Representantforslag om å redusere bompengebelastningen i Ryfast

Rv. 13 Ryfast er en viktig brikke i utviklingen av et ferjefritt vegsamband mellom Ryfylke og Nord-Jæren. Prosjektet ble behandlet i Stortinget 12. juni 2012, jf. Innst. 363 S (2011–2012), og Stortinget vedtok at Ryfast skulle bygges. Det ble vedtatt en bompengefinansiert utbygging, hvor finansieringsplanen omfattet bompenger og lokale tilskudd fra fylkeskommune, kommuner og næringsliv.

Kostnaden ble den gang beregnet til å være 5,22 mrd. kroner, hvorav bompenger skulle finansiere hele 4,848 mrd. kroner.

Ryfylketunnelen ble åpnet 30. desember 2019, og like etter ble Hundvågtunnelen ferdig. Offisiell åpning ble 22. april 2020. Underveis i byggingen ble det problemer med å levere det tekniske utstyret for bompengeinnkreving, noe som førte til at Ryfast var gratis å kjøre i om lag ett år.

Bompengeinnkrevingen ble startet 1. februar 2021. Takstene ble endret senest 8. februar 2024, og for en fossilbil vil det nå koste 197 kroner å kjøre gjennom de to tunnelene om man ikke har bombrikke. Fossilbiler med bombrikke betaler 157,60 kroner, mens elbiler må betale 110,32 kroner. Prisen for tunge kjøretøy er 580 kroner.

«Aksjonsgruppen for rettferdige satser i Ryfast» har samlet inn informasjon om bompengebelastningen på flere forskjellige vegprosjekter, for å synliggjøre de store forskjellene i takster. Eksempelvis kan det nevnes at kostnaden per kjørte kilometer i Ryfast er 7,16 kroner, mens snittkostnaden for 10 andre prosjekter i Ferde sin portefølje er 2,17 kroner.

Nedenfor er en oppstilling som «Aksjonsgruppen for rettferdige satser i Ryfast» har sendt til flere av partiene på Stortinget, som viser hva man må betale i andel av inntekt med utgangspunkt i en medianinntekt.

Forslagsstillerne har merket seg det enorme engasjementet de etter hvert høye bomtakstene har skapt, i form av mange avisoppslag og leserbrev fra bekymrede innbyggere, uttalelser og vedtak fra lokalpolitikere og lokale partiers årsmøter samt reaksjoner fra næringsliv og fysiske aksjoner fra innbyggere.

Forslagsstillerne mener prinsipielt at store infrastrukturprosjekter skal fullfinansieres av staten, og har ved flere anledninger foreslått dette. Det vises blant annet til et representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Tor André Johnsen, Himanshu Gulati, Helge André Njåstad, Silje Hjemdal og Erlend Wiborg, Dokument 8:275 S (2020–2021), om å slette opparbeidet bompengegjeld.

Forslag nr. 50 i representantforslaget lød:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle bompengegjelden i prosjektet Rv. 13 Ryfast innen 1. juli 2021 og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.»

Forslaget ble behandlet i Stortinget 2. juni 2021, men fikk kun Fremskrittspartiets stemmer, jf. Innst. 527 S (2020–2021). Lignende forslag har blitt fremmet både før og etter, men dessverre med samme utfall.

Målet med dette representantforslaget er å få redusert bompengebelastningen for dem som til daglig benytter seg av vegen. Om lag 2 600 strandbuer bruker veien daglig, og kostnadene for pendlere fremstår urimelig høye, med en pris på nærmere 80 000 kroner i året i bompenger.

Ved oppstart av prosjektet var det tenkt at prisen for å kjøre Ryfast skulle være omtrent som for ferjen tunnelen skulle erstatte. Det ble derfor anslått omtrent 100 kroner i bompenger. Siden den gang har ferjeprisene blitt redusert, etter vedtak i Stortinget.

Statsråd Jon-Ivar Nygård har i svar på skriftlig spørsmål, jf. Dokument nr. 15:2530 (2022–2023), anslått totalkostnaden for Ryfast til 11,1 mrd. 2023-kroner. Statlige midler er beregnet å være 2 mrd. kroner, tilskudd fra lokale myndigheter på 0,4 mrd. kroner, mens bompenger utgjør hele 8,7 mrd. kroner.

Forslagsstillerne mener det er galt at bilistene skal måtte betale uforholdsmessig mye mer enn det Stortinget opprinnelig vedtok, og mener at bompengebelastningen for pendlere i Ryfast må reduseres.

Dette var også Fremskrittspartiets utgangspunkt da Stortinget 19. mars 2020 vedtok daværende takst- og rabattsystem for prosjektet Rv. 13 Ryfylkesambandet (Ryfast). Det ble da påpekt i merknader fra Fremskrittspartiet at

«[d]ersom nedbetalingen ikke går som forutsatt, må dette løses ved at bompengegjelden reduseres.»

Forslagsstillerne mener at tiden er overmoden for å redusere bompengegjelden, og at den beste løsningen vil være å tilføre mer statlige midler til prosjektet.

Forslagsstillerne er imidlertid åpne for at det kan finnes flere løsninger som kan bidra til lavere takster for spesielt pendlere, og oppfordrer på det sterkeste til at regjeringen går i dialog med berørte kommuner for å finne løsninger som reduserer bompengebelastningen for brukerne av Ryfast.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå bompengeprosjektet Ryfast, og snarest komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak som vil redusere bompengebelastningen for pendlere.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Tom Einar Karlsen og Marte Mjøs Persen, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen, fra Senterpartiet, lederen Sigbjørn Gjelsvik, Geir Adelsten Iversen og Geir Inge Lien, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre, Guro Holm Skillingstad, viser til representantforslaget, Dokument 8:117 S (2023–2024) fra stortingsrepresentantene Roy Steffensen, Terje Halleland, Frank Edvard Sve og Morten Stordalen om å redusere bompengebelastningen i Ryfast. Komiteen viser også til statsrådens svarbrev datert 22. april 2024. Brevet ligger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen viser til at det i representantforslaget fremmes forslag om å be regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak som vil redusere bompengebelastningen for pendlere i Ryfast.

Komiteen vil vise til at dagens bompengeordning for Ryfast innebærer flere ulike ordninger for å fordele bompengebelastningen mellom tyngre og lette kjøretøy, nullutslippskjøretøy og de som passerer bommen sjeldent og ofte. Det gjelder blant annet et passeringstak på 40 månedlige passeringer, timesregel mot Bypakke Nord-Jæren og rabatter for nullutslippskjøretøy og biler med brukeravtale.

Komiteen mener det er viktig at også utenlandske privatbilister betaler bompenger i bompengeprosjekter i Norge, og merker seg at det fra i vår betales bompenger fra nederlandske privatbilister etter at regjeringen har fått i stand en avtale med Nederland om dette.

Komiteen vil vise til at dagens takstnivå i Ryfast er lavere enn det som ble lagt til grunn da bompengeordningen i sin tid ble vedtatt av Stortinget, basert på lokale initiativ og prosesser. Komiteen viser videre til at bompengesatsene gjennom tidligere behandling i Stortinget, og etter lokale initiativ og prosesser, har blitt noe redusert sammenlignet med de opprinnelige vedtatte satsene, samtidig som innkrevingstiden ble utvidet til 20 år.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, vil vise til at Ryfast likefullt er det bompengeprosjektet i Norge der bompengetakstene for privatbilister per i dag er klart høyest. Flertallet ser at summen den enkelte bilist må betale, blir høy ved daglig pendling, og vil slutte seg til at det blir tatt initiativ for å redusere bompengebelastningen for pendlerne. Flertallet har også merket seg at regjeringen allerede har tatt initiativer i så måte.

Flertallet merker seg at statsråden skisserer noen ulike løsninger for å redusere bompengebelastningen for pendlere, og at flere av disse krever godkjenning fra garantistene Rogaland fylkeskommune og Stavanger kommune, samt ny behandling i Stortinget.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, mener det er viktig for legitimiteten til bompengeordningene at den samlede belastningen for den enkelte ikke blir for stor, og at dette må sees i sammenheng med hva som er en akseptabel belastning for å få hverdagen til en vanlig familie til å gå opp.

Dette flertallet viser til at Ryfast er en viktig pendlervei for mange både i Ryfylke og på Nord-Jæren, og at økt mobilitet, kortere reisevei og enklere pendling var en del av formålet med utbyggingen. Selv om belastningen per passering er lavere enn hva som opprinnelig var planen da prosjektet ble vedtatt, ser dette flertallet at bompengebelastningen for de som bruker veien ofte, blir svært høy. Når bompengebelastningen for pendlere blir for høy, uteblir den positive utviklingen og utvidelsen av bo- og arbeidsmarkedsregionen, og det er dette flertallets oppfatning at det vil være riktig å ta grep som gjør noe med disse utfordringene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at å legge til rette for lokale og regionale arbeidsplasser, samt å gjøre det enklere og rimeligere å reise til og fra jobb og skole, ligger til grunn for regjeringens politikk.

Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev, der det framkommer at regjeringen allerede er i gang med å identifisere ulike tiltak som kan redusere belastningen for pendlere i Ryfast, som for eksempel å redusere passeringstaket, og disse medlemmer imøteser at dette følges opp i dialogen med lokale parter. Disse medlemmer vil videre vise til at de øvrige tiltakene som skisseres i svarbrevet, er å anse som eksempler på mulige tiltak, og at det ikke er tatt stilling til hvilke grep som skal gjøres.

Disse medlemmer registrerer at Samferdselsdepartementet allerede har tatt initiativ til dialog med de lokale partene, og er glade for at det er fremdrift i arbeidet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av bompengeprosjektet Ryfast, og snarest komme tilbake til Stortinget med tiltak som vil redusere bompengebelastningen for pendlere.»

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at fylkeskommune og næringsliv ikke er fornøyde med de tiltakene statsråden så langt har lagt på bordet som forslag til å imøtekomme den krevende situasjonen som brukere av sambandet opplever. Det er ikke nok å skyve ansvar og kostnader over på næringsliv, bilister, fylkeskommune og kommune som sitter med garantiansvar. Disse medlemmer mener at statsråden må få fortgang i de prosesser og diskusjoner som er satt i gang, slik at man kan finne gode og omforente kompromiss, som reduserer de reelle kostnadene for brukerne. Dersom slike ikke er å finne, må dette meldes tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til statsrådens svarbrev, der det både omtales en mulig økning av innkrevingstiden for bompenger eller at bompengebelastningen i større grad skal pålegges næringstrafikken for å løse utfordringen mange opplever med de høye bompengetakstene i Ryfast. Disse medlemmer mener at den eneste holdbare løsningen for å få redusert bomtakstene i Ryfast, uten at noen samtidig pålegges en ekstra belastning, er at den statlige andelen i prosjektet økes. Disse medlemmer mener dette er en rimelig løsning som vil komme alle bilister til gode.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om økt statlig andel i prosjektet rv. 13 Ryfast, slik at bompengebelastningen kan reduseres for alle.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti anerkjenner at Ryfast er blitt svært dyrt for pendlere, og støtter derfor forslaget til Fremskrittspartiet om å redusere bompengebelastningen for dagpendlere på strekningen. Så mange som 12 pst. av barna i Strand kommune lever i lavinntektsfamilier. Fra og med 8. februar 2024 er kostnaden for ansatte som pendler til jobb, mellom 4 450 og 6 375 kroner per måned, altså en betydelig del av inntekten til lavinntektsfamilier som er avhengige av veien for å komme seg til jobb. Dette medlem vil påpeke at den store belastningen for dagpendlere i Ryfast gjør veien til et spesielt tilfelle, og at en reduksjon i bompengebelastningen på strekningen ikke må sette presedens for andre prosjekter.

Samtidig vil dette medlem påpeke at det er særlig problematisk at Fremskrittspartiet og Høyre har fått bygget et så enormt firefelts motorveiprosjekt. Dyre veiprosjekter vil kunne medføre bompengebelastning for bilister, og man burde fra politisk hold, på et mye tidligere tidspunkt, tatt inn over seg hva dette vil bety for de som skal bruke veien. Det er svært problematisk at man har bygget et så enormt veiprosjekt i stedet for å utbedre veien og bruke de store pengene på kollektivtransporten i området. Hadde fokuset vært på utbedringer, samt et billigere og bedre kollektivtilbud, hadde situasjonen i dag vært en helt annen.

Dette medlem mener regjeringen må skrote og nedskalere planlagte store motorveiprosjekter og heller ta vare på de veiene vi har. Dette er veien å gå for at folk skal slippe å komme i situasjoner hvor man ikke har råd å bruke veien når den står ferdig. Bompenger bør i utgangspunktet ikke brukes til å finansiere store veiprosjekter, men heller brukes som et virkemiddel for finansiering av kollektivtransport.