Representantforslag om å prioritere kraften strengere

Kraftsituasjonen i fremtiden er avhengig av en rekke politiske valg. Forslagsstillerne mener at man må bruke mer kraft for å kutte klimagassutslipp, men ikke alle kraftkrevende planer er automatisk gode klimatiltak. Nye næringer som er ekstremt kraftkrevende, seiler opp, uten at det er riktig å kalle dem klimavennlige. Både storskala kommersiell kryptoutvinning og ukritisk databruk til for eksempel kunstig intelligens kan bli ekstremt kraftkrevende. For store vyer fører til økt press på naturen i form av behov for mer kraftutbygging.

Forslagsstillerne mener det er behov for å prioritere kraften strengere for å unngå kraftunderskudd, ta vare på naturen og bruke den verdifulle kraften på nødvendige klimakutt – slik at man kan beholde industriarbeidsplasser på fastlandet. Kraft er ikke en uendelig ressurs, heller ikke den fornybare kraften, og må derfor behandles som en begrenset ressurs.

Dagens markedsliberale anarki, der hovedprinsippet er førstemann til mølla, er fullstendig uegnet til å møte fremtidens kraftbehov.

I forbindelse med strømnettutvalgets rapport, som ble lagt frem sommeren 2022, kom det en rekke høringsinnspill om kriterier for tildeling av kraft. Naturvernforbundet ba om «en ordning hvor relevante myndigheter prioriterer mellom de innmeldte prosjekter ut ifra samfunnsnytte», og listet opp følgende kriterier: «klimagevinst, arealforbruk og energiforbruk, verdiskaping og hva som produseres». Også LO ønsket seg strengere kriterier:

«LO mener utvalget burde drøftet de ulike sidene ved en køordning der kriterier for tilgang, som sysselsetting, ringvirkninger i lokalsamfunnet, og klimagassutslipp inngikk.»

Statnett har også, i et brev til Olje- og energidepartementet i desember 2022, bedt om en revurdering av regelverket. De skriver:

«Bestemmelsen om tilknytningsplikt ble etablert i en annen tid, med kraftoverskudd og relativt begrensede planer om ny kraftbasert virksomhet. Situasjonen er nå snudd på hodet, med et energioverskudd som reduseres raskt, og få planer om ny kraftproduksjon.»

Regjeringen har ikke tatt noen av disse innspillene til følge, men i stedet innført et modenhetskriterium. I tillegg jobber regjeringen med en forskrift om å prioritere eksisterende industri. Forslagsstillerne mener at disse tiltakene er langt fra nok til å prioritere kraften på en klok måte.

Forslagsstillerne fremmer derfor fire forslag som kan bøte på fremtidig sløsing med kraften.

For det første må store, kraftkrevende prosjekter behandles som politiske avgjørelser, og ikke overlates til første mann til mølla-prinsippet.

Forslagsstillerne mener det er klokt med kriterier for tildeling. Men en vanlig innvending mot slike kriterier er at tildelingen er vanskelig å gjennomføre i praksis. Forslagsstillerne mener derfor at kriteriet om samfunnsnytte bør ledsages av politisk behandling av tildelinger på over 25 MW.

Store, samfunnsmessige beslutninger bør behandles politisk. I dag har man for eksempel en grense på 15 mrd. kroner for prosjekter knyttet til utvinning og produksjon av norsk olje og gass. At man skal ha en lignende ordning for store, kraftkrevende prosjekter – enten det skulle være nye datasentre, hydrogen- eller ammoniakkfabrikker eller andre kraftkrevende prosjekter – mener forslagsstillerne er et godt prinsipp.

Videre bør storskala kommersiell kryptoutvinning forbys. Denne næringen er ekstremt kraftkrevende. Det meste av kryptovaluta, blant annet den største valutatypen bitcoin, utvinnes, eller mines, gjennom «proof of work»-metoden. Programvare bruker energi på å løse komplekse matteproblemer, og den første datamaskinen som finner løsningen på problemet, tildeles valutaenheter.

Siden verdien av en valutaenhet kan være svært høy målt i ordinær pengeverdi, ønsker flere og flere å utvinne kryptovaluta – spesielt bitcoin. Når flere konkurrerer om å mine den samme valutaenheten, blir mattestykkene mer detaljerte, og det krever mer energi å komme til riktig måltall. Selve utvinningen skaper ingen reell verdi utenom å være et bevis på hvem som har brukt mest energi på å løse problemet.

Med dagens system kan datasentre som driver med kryptovaluta, fremstå som «modne» hvis de har kommet langt nok i å etablere denne typen kraftkrevende virksomhet. Samtidig er antallet arbeidsplasser svært begrenset, og formålet er ikke utpreget samfunnsnyttig eller klimavennlig.

Også ordinære datasentre kan by på kraftutfordringer. Her bør det prioriteres strengere, selv om forslagsstillerne ikke er prinsipielle motstandere av alle datasentre. Dette bringer en videre til det andre forslaget, som handler om å innføre et konkret kriterium for tildeling av kraft, som hensyntar arbeidsplasser, klima og natur – i tråd med innspillene til strømnettutvalgets rapport.

Sist, men ikke minst, foreslår forslagsstillerne å stanse videre elektrifisering av sokkelen. Mye av sokkelen er allerede vedtatt elektrifisert, men store prosjekter gjenstår fortsatt, enten fordi vedtakene ennå ikke er fulgt opp (som for eksempel Melkøya, Draugen og Njord) eller fordi det ikke er fattet vedtak (Konkraft anslår at ca. 7 TWh gjenstår). Selv om elektrifisering pynter på Norges nasjonale klimaregnskap, er det høyst usikkert om det har noen reell klimaeffekt. I stedet flytter man utslippene, når den fossile energien eksporteres og forbrennes i utlandet.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om innføring av en grense for krafttildeling på 25 MW, der alle prosjekter som krever denne mengden kraft eller mer, skal stortingsbehandles før en eventuell tildeling.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen innføre et kriterium om samfunnsnytte for tildeling av kraft, som tar hensyn til arbeidsplasser, klima og natur.

3. 3

   Stortinget ber regjeringen sette i gang et arbeid for å utrede et forbud mot storskala kommersiell kryptovalutautvinning.

4. 4

   Stortinget ber regjeringen sette vedtatte planer om videre elektrifisering av norsk olje- og gassproduksjon i bero, samt si nei til nye søknader om elektrifisering.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, lederen Ingvild Kjerkol, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og Sigurd Kvammen Rafaelsen, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Aleksander Øren Heen, Gro-Anita Mykjåland og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Representantforslag 129 S (2023–2024) om å prioritere kraften strengere, hvor det fremmes en rekke forslag knyttet til stortingsbehandling av større tildelinger av krafttilgang for prosjekter, kriterier for tildeling av kraft, kryptoutvinning, samt elektrifisering av norsk sokkel. Komiteen viser videre til forslag 4 i Representantforslag 129 S (2023–2024), samt til Innst. 203 S (2023–2024), der lignende forslag ble behandlet av komiteen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Norge lenge har vært i en situasjon der vi ikke har hatt behov for å prioritere tilgang til kraft, og at dette har bidratt til betydelig økonomisk vekst og verdiskaping rundt om i hele landet. Disse medlemmer merker seg at flere faginstanser mener at vi kan få et kraftunderskudd i Norge innen 2030. Ved et kraftunderskudd blir vi avhengige av mer import av strøm, noe som med stor sannsynlighet vil føre til høyere strømpriser, og vi må i verste fall rasjonere strøm. Dette er en situasjon vi ikke ønsker å komme i, og som vil være svært uheldig for både forbrukere og næringsliv. Disse medlemmer mener at i påvente av økt utbygging av kraft er vi nødt til å begrense tilgangen for nye prosjekter. Disse medlemmer mener at i utgangspunktet skal alle som ønsker det, få tilgang til kraft, men i dagens situasjon må tilgangen reguleres tøffere.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne understreker at kraftsituasjonen i fremtiden er avhengig av en rekke politiske valg. Man må bruke mer kraft for å kutte klimagassutslipp, men ikke alle kraftkrevende planer er automatisk gode klimatiltak. Nye næringer som er ekstremt kraftkrevende, seiler opp, uten at det er riktig å kalle dem klimavennlige. Både storskala kommersiell kryptoutvinning og ukritisk databruk til for eksempel kunstig intelligens kan bli ekstremt kraftkrevende. For store vyer fører til økt press på naturen i form av behov for mer kraftutbygging.

Disse medlemmer mener det er behov for å prioritere kraften strengere for å unngå kraftunderskudd, ta vare på naturen og bruke den verdifulle kraften på nødvendige klimakutt – slik at man kan beholde industriarbeidsplasser på fastlandet. Kraft er ikke en uendelig ressurs, heller ikke den fornybare kraften, og må derfor behandles som en begrenset ressurs. Dagens markedsliberale førstemann til mølla-prinsipp er uegnet til å møte fremtidens kraftbehov.

Disse medlemmer viser til at det i forbindelse med strømnettutvalgets rapport, som ble lagt frem sommeren 2022, kom en rekke høringsinnspill om kriterier for tildeling av kraft. Naturvernforbundet ba om «en ordning hvor relevante myndigheter prioriterer mellom de innmeldte prosjekter ut ifra samfunnsnytte», og listet opp følgende kriterier: «klimagevinst, arealforbruk og energiforbruk, verdiskaping og hva som produseres». Også LO ønsket seg strengere kriterier:

«LO mener utvalget burde drøftet de ulike sidene ved en køordning der kriterier for tilgang, som sysselsetting, ringvirkninger i lokalsamfunnet, og klimagassutslipp inngikk.»

Disse medlemmer viser videre til at Statnett i et brev til Olje- og energidepartementet i desember 2022 ba om en revurdering av regelverket. De skriver:

«Bestemmelsen om tilknytningsplikt ble etablert i en annen tid, med kraftoverskudd og relativt begrensede planer om ny kraftbasert virksomhet. Situasjonen er nå snudd på hodet, med et energioverskudd som reduseres raskt, og få planer om ny kraftproduksjon.»

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne merker seg at regjeringen ikke har tatt noen av disse innspillene til følge, men i stedet innført et modenhetskriterium. I tillegg jobber regjeringen med en forskrift om å prioritere eksisterende industri. Disse medlemmer mener at disse tiltakene er langt fra tilstrekkelig til å prioritere kraften på en klok måte.

Komiteens medlem fra Rødt fremmer derfor tre forslag som kan bøte på fremtidig sløsing med kraften. Store kraftkrevende prosjekter må behandles som politiske avgjørelser, og ikke overlates til første mann til mølla-prinsippet.

Dette medlem mener det er klokt med kriterier for tildeling. En vanlig innvending mot slike kriterier er at tildelingen er vanskelig å gjennomføre i praksis. Dette medlem mener derfor at kriteriet om samfunnsnytte bør ledsages av politisk behandling av tildelinger på over 25 MW.

Dette medlem mener at store samfunnsmessige beslutninger bør behandles politisk. I dag har man for eksempel en grense på 15 mrd. kroner for prosjekter knyttet til utvinning og produksjon av norsk olje og gass. At man skal ha en lignende ordning for store, kraftkrevende prosjekter – enten det skulle være nye datasentre, hydrogen- eller ammoniakkfabrikker eller andre kraftkrevende prosjekter – mener dette medlem er et godt prinsipp.

Dette medlem mener videre at storskala kommersiell kryptoutvinning bør forbys. Denne næringen er ekstremt kraftkrevende. Det meste av kryptovaluta, blant annet den største valutatypen bitcoin, utvinnes, eller mines, gjennom «proof of work»-metoden. Programvare bruker energi på å løse komplekse matteproblemer, og den første datamaskinen som finner løsningen på problemet, tildeles valutaenheter.

Siden verdien av en valutaenhet kan være svært høy målt i ordinær pengeverdi, ønsker flere og flere å utvinne kryptovaluta – spesielt bitcoin. Når flere konkurrerer om å mine den samme valutaenheten, blir mattestykkene mer detaljerte, og det krever mer energi å komme til riktig måltall. Dette medlem mener at denne utvinningen ikke skaper noen verdi utenom å være et bevis på hvem som har brukt mest energi på å løse problemet.

Med dagens system kan datasentre som driver med kryptovaluta, fremstå som «modne» hvis de har kommet langt nok i å etablere denne typen kraftkrevende virksomhet. Samtidig er antallet arbeidsplasser svært begrenset, og formålet er ikke utpreget samfunnsnyttig eller klimavennlig. Dette medlem viser til nyhetssak fra NTB 16. mai 2024, hvor partier som representerer et flertall på Stortinget, går sammen om et forslag om å utrede et forbud mot utvinning av kryptovaluta i Stortingets behandling av Dokument 8:106 S (2023–2024).

Dette medlem mener også at det bør gjøres prioriteringer mellom ordinære datasentre. Her bør det prioriteres strengere, selv om forslagsstillerne ikke er prinsipielle motstandere av alle datasentre. Dette medlem foreslår også å innføre et konkret kriterium for tildeling av kraft, som hensyntar arbeidsplasser, klima og natur – i tråd med innspillene til strømnettutvalgets rapport.

Dette medlem vil også stanse elektrifisering av sokkelen. Mye av sokkelen er allerede vedtatt elektrifisert, men store prosjekter gjenstår fortsatt, enten fordi vedtakene ennå ikke er fulgt opp (som for eksempel Melkøya, Draugen og Njord) eller fordi det ikke er fattet vedtak (Konkraft anslår at ca. 7 TWh gjenstår). Selv om elektrifisering pynter på Norges nasjonale klimaregnskap, er det høyst usikkert om det har noen reell klimaeffekt. I stedet flytter man utslippene, når den fossile energien eksporteres og forbrennes i utlandet.

Dette medlem viser til Innst. 203 S (2023–2024) og Dokument 8:37 S (2023–2024), hvor dette medlem foreslo følgende:

«Stortinget ber regjeringen om ikke å gi ytterligere tillatelser til leting, utvinning (PUD), eller anlegg og drift (PAD) etter petroleumsloven, inntil en strategi for sluttfasen av norsk petroleumsvirksomhet er behandlet av Stortinget.»

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om innføring av en grense for krafttildeling på 25 MW, der alle prosjekter som krever denne mengden kraft eller mer, skal stortingsbehandles før en eventuell tildeling.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre et kriterium om samfunnsnytte for tildeling av kraft, som tar hensyn til arbeidsplasser, klima og natur.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med forslag til en MW-grense for stortingsbehandling av nye prosjekter som ber om tilknytning til strømnettet.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til NOU 2022:6 Nett i tide – om utvikling av strømnettet (Strømnettutvalget) fra 2022, som vurderte om det er hensiktsmessig å innføre kriterier for å prioritere mellom kunder i tilknytningskøen. Dette medlem merker seg at flere av høringsinstansene til Strømnettutvalgets rapport påpekte utfordringen med dagens situasjon. Flere mente det var behov for å foreta en prioritering mellom ulike aktører som står i køen. Det ble også spilt inn at en eventuell prioritering må foretas på politisk nivå, samtidig som den må være presis, forutsigbar og praktiserbar, med lite rom for skjønn. Dette medlem mener et alternativ til dagens system er å stille objektive krav som er knyttet til oppnåelse av Norges overordnede energi- og klimamål og eventuelt andre strategiske investeringer, utover kravene til modenhet og «førstemann-til-mølla»-prinsippet. Dette medlem mener regjeringen må utarbeide et breiere og mer presist sett av kriterier for prioritering av nettilgang, samt vurdere hvordan en klageordning for nettilgang bør organiseres.

Dette medlem viser til representantforslag 118 S (2023–2024) fra representanter fra Høyre og Venstre om krav til erstatningskraft for elektrifisering av petroleumsinstallasjoner, og til Venstres forslag og merknader knyttet til behandlingen av dette.

Dette medlem viser videre til Venstres forslag og merknader i Dokument 8:115 S (2022–2023), jf. Innst. 276 S (2022–2023) om at kraft til Hammerfest LNG og Snøhvit må baseres på gasskraftverk med CO₂-fangst og -lagring (CCS), og Dokument 8:95 S (2021–2022), jf. Innst. 257 S (2021–2022), om lokal CO₂-fangst og -lagring m.m. for å nå klimamål på sokkelen.