Representantforslag om å stanse subsidiene til petroleumsselskapenes utgifter knyttet til markedsføring og lobbyisme

Selskaper som driver petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel, betaler en særskatt på 55 prosent i tillegg til alminnelig selskapsskatt på 23 prosent. Samtidig kan petroleumsselskaper trekke fra alle relevante kostnader i virksomheten mot skattesatsen på totalt 78 prosent. Det inkluderer kostnader knyttet til omdømmebygging, markedsføring, medlemskap i interesseorganisasjoner og lobbyisme og som på andre måter bygger aksept i det norske samfunnet for selskapets virksomheter. Finansdepartementet har tidligere presisert at kostnadene må være pådratt med hensikt om å erverve utvinningsinntekter for at de skal kunne avskrives mot skattesatsen på 78 prosent. Utgifter som er pådratt i forbindelse med andre deler av virksomheten, kan ikke avskrives mot særskatten.

Petroleumsselskaper betaler særskatt på petroleumsvirksomhet fordi ressursene de produserer, er statens eiendom og gir ekstraordinær avkastning som skal tilfalle fellesskapet. Når selskapene får skrive av utgifter knyttet til blant annet markedsføring og lobbyisme mot særskatten på petroleumsressurser, utgjør det en subsidie av petroleumsselskapenes markedsføringskampanjer. Subsidiene virker konkurransevridende og er til byrde for det øvrige næringslivet, som konkurrerer med petroleumsselskapene om blant annet arbeidskraft og politisk prioriterte ressurser. Subsidieringen av petroleumsselskapenes markedsføring kan kanskje forklare hvorfor det investeres langt mer i olje og gass enn i fornybar energi i Norge, til sterk forskjell fra Europa som helhet. Den kan kanskje også forklare hvorfor nordmenn er blant de folk i verden som i minst grad sier seg enige i det som er vitenskapelig konsensus om årsaken til at temperaturen på kloden øker.

De siste årene er det blitt veldokumentert at petroleumsselskaper internasjonalt har brukt sin økonomiske og politiske posisjon til blant annet å spre desinformasjon om klima. En høring i det amerikanske senatet i 2024 viste at selskaper som Exxon, Chevron, Shell og BP har bevilget store ressurser til å spre desinformasjon om klimaet til den amerikanske befolkningen. I det stille har de blant annet bevilget penger til organisasjoner som fornekter klimaendringene, mens de utad har hevdet at de støtter Parisavtalen. Også europeiske Totalenergies har benyttet lignende taktikker, viser forskning. FNs klimapanel advarer mot at desinformasjon om klimaendringene er svært utbredt – og utgjør en fare for verdens evne til å håndtere vår tids største utfordring.

I Norge risikerer man at skattebetalerne betaler for at oljeselskapene villeder dem. Det er særs dårlig bruk av skattepenger og i tillegg en trussel mot demokratiet og klimaet. Det har aldri vært Stortingets intensjon når de har innrettet oljeskatteregimet. Forslaget bygger på en etablert norsk tradisjon for å regulere reklame og markedsføring når sterke samfunnshensyn tilsier det, slik man allerede ser i det totale forbudet mot alkoholreklame og forbudet mot politisk reklame og livssynsreklame på TV og radio.

I dokumentet ble følgende forslag fremmet 13. mars 2026:

• Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å fjerne fradragsretten i petroleumsskatten for utgifter knyttet til omdømmebygging, markedsføring, medlemskap i interesseorganisasjoner og lobbyisme.

• Stortinget ber regjeringen legge fram forslag som tydeliggjør at kun kostnader som er direkte knyttet til utvinningsaktivitet på norsk sokkel, skal være fradragsberettiget i særskattegrunnlaget.

• Stortinget ber regjeringen foreslå at medlemskontingenter til bransje- og interesseorganisasjoner som driver politisk påvirkning, ikke skal være fradragsberettiget i petroleumsskatten.

• Stortinget ber regjeringen foreslå å avskjære fradragsrett for utgifter knyttet til kampanjer, eventer eller andre tiltak som har til hovedformål å påvirke samfunnsdebatten eller myndighetsutforming.

• Stortinget ber regjeringen utrede et krav om at selskaper som omfattes av petroleumsskatten, må spesifisere kostnader knyttet til markedsføring, påvirkning og medlemskap i interesseorganisasjoner i sin rapportering til skattemyndighetene.

• Stortinget ber regjeringen foreslå strengere avgrensninger for hvilke kostnader fra konserninterne tjenester og fellesfunksjoner som kan allokeres til sokkelbeskattet virksomhet.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Frode Jacobsen, lederen Tuva Moflag, Tellef Inge Mørland, Even A. Røed og Maria Aasen-Svensrud, fra Fremskrittspartiet, Hilde Grande, Martin Virkesdal Jonsterhaug, Hans Andreas Limi og Tom Staahle, fra Høyre, Henrik Asheim og Nikolai Astrup, fra Sosialistisk Venstreparti, Marthe Hammer, fra Senterpartiet, Bjørn Arild Gram, fra Rødt, Mímir Kristjánsson, fra Miljøpartiet De Grønne, Ingrid Liland, fra Kristelig Folkeparti, Jørgen H. Kristiansen, og fra Venstre, Abid Raja, viser til at finansminister Jens Stoltenbergs uttalelse av 10. april 2026 følger vedlagt denne innstillingen.

Komiteen viser til at petroleumsselskapenes fradragsrett følger, med enkelte unntak, de samme reglene som for alle andre typer selskaper og virksomheter. Fradragsretten utgjør ikke en subsidiering av selskapene.

Komiteen vil understreke at norsk petroleumsvirksomhet er underlagt strenge klima- og miljøkrav.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, legger vekt på at petroleumsskatten skal være forutsigbar og ligge fast over tid. Eventuelle endringer bør bygge på grundige faglige utredninger.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå strengere avgrensninger for hvilke kostnader fra konserninterne tjenester og fellesfunksjoner som kan allokeres til sokkelbeskattet virksomhet.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at driftsutgifter som gir skattefradrag i henhold til skatteloven, skal være pådratt for å sikre skattepliktig inntekt. Etter disse medlemmers syn har storstilt sponsorvirksomhet en tvilsom tilknytning til utvinningsaktivitet og i beste fall en indirekte tilknytning gjennom påvirkning av myndighetsutforming og rekruttering. Argumentet for at sponsorvirksomheten skal være fradragsberettiget, er, slik disse medlemmer forstår det, at petroleumsselskapene kjøper seg folkelig legitimitet, blant annet gjennom tilstedeværelse på arenaer hvor barn og unge befinner seg, og at dette gir økt lønnsomhet for selskapene.

Disse medlemmer registrerer at statsråden i sitt svar til Stortinget viser til at utgifter til markedsføring generelt sett er fradragsberettiget etter skattelovgivningen. Disse medlemmer mener at det er gode grunner til å stille spørsmål ved hvorvidt dette også bør gjelde markedsføringen av produkter som beviselig fører til økte klimaendringer, med de konsekvensene det har for kommende generasjoner. Disse medlemmer anerkjenner at en endring av skattereglene for petroleumsselskapene slik representanter fra Miljøpartiet De Grønne foreslår, er et brudd med dagens skatteregime for petroleumsnæringen, men mener det er på overtid å stille strengere krav til det som er Norges mektigste og mest forurensende næring.

Disse medlemmer vil påpeke at bakgrunnen for innretningen av petroleumsskatten, inkludert store fradrag, har fra Stortinget vært å insentivere til oljeutvinning gjennom at staten påtar seg en stor del av investeringsrisikoen. Hensikten med skatteordningen har ikke vært å innføre subsidier på lobbyisme og reklame for bransjen. Med bakgrunn i dette mener disse medlemmer at regjeringen bør avskjære fradragsrett for utgifter til kampanjer, eventer eller tiltak som har til hovedformål å påvirke samfunnsdebatten.

Disse medlemmer viser til at FNs klimapanel tidligere har trukket frem regulering av fossil reklame som et tiltak for å kutte utslipp, og at FNs generalsekretær har oppfordret medlemsland til å innføre forbud mot fossil reklame. Etter disse medlemmers syn er den store lobbyvirksomheten og markedsføringen til norsk fossilindustri skadelig for klimaet og bør begrenses.

Disse medlemmer viser til at det de siste årene har blitt dokumentert at petroleumsselskaper internasjonalt har brukt sin økonomiske og politiske posisjon til å spre desinformasjon om klima. Det er i dag ingen krav til rapportering eller åpenhet om hvilke ressurser som brukes av fossilindustrien på markedsføring og påvirkning i Norge, men historisk kjente tall tilsier at det blir brukt hundrevis av millioner årlig. Disse medlemmer mener at et minimum for å forhindre stor ressursbruk på klimafiendtlig reklame ville være større åpenhet om markedsføringskostnader for de aktuelle selskapene. Regjeringen bør utrede krav om at selskaper omfattet av petroleumsskatten må spesifisere disse kostnadene for myndighetene.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag som tydeliggjør at kun kostnader som er direkte knyttet til utvinningsaktivitet på norsk sokkel, skal være fradragsberettiget i særskattegrunnlaget.»

«Stortinget ber regjeringen foreslå å avskjære fradragsrett for utgifter knyttet til kampanjer, eventer eller andre tiltak som har til hovedformål å påvirke samfunnsdebatten eller myndighetsutforming.»

«Stortinget ber regjeringen utrede et krav om at selskaper som omfattes av petroleumsskatten, må spesifisere kostnader knyttet til markedsføring, påvirkning og medlemskap i interesseorganisasjoner i sin rapportering til skattemyndighetene.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre støtter forslagsstillernes intensjon om å gjøre petroleumsskatten mer treffsikker. Samtidig vil disse medlemmer understreke viktigheten av et organisert arbeidsliv, også på sokkelen. Forutsetningen for et organisert arbeidsliv er ikke bare fagforeninger, men også arbeidskjøperforeninger. Foreninger som Offshore Norge er ikke først og fremst lobbyorganisasjoner, men arbeidskjøperorganisasjoner. Disse medlemmer deler kritikken av at petroleumsnæringen bruker store summer på lobbyvirksomhet, men er skeptiske til å ta grep som kan gjøre det mindre attraktivt for disse selskapene å være en del av det organiserte arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønnefremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å fjerne fradragsretten i petroleumsskatten for utgifter knyttet til omdømmebygging, markedsføring, medlemskap i interesseorganisasjoner og lobbyisme.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå at medlemskontingenter til bransje- og interesseorganisasjoner som driver politisk påvirkning, ikke skal være fradragsberettiget i petroleumsskatten.»