Samtykke til godkjenning av fire beslutninger i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av rettsakter på finansmarkedsområdet

Les dokumentet Prop. 74 LS (2023–2024) Endringer i finansmarkedslovgivningen (samleproposisjon) og samtykke til godkjenning av fire beslutninger i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av rettsakter på finansmarkedsområdet Til innholdsfortegnelse Finansdepartementet Lenkeverktøy er aktivert, trykk på lenkeikon ved siden av overskrift/avsnitt for å kopiere lenke. Slå av lenkeverktøy 1 Proposisjonens hovedinnhold I proposisjonen punkt 2 foreslår departementet at tilsynet med den løpende informasjonsplikten og utsatt offentliggjøring av innsideinformasjon og oppgaven som tilbudsmyndighet overføres fra Oslo Børs til Finanstilsynet. Forslaget innebærer at viktige oppgaver flyttes til det offentlige, og at Finanstilsynets rolle som tilsynsmyndighet blir styrket. Som en følge av forslaget foreslår departementet at forvaltningslovens regler ikke lenger skal gjelde for avgjørelser fattet av Oslo Børs som ledd i virksomhetsutøvelsen, jf. punkt 2.3, og at Oslo Børs ikke lenger skal kunne ilegge tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr, jf. punkt 2.5. Det foreslås også at bestemmelsene om Børsklagenemnden oppheves, og at klager på vedtak i saker om den løpende informasjonsplikten og utsatt offentliggjøring og i tilbudspliktsaker behandles på samme måte som andre klager på Finanstilsynets vedtak, jf. punkt 2.6. Forslaget må ses i sammenheng med forslaget til ny finanstilsynslov, der det foreslås å opprette en ny nemnd som skal behandle de fleste klager på vedtak fattet av Finanstilsynet. Finansdepartementet fremmer forslag til endringer i verdipapirhandelloven, verdipapirfondloven og AIF-loven til gjennomføring av EØS-regler som svarer til Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2015/2365 av 25. november 2015 om gjennomsiktighet med hensyn til verdipapirfinansieringstransaksjoner og gjenbruk og om endring av forordning (EU) nr. 648/2012 (SFTR) Forordningen fastsetter regler om gjennomsiktighet for verdipapirfinansieringstransaksjoner («securities financing transactions», SFT-er) og gjenbruk av sikkerheter. Felles for disse transaksjonstypene er at det oppstår en risiko for at verdipapir mv. ikke kan leveres tilbake som avtalt, og transaksjonene kan blant annet føre til økt sammenkobling av risiko i finansmarkedene. Et viktig formål med forordningen er å skaffe myndighetene informasjon om risikoer knyttet til verdipapirfinansieringstransaksjoner, gjennom rapporteringsplikt til transaksjonsregistre. I proposisjonen bes det videre om samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning 10. desember 2021 nr. 385/2021 om innlemmelse av SFTR og en endringsrettsakt til denne i EØS-avtalen, jf. Grunnloven § 26 annet ledd. Det vises til proposisjonen punkt 3. Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/834 av 20. mai 2019 om endring av forordning (EU) nr. 648/2012 med hensyn til clearingplikten, suspensjon av clearingplikten, rapporteringskrav, risikoreduksjonsteknikker for OTC-derivatkontrakter som ikke cleares gjennom en sentral motpart, registrering av og tilsyn med transaksjonsregistre og krav til transaksjonsregistre (EMIR Refit) gjør endringer i Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 648/2012 av 4. juli 2012 om OTC-derivater, sentrale motparter og transaksjonsregistre (EMIR – European Market Infrastructure Regulation) . EMIR er gjort til del av norsk rett i verdipapirhandelloven § 17-1 første ledd med de tilpasningene som følger av EØS-avtalen vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Departementets lovforslag innebærer at EMIR Refit inkorporeres som endringsforordning til EMIR i verdipapirhandelloven § 17-1. Det tilføyes også en ny § 17-8 i verdipapirhandelloven om forholdet mellom EMIR og insolvenslovgivning. EMIR er endret flere ganger siden vedtakelsen. Enkelte av disse endringsrettsaktene er inntatt i EØS-avtalen og inkorporert i norsk rett, men det er ikke henvist til dem i verdipapirhandelloven § 17-1 første ledd. Det foreslås at det gjøres enkelte lovtekniske endringer slik at disse rettsaktene for oversiktens skyld fremgår av verdipapirhandelloven § 17-1 første ledd. Se nærmere beskrivelse i punkt 4.3.3.3. I tillegg bes det om Stortingets samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 50/2021 om innlemmelse i EØS-avtalen av EMIR Refit. Det vises til proposisjonen punkt 4. I proposisjonen foreslås det endringer i hvitvaskingsloven. For det første foreslås det at lovens virkeområde utvides til visse aktører innen kunsthandel og tilbydere av særlige tjenester for oppbevaring av kunst. Forslaget gjennomfører krav i Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2018/843 av 30. mai 2018 om endring av direktiv (EU) 2015/849 om tiltak for å hindre at finanssystemet brukes til hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme, og om endring av direktiv 2009/138/EF og 2013/36/EU (femte hvitvaskingsdirektiv ). Det er en forutsetning at kunsthandlerne driver ervervsmessig, i tillegg til at det må dreie seg om større transaksjoner (over 80 000 kroner). For det andre foreslås det endringer i definisjonen av politisk eksponerte personer («PEP»). Dette omfatter en hjemmel til å fastsette en uttømmende liste over stillinger og verv som i Norge gir status som PEP, slik det er påkrevd i femte hvitvaskingsdirektiv. Det foreslås også enkelte mindre endringer i angivelsen av stillingene og vervene i definisjonen. For det tredje foreslås det en justering av reglene om bruk av tredjepart til å gjennomføre kundetiltak. I proposisjonen bes det om Stortingets samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 63/2020 av 30. april 2020 om å innlemme femte hvitvaskingsdirektiv i EØS-avtalen. Det vises til proposisjonens punkt 5. Departementet fremmer forslag om endringer i lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) og lov 15. mars 2019 nr. 6 om verdipapirsentraler og verdipapiroppgjør mv. (verdipapirsentralloven) til gjennomføring av EØS-regler som svarer til Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2022/858 av 30. mai 2022 om en pilotordning for markedsinfrastrukturer basert på desentralisert registerteknologi, og om endring av forordning (EU) nr. 600/2014 og (EU) nr. 909/2014 og direktiv 2014/65/EU (DLT-forordningen) I proposisjonen bes det videre om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 185/2023 av 5. juli 2023, jf. Grunnloven § 26 annet ledd. I denne EØS-komitébeslutningen innlemmes DLT-forordningen i EØS-avtalen. Det vises til proposisjonens punkt 6. Departementet fremmer forslag til endring i lov 1. mars 2019 nr. 2 om register over reelle rettighetshavere. Endringen består i å endre lovens § 11 om tilgang til registrerte opplysninger, slik at den gir et rammeverk for å kunne gradvis åpne for innsyn for ulike grupper. Dagens bestemmelse gir ikke anledning til dette, ettersom den gir innsynsrett til «enhver». Det vises til proposisjonens punkt 7. I proposisjonen foreslås det endringer i finansforetaksloven. Proposisjonen inneholder forslag til endringer i finansforetakslovens regler om egnethetsvurderingen som gjøres ved etterfølgende erverv av kvalifiserte eierandeler i finansforetak. Departementet foreslår endringer i finansforetaksloven § 6-3 om egnethetsvurdering ved etterfølgende erverv av kvalifiserte eierandeler i finansforetak. Det foreslås at kriteriene for egnethetsvurderingen justeres, slik at ordlyden i finansforetaksloven § 6-3 ligger nærmere ordlyden i EØS-regelverket. Et av kriteriene i finansforetaksloven har sider til direktivenes regler om nære forbindelser og myndighetenes adgang til å føre tilsyn med disse forbindelsene. Departementet foreslår at direktivenes bestemmelser om dette fremgår av finansforetaksloven § 3-2. Det vises til proposisjonens punkt 8. I tillegg inneholder proposisjonen forslag til rettelse av en inkurie i lov 16. desember 2022 nr. 90 om regnskapsførere (regnskapsførerloven) . Det vises til forslaget til endring i regnskapsførerloven § 6-6. Last ned dokument Dokumentet i PDF format (4,3 MB) Dokumentet i EPUB format (596,1 kB) Dokumentet i Word format (406 kB) Søk i dokumentet: Tøm søkefeltet 1 Proposisjonens hovedinnhold 2 Overføring av oppgaver på verdipapirområdet fra Oslo Børs til Finanstilsynet 2.1 Bakgrunnen for lovforslaget 2.1.1 NOU 2021: 1 Endringer i verdipapirhandelloven – Regler om tilsynsmyndighet, sanksjonskompetanse og klageordning 2.1.2 Høringen 2.2 Tilsynet med den løpende informasjonsplikten og utsatt offentliggjøring og oppgaven som tilbudsmyndighet 2.2.1 Gjeldende rett 2.2.2 Utvalgets forslag 2.2.3 Høringsinstansenes syn 2.2.4 Departementets vurdering 2.3 Bør forvaltningsloven gjelde for markedsoperatørens beslutninger? 2.3.1 Gjeldende rett 2.3.2 Utvalgets forslag 2.3.3 Høringsinstansenes syn 2.3.4 Departementets vurdering 2.4 Opplysningsplikt, taushetsplikt og habilitet 2.4.1 Gjeldende rett 2.4.2 Utvalgets forslag 2.4.3 Høringsinstansenes syn 2.4.4 Departementets vurdering 2.5 Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr 2.5.1 Gjeldende rett 2.5.2 Utvalgets forslag 2.5.3 Høringsinstansenes syn 2.5.4 Departementets vurdering 2.6 Klagesaksbehandling og domstolprøving 2.6.1 Gjeldende rett 2.6.2 Utvalgets forslag 2.6.3 Høringsinstansenes syn 2.6.4 Departementets vurdering 3 Gjennomføring av forordning (EU) 2015/2365 (SFTR) 3.1 Bakgrunnen for lovforslaget 3.1.1 Forordning (EU) 2015/2365 om gjennomsiktighet med hensyn til verdipapirfinansieringstransaksjoner og gjenbruk (SFTR) 3.1.2 Kort om verdipapirfinansieringstransaksjoner og gjenbruk av sikkerheter 3.1.3 Høring 3.2 Gjeldende regulering av verdipapirfinansieringstransaksjoner og gjenbruk av sikkerheter 3.3 Nærmere om innholdet i forordning (EU) 2015/2365 om gjennomsiktighet med hensyn til verdipapirfinansieringstransaksjoner og gjenbruk (SFTR) 3.4 Gjennomføring i norsk rett 3.4.1 Regelverksstruktur – gjennomføringsbestemmelse 3.4.1.1 Forslaget i høringsnotatet 3.4.1.2 Høringsinstansens syn 3.4.1.3 Departementets vurdering 3.4.2 EFTAs overvåkingsorgans stedlige tilsyn og tvangsfullbyrdelse 3.4.2.1 Gjeldende rett 3.4.2.2 Forordningen 3.4.2.3 Forslaget i høringsnotatet 3.4.2.4 Høringsinstansens syn 3.4.2.5 Departementets vurdering 3.4.3 Taushetsplikt for opplysninger som mottas, utveksles eller overføres i henhold til SFTR 3.4.3.1 Gjeldende rett 3.4.3.2 Forordningen 3.4.3.3 Forslaget i høringsnotatet 3.4.3.4 Høringsinstansens syn 3.4.3.5 Departementets vurdering 3.4.4 Bestemmelser om straff 3.4.4.1 Gjeldende rett 3.4.4.2 Forordningen 3.4.4.3 Forslaget i høringsnotatet 3.4.4.4 Høringsinstansens syn 3.4.4.5 Departementets vurdering 3.4.5 Administrative tiltak og sanksjoner 3.4.5.1 Gjeldende rett 3.4.5.2 Forordningen 3.4.5.3 Forslaget i høringsnotatet 3.4.5.4 Høringsinstansens syn 3.4.5.5 Departementets vurdering 3.4.6 Endringer i EMIR 3.4.6.1 Gjeldende rett 3.4.6.2 Forordningen 3.4.6.3 Høringsnotatet 3.4.6.4 Høringsinstansenes syn 3.4.6.5 Departementets vurdering 3.5 Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 385/2021 om innlemmelse av SFTR i EØS-avtalen 3.5.1 Om EØS-komiteens beslutning nr. 385/2021 3.5.2 Innlemmelse av SFTR og tilhørende kommisjonsforordning 3.5.3 Nærmere om tilpasninger i EØS-komiteens beslutning nr. 385/2021 3.5.3.1 Kompetente myndigheter og sentralbanker 3.5.3.2 Informasjonsutveksling og taushetsplikt 3.5.3.3 Datotilpasninger 3.5.4 Særlig om EFTAs overvåkingsorgans rolle 3.5.4.1 Myndighet etter forordningen og EØS-komiteens beslutning 3.5.4.2 Prop. 100 S (2015–2016) 3.5.4.3 Tilpasninger som overfører myndighet til EFTAs overvåkingsorgan for EØS/EFTA-landene mv. 4 Gjennomføring av forordning (EU) 2019/834 (EMIR Refit) 4.1 Bakgrunnen for lovforslaget 4.1.1 Innledning 4.1.2 Hovedtrekkene i forordningen 4.1.3 Høringen 4.2 Nærmere om forordning (EU) 2019/834 (EMIR Refit) 4.2.1 Endring av definisjonen og klassifiseringen av finansiell motpart 4.2.1.1 Gjeldende rett 4.2.1.2 EMIR-Refit 4.2.2 Endringer i clearingplikten 4.2.2.1 Gjeldende rett 4.2.2.2 EMIR-Refit 4.2.3 Endringer i reglene om rapportering av derivattransaksjoner til et transaksjonsregister 4.2.3.1 Gjeldende rett 4.2.3.2 EMIR-Refit 4.2.4 Endringer knyttet til risikoreduserende teknikker 4.2.4.1 Gjeldende rett 4.2.4.2 EMIR-Refit 4.2.5 Tilføyelsen i EMIR artikkel 39 nr. 11 – insolvenslovgivning 4.2.5.1 Gjeldende rett 4.2.5.2 EMIR-Refit 4.2.6 Tilsyn, overtredelsesgebyr og saksbehandlingsregler 4.2.6.1 Gjeldende rett 4.2.6.2 EMIR-Refit 4.2.7 Opplysninger til tredjeland 4.2.7.1 Gjeldende rett 4.2.7.2 EMIR-Refit 4.2.8 Endringer knyttet til registrering og krav til transaksjonsregistre 4.2.8.1 Gjeldende rett 4.2.8.2 EMIR-Refit 4.2.9 Utøvelse av delegert myndighet og overgangs- og sluttbestemmelser 4.2.9.1 Gjeldende rett 4.2.9.2 EMIR-Refit 4.3 Nærmere om lovforslaget – gjennomføring i norsk rett 4.3.1 Høringsnotatet 4.3.1.1 Generelt 4.3.1.2 Gjennomføring av artikkel 39 nr.11 4.3.1.3 Oppdatering av inkorporasjonsbestemmelsen med andre rettsakter 4.3.2 Høringsinstansenes syn 4.3.3 Departementets vurdering 4.3.3.1 Generelt 4.3.3.2 Gjennomføring av artikkel 39 nr.11 4.3.3.3 Oppdatering av inkorporasjonsbestemmelsen med andre rettsakter 4.4 Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 50/2021 med tilpasninger 4.4.1 Omtale av beslutningen 4.4.2 Språkversjoner, publisering og ikrafttredelse 4.4.3 Tilpasninger i EØS-komitébeslutningen 4.4.3.1 Om datotilpasninger og overgangsordninger 4.4.3.2 Suspensjon av clearingplikten (artikkel 6a) 4.4.3.3 Oppheving av overflødig tilpasning 4.4.3.4 Artikkel 62, 63, 64, 65, 67 og vedlegg 1 4.4.4 Konstitusjonelle vurderinger 4.4.4.1 Om vurderingen 4.4.4.2 Artikkel 6a 4.4.4.3 Artikkel 65, 67 og vedlegg 1 4.4.4.4 Oppsummering og samlet vurdering 5 Endringer i hvitvaskingsloven 5.1 Bakgrunn for lovforslagene 5.1.1 EUs femte hvitvaskingsdirektiv (direktiv (EU) 2018/843) 5.1.2 Gjennomføring av EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv 5.1.3 Høringene 5.1.3.1 Utvidelse av hvitvaskingslovens anvendelsesområde til visse aktører innen kunsthandel 5.1.3.2 Endringer i hvitvaskingslovens definisjon av politisk eksponerte personer (PEP) og liste over stillinger og verv som i Norge gir status som PEP 5.2 Femte hvitvaskingsdirektiv og gjennomføring av direktivet i norsk rett 5.3 Utvidelse av hvitvaskingslovens anvendelsesområde til visse aktører innen kunsthandel 5.3.1 Gjeldende rett 5.3.2 Direktivet 5.3.3 Forslaget i høringsnotatet 5.3.4 Høringsinstansenes syn 5.3.5 Departementets vurdering 5.3.5.1 Er det behov for å utvide hvitvaskingsloven? 5.3.5.2 Kunst 5.3.5.3 Handel og formidling av handel. Oppbevaring. Kravet til ervervsmessighet 5.3.5.4 Beløpsgrense 5.3.5.5 Tilsyn mv. 5.4 Endringer i hvitvaskingslovens definisjon av politisk eksponerte personer (PEP) og liste over stillinger og verv som i Norge gir status som PEP 5.4.1 Gjeldende rett 5.4.2 Direktivet 5.4.3 Forslaget i høringsnotatet 5.4.4 Høringsinstansenes syn 5.4.5 Departementets vurdering 5.5 Bruk av tredjepart til kundetiltak 5.5.1 Gjeldende rett 5.5.2 Direktivet 5.5.3 Departementets vurdering 5.6 Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 63/2020 om innlemmelse av femte hvitvaskingsdirektiv i EØS-avtalen 5.6.1 Om EØS-komiteens beslutning nr. 63/2020 5.6.2 Behovet for samtykke 6 Gjennomføring av forordning (EU) 2022/858 (DLT-forordningen) 6.1 Bakgrunn for lovforslaget 6.1.1 DLT-forordningen 6.1.2 Høringen 6.2 Gjeldende rett 6.3 DLT-forordningen 6.4 Forslaget i høringsnotatet 6.5 Høringsinstansens syn 6.6 Departementets vurdering 6.7 Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 185/2023 om innlemmelse av DLT-forordningen i EØS-avtalen 6.7.1 Bakgrunn 6.7.2 Nærmere om EØS-komiteens beslutning nr. 185/2023 7 Endringer i lov om register over reelle rettighetshavere 7.1 Bakgrunnen for lovforslaget 7.1.1 Innledning 7.1.2 EU-domstolens avgjørelse i C-37/20 og 601/20 7.1.3 Høringen 7.2 Forslag til endringer i lov om register over reelle rettighetshavere 7.2.1 Gjeldende rett 7.2.2 EØS-rett 7.2.3 Forslaget i høringsnotatet 7.2.4 Høringsinstansenes syn 7.2.5 Departementets vurdering 8 Endringer i finansforetakslovens regler om egnethetsvurderingen ved etterfølgende erverv av kvalifiserte eierandeler i finansforetak 8.1 Bakgrunn 8.2 EFTAs overvåkingsorgans innvendinger til utformingen av finansforetaksloven 8.3 Høringen 8.4 Gjeldende rett 8.5 EØS-rett 8.6 Forslaget i høringsnotatet 8.7 Høringsinstansenes syn 8.8 Departementets vurdering 9 Økonomiske og administrative konsekvenser 9.1 Overføring av oppgaver på verdipapirområdet fra Oslo Børs til Finanstilsynet 9.2 Gjennomføring av forordning (EU) 2015/2365 (SFTR) 9.3 Gjennomføring av forordning (EU) 2019/834 (EMIR Refit) 9.4 Endringer i hvitvaskingsloven 9.4.1 Utvidelse av hvitvaskingslovens anvendelsesområde til visse aktører innen kunsthandel 9.4.1.1 Gevinster ved tiltaket 9.4.1.2 Konsekvenser for nye rapporteringspliktige 9.4.1.3 Konsekvenser for offentlige myndigheter 9.4.2 Endring av definisjonen av politisk eksponert person 9.4.3 Bruk av tredjepart til kundetiltak 9.5 Gjennomføring av forordning (EU) 2022/858 (DLT-forordningen) 9.6 Endringer i lov om register over reelle rettighetshavere 9.7 Endringer i finansforetakslovens regler om egnethetsvurderingen ved etterfølgende erverv av kvalifiserte eierandeler i finansforetak 10 Merknader til de enkelte bestemmelsene 10.1 Merknader til endringer i verdipapirhandelloven 10.2 Merknader til endringer i verdipapirfondloven 10.3 Merknader til endringer i AIF-loven 10.4 Merknader til endringer i finansforetaksloven 10.5 Merknader til endringer i hvitvaskingsloven 10.6 Merknader til endringer i lov om register over reelle rettighetshavere 10.7 Merknader til endringer i verdipapirsentralloven 10.8 Merknader til endringer i regnskapsførerloven Tilråding A Forslag til lov om endringer i finansmarkedslovgivningen (samleproposisjon) B Forslag til vedtak om samtykke til godkjenning av fire beslutninger i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av rettsakter på finansmarkedsområdet Vedlegg og registre 1 EØS-komiteens beslutning nr. 385/2021 av 10. desember 2021 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester) 2 EØS-komiteens beslutning nr. 50/2021 av 5. februar 2021 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester) 3 EØS-komiteens beslutning nr. 63/2020 av 30. april 2020 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester) 4 EØS-komiteens beslutning nr. 185/2023 av 5. juli 2023 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester) 5 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2015/2365 av 25. november 2015 om gjennomsiktighet med hensyn til verdipapirfinansieringstransaksjoner og gjenbruk og om endring av forordning (EU) nr. 648/2012 6 Delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/463 av 30. januar 2019 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2015/2365 med hensyn til listen over enheter som er unntatt 7 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/834 av 20. mai 2019 om endring av forordning (EU) nr. 648/2012 med hensyn til clearingplikten, suspensjon av clearingplikten, rapporteringskrav, risikoreduksjonsteknikker for OTC-derivatkontrakter som ikke cleares gjennom en sentral motpart, registrering av og tilsyn med transaksjonsregistre og krav til transaksjonsregistre 8 Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2018/843 av 30. mai 2018 om endring av direktiv (EU) 2015/849 om tiltak for å hindre at finanssystemet brukes til hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme, og om endring av direktiv 2009/138/EF og 2013/36/EU 9 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2022/858 av 30. mai 2022 om en pilotordning for markedsinfrastrukturer basert på desentralisert registerteknologi, og om endring av forordning (EU) nr. 600/2014 og (EU) nr. 909/2014 og direktiv 2014/65/EU Lenkeverktøy Du kan kopiere lenke til et spesifikt kapittel/avsnitt Aktivér lenkeverktøy