Lavere lederlønninger i staten og helseforetakene
Hvordan partiene har stemt i voteringene om Lavere lederlønninger i staten og helseforetakene, med hver votering bak tallene.
Temaene og taggene er ForMots egen kategorisering og hentes ikke fra Stortinget. Saksinformasjon og stemmetall kommer fra Stortingets åpne data.
Lavere lederlønninger i staten og helseforetakene: hvilke partier er for og mot?
Forslag om lønnstak og moderasjon for ledere i staten, statlige selskaper og helseforetakene.
«Lavere lederlønninger i staten og helseforetakene» er et standpunkt: noe et parti kan stemme for eller mot. ForMot har knyttet 4 voteringer til det. Tallene gjelder stortingsperioden 2025–2029 (nåværende).
Rødt har oftest stemt slik at det støtter «Lavere lederlønninger i staten og helseforetakene»: 20 av 20 stemmer, eller 100 prosent. Arbeiderpartiet gjorde det sjeldnest: 32 av 126 (25 prosent). Det skiller 75 prosentpoeng mellom dem, så dette er et tema der partiene stemmer tydelig forskjellig.
Over halvparten av stemmene støttet «Lavere lederlønninger i staten og helseforetakene» hos Rødt (100 %), Miljøpartiet De Grønne (56 %) og Sosialistisk Venstreparti (53 %). Under halvparten gjorde det hos Fremskrittspartiet (26 %), Høyre (26 %) og Arbeiderpartiet (25 %).
Tallene viser hvordan representantene faktisk stemte, ikke hva partiene sier de mener. Hvilke voteringer som hører til, og om en stemme for teller som støtte eller motstand, er ForMots vurdering. Den står ved hver votering under. Partier i regjering stemmer ofte mot forslag fra opposisjonen uansett tema, og det trekker andelen deres ned. Slik regner vi.
Andel stemmer som støtter «Lavere lederlønninger i staten og helseforetakene»
4 voteringer| # | Parti | Stemmer som støtter | Andel | Prosent |
|---|---|---|---|---|
| 1 |  Rødt |
20 av 20 | 100 % | |
| 2 |  Miljøpartiet De Grønne |
10 av 18 | 56 % | |
| 3 |  Sosialistisk Venstreparti |
10 av 19 | 53 % | |
| 4 |  Senterpartiet |
9 av 18 | 50 % | |
| 5 |  Kristelig Folkeparti |
8 av 16 | 50 % | |
| 6 |  Fremskrittspartiet |
30 av 113 | 26 % | |
| 7 |  Høyre |
14 av 55 | 26 % | |
| 8 |  Arbeiderpartiet |
32 av 126 | 25 % |
Ikke med i rangeringen: Venstre (8 stemmer, færre enn 10 stemmer).
Voteringene bak tallene
Ved hver votering står det om en stemme for teller som støtte til «Lavere lederlønninger i staten og helseforetakene» eller som motstand. Hører en votering ikke hjemme her, si fra.
-
Trontaledebatt Votert 14.10.2025
- Forslag nr. 33 fra Trygve Slagsvold Vedum på vegne av Senterpartiet. Stortinget ber regjeringen sørge for at de regionale helseforetakene følger statens lederlønnssystem ved framtidige direktøransettelser. 20 for og 80 mot. For: R, SV, Sp, KrF. Mot: Ap, MDG, V, H, FrP. En stemme for teller som støtte til «Lavere lederlønninger i staten og helseforetakene».
- Forslag nr. 7 fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt. Stortinget ber regjeringen gjennomgå bruken av lederlønninger og tilhørende ordninger for direktører i Helse Nord og andre helseforetak, med mål om å sikre at ressursene brukes på gode og likeverdige helsetjenester, og komme tilbake til … 22 for og 78 mot. For: R, SV, Sp, MDG, V. Mot: Ap, KrF, H, FrP. En stemme for teller som støtte til «Lavere lederlønninger i staten og helseforetakene».
- Forslag nr. 8 fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt. Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid med å sikre at taket på samlet godtgjørelse/lønn for ansatte i helseforetakene, inkludert eventuelle tillegg og pensjon, ikke skal være på et høyere nivå enn de ordningene som til enhver tid … 5 for og 88 mot. For: R. Mot: SV, Ap, Sp, MDG, V, KrF, H, FrP. En stemme for teller som støtte til «Lavere lederlønninger i staten og helseforetakene».
- Forslag nr. 19 fra Tonje Brenna på vegne av Arbeiderpartiet. Stortinget ber regjeringen gjennomgå lederlønnsutviklingen i helseforetakene sett opp mot andre sektorer og arbeidslivet for øvrig og sørge for moderasjon i utviklingen av lederlønninger. 90 for og 10 mot. For: R, Ap, MDG, V, KrF, H, FrP. Mot: SV, Sp. En stemme for teller som støtte til «Lavere lederlønninger i staten og helseforetakene».