Representantforslag om mer landbasert mineralutvinning og sirkulærøkonomi

Verden er i endring. Krigen i Ukraina understreker behovet for å bli mer selvforsynt med kritiske råvarer, mineraler og sjeldne jordarter. Den økte sikkerhetspolitiske betydningen av å sikre verdikjeder for industri, grønn omstilling og digitalisering innebærer at Norge må oppdatere sin politikk i samarbeid med allierte og samarbeidspartnere.

Omstillingen fra et fossilt til et fornybart energisystem er svært mineralintensivt. Bare siden 2010 har behovet for mineraler for hver nye enhet kraft som produseres økt med 50 prosent. Størsteparten av omstillingen ligger likevel foran oss. En elbil krever syv ganger mer mineraler enn en fossilbil. En vindmølle på land krever ni ganger mer mineraler enn et gasskraftverk.

Moderne teknologi som man omgir seg med til daglig, som telefoner og PC-er, krever alle en rekke sjeldne jordarter for å produseres. Moderne forsvarsindustri er avhengig av mange av de samme råmaterialene. Det internasjonale energibyrået (IEA) forventer 20–25 ganger høyere etterspørsel for enkelte mineraler frem mot 2040, blant annet for grafitt, kobber og nikkel. For sjeldne jordarter syvdobles antagelig etterspørselen.

I dag kontrollerer Kina store deler av verdens verdikjeder for utvinning og prosessering av mineraler. Ifølge European Raw Materials Alliance eksporteres 160 000 tonn sjeldne jordarter fra Kina til Europa hvert år. Det er 98 prosent av EU-markedet.

Norge er blant de mest mineralrike landene i Europa og har potensial til å spille en betydelig rolle i den europeiske mineralindustrien, og dermed legge grunnlaget for større sikkerhetspolitisk uavhengighet, grønn omstilling, økt verdiskaping og lønnsomme arbeidsplasser. Norge har en stor prosessindustri som er sårbar for råvaretilgang, og som samtidig forvalter viktig industriell kompetanse knyttet til prosessering av mineraler. Norge har komparative fortrinn, både når det gjelder mer mineralutvinning på land og mer sirkulærøkonomi, og når det gjelder å etablere slik industri innenfor mer ansvarlige og bærekraftige rammer enn andre steder i verden.

Internasjonalt samarbeid og forsyningssikkerhet

Våre nordiske naboland Sverige og Finland har kommet lenger enn Norge i kartlegging og utvikling av sine mineralressurser på tross av relativt like geologiske grunnforhold som Norge. EU har de siste årene utviklet det mest omfattende lovverket noensinne for mer mineralutvinning og sirkulærøkonomi. USA har opprettet Minerals Security Partnership, som både EU og Norge deltar i. I Norge har ny minerallov ennå ikke blitt foreslått for Stortinget, og rammevilkårene har ikke blitt oppdatert i samme grad som i EU og andre samarbeidsland.

På denne bakgrunn fremmes tre forslag om internasjonalt samarbeid og forsyningssikkerhet.

Mineralutvinning – verdiskaping, jobber og grønn industri

Det finnes en rekke hindre for mer mineralutvinning i gjeldende rammeverk for mineralindustri i Norge. For at Norge skal kunne bidra til sterkere selvforsyning av råmaterialer og ta ut potensialet for verdiskaping, er det blant annet behov for mer kartlegging og letevirksomhet, nedkorting av unødvendig lange konsesjonsprosesser, noe risikoavlastning i tidlig fase, satsing på sjeldne jordarter og prosessering, og mer fagkompetanse på mineraler og veiledning av kommuner i konsesjonsprosesser. Virkemiddelapparatet bør også se på hvordan utslippsreduserende tiltak i gruver, for eksempel utslippsfrie kjøretøy, kan inkluderes.

Samtidig bør gruvedrift i Norge utvikles som grønn industri. Man burde innføre krav for gruveselskaper i Norge som bygger på internasjonale standarder for bærekraftig mineralvirksomhet, for eksempel den kanadisk-utviklede standarden Towards Sustainable Mining og/eller Science Based Targets initiative, for å sikre bedre involvering av lokalsamfunn og høye standarder for klima, miljø, urfolk og arbeidsforhold.

Norge er allerede en betydelig eksportør av en del kritiske råmaterialer. Likevel er det flere kjente forekomster som kan være kommersielt og bærekraftig drivbare, fra Finnmark i nord til Agder i sør. Europa er særlig sårbar for forsyningen av sjeldne jordarter, og Fensfeltet i Telemark kan potensielt bidra til en sterkere selvforsyning av sjeldne jordarter som inngår i permanentmagneter.

Staten må også støtte opp under initiativ for systematisk å utvikle kompetanse, forsking, innovasjon og fagutdanning innenfor bærekraftig gruvedrift, slik det for eksempel nå blir gjort i Vestland gjennom prosjektet «Hub for Minerals».

Utover de tre første forslagene fremmes på denne bakgrunn to forslag om letevirksomhet, tre forslag om en samordnet plan- og konsesjonsprosess, tre forslag om risikoavlastning i tidlig fase, to forslag om sjeldne jordarter og to om kompetanse og forskning.

Sirkulærøkonomi og grønnere gruvedrift

EU anslår at om lag halvparten av klimakuttene i EU vil oppstå ved å gå fra en lineær til en sirkulær økonomi. Ved å øke bruken av sirkulære materialer kan man skape en innovativ og konkurransedyktig norsk og europeisk industri samt styrke Norges og Europas forsyningssikkerhet. Et stort potensial for mer sirkulær økonomi ligger i urban gruvedrift, eller «urban mining», som det også kalles, som er et fellesbegrep for materialgjenvinning av avfallsressurser, generert spesielt fra husholdninger og bedrifter.

Mer sirkulærøkonomi med mineraler minimerer behovet for å ta ut jomfruelige masser og reduserer på den måten behovet for nye naturinngrep. Nye sirkulære forretningsmodeller og grønne verdikjeder kan bli en vekstmotor i norsk økonomi og bidra til verdiskaping, sysselsetting og eksport i et marked i endring.

Behovet for deponi bør også minimeres ved bedre utnyttelse av overskuddsmasser. For eksempel kan man i større grad ta i bruk forurensningslovens klausul om å benytte beste tilgjengelige teknologi for gjenvinning og senere gjenfylling som del av utslippstillatelsen i konsesjonsprosesser for mineralvirksomhet.

Sirkulærøkonomi med mineraler kan foregå etter høyere miljømessige og sosiale standarder i Norge enn i de fleste andre land, og Norge kan på den måten bidra til å sette høye standarder for en viktig næring i den grønne omstillingen.

Utover de fjorten første forslagene fremmes på denne bakgrunn et forslag om standarder og bærekraft, to forslag om ombruk, fire forslag om bruk av overskuddsmasser, to forslag om urban gruvedrift, og to forslag om kraft til gruvevirksomhet.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen gjøre nødvendig forarbeid for implementering av EUs tiltakspakke for kritisk råvareforsyning (CRMA), og rapportere om dette til Stortinget innen utgangen av 2024, med sikte på implementering av pakken før 1. januar 2025.

• Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et formalisert samarbeid med Sverige og Finland med mål om felles verdiskaping knyttet til mineraler og se dette i sammenheng med grensekryssende temaer som industribygging, kraft, kompetanse, infrastruktur og sikkerhetspolitikk.

• Stortinget ber regjeringen jobbe for en bred samarbeidsavtale med USA om verdikjeder for mineraler hvor det inngår et unntak fra Inflation Reduction Act (IRA) for mineraler fra Norge til batteriproduksjon.

• Stortinget ber regjeringen målrette Norges geologiske undersøkelses (NGU) arbeid mer inn mot områder og prosjekter hvor det kan være store forekomster av strategisk viktige mineraler og sjeldne jordarter, og hvor det samtidig er godt egnet å drive kommersiell mineralvirksomhet.

• Stortinget ber regjeringen utrede hvordan offentlige myndigheter kan legge bedre til rette for leting og prosjektering i nedlagte gruver, særlig for gruver der det er potensial for utvinning av strategisk viktige mineraler og sjeldne jord-arter.

• Stortinget ber regjeringen gjøre endringer i forskrifter og om nødvendig foreslå lovendringer for å sikre parallellbehandling i konsesjonsprosesser for mineralutvikling på land for å realisere et reelt hurtigspor som får ned saksbehandlingstiden.

• Stortinget ber regjeringen gi Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) et tydeligere mandat som koordinerende myndighet, utvikle en statlig veileder for konsesjonsprosesser for mineralutvikling på land, innføre tidsfrister for saksbehandlingen inspirert av EUs Critical Raw Materials Act, og sikre god veiledning til berørte kommuner underveis i konsesjonsprosessen.

• Stortinget ber regjeringen bidra til risikoavlastning for å stimulere nye prosjekter innen kommersiell leting etter mineraler på land, med særlig fokus på prosjektutvikling i tidlig fase. Dette gjøres fortrinnsvis sammen med Norges geologiske undersøkelse (NGU).

• Stortinget ber regjeringen utarbeide en oversikt over og spesifisere hvilke ordninger under Grønt industriløft og virkemiddelapparatet generelt som mineralnæringen er omfattet av og kan søke på.

• Stortinget ber regjeringen sikre at virkemiddelapparatet bidrar til utslippsreduserende tiltak i mineralnæringen.

• Stortinget ber regjeringen fremme Fensfeltet som kandidat til å være europeisk strategisk prosjekt, slik det er definert i EUs Critical Raw Materials Act.

• Stortinget ber regjeringen legge til rette for helhetlige verdikjeder for permanentmagneter med utgangspunkt i magnetrelaterte sjeldne jordarter.

• Stortinget ber regjeringen opprettholde og videreutvikle det geologiske fagmiljøet på master- og doktorgradsnivå.

• Stortinget ber regjeringen sikre at fagskoler tilbyr relevant kompetanse regionalt innen mineralutvinning og sirkulærøkonomi i tråd med næringslivets behov.

• Stortinget ber regjeringen innføre krav om klima- og miljøregnskap og bærekraftsrapportering på tvers av verdikjeder i alle ledd og gjennom livssyklusen til mineralene, og utvikle disse i samarbeid med relaterte bransjer og aktører.

• Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan økt produsentansvar langs mineralverdikjedene kan bidra til at produkter og avfall blir gjenvunnet og ombrukt i større grad enn i dag.

• Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre krav om materialgjenvinning av spesifikke kritiske og strategiske råmaterialer i Norge, i tillegg til krav om vekt og volum.

• Stortinget ber regjeringen sammen med mineralnæringen etablere en prosjektgruppe som skal finne nye måter å benytte overskuddsmasser fra gruver inn i andre verdikjeder på.

• Stortinget ber regjeringen følge opp anbefalinger og foreslåtte tiltak fra det interdepartementale prosjektet ‘Tverrsektorielt prosjekt om disponering av jord og stein som ikke er forurenset’.

• Stortinget ber regjeringen legge til rette for etablering av digitale markedsplasser for overskuddsmasser etter modell fra Bærum Ressursbank, som for eksempel ombruk av ikke-farlige avgangsmasser, i samarbeid med aktører i bransjen.

• Stortinget ber regjeringen legge bedre til rette for samhandling mellom private og offentlige aktører for å utnytte overskuddsmasser og redusere deponibehov. Dette kan for eksempel gjelde ved bruk av byggavfall som fyllmasse i byggeprosjekter, og kan blant annet gjennomføres ved å stille krav til ombruk av avgangsmasser i offentlige anbud.

• Stortinget ber regjeringen utrede potensialet for urban gruvedrift og basert på dette lage en strategi for hvordan Norge kan bli ledende innen kommersiell urban gruvedrift.

• Stortinget ber regjeringen sette inn tiltak mot tyveri og ulovlig eksport av EE-avfall og vurdere muligheter for mer effektiv og sømløs import av EE-avfall for å få i gang lønnsomme verdikjeder innen materialgjenvinning.

• Stortinget ber regjeringen styrke samarbeidet mellom aktører i mineralnæringen og Statnett for bedre samordning av planer for nett, infrastruktur og kraftbehov for å realisere målet om flere karbonnøytrale gruver.

• Stortinget ber regjeringen i større grad sørge for at områder som er satt av til mineralvirksomhet, blir utnyttet til fornybar kraftproduksjon og bidra til et bedre samvirke mellom mineralvirksomhet og annen industrivirksomhet på avsatte arealer.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sverre Myrli, Runar Sjåstad, Rune Støstad og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Hans Gunnar Holand, Jenny Klinge og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, fung. leder Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 8:125 S (2023–2024) om mer landbasert mineralutvinning og sirkulærøkonomi. Komiteen viser videre til brev av 18. april 2024 med daværende næringsminister, Jan Christian Vestres vurdering av forslaget. Brevet er vedlagt innstillingen. Komiteen deler forslagsstillernes tilnærming til betydningen av økt mineralutvinning og mer sirkulærøkonomi, og til hvilken viktig rolle mineralnæringen i Norge kan spille framover. Komiteen understreker at økt egenproduksjon er viktig for å sikre råvaretilgang og mulighet for grønn industriutvikling både i Norge og øvrige land i Europa.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, registrerer at forslagsstillernes ulike forslag i stor grad sammenfaller med «Norges mineralstrategi» som ble lagt fram i 2023, og der regjeringen presenterer følgende satsingsområder:

• Norske mineralprosjekter må realiseres raskere

• Norsk mineralnæring skal bidra til den sirkulære økonomien

• Norsk mineralnæring skal bli mer bærekraftig

• Norske mineralprosjekter trenger god tilgang til privat kapital

• Norge skal være en stabil leverandør av råvarer til grønne verdikjeder

Flertallet viser til ovennevnte brev fra statsråden der det vises til at regjeringens mineralstrategi dekker de fleste av tiltakene som tas opp i representantforslaget, og at andre av de foreslåtte tiltakene dekkes av andre politiske initiativ. Videre heter det i brevet:

«Gjennom fem satsingsområder skal tiltakene bidra til at mineralprosjektene kan realiseres raskere, mineralnæringen skal være bærekraftig og bidra i den sirkulære økonomien, det skal legges til rette for at næringen har god tilgang på privat kapital og Norge skal være en stabil leverandør av råvarer til grønne verdikjeder.

Vi er godt i gang med oppfølgingen av strategien. Regjeringen arbeider med ny minerallov som vi tar sikte på å fremme for Stortinget i løpet av våren 2025, vi har inngått en rekke industripartnerskap som omfatter mineraler med en rekke land, vi har blitt med i det internasjonale samarbeidet Minerals Security Partnership, og vi har etablert ordninger for fast track og one stop shop.»

Flertallet legger til grunn at det framover må bygges videre på den brede politiske enigheten innenfor mineralpolitikken. Videre viser flertallet til tiltakene som er gjennomført eller igangsatt, og at bakteppet for denne satsingen særlig er knyttet til at verden trenger flere mineralske råvarer, og at mineralene får stadig større strategisk og geopolitisk betydning. Mineralutvinning og produksjon av mineralske råvarer er strategisk viktig for å sikre verdikjedene sentrale innsatsvarer for industrien.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet legger til grunn at regjeringen i det videre arbeidet med oppfølging av «Norges mineralstrategi» vil vurdere forslagene fremsatt i Dokument 8:125 S (2023–2024).

Medlemene i komiteen frå Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne viser til at den geopolitiske situasjonen i verda no tydeleggjer behovet for auka sjølvforsyning av kritiske råvarer, mineral og sjeldne jordartar. Dette behovet gjer at Noreg bør oppdatere eigen mineralpolitikk i samarbeid med allierte og samarbeidspartnarar for å sikre verdikjeder for industri, grøn omstilling og digitalisering.

Desse medlemene viser til at Noreg har potensial til å spele ei betydeleg rolle i den europeiske mineralindustrien og legge grunnlaget for større tryggingspolitisk uavhengigheit, grøn omstilling, auka verdiskaping og lønsame arbeidsplassar.

Desse medlemene vil peike på at overgangen frå fossilt til fornybart energisystem er heilt avhengig av tilgang på mineral. Behovet for mineral per eining kraft produsert har auka med 50 pst. sidan 2010. Utfordringane og moglegheitene dette fører med seg må adresserast gjennom aktiv støtte til utvinning og prosessering av desse kritiske materiala. Det same behovet for mineral og sjeldne jordartar gjeld det meste av moderne teknologi som ein er heilt avhengig av.

Medlemene i komiteen frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre meiner det er behov for meir kartlegging, leiteverksemd, nedkorting av konsesjonsprosessar, risikolemping i tidleg fase, satsing på sjeldne jordartar og prosessering, samt meir fagkompetanse og rettleiing av kommunar.

Medlemene i komiteen frå Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne vil understreke at gruvedrift i Noreg kan utviklast som grøn industri med krav basert på internasjonale standardar for berekraftig mineralverksemd. Vidare kan det offentlege støtte initiativ for å utvikle kompetanse, forsking, innovasjon og fagutdanning innanfor berekraftig gruvedrift. Auka merksemd om sirkulærøkonomi med mineral kan minimere behovet for nye naturinngrep og skape ein innovativ og konkurransedyktig norsk og europeisk industri. Desse medlemene meiner Noreg kan bidra til det gjennom å sette høge standardar for sirkulærøkonomi med mineral i den grøne omstillinga.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre nødvendig forarbeid for implementering av EUs tiltakspakke for kritisk råvareforsyning (CRMA), og rapportere om dette til Stortinget innen utgangen av 2024, med sikte på implementering av pakken før 1. januar 2025.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et formalisert samarbeid med Sverige og Finland med mål om felles verdiskaping knyttet til mineraler og se dette i sammenheng med grensekryssende temaer som industribygging, kraft, kompetanse, infrastruktur og sikkerhetspolitikk.»

«Stortinget ber regjeringen jobbe for en bred samarbeidsavtale med USA om verdikjeder for mineraler hvor det inngår et unntak fra Inflation Reduction Act (IRA) for mineraler fra Norge til batteriproduksjon.»

«Stortinget ber regjeringen målrette Norges geologiske undersøkelses (NGU) arbeid mer inn mot områder og prosjekter hvor det kan være store forekomster av strategisk viktige mineraler og sjeldne jordarter, og hvor det samtidig er godt egnet å drive kommersiell mineralvirksomhet.»

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan offentlige myndigheter kan legge bedre til rette for leting og prosjektering i nedlagte gruver, særlig for gruver der det er potensial for utvinning av strategisk viktige mineraler og sjeldne jordarter.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre endringer i forskrifter og om nødvendig foreslå lovendringer for å sikre parallellbehandling i konsesjonsprosesser for mineralutvikling på land for å realisere et reelt hurtigspor som får ned saksbehandlingstiden.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gi Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) et tydeligere mandat som koordinerende myndighet, utvikle en statlig veileder for konsesjonsprosesser for mineralutvikling på land, innføre tidsfrister for saksbehandlingen inspirert av EUs Critical Raw Materials Act, og sikre god veiledning til berørte kommuner underveis i konsesjonsprosessen.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen bidra til risikoavlastning for å stimulere nye prosjekter innen kommersiell leting etter mineraler på land, med særlig fokus på prosjektutvikling i tidlig fase. Dette gjøres fortrinnsvis sammen med Norges geologiske undersøkelse (NGU).»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en oversikt over og spesifisere hvilke ordninger under Grønt industriløft og virkemiddelapparatet generelt som mineralnæringen er omfattet av og kan søke på.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at virkemiddelapparatet bidrar til utslippsreduserende tiltak i mineralnæringen.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme Fensfeltet som kandidat til å være europeisk strategisk prosjekt, slik det er definert i EUs Critical Raw Materials Act.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for helhetlige verdikjeder for permanentmagneter med utgangspunkt i magnetrelaterte sjeldne jordarter.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprettholde og videreutvikle det geologiske fagmiljøet på master- og doktorgradsnivå.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at fagskoler tilbyr relevant kompetanse regionalt innen mineralutvinning og sirkulærøkonomi i tråd med næringslivets behov.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om klima- og miljøregnskap og bærekraftsrapportering på tvers av verdikjeder i alle ledd og gjennom livssyklusen til mineralene, og utvikle disse i samarbeid med relaterte bransjer og aktører.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan økt produsentansvar langs mineralverdikjedene kan bidra til at produkter og avfall blir gjenvunnet og ombrukt i større grad enn i dag.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre krav om materialgjenvinning av spesifikke kritiske og strategiske råmaterialer i Norge, i tillegg til krav om vekt og volum.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sammen med mineralnæringen etablere en prosjektgruppe som skal finne nye måter å benytte overskuddsmasser fra gruver inn i andre verdikjeder på.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge opp anbefalinger og foreslåtte tiltak fra det interdepartementale prosjektet ‘Tverrsektorielt prosjekt om disponering av jord og stein som ikke er forurenset’.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for etablering av digitale markedsplasser for overskuddsmasser etter modell fra Bærum Ressursbank, som for eksempel ombruk av ikke-farlige avgangsmasser, i samarbeid med aktører i bransjen.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge bedre til rette for samhandling mellom private og offentlige aktører for å utnytte overskuddsmasser og redusere deponibehov. Dette kan for eksempel gjelde ved bruk av byggavfall som fyllmasse i byggeprosjekter, og kan blant annet gjennomføres ved å stille krav til ombruk av avgangsmasser i offentlige anbud.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede potensialet for urban gruvedrift og basert på dette lage en strategi for hvordan Norge kan bli ledende innen kommersiell urban gruvedrift.»

«Stortinget ber regjeringen sette inn tiltak mot tyveri og ulovlig eksport av EE-avfall og vurdere muligheter for mer effektiv og sømløs import av EE-avfall for å få i gang lønnsomme verdikjeder innen materialgjenvinning.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke samarbeidet mellom aktører i mineralnæringen og Statnett for bedre samordning av planer for nett, infrastruktur og kraftbehov for å realisere målet om flere karbonnøytrale gruver.»

«Stortinget ber regjeringen i større grad sørge for at områder som er satt av til mineralvirksomhet, blir utnyttet til fornybar kraftproduksjon og bidra til et bedre samvirke mellom mineralvirksomhet og annen industrivirksomhet på avsatte arealer.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre reindriften bedre tilgang på uavhengig juridisk rådgivning og utredningskapasitet, og samtidig innføre tidsfrister for alle berørte parter i prosesser som gjelder arealbruk og reinbeite og utarbeide retningslinjer for konsultasjonsprosesser.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme Fensfeltet som prioritert prosjekt innenfor rammen av det amerikansk-ledede Mineral Security Partnership hvor Norge deltar.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at mineralnæringen er en viktig fremtidsnæring i Norge, og har stort potensial til å bli en ytterligere viktig eksportindustri. I en globalisert industri er stabil tilgang til ulike mineraler svært viktig for produksjon av nødvendige komponenter til bruk i moderne teknologi. Disse medlemmer peker på at verdikjedene til en rekke av de viktigste mineralene er konsentrert til enkeltland og -områder, og at man nå ser ut til å gå inn i en periode preget av mer usikkerhet, ustabilitet og geopolitiske maktkamper. Disse medlemmer mener derfor det er store muligheter for å utvikle en mineralnæring i Norge som kan skape store verdier og viktige distriktsarbeidsplasser, som samtidig vil bidra til nødvendige mineraler til moderne og grønn teknologi.

Disse medlemmer viser videre til den geopolitiske situasjonen, der store deler av mineralutvinningen skjer i Kina og Afrika, mens Europa er avhengig av import av flere kritiske mineraler. Disse medlemmer mener det er nødvendig med en egenproduksjon av mineraler for å unngå at mineraler kan benyttes som et handelspolitisk pressmiddel.

Disse medlemmer viser til Innst. 74 S (2023–2024), der Fremskrittspartiet blant annet fremmet forslag om å etablere et statlig kapitalfond for mineralnæringen, etter finsk modell. Disse medlemmer mener økt tilgang til kapital er nødvendig for at mineralnæringen kan ha videre vekst, og imøtekomme det stadig økende behovet for mineraler. Markedet for å kapitalisere opp aktuelle mineralprosjekt i Norge er krevende, og et statlig investeringsfond vil bidra til å få fart på mineralnæringen i Norge. Dette vil bidra til at mineralfunn utvikles til industrielle prosjekter

Disse medlemmer viser videre til at det er utfordrende for nye aktører å starte mineralutvinning i Norge med mange søknadsprosesser og tilnærmet vanntette skott mellom direktorater og departementer som skal gi ulike tillatelser. Disse medlemmer viser til Innst. 74 S (2023–2024), der Fremskrittspartiet blant annet foreslo å sikre en enklere og mer samordnet konsesjonsbehandling.

Disse medlemmer er klar over at mineralnæringen medfører inngrep i naturen, og understreker at det er viktig å utvikle nye metoder for behandling av avgangsmasse, bruk av kjemikalier og deponi. Disse medlemmer understreker samtidig at det ikke kan være slik at kravene til næringen blir så høye og hensynene så mange, at det i praksis forhindrer en satsing. Disse medlemmer minner om at mineralnæringen krever store kapitalinnskudd over en svært lang periode, og at det derfor er viktig med stabilitet, forutsigbarhet og tydelige politiske signaler.

Disse medlemmer viser til at flere gruveprosjekter ønsker å gjøre dette på mest mulig klima- og miljøvennlige måter, men at virkemiddelapparatet ikke fungerer eller utelukker mineralnæringen. Disse medlemmer mener Enova og annet relevant virkemiddelapparat må innrettes på en slik måte at de også investerer i mineralutvinningsprosjekter som en norsk fremtidsnæring. Dette vil gjøre det enklere å tiltrekke kapital også fra andre kilder.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om sikre at Enova og annet relevant virkemiddelapparat innrettes slik at de også finansierer mineralutvinningsprosjekter som en norsk fremtidsnæring.»

Disse medlemmer berømmer forslagsstillerne for å ha åpnet øynene for en satsing på mineralnæringen, slik Fremskrittspartiet har påpekt og jobbet for i lang tid.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener Norges mineralforekomster burde sees på samme måte som man forholdt seg til funnet av oljen tilbake på 1960-tallet. Verdiene er så store at det kan føre til enorme naturbeslag og andre negative virkninger på folk og næring. Derfor må det ligge etiske, økologiske og faglige vurderinger til grunn, som samtidig sikrer at forvaltningen tjener det norske folk, og ivaretar sikkerheten. Etterspørselen etter strategiske mineraler øker hvert år, og det er tydelige politiske mål i Vesten for å redusere avhengigheten av Kina. Samtidig bringer økt etterspørsel med seg store verdier som fort kan falle utenfor råderetten til det norske folk, til tross for at naturen og naturforekomstene tilhører felleskapet. Andre nasjoner og overnasjonale organer som EU, har alle stor egeninteresse i å ha tilgang på, og helst kontroll over disse forekomstene. Dette gjelder også private aktører.

Disse medlemmer viser til Rogaland hvor det var hevdet å være funn anslått til en total mengde av 70 milliarder tonn fosfor, og at dette er verdens største forekomst. Resultatene fra en omfattende prøveboring viser at dette ikke stemmer. Forekomsten blir nå av selskapet selv omtalt som en «fattig malm». Disse medlemmer vil derfor understreke at «oppblåsingen» av forekomsten bunner i feiltolking av geologiske publikasjoner fra NGU, og at funnene viser seg å være ubetydelige til tross for store internasjonale avisoppslag. Til orientering var den totale mengden fosfor i verden anslått av U.S. Geological Survey, Mineral Commodity Summaries, januar 2022, til å være 71 milliarder tonn, noe som gjorde at dette ble store nyheter.

Disse medlemmer viser til at første område med eventuell virksomhetsstart er bygda Helleland i Eigersund. Disse medlemmer påpeker at en eventuell oppstart og utvinning av dette området ville beslaglagt gigantiske områder av natur, matjord, og bosetninger. Omfanget er av en slik størrelse at det kan stilles spørsmål om hvorvidt utvinningen burde finne sted i det hele tatt. Lokalbefolkningen er sterkt imot, og har tatt initiativ å danne foreningen «La Dalane Leve», samtidig som det jevnlig tas til orde imot gruvedriften i lokalavisen Dalane Tidende. For det planlagte området vil 6 161 dekar jordbruksareal og 1 517 dekar myr bli berørt ifølge jordbrukssjefen i Eigersund. Til sammenligning skal omdisponering av dyrka jord ikke overstige 2 000 dekar årlig, som Stortinget vedtok for det nasjonale jordvernmålet. Disse medlemmer mener at når et prosjekt av en såpass størrelse, burde ansvaret ligge hos staten og ikke hos private aktører. Slike store beslutninger har konsekvenser for livene til tusenvis av mennesker, og overordnede politiske målsettinger som jordvern må ligge til grunn i disse vurderingene. Disse medlemmer setter dermed spørsmålstegn ved hvorvidt private utenlandske aktører kan opprettholde interesser utenom profitt og egeninteressen.

Disse medlemmer viser til at prosjektet styres av selskapet Norge Mining, som til tross for navnet er et utenlandskeid selskap der grunnlegger og storaksjonær er av sveitsisk opphav. Disse medlemmer påpeker at argumenter for mineralsuverenitet ikke bare kan gjelde det sikkerhetspolitiske hensynet opp mot Kina, men like sterkt burde gjelde for andre nasjoner og private aktører.

Disse medlemmer vil påpeke at når et privat selskap drifter denne virksomheten, står ingenting i veien for eierskifte, som kan føre til at eierskapet kan havne utenfor nasjonal kontroll.

Disse medlemmer viser også til Fensfeltet, som er enda et eksempel på et mineralutvinningsprosjekt av stor nok betydning til at staten burde ha eierskap og drift av virksomheten slik at det tjener felleskapet best mulig både økonomisk og sikkerhetspolitisk.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette et statlig mineralselskap som kan drive letevirksomhet og utvinne strategisk viktige mineralforekomster på en økologisk bærekraftig måte, som sikrer minst mulig tap av matjord og natur, og som sikrer fellesskapet inntekter og verdiskaping lokalt i kommunene og i regionen.»

«Stortinget ber regjeringen gå inn for midlertidig projektstans overfor mineralfunnene i Helleland og omegn.»

Disse medlemmer viser til at utdanning innenfor mineralvirksomhet ikke bare burde være begrenset til master- og doktorgradsutdanninger ved høyskolene. Til det praktiske arbeidet som skal gjøres under selve utvinningen trengs fagfolk, og dette krever ikke nødvendigvis akademisk utdanning.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for og styrke videregående utdanning innenfor fagfeltet mineralvirksomhet.»