økonomi er ikke et tiltak disse medlemmer støtter. Disse medlemmer ser problemstillingene som reises som følge av at enkelte land ønsker å posisjonere seg som lavskatteland, med påfølgende overskuddsflytting osv., men peker også på at differensiert beskatning kan virke disiplinerende på land som gjerne legger seg høyest mulig i skattenivå. Disse medlemmer viser også til at skatteplanlegging i form av å innrette seg innenfor gjeldende regelverk ikke er ulovlig.
Disse medlemmer kan uansett ikke stille seg bak lovforslagene i saken da prosessen oppfattes som uforsvarlig, og med uklarheter og rettssikkerhetsmessige utfordringer som følge av en hastebehandling som disse medlemmer ikke kan se at det er grunnlag for. Det er heller ikke redegjort tydelig nok for eventuelle forutsetninger under pilar 2 som må være oppfylt for å gjennomføre pilar 1, og disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortingets behandling av Prop. 29 LS (2023–2024) Lov om suppleringsskatt på underbeskattet inntekt i konsern (suppleringsskatteloven) utsettes.»