Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, lederen Ingvild Kjerkol, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og Sigurd Kvammen Rafaelsen, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Aleksander Øren Heen, Gro-Anita Mykjåland og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Dokument 8:106 S (2023–2024) Representantforslag fra Sosialistisk Venstreparti om konsesjon på datasenter. Komiteen viser til uttalelse i saken fra digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Oldernes Tung, datert 3. april 2024. Uttalelsen er vedlagt denne innstillingen. Komiteen viser også til den skriftlige høringen. Det har kommet inn til sammen seks høringsinnspill, fire fra organisasjoner, et fra en bedrift og et fra en privatperson, der noen av forslagene er positive til representantforslaget og andre er negative.
Komiteen viser til at forslagsstillerne er bekymret for balansegangen mellom hensynet til samfunnskritisk infrastruktur, som noen datasentre står for, og prioritering av en begrenset ressurs, nemlig kraften. På denne bakgrunnen fremmer forslagsstillerne to forslag: forslag 1 om å utarbeide et konsesjonssystem for datasentre, med kriterier for samfunnsnytte og utnyttelse av spillvarmen, og forslag 2 om å utrede virkemidler for å begrense mengden data som lagres, for eksempel gjennom en form for avgift på datasentre.
Komiteen viser til at statsråden i sitt svarbrev understreker at datasenternæringen har vært dårlig regulert. Hun varsler at regjeringen vil fremme forslag til regulering av datasentre i ny lov om elektronisk kommunikasjon (ekomlov). 12. april 2024 ble Prop. 93 LS (2023–2024) godkjent i statsråd. Loven inneholder ikke et nytt konsesjonssystem for datasentre, men det foreslås en registreringsplikt for hvem som står bak datasenteret.
Komiteen viser til at i brevet fra statsråden siteres også energiministeren i forbindelse med forslag 1. Statsråd Terje Aasland kommenterer forslaget om å utnytte overskuddsvarme og viser til vedtatte lovendringer som ennå ikke er trådt i kraft. Videre uttaler statsråden seg negativt til et eget konsesjonssystem for datasentre som sådan.
I det samme brevet uttaler finansminister Trygve Slagsvold Vedum seg om forslag 2. Vedum viser til markedsmessige utfordringer knyttet til en slik avgift og diskuterer ikke andre virkemidler.
Komiteen viser til at det er innført krav til sikkerhet og åpenhet i datasentervirksomhet i Norge, og at det er vedtatt nye krav om kost-nytte-analyse av utnyttelse av spillvarme. Det er også vedtatt nye reguleringer for datasentre i EU de siste årene, som antas EØS-relevante. Komiteen mener imidlertid det bør utvikles nye krav til utnyttelse av spillvarme, egenproduksjon av energi og energilagringsløsninger der det ligger til rette for dette.
På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide krav til nye datasentre som omhandler utnyttelse av spillvarme og egenproduksjon av energi- og energilagringsløsninger der det ligger til rette for dette.»
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, mener det bør legges begrensninger på utvinning av kryptovaluta i Norge. Utvinning av kryptovaluta er svært kraftkrevende og bidrar i liten grad til verdiskaping i Norge. Det er derfor lite hensiktsmessig å benytte betydelige mengder kraft på utvinning av kryptovaluta. Flertallet mener det bør utredes et forbud mot utvinning av kryptovaluta på norsk jord, slik at Stortinget kan ta stilling til om det bør innføres.
På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede et forbud mot utvinning av kryptovaluta i Norge og komme tilbake til Stortinget senest i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2025.»
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti mener datasentre er en integrert del av norsk økonomi som vil få stadig større betydning for vekst, verdiskaping og utvikling av gode offentlige tjenestetilbud. Disse medlemmer viser til at behovet for å lagre og bearbeide data er forventet å vokse betydelig de neste årene, og at økt bruk av kunstig intelligens i både offentlig og privat sektor vil forsterke denne trenden ytterligere. Disse medlemmer mener det er viktig at norske virksomheter har muligheten til å lagre og bearbeide data på norsk jord. Det gjelder spesielt for samfunnskritiske virksomheter, både i offentlig og privat sektor.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det ikke er formålstjenlig å utarbeide et eget konsesjonssystem kun for datasentre. Datasentre vil ha stadig større betydning for vår samfunnsutvikling fremover og være helt avgjørende for innovasjon, verdiskaping og tjenesteutvikling. Disse medlemmer kan ikke se at det er hensiktsmessig å skille mellom datasentrenes kraftbehov og andre kraftkrevende industrier. I stadig større grad vil behovene være vevet sammen, og mange bedrifter vil av sikkerhetsgrunner ha ønske om å lagre og bearbeide data i Norge. Disse medlemmer kan derfor ikke se at et særskilt konsesjonssystem for datasentre er nødvendig eller ønskelig. Disse medlemmer stiller seg imidlertid tvilende til at et konsesjonssystem som omfatter alle kraftkrevende virksomheter, vil være fordelaktig for Norge. Snarere kan det bidra til økt byråkrati og lengre ledetider for ønskede prosjekter. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at det i dag tar mange år å få konsesjon til ny kraftproduksjon og nytt nett.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser videre til forslaget om å utrede nye virkemidler for å begrense datalagring i Norge, herunder innføring av en avgift på datalagring. Disse medlemmer kan ikke se at en særnorsk avgift på datalagring vil virke begrensende på datalagringsbehovet bedrifter og offentlig sektor har, men det vil antakelig heve terskelen for etablering av datasentre i Norge. Det vil igjen gjøre det vanskeligere for næringslivet og offentlige virksomheter å lagre og bearbeide data på norsk jord. Disse medlemmer mener forslaget vitner om manglende forståelse for viktigheten av datasentre for videreutviklingen av norsk økonomi og samfunnsliv, og for behovet for tilstrekkelig datalagringskapasitet av sikkerhetshensyn. I offentlig sektor vil det være mange virksomheter som behandler personsensitive eller skjermingsverdige data som det er ønskelig å ha kontroll på gjennom bruk av datasentre på norsk jord. Disse medlemmer vil også minne om at Norge er blant de mest egnede stedene for datalagring i verden, takket være lav karbonintensitet i kraftmiksen og kaldt klima. Disse medlemmer mener Norge har behov for flere datasentre for å bidra til økt produktivitet og innovasjon i både privat og offentlig sektor, og mener derfor forslagene som er fremmet, virker mot sin hensikt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norge lenge har vært i en situasjon der vi ikke har hatt behov for å prioritere tilgang til kraft, og at dette har bidratt til betydelig økonomisk vekst og verdiskaping rundt om i hele landet. Disse medlemmer merker seg at flere faginstanser mener at vi kan få et kraftunderskudd i Norge innen 2030. Ved et kraftunderskudd blir vi avhengig av mer import av strøm, noe som med stor sannsynlighet vil føre til høyere strømpriser, og vi må i verste fall rasjonere strøm. Dette er en situasjon vi ikke ønsker å komme i, og som vil være svært uheldig for både forbrukere og næringsliv. Disse medlemmer mener at i påvente av økt utbygging av kraft er vi nødt til å begrense tilgangen for nye prosjekter. Disse medlemmer mener at i utgangspunktet skal alle som ønsker det, få tilgang til kraft, men i dagens situasjon må tilgangen reguleres tøffere.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil trekke frem at et forslag om registreringsplikt for datasentre ikke er tilstrekkelig for å begrense uønsket datasenteraktivitet. Sløsing av felleskapets kraftressurser er et stort problem. Det fører til økte kraftpriser for vanlige folk og til at viktige prosjekter som kutter klimagassutslipp og skaper arbeidsplasser, kan bli nedprioritert. En riktig prioritering av kraft er derfor essensielt for å gjennomføre et rettferdig grønt skifte. Det er derfor viktig å begrense unødvendig bruk av kraft, som datasentre som produserer kryptovaluta, særlig de mest energikrevende formene for kryptovaluta som bitcoin, samt å sørge for at alle datasentre utnytter spillvarmen til fornuftige formål.
Disse medlemmer viser til at finansministeren kun svarte ut spørsmål om avgift på datalagring og ikke svarte på spørsmål om å utrede virkemidler for å begrense mengden data som lagres. Disse medlemmer understreker at forslaget ikke utelukkende handler om å begrense fysisk lagringskapasitet, men også å begrense databruk. Mengden data på internett øker svært raskt. Det antas at det i 2023 var 60 ganger mer data generert på internett enn i 2010, og det er forventet en svært rask vekst i årene framover. Det er i dag svært få begrensninger på ny produksjon av data, og det er svært få insentiver for selskaper og folk til å begrense sitt dataforbruk. Dette gjør at behovet for nye datasentre i verden er sterkt økende, noe som vil kreve store kraftressurser og naturressurser globalt og nasjonalt.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til konsesjonssystem for datasentre, med kriterier for samfunnsnytte og utnyttelse av spillvarme.»
«Stortinget ber regjeringen utrede ulike virkemidler for å begrense dataforbruk og datalagring, for eksempel en form for avgift på datalagring.»
