Representantforslag om å stille alle utvisningssaker der barn er involvert, i bero

Det har gått over to år siden Baumann-utvalget la frem sin rapport der utvisningspraksis i saker som berører barn ble gransket. Utvalget, som ble ledet av lagdommer Elizabeth Baumann, gikk grundig gjennom saker som gjaldt utvisning på grunn av grove brudd på utlendingsloven og hvor den som utvises, har barn i Norge.

Forslagsstillerne viser til Baumann-utvalgets rapport, der flertallet i utvalget bestod av det man kan kalle de uavhengige medlemmene. Mindretallet bestod av representanten fra Utlendingsdirektoratet (UDi) og nemndleder fra Utlendingsnemnda. Forslagsstillerne vil understreke at de som utgjorde mindretallet, og som ikke delte flertallets kritikk, er de som har vært med på å fatte vedtakene i utlendingsforvaltningen. Flertallet i utvalget skriver blant annet, etter en gjennomgang av et utvalg av saker:

«Utvalgets flertall, Baumann, Cameron og Halvorsen, er kommet til at en rekke av disse vedtakene om utvising, der barn adskilles fra foreldre, som overfor er gjennomgått grundig, og dessuten kan leses i resyméene i vedlegget, bygger på en streng forståelse av barnets beste, herunder hva som er normalbelastninger som ikke vektlegges, i barnets klare disfavør.

Flertallet vil presisere at en rekke av sakene utvalget har gjennomgått gjelder meget alvorlige brudd på utlendingsloven, og at disse dermed er illustrerende for når det stilles særlige krav for at barnets beste skal tillegges avgjørende vekt. I disse sakene er det sjelden at det foretas noen egentlig proporsjonalitetsvurdering, i den forstand at barnets beste får en selvstendig status før interesseavveiningen starter. F.eks. er det i mindre grad tatt hensyn til at barna er små og til dels spebarn, og den kunnskap det offentlige i dag besitter om de negative konsekvensene for så små barn ved adskillelse. Tvert imot synes innfallsvinkelen i mange av sakene å være særlig med utgangspunkt hva barnet kan tenkes å tåle, uavhengig av alder. Normalbelastningen er dermed et gjennomgående tema. Videre legges til grunn at to år normalt ikke er noen stor belastning. En slik forståelse står i noe motsetning til viktige prinsipper i barnekonvensjonen, som for øvrig i liten grad drøftes i vedtakene.»

Videre står det:

«Gjennomgang av sakene som endte med utvisning, etterlater et inntrykk at barnets beste ikke i tilstrekkelig grad vurderes som et grunnleggende hensyn som skal danne utgangspunktet, løftes spesielt frem og stå i forgrunnen, jf. blant annet Rt. 2015 s. 93 (Maria) avsnitt 65. I stedet synes statens interesser å være gitt utslagsgivende tyngde i flere av de gjennomgåtte sakene, uavhengig av at utvisning klart krenker barnets beste. Flertallet anser det ikke for umulig at Norge i flere av disse sakene kunne ha blitt dømt i EMD, for ikke å ha lagt tilstrekkelig vekt på barnas beste i forholdsmessighetsvurderingen i tråd med de internasjonale forpliktelsene for Norge og mener på denne bakgrunn at det haster å få på plass i regelverket muligheter for en mer helhetlig vurdering av barnets beste og tilgang til mer lempelige inngrep i disse sakene, som f.eks. tilleggstid.»

Utvalgets flertall fremmet i utredningen en rekke forslag, blant annet at utlendinger med barn i Norge som hovedregel ikke skal utvises ved brudd på utlendingsloven, og/eller at tilleggstid skal være hovedregelen i slike tilfeller. Utvalgets flertall har også foreslått en ny utredning av alternative reaksjonsformer til utvisning og innreiseforbud. Utvalgets flertall viser til at selv om utvisning formelt ikke er straff, oppleves det som mer inngripende enn en straffereaksjon for dem det gjelder, og for familiene deres.

Videre foreslo flertallet i utvalget at det må tydeliggjøres i forskrift at barn har rett til å bli hørt i utvisningssaker. Utgangspunktet, slik utvalgets flertall konkluderte, er at barnet skal høres, og barnets beste-vurderingen må ta opp i seg barnets synspunkter. Utvalgets funn viste at ingen barn ble hørt i de sakene utvalget hadde gått gjennom. Forslagsstillerne viser til Baumann-utvalgets rapport på side 178:

«Retten til å bli hørt innebærer også retten til å få informasjon som bakgrunn for å danne seg synspunkter. Flertallets funn tyder på at det er behov for å tydeliggjøre forvaltningens plikt til å innhente, legge vekt på, og dokumentere barnets synspunkter.»

Baumann-utvalget delte seg i et flertall og et mindretall, men kom også med anbefalinger som det samlede utvalget stilte seg bak, blant annet om å innføre en hovedregel om tilleggstid fremfor utvisning i visse tilfeller. Det vises til rapportens side 172:

«Utvalget har følgende forslag til enkelte utsatte grupper, der departementet kan vurdere gjennom instruks, eventuelt forskrift, å angi at tilleggstid skal være hovedregelen fordi det foreligger slike ’spesielle omstendigheter’ som nevnt i forarbeidene, men likevel ikke slik at dette er ment å være uttømmende. Dette er saker som i dagens forvaltning ikke nødvendigvis ville ført til at vedtak om utvisning ville blitt ansett å være uforholdsmessig overfor de berørte barna i sakene.

Utvalget vil understreke at reglene ikke er ment å omfatte saker der utvisning er uforholdsmessig. Ved en eventuell innføring bør departementet presisere at listen ikke er uttømmende.

1. 1

   Saker, der det ikke er en reell mulighet å henvise familien til å utøve familielivet i den utvistes hjemland. Forutsetningen må være at den som vurderes utvist har en slik relasjon til barnet som nevnt i § 14-1 bokstav a og b. Følgende eksempler nevnes:

   1. i

      I saker der et barn er innvilget beskyttelse mot retur til landet som forelderen vurderes utvist til, kan en ikke henvise til at familien kan utøve familielivet der i perioden innreiseforbudet varer.

   2. ii) Det samme vil gjelde for norske barn som har et beskyttelsesbehov, typisk ved risiko for FGM i det aktuelle landet.

   3. iii) Andre eksempler på at det ikke vil være en reell mulighet å henvise familien til det aktuelle landet, vil være der den gjenværende forelderen selv har blitt innvilget beskyttelse mot retur til det aktuelle landet, og derfor ikke henvises til å bosette seg der.

   4. iv) Også øvrige forhold kan tilsi at det ikke kan henvises til en slik mulighet – eksempelvis der den gjenværende forelderen har særkullsbarn i Norge som det utøver samvær med, eller som det bor sammen med, men som har rett til samvær med sin andre forelder i Norge.

2. 2

   For øvrig har det vært eksempel i forvaltningspraksis på saker der barna har skilte foreldre, og der det foreligger et høyt konfliktnivå mellom foreldrene på en slik måte at det kan stilles spørsmål ved om den gjenværende forelder vil komme til å bidra til at barnet skal få opprettholde kontakt med den utviste forelderen. Særlig vil dette kunne ramme små barn.»

Regjeringspartiet Arbeiderpartiet vedtok enstemmig følgende på sitt landsmøte våren 2023:

«Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i behandlingen av alle saker som berører barn. Alle barn skal bli tatt imot på en trygg og god måte som ivaretar deres rettigheter og behov. Norge skal være en pådriver for at rettigheter for barn på flukt ivaretas, både nasjonalt og internasjonalt. I saker hvor foreldre utvises fra Norge for brudd på utlendingsloven mener Arbeiderpartiet det bør åpnes for økt bruk av alternative sanksjonsformer for å hindre at barn og foreldre må skilles, herunder krav til lengre botid i Norge for å kunne få permanent oppholdstillatelse.

Regjeringen mottok i fjor en rapport fra en arbeidsgruppe som har sett på terskelen for utvisning i saker som berører barn. I rapporten fremmes det flere konkrete forslag til justeringer av regelverk og praksis for å ivareta barnets beste på en bedre måte. Arbeiderpartiet mener forslagene som en samlet arbeidsgruppe står bak må følges opp, slik at barnets beste kan ivaretas i større grad i denne typen saker.»

Det har nå gått over to år siden rapporten ble overlevert til justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl, i januar 2022. Forslagsstillerne viser til at også utvalgets leder, Elizabeth Baumann, har reagert på at regjeringen bruker så lang tid på å ta et større hensyn til barn i utvisningssaker (Klassekampen, 29. februar 2024). Baumann viste til at utvalget fikk et klart mandat om å undersøke det Justis- og beredskapsdepartementet selv kalte en streng praksis, og at utvalget skulle vurdere om det var behov for å justere regelverket. Det mente et samlet utvalg at det var behov for.

Det vises videre til verbal nr. 12 i budsjettavtalen for 2024 mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti og til vedtak nr. 71 fra Stortingets behandling av Innst. 2 S (2023–2024), der regjeringen ble bedt om å følge opp Baumann-utvalgets samlede anbefaling om å innføre alternativer til utvisning, i løpet av 2024.

For å forhindre flere familiesplittelser hvor barn blir atskilt fra en av sine foreldre i strid med Baumann-utvalgets samlede anbefalinger, foreslår forslagsstillerne å stille alle utvisningssaker hvor utlendingen fortsatt oppholder seg i Norge og har et pågående familieliv med barn, i bero. Det er for forslagsstillerne særskilt viktig å ta hensyn til barna som rammes, og viser i den forbindelse til hva barnefaglig ekspertise uttaler om konsekvenser av å bli atskilt fra en av sine foreldre. Heidi Wittrup Djup, psykologspesialist og medlem av Norsk psykologforenings menneskerettighetsutvalg (MRU), skriver blant annet følgende om denne gruppen i Vårt Land 30. januar 2022, i kronikken «En barndom i grus, signert den norske stat»:

«Hvilke konsekvenser barna lider under når foreldre utvises fra Norge, blir derimot sjeldnere rapportert. Staten har ikke tatt seg bryet med å avdekke dette. Men det finnes mange eksempler på hvilken skade dramatiske relasjonsbrudd fra primæromsorgsgiveren påfører barna.

Jeg kan fortelle om barn som blir syke av spiseforstyrrelser, angst og depresjon. Barn som må ta vare på både småsøsken og den gjenværende forelderen fordi omsorgskapasiteten faller sammen av krisen Norge påfører dem. Barn som utvikler et sterkt sinne mot den staten fordi den fratok dem det aller viktigste de hadde i barneårene, og som siden har henfalt til rus og destruktive mestringsstrategier. Barn som lærer om barnekonvensjonen på skolen, og brått forstår at ‘den gjelder ikke for meg’.»

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart stille alle saker som omhandler utvisning der barn er involvert i bero, frem til regjeringen har fulgt opp vedtak nr. 71 (2023–2024) om implementering av Baumann-utvalgets samlede anbefalinger om alternative reaksjoner til utvisning.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen har i brev av 22. mars 2024 til Justis- og beredskapsdepartementet ved statsråd Emilie Mehl bedt om en vurdering av forslaget. Statsrådens uttalelse følger av vedlagte brev av 10. april 2024. Komiteen har invitert til og mottatt skriftlige høringsinnspill i saken.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til Representantforslag 114 S (2023–2024) om å stille alle utvisningssaker der barn er involvert, i bero. Komiteen har mottatt en uttalelse fra statsråd Emilie Mehl om saken av 10. april 2024. Komiteen har avholdt skriftlig høring og mottatt innspill fra NOAS og Redd Barna.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til anmodningsvedtak nr. 71 (2023–2024), som lyder:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2024 følge opp Baumann-rapportens forslag, som en samlet arbeidsgruppe stod bak, om at det for enkelte typer utvisningssaker som omfatter utlendinger med barn i Norge som hovedregel skal ilegges krav til tilleggstid for permanent oppholdstillatelse, istedenfor utvisning.»

Flertallet viser videre til at Stortinget har satt en frist for regjeringen ut 2024, og ser at statsråden i sin uttalelse til komiteen skriver at departementet tar sikte på å ferdigstille arbeidet så raskt som mulig.

Fram til justeringer av praksis er avklart, viser flertallet til at utlendingsforvaltningen og domstolene avgjør saker etter gjeldende regelverk.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til anmodningsvedtak nr. 71 (2023–2024) og til instruks fra Justis- og beredskapsdepartementet til Utlendingsdirektoratet 8. mai 2024, der departementet fastsetter at det i tilfeller der det vil være umulig å videreføre familielivet i den aktuelle forelderens hjemland, nå som hovedregel skal vurderes å stille krav om lengre botid for at utlendingen skal kunne få permanent oppholdstillatelse i Norge, framfor at det treffes vedtak om utvisning.

Medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til at instruksen kom som følgje av Sosialistisk Venstrepartis forlik med regjeringspartia om statsbudsjett for 2024, der Sosialistisk Venstreparti fekk gjennomslag for at personar med born i Noreg som hovudregel ikkje skal utvisast som følgje av brot på utlendingslova.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser videre til at denne endringen gjelder saker hvor utvisningsgrunnlaget er brudd på utlendingsloven. Det er også fastsatt enkelte andre vilkår for å benytte krav om tilleggstid fremfor utvisning, og det er gitt føringer for når det kan være aktuelt å gjøre unntak fra den nye hovedregelen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Solberg nedsatte Baumann-utvalget, som har kommet med en rekke anbefalinger om utvisningssaker som berører barn. Disse medlemmer merker seg at rapporten er under oppfølging i departementet, og mener rapporten bør følges opp helhetlig fremfor at enkeltelementer tas ut, slik forslagsstillerne legger opp til.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen har satt alle utvisningssaker som gjelder brudd på utlendingsloven, og som berører barn, i bero. Disse medlemmer viser til at brudd på utlendingsloven må få konsekvenser. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen følger opp at grove brudd på utlendingsloven ikke blir omfattet av den midlertidige stansen i uttransportering. Disse medlemmer viser til at regjeringen raskt må komme med forslag til oppfølging av Baumann-rapporten, slik at uttransportering kan gjenopptas for personer som skal utvises.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Justis- og beredskapsdepartementet 8. mai 2024 sendte ut en instruks til Utlendingsdirektoratet (UDI) om å stille utvisningssaker som berør barn, i bero. Disse medlemmer mener man ikke skal stille alle saker som omhandler utvisning, og der barn er involvert, i bero frem til regjeringen har fulgt opp vedtak nr. 71 (2023–2024) om implementering av Baumann-utvalgets samlede anbefalinger om alternative reaksjoner til utvisning. Disse medlemmer viser til at vedtak nr. 71 (2023–2024) om implementering av Baumann-utvalgets samlede anbefalinger om alternative reaksjoner til utvisning fortsatt er til behandling hos Justis- og beredskapsdepartementet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ikke støttet dette verbalforslaget. Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev, hvor hun blant annet sier:

«Noe annet er at både Regjeringen og et flertall på Stortinget nå ønsker å bruke det nasjonale handlingsrommet vi har til å utvikle en mindre streng praksis.»

Disse medlemmer vil derfor poengtere at anmodningsvedtaket vil føre til en oppmykning av norsk asyl- og innvandringspolitikk. Disse medlemmer mener at når utlendingsmyndighetene utviser mennesker på bakgrunn av brudd på utlendingsloven, skyldes det forhold som er gjort med overlegg. Dette kan for eksempel være å gi uriktig informasjon til norske myndigheter for å få opphold eller statsborgerskap. Disse medlemmer mener at når det foreligger juks og bedrageri, kan man ikke la være å utvise forelderen fordi man skal vise hensyn til barnets beste. Disse medlemmer mener at dersom man skulle fulgt opp utvalgets forslag om at tilleggstid skal være hovedregelen, ville dette ført innvandringspolitikken i feil retning. Disse medlemmer mener at foreldre som lyver til norske myndigheter, må ta konsekvensene av sine handlinger, uavhengig om det er barn involvert.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Justis- og beredskapsdepartementet har varslet at det før sommeren vil bli sendt ut et høringsnotat med forslag til hvordan de nye instrukspunktene kan nedfelles i utlendingsforskriften og dermed også bli forpliktende for Utlendingsnemnda. Disse medlemmer påpeker at det ikke er riktig at departementet har instruert om at saksbehandlingen skal stilles i bero i saker som gjelder brudd på utlendingsloven, og som berører barn. Det riktige er at det er gitt en instruks (GI-04/2024) om å stanse iverksettelsen av vedtak, og at dette bare gjelder i de mer avgrensede tilfellene som vil falle inn under den nye hovedregelen i GI-03/2024 om når det skal velges en lempeligere reaksjon enn utvisning. I samsvar med hva som gjelder etter GI-03/2024, er det også i instruksen om utsatt iverksetting gjort unntak for tilfeller hvor det legges til grunn at utlendingen uansett ikke vil bli gitt oppholdstillatelse etter lovens rettighets- eller skjønnsbestemmelser, og hvor utvisning anses som et nødvendig tiltak for å holde utlendingen ute av riket – eller hvor forsøket på misbruk av asylsystemet er så grovt at det kan fremstå som spesielt nedbrytende for tilliten til hele systemet hvis utvisning unnlates i liknende tilfeller.

Disse medlemmer viser etter dette til at iverksettelse fortsatt vil kunne gjennomføres i tilfeller som uansett faller utenfor anvendelsesområdet for GI-03/2024 og de varslede forskriftsbestemmelsene. Disse medlemmer mener derfor at instruksene fra departementet nettopp gjør at man unngår at det gis utsatt iverksettelse i flere saker enn nødvendig, noe som er viktig, ettersom noe annet ville forlenget usikkerhetsperioden unødig og skapt falske forhåpninger om at det vil komme regelendringer som vil føre til en omgjøring av vedtaket, uten at det er reelt grunnlag for det.

Disse medlemmer mener at ved den avgrensningen og de mulighetene for unntak som er fastsatt i departementets instrukser, vil instruksene og de varslede forskriftsreglene gi en god balanse mellom hensynet til barnets beste og innvandringsregulerende hensyn. Dette er godt i samsvar med Stortingets enstemmige vedtak om en bestemmelse i utlendingsloven § 70 annet ledd i 2021 om krav til tilleggstid for permanent oppholdstillatelse som et alternativ til utvisning.

Komiteens medlem fra Rødt fremmet dette forslaget for å forhindre flere familier fra å bli splittet i påvente av at gjennomgangen av regelverket Justis- og beredskapsdepartementet nå gjennomfører. Dette medlem viser til at statsråd Emilie Mehl i sitt skriftlige svarbrev til komiteen skriver:

«Som jeg har opplyst i svar på skriftlige spørsmål tidligere, arbeider departementet med å følge opp Stortingets vedtak så raskt som mulig innenfor den fristen Stortinget selv har satt, og som altså er ’i løpet av 2024’.»

Dette medlem mener denne gjennomgangen haster.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at Justis- og beredskapsdepartementet den 8. mai 2024 sendte instruks GI-03/2024 til Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE). Disse medlemmer er glade for at Justis- og beredskapsdepartementet har sendt ut en instruks som midlertidig stanser utvisningssaker der barn er berørt, inntil de nye reglene trer i kraft, jf. Stortingets anmodningsvedtak nr. 71 (2023–2024):

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2024 følge opp Baumann-rapportens forslag, som en samlet arbeidsgruppe stod bak, om at det for enkelte typer utvisningssaker som omfatter utlendinger med barn i Norge som hovedregel skal ilegges krav til tilleggstid for permanent oppholdstillatelse, istedenfor utvisning.»

Disse medlemmer er likevel bekymret for de unntakene i instruksen som innebærer skjønnsmessige vurderinger som er overlatt til utlendingsforvaltningen.

Medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti meiner at forskrifta ikkje kan gje eit slikt rom for skjønn og tydelegare må avgrense tilfella der personen som har gjort brot på utlendingslova, kan utvisast. Denne medlemen understrekar at oppmodningsvedtaket legg til grunn at tilleggstid skal vere hovudregelen, og at utvising skal vere unntaket.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt er særlig bekymret for at en allerede snever gruppe mennesker blir ytterligere innsnevret med de unntakene som instruksen gir. Disse medlemmer viser til at NRK allerede samme dag som instruksen trådte i kraft, kunne fortelle om en familiefar som ble sendt ut av Norge til tross for at han har kone og to barn med norsk statsborgerskap som er igjen i landet. Det vises til instruks GI-03/2024, der det står:

«Departementet finner likevel grunn til å trekke frem tilfeller hvor forsøket på misbruk av asylsystemet er så grovt at det kan fremstå som spesielt nedbrytende for tilliten til hele systemet, dersom departementet skulle fastsette en hovedregel om tilleggstid i stedet for utvisning.»

Disse medlemmer viser til at dette ikke er omtalt i Baumann-utvalgets rapport. Instruks GI-03/2024 gir et vagt eksempel på hva som kan forstås som «grovt misbruk», og disse medlemmer forstår det dermed slik at dette vil være opp til en skjønnsmessig vurdering fra forvaltningens side. Disse medlemmer mener dette er å forstå som en innstramning i det Baumann-utvalget har foreslått, og det vil gi utlendingsforvaltningen muligheten til å definere selv hva som er unntakene fra hovedregelen om at det skal gis tilleggstid fremfor utvisning, og hvem som skal utelukkes fra instruks GI-03/2024 om utsatt iverksettelse. Disse medlemmer mener denne definisjonsmakten er særlig uheldig ettersom den endelige forskriften ikke er på plass. En slik adgang for utlendingsforvaltningen bør kun brukes med ytterste varsomhet fra forvaltningens side for å unngå at familier som kan ende med å falle inn under den endelige forskriftsteksten, splittes.

Videre viser disse medlemmer til instruks GI-03/2024 side 9 punkt 3, der det står:

«Dersom det legges til grunn at utlendingen uansett ikke vil bli gitt oppholdstillatelse etter lovens rettighets- eller skjønnsbestemmelser, og utvisningen anses som et nødvendig tiltak for å holde utlendingen ute av riket, gjelder heller ikke en slik hovedregel som fastsatt i punkt 1 og 2 ovenfor.»

Disse medlemmer anser det som særlig bekymringsfullt at det er en prejudisiell vurdering av om vilkårene for fremtidig oppholdstillatelse er oppfylt. Det vises til at Baumann-utvalget i sitt samlede forslag foreslo at det bør gjøres unntak fra hovedregelen om at en søknad om familieinnvandring skal fremmes fra utlandet, og foreslo i punkt 9.2.2 at det skal gis adgang til å søke fra riket, og at dette tas inn som et nytt punkt i utlendingsforskriften § 10-1: «En utlending hvor det fattes vedtak om ikke å utvise fordi dette vil være uforholdsmessig for barnet».

Disse medlemmer viser til at det i etterkant av Baumann-utvalgets rapport også har kommet en stornemndsavgjørelse i Utlendingsnemnda og en uttalelse fra Sivilombudet som fastslo at det ikke bør henvises til familiegjenforening i saker hvor det er til barnets beste at det gis tillatelse.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Justis- og beredskapsdepartementet gjennom en instruks om lovtolkning til UDI presiserer at i saker hvor utvisning er uforholdsmessig på grunn av hensynet til barnets beste, og for å ivareta hovedhensynet om barnets beste og at familier ikke skal splittes, skal vilkåret for å gi tillatelse etter utlendingsloven § 38 tredje ledd anses oppfylt.»

Disse medlemmer mener at ved en slik løsning, fremfor en henvisning til å søke om familieinnvandring, er det ikke nødvendig å endre forskriftsbestemmelsene om søknad fra riket og unntak fra underholdskravet, som foreslått av Baumann-utvalget, henholdsvis i punkt 9.2.2 av det samlede utvalget og 9.3.5 av flertallet i utvalget. Samtidig vil behovet for dokumentert identitet ivaretas ved at det kan gis en begrenset oppholdstillatelse etter § 38 femte ledd frem til identiteten er dokumentert med pass eller annet godkjent identitetsdokument, dersom dette anses å være i tråd med hensynet til barnets beste.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Justis- og beredskapsdepartementet endrer instruks GI-03/2024 slik at henholdsvis bokstav a og b i instruksens punkt 1 fjernes.»