Representantforslag om bedre rammevilkår for oppstartsbedrifter og investeringer i teknologi

Representantforslag om bedre rammevilkår for oppstartsbedrifter og investeringer i teknologi Dokumentteksten kunne ikke hentes i god nok kvalitet automatisk. Åpne originaldokumentet på Stortinget for komplett innhold: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2023-2024/dok8-202324-135s/ Bakgrunn Omstilling av norsk økonomi vil kreve storstilte investeringer i innovasjon, teknologi og nye forretningsmodeller, for eksempel innen digitalisering og sirkulær økonomi. Dette krever at man har infrastruktur og rammebetingelser som legger til rette for gründere, oppstartselskaper og vekstselskaper. Investeringer og utvikling av ny teknologi er avgjørende både for å omstille norsk økonomi og for å sikre nok produktivitetsvekst slik at man kan opprettholde den norske velferdsmodellen. Norsk økonomi går generelt sett veldig bra, med høyt investeringsnivå og høy sysselsetting. Selv om det er mye kapital i Norge, har det lenge vært et problem at mesteparten av risikokapital forsvinner inn i olje, laks eller eiendom. På den andre siden har Norge relativt få selskapsetableringer, mange mindre bedrifter sliter med vekst, og tilgang på risikovillig kapital i tidlige faser er mindre sammenlignet med andre land som Sverige og Danmark. Oppstarts- og vekstselskap står overfor store utfordringer med å tiltrekke seg og beholde nødvendig kompetanse i et stadig mer konkurransedyktig arbeidsmarked, både nasjonalt og internasjonalt. Tilgang på rett kompetanse til rett tid er kritisk for at oppstartselskap skal kunne overleve og vokse. En effektiv og tiltalende opsjonsskatteordning er essensielt for å motivere den riktige kompetansen til å engasjere seg i oppstartselskaper. Opsjonsskatteregelverket ble sist revidert våren 2021. Hvis regelverket skal treffe bedriftssegmentet den er innrettet for, oppstarts- og vekstselskaper, er det fortsatt et behov for å utvide ordningen. Sammenlignet med andre land er de norske opsjonsskattereglene snevre. Omtrent samtidig som Stortinget vedtok de nye opsjonsskattereglene, ble det foreslått å utvide rammene i den svenske opsjonsskatteordningen. Norsk teknologisektor står overfor store utfordringer med å tiltrekke seg nødvendig ekspertkompetanse fra utlandet. Den raske teknologiske utviklingen og det globale konkurranselandskapet krever at Norge ikke bare holder tritt, men også leder an i innovasjon og utvikling. For å oppnå dette er tilgangen på høykvalifisert arbeidskraft fra hele verden avgjørende. Derfor bør det blir enklere og mer attraktivt å komme til Norge som høykvalifisert arbeidstaker innen IKT og tekniske fag. Det bør vurderes tiltak for å oppnå dette som samlet kan kalles et «tech-visum». Dette er tiltak designet for å forenkle og fremskynde prosessen med å hente utenlandsk ekspertise til Norge. Tech-visum kan ha flere komponenter, som forenklet saksbehandlingstid for faglærte fra tredjeland, forhåndsgodkjenning av arbeidstakere og et eget visumprogram for gründere og investorer som ønsker å etablere virksomheten i Norge. Dette vil ikke bare gjøre Norge mer attraktivt for ekspertkompetanse, men også sikre at landets teknologisektor kan vokse og utvikle seg uten de begrensningene som nåværende arbeidstillatelsesregler representerer. Formuesskatten er en rettferdig og effektiv skatt som er viktig for å bekjempe ulikhet og sikre at alle skatter etter evne, også de rikeste. I all hovedsak er det personer med veldig store formuer som betaler skatten. En mulig negativ side ved formuesskatten kan være at den kan treffe viktige teknologiorienterte oppstarts- og vekstselskaper som har høy verdi på papiret, men som har lav eller ingen inntjening når skatten forfaller. Det kan være mulig å skjerme disse selskapene fra dette ved å presisere at alle teknologier skal likebehandles i unntaket for immaterielle eiendeler. I dag er det eksplisitt unntak for forretningsverdi, know-how samt egenutviklede patenter og åndsverk. Design, varemerke og programvare antas også å være unntatt, men grensene er uklare. Det må avklares hva som er gjeldende rett, og det bør utredes hvordan unntaket kan gjøres generelt for alle teknologier, og hvorvidt det er mulig med unntak uten at det åpner for uheldige tilpasninger. Forslag På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: Stortinget ber regjeringen i forbindelse med forslag til statsbudsjett for 2025 gjøre endringer i opsjonsskatteregelverket slik at den skal gjelde for bedrifter som har maksimalt 150 ansatte, har vært i drift i 12 år og en balansesum på maks 200 mill. kroner. Stortinget ber regjeringen i forbindelse med forslag til statsbudsjett for 2025 fremme forslag om et tech-visum. Forslaget skal vurdere forenklet saksbehandlingstid for faglærte fra tredjeland, forhåndsgodkjenning av arbeidstakere og et eget visumprogram for gründere og investorer som ønsker å etablere virksomheten i Norge. Stortinget ber regjeringen innen 2024 utrede hvordan alle teknologier kan likestilles i unntaket for immaterielle eiendeler i formueskatten slik at unntaket blir generelt, herunder avklare hva som er gjeldende rett og praksis. Utredningen skal videre beregne hva provenyeffekten vil være, og hvordan et generelt unntak kan utnyttes eller føre til negative tilpasninger.