Representantforslag om å gi flere mulighet til å få barn

Ufrivillig barnløshet rammer ett av syv par. De siste tiårene har forekomsten økt betraktelig. Økningen skyldes i hovedsak at folk stifter familie senere i livet.

Fruktbarhetsproblemer er tilknyttet nedsatt livskvalitet og andre helseplager. Det kan oppleves som tabubelagt og stigmatisert, og mange med fruktbarhetsproblemer oppgir at de i liten grad diskuterer problematikken med andre.

EU-parlamentet anmodet i 2008 medlemslandene «å sikre par en universal adgangsrett til behandling for ufrivillig barnløshet». I tråd med dette er assistert befruktning et offentlig tilbud i alle norske helseforetak.

Teknologiske fremskritt muliggjør at de som er ufrivillig barnløse, kan få barn. Stortinget vedtok 26. mai 2020 flere endringer i bioteknologiloven (jf. Innst. 296 L (2019–2020) og Prop. 34 L (2019–2020)). Endringene omfattet blant annet å tillate assistert befruktning til enslige, oppheve femårsgrensen for lagring av befruktede egg, tillate å lage ubefruktede egg uten medisinsk grunn og å tillate eggdonasjon til par.

I 2021 ble det registrert 3 137 barn født i Norge etter assistert befruktning. Antakelig er tallet høyere fordi mange barn som er unnfanget ved hjelp av assistert befruktning i utlandet, ikke registreres systematisk.

Det er ulike grunner til at nordmenn oppsøker assistert befruktning i utlandet. For enkelte skyldes det rett og slett at de ikke kan unnfange med metodene som i dag tilbys i Norge.

Infertilitetsbehandling

Det antas i dag at 10 prosent av alle som prøver å bli gravide, vil oppleve fertilitetsproblemer. Ofte ligger medisinske årsaker som hormonforstyrrelser, endometriose, tette eller skadede eggledere og ulike tilstander i livmoren til grunn for fertilitetsutfordringene.

Medisinsk behandling for infertilitet kan gi plagsomme fysiske og psykiske bivirkninger. Infertilitetsbehandling gir ikke sykmeldingsgrunnlag, og det forventes at kvinner skal fungere som vanlig på jobb mens de forsøker å bli gravide. Internasjonal forskning viser at halvparten av kvinner og menn opplever at infertilitetsbehandling har negativ innvirkning på arbeidskapasiteten, og kvinner er klart mest påvirket.

Egenandelen ved infertilitetsbehandling beløper seg til 20 176 kroner. Videre tillater det offentlige inntil tre forsøk med assistert befruktning, der hvert forsøk koster 1 500 kroner. Det er grunn til å bekymre seg for at den høye egenandelen ved infertilitetsbehandling, sammen med lange ventetider i det offentlige, kan bidra til en todelt helsetjeneste som favoriserer de med god økonomi.

Dessuten bør det stilles spørsmål ved at ufrivillig barnløse kun får dekket inntil tre forsøk med infertilitetsbehandling per barn. Fertilitetsproblemer er i utgangspunktet en stor belastning. At det offentlige opererer med en begrensning på infertilitetsbehandling som IVF og ICSI, kan oppleves som en belastning for de som benytter seg av det.

Ikke-kommersiell surrogati

Et mindretall i Bioteknologinemnda gikk i 2011 inn for å starte et prøveprosjekt med ikke-kommersiell surrogati i Norge. Dette mindretallet påpekte at forbudet mot surrogati «uttrykker en klar mistillit til at kvinner vet sitt eget beste og antyder at de må beskyttes mot seg selv».

Nylig oppga 56 prosent av respondentene i en undersøkelse gjennomført av Respons Analyse at de støtter at det tillates bruk av surrogatmor i Norge.

Å tillate ikke-kommersiell surrogati i Norge kan gjøre at prosessen foregår i juridisk mer ordnede former. Det kan sikre at surrogatmoren får god oppfølging i et kompetent helsevesen, og redusere etterspørselen etter kommersiell surrogati i utlandet.

De eksisterende studiene av barn født etter surrogati tyder på at det i hovedsak går bra med barna og deres familier. Det er etter hvert gjennomført en del internasjonale studier av barn født etter surrogati – både av barnas psykososiale utvikling og av forholdet mellom barna og foreldrene. En hovedtendens i studiene er at det ikke ser ut til å være betydningsfulle forskjeller mellom barn født etter surrogati og barn født etter andre former for assistert befruktning.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å tillate samtidig egg- og sæddonasjon for enslige og par.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen gjennomgå tilbudet av infertilitetsbehandling for å sikre at det er reelt, likeverdig og tilgjengelig.

3. 3

   Stortinget ber regjeringen utrede regulering av ikke-kommersiell surrogati i Norge.

4. 4

   Stortinget ber regjeringen gjennomgå det juridiske vernet av barn født av surrogatmor i utlandet, med formål om å styrke barns rettigheter.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Tove Elise Madland, Even A. Røed og Truls Vasvik, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Siv Mossleth, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til Dokument 8:87 S (2023–2024) om å gi flere mulighet til å få barn.

Komiteen viser til at statsråd Ingvild Kjerkol har uttalt seg om forslaget i brev til komiteen av 29. februar 2024. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Det er avholdt skriftlig høring i saken, hvor det innen fristen kom inn fire høringssvar.

Komiteen viser til at vilkårene for behandling med assistert befruktning og donasjon av kjønnsceller reguleres av bioteknologiloven.

Komiteen viser til statsrådens svarbrev til komiteen, der det vises til at regjeringen ønsker en evaluering av bioteknologiloven. Statsråden viser til at Helsedirektoratet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet skal

«kartlegge status og beskrive utviklingstrekk på fagområdene loven regulerer»

med frist 1. mai 2025. Bioteknologirådet har fått i oppdrag å drøfte de etiske og samfunnsmessige problemstillingene som reises i lys av den medisinske og teknologiske utviklingen innen bioteknologilovens fagområder, med samme frist.

Komiteen viser til at kvinnen eller paret i dag kan få finansiert inntil tre forsøk på assistert befruktning per barn gjennom den offentlige helsetjenesten. Det finnes offentlige tilbud om assistert befruktning i alle helseregioner. Behandling med donoregg tilbys foreløpig kun på St. Olavs hospital.

Komiteen viser til at Barne- og familiedepartementet arbeider med å følge opp forslaget til barnelovutvalget i NOU 2020:14 Ny barnelov. I likhet med dagens barnelov, vil den nye barneloven både gjelde barn som er født i Norge og barn som er født i andre land, herunder barn født av surrogatmødre i utlandet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus, viser til at vilkårene for behandling med assistert befruktning og donasjon av kjønnsceller reguleres av bioteknologiloven. Flertallet er opptatt av en god reproduktiv helse, og av at kvinner og par som trenger medisinsk behandling, som in vitro-fertilisering (IVF), for å kunne få barn, får forsvarlig og god hjelp i den offentlige helsetjenesten.

Flertallet viser til at helse- og omsorgsministeren har gitt Helsedirektoratet i oppdrag om blant annet å

«kartlegge status og beskrive utviklingstrekk på fagområdene loven regulerer»

med frist 15. mai 2025.

Flertallet viser også til at Bioteknologirådet har fått i oppdrag å drøfte de etiske og samfunnsmessige problemstillingene som reises i lys av den medisinske og teknologiske utviklingen innen bioteknologilovens fagområder, med samme frist.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen vil sette i gang en evaluering av bioteknologiloven.

Disse medlemmer vil avvente evalueringene og drøftingene.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Stortinget sist vedtok endringer i bioteknologiloven i 2020 (Prop. 34 L (2019–2020)). Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å legge føre-var-prinsippet til grunn når bioteknologiloven skal evalueres og endringer eventuelt skal vurderes. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å se på hele bioteknologiloven under ett dersom det skal gjøres endringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tilkjennegir sin støtte til representantforslagets forslag 1, 2 og 4. Vedrørende forslag 3 viser disse medlemmer til Fremskrittspartiets partiprogram, hvor partiets medlemmer stilles fritt i spørsmål av religiøs og livssynsmessig karakter som ikke entydig dekkes av partiprogrammet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil understreke at det er viktig at alle barn har stabile og trygge rammer rundt sin oppvekst. Dette medlem mener samfunnet har et ansvar for å sikre gode rammer rundt alle familier. Dette medlem mener samtidig det er viktig at føre-var-prinsippet legges til grunn i en teknologisk og medisinsk utvikling som går stadig raskere, og at biologien ikke bør være irrelevant når bioteknologifeltet utformes.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus mener at føre-var-prinsippet særlig bør vektlegges i spørsmål som regulerer medisinsk forskning som kan ha uheldige og irreversible konsekvenser for våre etterkommere.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus mener at såkalt altruistisk surrogati kan være problematisk, fordi frivillighetens grenser kan tøyes av både økonomiske, men også emosjonelle og sosiale årsaker. Disse medlemmer viser til at både svangerskap og fødsel innebærer fysisk risiko for barnets og kvinnens helse.

Komiteens medlemmer fra Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus mener at biologiske og psykologiske faktorer gjør at det knyttes både emosjonelle og fysiologiske bånd mellom den gravide og fødende kvinnen og barnet. Disse medlemmer viser til at mange benytter surrogati i utlandet, og mener dette tilsier at myndighetene må handle for å hindre en utvikling der surrogati brukes i stadig større grad og blir normalisert. Disse medlemmer mener samtidig det er viktig å sikre alle barn en trygg og stabil oppvekst, og at alle familier møtes med respekt.

På det grunnlag fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme tiltak som kan bidra til å innskrenke muligheten nordmenn har for å benytte seg av surrogatitjenester i utlandet, og videreføre det nasjonale forbudet mot surrogati.»

Disse medlemmer mener det er viktig at samfunnet legger til rette for at alle kan få de barnene de ønsker seg, når de ønsker seg dem. Det innebærer blant annet gode økonomiske rammer rundt alle som blir foreldre, og en mer fleksibel hverdag for familiene. Det er også viktig at gravide og nybakte foreldre får en god oppfølging fra helsetjenesten i en etableringsfase som kan oppleves sårbar.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus mener at metoder for assistert befruktning som berører menneskelivets begynnelse, må vurderes med aktsomhet. Disse medlemmer viser til FNs barnekonvensjon artikkel 7, der det slås fast at barn har rett til

«å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem»,

og mener barns rett til å kjenne sitt opphav er det mest tungtveiende argumentet. Disse medlemmer mener det ikke bør være tillatt med samtidig egg- og sæddonasjon, såkalt dobbeldonasjon.