Representantforslag om mer landbasert mineralutvinning og sirkulærøkonomi

Bakgrunn Verden er i endring. Krigen i Ukraina understreker behovet for å bli mer selvforsynt med kritiske råvarer, mineraler og sjeldne jordarter. Den økte sikkerhetspolitiske betydningen av å sikre verdikjeder for industri, grønn omstilling og digitalisering innebærer at Norge må oppdatere sin politikk i samarbeid med allierte og samarbeidspartnere. Omstillingen fra et fossilt til et fornybart energisystem er svært mineralintensivt. Bare siden 2010 har behovet for mineraler for hver nye enhet kraft som produseres økt med 50 prosent. Størsteparten av omstillingen ligger likevel foran oss. En elbil krever syv ganger mer mineraler enn en fossilbil. En vindmølle på land krever ni ganger mer mineraler enn et gasskraftverk. Moderne teknologi som man omgir seg med til daglig, som telefoner og PC-er, krever alle en rekke sjeldne jordarter for å produseres. Moderne forsvarsindustri er avhengig av mange av de samme råmaterialene. Det internasjonale energibyrået (IEA) forventer 20–25 ganger høyere etterspørsel for enkelte mineraler frem mot 2040, blant annet for grafitt, kobber og nikkel. For sjeldne jordarter syvdobles antagelig etterspørselen. I dag kontrollerer Kina store deler av verdens verdikjeder for utvinning og prosessering av mineraler. Ifølge European Raw Materials Alliance eksporteres 160 000 tonn sjeldne jordarter fra Kina til Europa hvert år. Det er 98 prosent av EU-markedet. Norge er blant de mest mineralrike landene i Europa og har potensial til å spille en betydelig rolle i den europeiske mineralindustrien, og dermed legge grunnlaget for større sikkerhetspolitisk uavhengighet, grønn omstilling, økt verdiskaping og lønnsomme arbeidsplasser. Norge har en stor prosessindustri som er sårbar for råvaretilgang, og som samtidig forvalter viktig industriell kompetanse knyttet til prosessering av mineraler. Norge har komparative fortrinn, både når det gjelder mer mineralutvinning på land og mer sirkulærøkonomi, og når det gjelder å etablere slik industri innenfor mer ansvarlige og bærekraftige rammer enn andre steder i verden. Forslag På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: 1. Stortinget ber regjeringen gjøre nødvendig forarbeid for implementering av EUs tiltakspakke for kritisk råvareforsyning (CRMA), og rapportere om dette til Stortinget innen utgangen av 2024, med sikte på implementering av pakken før 1. januar 2025. 2. Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et formalisert samarbeid med Sverige og Finland med mål om felles verdiskaping knyttet til mineraler og se dette i sammenheng med grensekryssende temaer som industribygging, kraft, kompetanse, infrastruktur og sikkerhetspolitikk. 3. Stortinget ber regjeringen jobbe for en bred samarbeidsavtale med USA om verdikjeder for mineraler hvor det inngår et unntak fra Inflation Reduction Act (IRA) for mineraler fra Norge til batteriproduksjon. 4. Stortinget ber regjeringen målrette Norges geologiske undersøkelses (NGU) arbeid mer inn mot områder og prosjekter hvor det kan være store forekomster av strategisk viktige mineraler og sjeldne jordarter, og hvor det samtidig er godt egnet å drive kommersiell mineralvirksomhet. 5. Stortinget ber regjeringen utrede hvordan offentlige myndigheter kan legge bedre til rette for leting og prosjektering i nedlagte gruver, særlig for gruver der det er potensial for utvinning av strategisk viktige mineraler og sjeldne jordarter. 6. Stortinget ber regjeringen gjøre endringer i forskrifter og om nødvendig foreslå lovendringer for å sikre parallellbehandling i konsesjonsprosesser for mineralutvikling på land for å realisere et reelt hurtigspor som får ned saksbehandlingstiden. 7. Stortinget ber regjeringen gi Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) et tydeligere mandat som koordinerende myndighet, utvikle en statlig veileder for konsesjonsprosesser for mineralutvikling på land, innføre tidsfrister for saksbehandlingen inspirert av EUs Critical Raw Materials Act, og sikre god veiledning til berørte kommuner underveis i konsesjonsprosessen. 8. Stortinget ber regjeringen bidra til risikoavlastning for å stimulere nye prosjekter innen kommersiell leting etter mineraler på land, med særlig fokus på prosjektutvikling i tidlig fase. Dette gjøres fortrinnsvis sammen med Norges geologiske undersøkelse (NGU). 9. Stortinget ber regjeringen utarbeide en oversikt over og spesifisere hvilke ordninger under Grønt industriløft og virkemiddelapparatet generelt som mineralnæringen er omfattet av og kan søke på. 10. Stortinget ber regjeringen sikre at virkemiddelapparatet bidrar til utslippsreduserende tiltak i mineralnæringen. 11. Stortinget ber regjeringen fremme Fensfeltet som kandidat til å være europeisk strategisk prosjekt, slik det er definert i EUs Critical Raw Materials Act. 12. Stortinget ber regjeringen legge til rette for helhetlige verdikjeder for permanentmagneter med utgangspunkt i magnetrelaterte sjeldne jordarter. 13. Stortinget ber regjeringen opprettholde og videreutvikle det geologiske fagmiljøet på master- og doktorgradsnivå. 14. Stortinget ber regjeringen sikre at fagskoler tilbyr relevant kompetanse regionalt innen mineralutvinning og sirkulærøkonomi i tråd med næringslivets behov. 15. Stortinget ber regjeringen innføre krav om klima- og miljøregnskap og bærekraftsrapportering på tvers av verdikjeder i alle ledd og gjennom livssyklusen til mineralene, og utvikle disse i samarbeid med relaterte bransjer og aktører. 16. Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan økt produsentansvar langs mineralverdikjedene kan bidra til at produkter og avfall blir gjenvunnet og ombrukt i større grad enn i dag. 17. Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre krav om materialgjenvinning av spesifikke kritiske og strategiske råmaterialer i Norge, i tillegg til krav om vekt og volum. 18. Stortinget ber regjeringen sammen med mineralnæringen etablere en prosjektgruppe som skal finne nye måter å benytte overskuddsmasser fra gruver inn i andre verdikjeder på. 19. Stortinget ber regjeringen følge opp anbefalinger og foreslåtte tiltak fra det interdepartementale prosjektet «Tverrsektorielt prosjekt om disponering av jord og stein som ikke er forurenset». 20. Stortinget ber regjeringen legge til rette for etablering av digitale markedsplasser for overskuddsmasser etter modell fra Bærum Ressursbank, som for eksempel ombruk av ikke-farlige avgangsmasser, i samarbeid med aktører i bransjen. 21. Stortinget ber regjeringen legge bedre til rette for samhandling mellom private og offentlige aktører for å utnytte overskuddsmasser og redusere deponibehov. Dette kan for eksempel gjelde ved bruk av byggavfall som fyllmasse i byggeprosjekter, og kan blant annet gjennomføres ved å stille krav til ombruk av avgangsmasser i offentlige anbud. 22. Stortinget ber regjeringen utrede potensialet for urban gruvedrift og basert på dette lage en strategi for hvordan Norge kan bli ledende innen kommersiell urban gruvedrift. 23. Stortinget ber regjeringen sette inn tiltak mot tyveri og ulovlig eksport av EE-avfall og vurdere muligheter for mer effektiv og sømløs import av EE-avfall for å få i gang lønnsomme verdikjeder innen materialgjenvinning. 24. Stortinget ber regjeringen styrke samarbeidet mellom aktører i mineralnæringen og Statnett for bedre samordning av planer for nett, infrastruktur og kraftbehov for å realisere målet om flere karbonnøytrale gruver. 25. Stortinget ber regjeringen i større grad sørge for at områder som er satt av til mineralvirksomhet, blir utnyttet til fornybar kraftproduksjon og bidra til et bedre samvirke mellom mineralvirksomhet og annen industrivirksomhet på avsatte arealer. Bakgrunn Verden er i endring. Krigen i Ukraina understreker behovet for å bli mer selvforsynt med kritiske råvarer, mineraler og sjeldne jordarter. Den økte sikkerhetspolitiske betydningen av å sikre verdikjeder for industri, grønn omstilling og digitalisering innebærer at Norge må oppdatere sin politikk i samarbeid med allierte og samarbeidspartnere. Omstillingen fra et fossilt til et fornybart energisystem er svært mineralintensivt. Bare siden 2010 har behovet for mineraler for hver nye enhet kraft som produseres økt med 50 prosent. Størsteparten av omstillingen ligger likevel foran oss. En elbil krever syv ganger mer mineraler enn en fossilbil. En vindmølle på land krever ni ganger mer mineraler enn et gasskraftverk. Moderne teknologi som man omgir seg med til daglig, som telefoner og PC-er, krever alle en rekke sjeldne jordarter for å produseres. Moderne forsvarsindustri er avhengig av mange av de samme råmaterialene. Det internasjonale energibyrået (IEA) forventer 20–25 ganger høyere etterspørsel for enkelte mineraler frem mot 2040, blant annet for grafitt, kobber og nikkel. For sjeldne jordarter syvdobles antagelig etterspørselen. I dag kontrollerer Kina store deler av verdens verdikjeder for utvinning og prosessering av mineraler. Ifølge European Raw Materials Alliance eksporteres 160 000 tonn sjeldne jordarter fra Kina til Europa hvert år. Det er 98 prosent av EU-markedet. Norge er blant de mest mineralrike landene i Europa og har potensial til å spille en betydelig rolle i den europeiske mineralindustrien, og dermed legge grunnlaget for større sikkerhetspolitisk uavhengighet, grønn omstilling, økt verdiskaping og lønnsomme arbeidsplasser. Norge har en stor prosessindustri som er sårbar for råvaretilgang, og som samtidig forvalter viktig industriell kompetanse knyttet til prosessering av mineraler. Norge har komparative fortrinn, både når det gjelder mer mineralutvinning på land og mer sirkulærøkonomi, og når det gjelder å etablere slik industri innenfor mer ansvarlige og bærekraftige rammer enn andre steder i verden. Forslag På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: 1. Stortinget ber regjeringen gjøre nødvendig forarbeid for implementering av EUs tiltakspakke for kritisk råvareforsyning (CRMA), og rapportere om dette til Stortinget innen utgangen av 2024, med sikte på implementering av pakken før 1. januar 2025. 2. Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et formalisert samarbeid med Sverige og Finland med mål om felles verdiskaping knyttet til mineraler og se dette i sammenheng med grensekryssende temaer som industribygging, kraft, kompetanse, infrastruktur og sikkerhetspolitikk. 3. Stortinget ber regjeringen jobbe for en bred samarbeidsavtale med USA om verdikjeder for mineraler hvor det inngår et unntak fra Inflation Reduction Act (IRA) for mineraler fra Norge til batteriproduksjon. 4. Stortinget ber regjeringen målrette Norges geologiske undersøkelses (NGU) arbeid mer inn mot områder og prosjekter hvor det kan være store forekomster av strategisk viktige mineraler og sjeldne jordarter, og hvor det samtidig er godt egnet å drive kommersiell mineralvirksomhet. 5. Stortinget ber regjeringen utrede hvordan offentlige myndigheter kan legge bedre til rette for leting og prosjektering i nedlagte gruver, særlig for gruver der det er potensial for utvinning av strategisk viktige mineraler og sjeldne jordarter. 6. Stortinget ber regjeringen gjøre endringer i forskrifter og om nødvendig foreslå lovendringer for å sikre parallellbehandling i konsesjonsprosesser for mineralutvikling på land for å realisere et reelt hurtigspor som får ned saksbehandlingstiden. 7. Stortinget ber regjeringen gi Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) et tydeligere mandat som koordinerende myndighet, utvikle en statlig veileder for konsesjonsprosesser for mineralutvikling på land, innføre tidsfrister for saksbehandlingen inspirert av EUs Critical Raw Materials Act, og sikre god veiledning til berørte kommuner underveis i konsesjonsprosessen. 8. Stortinget ber regjeringen bidra til risikoavlastning for å stimulere nye prosjekter innen kommersiell leting etter mineraler på land, med særlig fokus på prosjektutvikling i tidlig fase. Dette gjøres fortrinnsvis sammen med Norges geologiske undersøkelse (NGU). 9. Stortinget ber regjeringen utarbeide en oversikt over og spesifisere hvilke ordninger under Grønt industriløft og virkemiddelapparatet generelt som mineralnæringen er omfattet av og kan søke på. 10. Stortinget ber regjeringen sikre at virkemiddelapparatet bidrar til utslippsreduserende tiltak i mineralnæringen. 11. Stortinget ber regjeringen fremme Fensfeltet som kandidat til å være europeisk strategisk prosjekt, slik det er definert i EUs Critical Raw Materials Act. 12. Stortinget ber regjeringen legge til rette for helhetlige verdikjeder for permanentmagneter med utgangspunkt i magnetrelaterte sjeldne jordarter. 13. Stortinget ber regjeringen opprettholde og videreutvikle det geologiske fagmiljøet på master- og doktorgradsnivå. 14. Stortinget ber regjeringen sikre at fagskoler tilbyr relevant kompetanse regionalt innen mineralutvinning og sirkulærøkonomi i tråd med næringslivets behov. 15. Stortinget ber regjeringen innføre krav om klima- og miljøregnskap og bærekraftsrapportering på tvers av verdikjeder i alle ledd og gjennom livssyklusen til mineralene, og utvikle disse i samarbeid med relaterte bransjer og aktører. 16. Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan økt produsentansvar langs mineralverdikjedene kan bidra til at produkter og avfall blir gjenvunnet og ombrukt i større grad enn i dag. 17. Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre krav om materialgjenvinning av spesifikke kritiske og strategiske råmaterialer i Norge, i tillegg til krav om vekt og volum. 18. Stortinget ber regjeringen sammen med mineralnæringen etablere en prosjektgruppe som skal finne nye måter å benytte overskuddsmasser fra gruver inn i andre verdikjeder på. 19. Stortinget ber regjeringen følge opp anbefalinger og foreslåtte tiltak fra det interdepartementale prosjektet «Tverrsektorielt prosjekt om disponering av jord og stein som ikke er forurenset». 20. Stortinget ber regjeringen legge til rette for etablering av digitale markedsplasser for overskuddsmasser etter modell fra Bærum Ressursbank, som for eksempel ombruk av ikke-farlige avgangsmasser, i samarbeid med aktører i bransjen. 21. Stortinget ber regjeringen legge bedre til rette for samhandling mellom private og offentlige aktører for å utnytte overskuddsmasser og redusere deponibehov. Dette kan for eksempel gjelde ved bruk av byggavfall som fyllmasse i byggeprosjekter, og kan blant annet gjennomføres ved å stille krav til ombruk av avgangsmasser i offentlige anbud. 22. Stortinget ber regjeringen utrede potensialet for urban gruvedrift og basert på dette lage en strategi for hvordan Norge kan bli ledende innen kommersiell urban gruvedrift. 23. Stortinget ber regjeringen sette inn tiltak mot tyveri og ulovlig eksport av EE-avfall og vurdere muligheter for mer effektiv og sømløs import av EE-avfall for å få i gang lønnsomme verdikjeder innen materialgjenvinning. 24. Stortinget ber regjeringen styrke samarbeidet mellom aktører i mineralnæringen og Statnett for bedre samordning av planer for nett, infrastruktur og kraftbehov for å realisere målet om flere karbonnøytrale gruver. 25. Stortinget ber regjeringen i større grad sørge for at områder som er satt av til mineralvirksomhet, blir utnyttet til fornybar kraftproduksjon og bidra til et bedre samvirke mellom mineralvirksomhet og annen industrivirksomhet på avsatte arealer.