Bærekraftig bruk og bevaring av natur - Norsk handlingsplan for naturmangfold

Naturen er grunnlaget for velferd

Til alle tider har vi levd i, med og av naturen i Norge. Måten vi lever og bruker naturen på, påvirker naturmangfoldet. Samtidig utvikler samfunnet seg. Vi får ny teknologi og blir mer effektive, det oppstår nye behov og muligheter, men også utfordringer. En av utfordringene er at vi kan risikere å overbelaste naturen, uten at vi merker det før det har gått så langt at det er vanskelig å snu utviklingen. At livet i Oslofjorden er truet, at villaksen i mange elver ikke genererer et overskudd vi kan høste av, og at villreinen er nær truet, viser at belastningen på mange arter og økosystemer er blitt større enn naturens tåleevne. Hver enkelt handling kan være liten, nødvendig eller ønskelig, men summen av påvirkningene kan bli for mye for naturen. I meldingen foreslår regjeringen grep som skal sikre at samfunnets bruk av naturen holdes innenfor det naturmangfoldet tåler, fordi det skal være mulig å bruke natur og leve gode liv i hele landet i fremtiden.

Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold?

I stortingsmeldingen legger regjeringen frem sitt forslag til handlingsplan for naturmangfold. I handlingsplanen følger regjeringen opp de globale målene for naturmangfold (naturavtalen) fra Montreal i desember 2022. Målene, tiltakene og virkemidlene som beskrives i meldingen, skal ifølge regjeringen sørge for at naturmangfoldet i Norge forvaltes bærekraftig. Det blir påpekt at det er dette naturmangfoldet som er grunnlaget for liv, næring, helse og trivsel for mennesker, dyr, planter, organismer og økosystemer på både kort og lang sikt.

Naturavtalen er et svar på den globale naturkrisen, der menneskelig påvirkning har svekket økosystemer verden over. Arealendringer på land og i hav, overhøsting, klimaendringer, forurensning og spredning av fremmede, skadelige arter er de viktigste drivkreftene bak naturtapet, og mange av de negative påvirkningene er irreversible eller svært krevende å reversere. Også i Norge er arealendringer den største negative påvirkningsfaktoren.

Hva har vi gjort i Norge allerede?

Norge har en heldekkende arealforvaltning gjennom plan- og bygningsloven og hav- og vannforvaltningsplanene. Naturmangfoldloven virker sammen med en rekke lover og regler for ulike næringer og sektorer. Det finnes to tidligere handlingsplaner for naturmangfold, som har bidratt til kontinuitet i arbeidet med naturmangfold i Norge. Stortingsmeldingen bygger på den forrige handlingsplanen for naturmangfold, slik den er presentert i stortingsmeldingen Natur for livet fra 2016.

I stortingsmeldingen foreslår regjeringen nasjonale bidrag til hvert enkelt av de globale målene i naturavtalen.

Regelmessige oversikter

En bærekraftig forvaltning av naturen bør ifølge stortingsmeldingen ta utgangspunkt i kunnskap om tilstanden i økosystemene, samlet belastning av menneskelig aktivitet og nytten ved denne aktiviteten. For å få bedre oversikt over dette foreslår regjeringen i meldingen å hvert fjerde år legge frem en samlet oversikt til Stortinget over status, måloppnåelse og tiltak som gjennomføres ved norsk handlingsplan for naturmangfold. Oversikten skal blant annet bygge på de etablerte prosessene for meny av tiltak og naturregnskap.

Naturregnskap

Norge har ifølge regjeringen manglet en samlet oversikt over naturens verdier og hvordan vi påvirker den. Det foreslås derfor å etablere og regelmessig oppdatere et naturregnskap. Gjennom å utvikle et naturregnskap ønsker man å bidra til systematisk og regelmessig oppdatert kunnskap om utbredelsen av og tilstanden til de ulike økosystemene og om hvilke tjenester naturen gir.

Menyer av tiltak for økosystemene

Det er nødvendig å holde oversikt over den samlede belastningen på økosystemene, og regjeringen foreslår i meldingen å legge frem menyer av tiltak for de ulike økosystemene. Der skal det tas stilling til tiltak som bidrar til å opprettholde et mangfold av økosystemer i god økologisk tilstand, slik at samfunnets behov ivaretas og det sikres robuste økosystemer der tålegrensene ikke blir overskredet. Regjeringen starter med å legge frem en meny av tiltak for skog.

Helhetlig og bærekraftig arealforvaltning

Nedbygging av naturarealer kan gi tap av økosystemtjenester, true arter eller være en kilde til klimagassutslipp. Naturen fungerer som karbonlager og kan hjelpe samfunnet med å tilpasse seg klimaendringene. Regjeringen foreslår derfor i meldingen å jobbe for at Norge reduserer nedbyggingen av særlig viktige naturarealer innen 2030, og begrense netto tap av særlig viktige naturarealer til et minimum innen 2050. Målet skal nås gjennom en deltakende og helhetlig arealplanlegging, med utgangspunkt i lokalt selvstyre og respekt for urfolks rettigheter. For å nå målsettingen løfter regjeringen også frem prinsipper som skal bidra til en mer arealgjerrig og bærekraftig arealforvaltning på land fremover.

Kommunene som nøkkelaktører

Norge er et langstrakt land med stor variasjon. Folk bor spredt. Kommunene har ansvaret for mye av utviklingen, både i samfunnet og for naturen. Kommunene har en nøkkelrolle i arbeidet for å nå naturmålene. Kommunene har best lokalkunnskap og kjenner best til lokale behov. Samtidig har de store oppgaver på mange felt. I meldingen foreslås det å gi kommunene bedre verktøy.

Nasjonale bidrag

I handlingsplanen foreslås det nasjonale bidrag til de 23 målene i naturavtalen. Målene i naturavtalen er globale og skal nås gjennom felles innsats fra alle land. Noen av målene oppfordrer til handlinger og tiltak som Norge allerede har gjennomført. For disse legger regjeringen opp til at det norske bidraget skal være å videreføre praksisen og systemene som er etablert.

Blant annet presenterer regjeringen en målsetting om å klargjøre omfanget av forringede arealer og øke innsatsen for naturrestaurering. Restaurering av natur er ett av mange virkemidler for å oppnå bedre tilstand i økosystemene.

For å sikre leveområder for arter og at kommende generasjoner har en rik natur de kan ha glede av, må en del av naturarealene bevares gjennom vern og andre virkemidler. Globalt har naturavtalen et mål om at 30 pst. av arealene på land og i havet skal være langsiktig bevart. I Norge er det etablert 48 nasjonalparker. 41 ligger på fastlandet og 7 på Svalbard. På land foreslås det i meldingen at norsk bidrag blir bevaring av 30 pst. av arealet. Dette inkluderer både vern og andre effektive arealbaserte virkemidler. For havet foreslås det ingen mål i meldingen.

Klima og natur

Det legges til grunn for meldingen at natur- og klimakrisene henger sammen. Forslagene i handlingsplanen har som ambisjon å ivareta hensynet til både natur og klima, og tiltak under alle de 23 målene kan bidra til en utvikling som både bevarer naturmangfoldet, reduserer klimagassutslipp og styrker samfunnet og naturens evne til å tåle klimaendringer. I noen tilfeller vil imidlertid klima- og naturhensyn stå i motstrid til hverandre. Dette gjelder for eksempel ved utbygging av fornybar kraft og fremføring av slik kraft gjennom ledningsnett og ved utvinning av mineraler og etablering av industri som er viktige for det grønne skiftet, da dette krever arealer. Disse spørsmålene drøftes i meldingen.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no, og det vises for øvrig til disse.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding med forslag til virkemidler for hvordan alle laksebestander skal sikres minimum ‘god kvalitet’ etter kvalitetsnormen for villaks.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen foreslå og gjennomføre en snuoperasjon for norsk naturvern, arealforvaltning og landbruk for å stoppe norsk og global insektdød.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen etablere et storskala forskningsprogram for utvikling og utprøving av agroøkologiske dyrkningsmetoder, med fokus på økt jordkvalitet, utnytting av lokale ressurser og lavere forbruk av kunstgjødsel og sprøytemidler.

3. 3

   Stortinget ber regjeringen sikre at neste jordbruksoppgjør prioriterer tiltak for å styrke artsmangfoldet av insekter, for eksempel gjennom å:

   1. a

      innføre en støtteordning for utskilt økologisk jordbruksmark (for eksempel blomsterenger, kantsoner og andre biologisk verdifulle områder)

   2. b

      vri tilskuddene i retning av skjøtsel og areal i stedet for volum

   3. c

      støtte opp under økologisk landbruk som spydspiss for et mer bærekraftig landbruk

   4. d

      styrke tilskuddsordningen ‘Spesielle miljøtiltak i jordbruket’ (SMIL)

   5. e

      opprette en ordning for driftsvansketilskudd til ugjødslede og upløyde områder, som høstingsskoger, slåttemarker og naturbeitemarker.

4. 4

   Stortinget ber regjeringen utvide antall utvalgte kulturlandskap til 100 områder i løpet av 2025.

5. 5

   Stortinget ber regjeringen styrke naturvernhensyn i utbyggingssaker gjennom å:

   1. a

      styrke Statsforvalterens myndighet og kapasitet til veiledning av og tilsyn med kommunene

   2. b

      gjennomgå lovene som regulerer utbygging og arealinngrep, og foreslå endringer for å sikre en mer helhetlig forvaltning og forhindre en bit for bit-nedbygging

   3. c

      sette av midler til klima- og miljørådgivere i kommunene.

6. 6

   Stortinget ber regjeringen pålegge kommuner, fylker og statlig virksomhet å etablere og skjøtte blomsterenger/villenger med stedegne planter på sine eiendommer, inkludert takarealer, for å sikre artsmangfoldet av planter og insekter.

7. 7

   Stortinget ber regjeringen iverksette et nasjonalt program med insentiver til å etablere og skjøtte blomsterenger/villenger med stedegne planter på private eiendommer, inkludert takarealer, for å sikre artsmangfoldet av planter og insekter.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen har i brev av 3. oktober til Klima- og miljødepartementet ved statsråd Tore O. Sandvik bedt om en vurdering av Representantforslag 177 S (2023–2024). Statsrådens uttalelse følger av vedlagte brev av 10. oktober 2024. Komiteen har invitert til skriftlig høring i saken, og mottok 1 skriftlig høringsinnspill.

Komiteen har i brev av 3. oktober til Klima- og miljødepartementet ved statsråd Tore O. Sandvik bedt om en vurdering av Representantforslag 179 (2023–2024). Statsrådens uttalelse følger av vedlagte brev av 10. oktober 2024. Komiteen har invitert til skriftlig høring om representantforslaget, og mottok 8 skriftlige høringsinnspill i saken.

Komiteen avholdt muntlig høring om Meld. St. 35 (2023–2024) den 12. november 2024. I høringen deltok 47 instanser.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, lederen Ingvild Kjerkol, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og Sigurd Kvammen Rafaelsen, fra Høyre, Jan Tore Sanner, Charlotte Spurkeland, Bård Ludvig Thorheim og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Gro-Anita Mykjåland, Hans Inge Myrvold og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til at naturen er livsgrunnlaget for alt mennesker kan leve av og for, og at vår velferd er basert på og avhengig av et samspill med naturen. Naturmangfoldet er grunnlaget for ren luft, vann, mat og et bredt spekter av næringer. Komiteen mener vi har en generasjonsforpliktelse til å forvalte naturen på en bærekraftig måte slik at naturen kan generere overskudd, velferd og god mental og fysisk helse også for fremtidige generasjoner.

Komiteen vil videre fremheve at naturen, naturmangfoldet og artsmangfoldet har en viktig egenverdi.

Komiteen viser til at menneskelig påvirkning har svekket økosystemer verden over, og at arealendringer i land og i hav, overhøsting, klimaendringer, forurensing og spredning av fremmede, skadelige arter er de fremste drivere bak naturtapet. Selv om Norge generelt har bedre tilstand på naturen enn mange land, er også naturen i Norge under press, og nedbygging av naturarealer kan gi tap av økosystemtjenester, true arter og være en kilde til økte klimautslipp. Det er nødvendig å ivareta sårbar og verdifull natur og truede ansvarsarter, og å sikre bærekraftig bruk av naturressursene som ikke overskrider naturens tålegrense.

Komiteen vil understreke at natur- og klimautfordringene henger tett sammen, og at det er behov for flere tiltak i Norge for å bevare naturmangfold, redusere klimagassutslipp og styrke samfunnet og naturens evne til å tåle klimaendringer. Det er viktig at Norge realiserer flere tverrpolitiske mål og ambisjoner, samtidig som man i større grad ivaretar sårbar natur.

Komiteen viser til naturavtalen, som ble inngått i Montreal under COP15 i desember 2022. Avtalen er en tiårig avtale som består av 23 mål. Målene beskriver hvordan verden skal håndtere og begrense den globale naturkrisen innen 2030. Det følger blant annet av naturavtalen at man globalt skal verne og bevare 30 pst. av hav- og landområder, restaurere 30 pst. av ødelagt natur, stanse utryddelsen av arter, og sikre at bruk, høsting og handel med ville arter er bærekraftig, trygt og lovlig, redusere forurensing, redusere forbruk og dermed avfallsmengde og matsvinn, samt sikre medvirkning og medbestemmelse for urbefolkninger og lokalsamfunn.

Komiteen viser til at Meld. St. 35 (2023–2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur er regjeringens forslag til Norges nye handlingsplan for naturmangfold, og er ment å følge opp de globale målene for naturmangfold (naturavtalen). Komiteen merker seg at stortingsmeldingen presenterer forslag til hva som skal være Norges nasjonale bidrag til hvert enkelt av de globale målene i naturavtalen.

Komiteen viser til at energi- og miljøkomiteen i 2023 og 2024 har behandlet og avgitt innstilling om Meld. St. 18 (2023–2024) Ein forbetra tilstand for villrein, Meld. St. 21 (2023–2024) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene – Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Norskehavet og Nordsjøen og Skagerrak, og Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – Sammen for et klimarobust samfunn. Disse innstillingene med påfølgende vedtak ligger til grunn for behandlingen av denne naturmeldingen.

Komiteen merker seg at Norges nye handlingsplan for naturmangfold bygger videre på den forrige handlingsplanen for naturmangfold, slik den er presentert i Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet — Norsk handlingsplan for naturmangfold.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til Meld. St. 35 (2023–2024) og at denne beskriver status for norsk natur og hvordan Norge jobber nasjonalt og internasjonalt for at naturen ivaretas og brukes på en bærekraftig måte. I meldingen presenteres naturpolitiske tiltak og virkemidler og Norges konkrete bidrag til hvert enkelt av de 23 målene i naturavtalen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, mener meldingen viser hvordan Norge tar nødvendige grep for å håndtere nasjonale utfordringer og behov, samt bidra til å avhjelpe de globale og nasjonale utfordringene med tap av naturmangfold. Dette flertallet viser til at Norges handlingsplan for naturmangfold med denne meldingen er oppdatert i lys av naturavtalen fra 2022, og at denne handlingsplanen følger opp Norges forpliktelser for naturmangfold og arbeidet med å nå nasjonale mål. Dette flertallet mener Meld. St. 35 (2023–2024) følger opp Norges internasjonale forpliktelser etter naturavtalen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti mener det er positivt at regjeringen har fulgt opp Stortingets anmodningsvedtak og lagt frem en ny handlingsplan for naturmangfold som oppfølging av den globale naturavtalen. Disse medlemmer mener samtidig at handlingsplanen mangler flere konkrete tiltak som styrker naturforvaltningen i Norge.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Solberg og et borgerlig flertall i Stortinget i perioden 2013–2021 gjennomførte en viktig satsing på natur. Skogvern ble prioritert med nær 3,3 mrd. kroner, innsatsen mot fremmede skadelige arter økte, en kvalitetsnorm for villrein ble etablert, tallet på utvalgte kulturlandskap i jordbruket ble doblet, det ble etablert ni nye marine verneområder i 2020, stortingsmeldingen Natur for livet og Meld. St. 29 (2020–2021) om en helhetlig plan for bevaring av viktige områder for marin natur ble lagt frem. Disse medlemmer viser til at det i alt ble vernet over 4 000 kvadratkilometer med nytt areal, herunder flere nasjonalparker og flere våtmarksområder. Bevilgningene til å ta vare på natur i verneområdene økte med nesten 40 pst., og det ble innført et forbud mot nydyrking av myr. I tillegg ble det lansert en oppfølgingsplan for truet natur, med konkrete tiltak for 23 arter og 12 naturtyper med mål om at de forbedret sin status på rødlistene innen 2035. I 2021 ble det lagt frem en helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at bruk av arealer mange steder er viktig for vekst og utvikling og bidrar til bosetting, næringsutvikling og transport. Samtidig kan arealnedbygging føre til irreversible endringer i økosystemene, øke utslippene av klimautslipp og resultere i en nedbygging bit for bit som gjør det utfordrende å se den samlede belastningen før det er for sent. Disse medlemmer viser til at kun 1,7 pst. av Norges samlede areal er direkte bebygd, men bruk av arealer kan påvirke større områder ved at arters leveområder deles opp og reduseres.

Disse medlemmer viser til at det i mange tilfeller må foretas en krevende avveining mellom nedbygging av areal opp mot behovet for økt kraftproduksjon, redusere klimautslippene, bygge nok boliger, etablere industri og annen næringsutvikling.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti er opptatt av at sårbar natur og viktige økosystem beskyttes, og at man i større grad gjenbruker allerede nedbygd natur.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre har noen overordnede prinsipper for partiets naturpolitikk. Høyre ønsker effektive tiltak og lokal forankring for vern, bærekraftig og kunnskapsbasert arealbruk innenfor rammene av det lokale selvstyre, at beslutninger må tas med utgangspunkt i at ressurser er knappe – også natur og areal, at tiltakshierarkiet ligger til grunn for beslutningsprosesser, og viktigheten av internasjonalt samarbeid for å ta vare på natur globalt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti mener regjeringen i Meld. St. 35 (2023–2024) i liten grad legger fram ny politikk som vil bidra til å stanse tapet av naturmangfold og stoppe nedbyggingen av norsk natur. Disse medlemmer mener meldingen i større grad har karakter av å fremme økt bruk og ødeleggelse av norsk natur.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen i meldingen framstiller tilstanden i norsk natur i stor grad som akseptabel og at dagens arealforvaltning fungerer godt. Disse medlemmer deler ikke denne virkelighetsoppfatningen.

Disse medlemmer mener klima- og naturkrisen er vår største utfordring, og at det haster å iverksette tiltak som stanser tapet av natur og nedbygging av arealer som bidrar til å fange og lagre karbon. Norsk rødliste for truede arter, Norsk rødliste for truede naturtyper, Fremmedartslista og Naturindeksen for Norge forteller alle om en natur som er truet. Nesten 5 000 arter i norsk natur er nær truet eller truet i norsk natur, av disse er ca. 2 700 arter kritisk truet. I tillegg er hele 123 naturtyper truet eller nær kritisk truet i norsk natur.

Disse medlemmer viser videre til at arealinngrep er hovedårsaken til at arter er truet i norsk natur. Disse medlemmer mener derfor at arealforvaltningen må skje innenfor rammer som klima og natur kan tåle.

Disse medlemmer konstaterer at regjeringen i meldingen ikke har fremmet noen nye tiltak for å fremme robuste økosystemer som bidrar til reduserte klimagassutslipp, eller å øke klimatilpasningen.

Disse medlemmer mener den fremlagte naturmeldingen (Meld. St. 35 (2023–2024)) gir mangelfulle svar på hvordan Norge skal nå målene i naturavtalen. Disse medlemmer merker seg at regjeringen i naturmeldingen lager egne nasjonale mål som er svakere enn det vi har sluttet oss til internasjonalt. På denne måten følges ikke de globale målene opp i Meld. St. 35 (2023–2024). Disse medlemmer mener heller at regjeringens naturmelding svekker naturvernet i Norge, ved at bit for bit-nedbyggingen av natur kan fortsette.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen i sine forslag til norske bidrag til målene i naturavtalen har omformulert de internasjonale målene til mindre konkrete og forpliktende mål for oppfølging i Norge. Disse medlemmer mener Norge bør forplikte seg til en innsats på norsk territorium som sikrer at Norge tar sin del av innsatsen for at de internasjonale målene innfris.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gå gjennom forslagene til norske bidrag til målene i naturavtalen og gjøre dem mer forpliktende, konkrete og ambisiøse slik at de kommer i samsvar med ambisjonsnivået i naturavtalen.»

Disse medlemmer viser til «Felles opprop fra næringslivet, fagforeninger, miljø- og friluftslivsorganisasjoner og forskning», som peker på at en utydelig naturmelding fører til uforutsigbarhet for både natur og næringsliv. Organisasjonene og aktørene bak oppropet ber eksplisitt Stortinget om en nasjonal kartlegging av henholdsvis grå arealer og restaurerbar natur, en juridisk definisjon av areal- og naturnøytralitet, og en plan for å ha igangsatt restaurering av 30 pst. av den forringede naturen innen 2030, i tråd med naturavtalen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne understreker at for å kunne følge opp målene i naturavtalen må Miljødirektoratet og andre deler av miljøforvaltningen ha tilstrekkelige ressurser.

Disse medlemmer konstaterer at Miljødirektoratet er underfinansiert. Disse medlemmer peker på at Miljødirektoratet er Klima- og miljødepartementets sentrale fagorgan, og at arbeidet som utføres her, er en forutsetning for å få gjennomført nasjonal klima- og miljøpolitikk og få satt i verk konkrete tiltak. Disse medlemmer viser til at økt ambisjonsnivå på en rekke områder på miljøfeltet vil kreve økt kapasitet i Miljødirektoratet, og at kapasiteten til å følge opp kjerneoppgaver som for eksempel at forurensningsloven etterleves, allerede er hardt presset.

Helhetlig og bærekraftig arealforvaltning

Komiteen mener det er viktig med langsiktig og bærekraftig forvaltning av naturen, og at naturforvaltningspolitikken skal bidra til at ulike sektorer har bærekraftig bruk og begrenser sin negative påvirkning på naturmangfoldet.

Komiteen registrerer at regjeringen i naturmeldingen foreslår å legge særlig vekt på følgende i naturforvaltningspolitikken fremover:

• Regelmessige oversikter, herunder en samlet oversikt over status, måloppnåelse og tiltak som skal legges frem hvert fjerde år.

• Ulike tiltak og verktøy for bedre forvaltning av naturen, blant annet

  • målsetting for redusert nedbygging av særlig viktige naturarealer

  • naturregnskap

  • menyer av tiltak for ulike økosystem

  • prinsipper for bærekraftig arealforvaltning.

Komiteen viser til at dette vil komme i tillegg til systemet med egne vann- og havforvaltningsplaner som legges frem henholdsvis hvert sjette og hvert fjerde år.

Komiteen mener det er viktig med en systematisk og helhetlig naturforvaltning, og at det utarbeides verktøy som integreres på alle forvaltningsnivå slik at det kan tas bedre beslutninger for naturen. Komiteen mener det er behov for at all natur forvaltes mer helhetlig i tråd med prinsippet om økosystembasert forvaltning, og støtter derfor forslaget om regelmessige oversikter, etablering av et nasjonalt og lokale naturregnskap og menyer av tiltak for økosystemene. Komiteen mener det også er behov for å videreutvikle det økologiske grunnkartet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti vil understreke betydningen av å styrke arbeidet med naturkartlegging og å få et bedre kartgrunnlag og en bedre oversikt over viktige naturdata om arter, naturtyper og økologisk tilstand. Et godt omforent og digitalt tilgjengelig kartgrunnlag kan gjøre det lettere for planleggere og utbyggere å gjøre gode vurderinger, og det kan virke konfliktdempende. Disse medlemmer viser til at det stilles krav om innsamling av mye data om natur i forbindelse med ulike prosesser, men at det er behov for at dette følges opp og at det etableres tydelige standarder for registrering i felt og et felles sted å lagre dataene i offentlige geodatabaser. Disse medlemmer viser til tilbakemeldinger fra høringsaktører om at betydelige mengder data forblir i rapportdokumenter og ikke blir tilgjengelig for enkel gjenbruk.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at sentrale og nye miljødata fra konsekvensutredninger, forskning og overvåkning samles inn, lagres og, dersom egnet, offentligjøres i et tilgjengelig, standardisert og anvendbart format i felles databaser.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at forslaget ikke skal medføre økt rapporteringsbyrde for næringslivet, men gi næringslivet lettere tilgang til eksisterende miljødata som de kan benytte seg av i sine prosesser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at korrekt anvendelse av naturressursene er avgjørende for balansen mellom bruk og bevaring. Det skrives i meldingen at

«[…] kun ca. 1,7 prosent av Norges samlede areal bebygd, og ca. 3,5 prosent er i bruk til jordbrukformål. Det aller meste av norsk natur er altså ikke bygget ned.»

Dette synliggjør det faktum at arealmyndighetene i stort er nøye med hvordan og hvorvidt arealer skal omdisponeres fra sin nåværende tilstand. Staten må ha tillit til arbeidet som gjennomføres i kommunene av administrasjon og folkevalgte, ivaretar lokale interesser, herunder naturhensyn.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti mener det vil være krevende å innfri naturmålene uten å redusere nedbyggingen av natur. Restaurering av natur kan i noen grad kompensere for naturtap, men det viktigste er å unngå nedbygging og legge til rette for at utbygging skjer på grå arealer.

Disse medlemmer viser til at etableringen av et årlig mål for redusert omdisponering av jordbruksareal (jordvernmålet) har vært et vellykket grep, men at Norge hittil ikke har satt et slikt mål for redusert nedbygging av natur.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i løpet av 2025 med forslag til en årlig grense for årlig omdisponering av naturområder.»

Disse medlemmer understreker at et slikt mål både kan komme i stedet for, eller i tillegg til et nasjonalt mål om arealnøytralitet.

Mål 1: Redusere nedbygging av særlig viktige naturarealer

Komiteen viser til det globale mål 1 i naturavtalen:

«Sikre at alle arealer er omfattet av deltakende og helhetlig arealplanlegging som inkluderer hensyn til naturmangfold og/eller effektive forvaltningsprosesser som tar tak i arealbruksendringer på land og i hav, slik at tapet av arealer som er viktige for naturmangfold, inkludert økosystemer med god økologisk tilstand, nærmer seg null innen 2030, samtidig som urfolks og lokalsamfunns rettigheter respekteres.»

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å fastsette følgende målsetting som Norges bidrag til mål 1 i naturavtalen:

«Norge vil arbeide for å redusere nedbyggingen av særlig viktige naturarealer innen 2030, og begrense netto tap av særlig viktige naturarealer til et minimum innen 2050. Målet skal oppnås gjennom en deltakende og helhetlig arealplanlegging, med utgangspunkt i lokalt selvstyre og respekt for urfolks rettigheter.»

Særlig viktige naturarealer er naturmangfold av nasjonal og vesentlig regional interesse. Dette omfatter blant annet verneområder, utvalgte naturtyper og prioriterte arter, truede naturtyper, truede arter og deres leveområder, viktige funksjonsområder for villrein med videre.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringens forslag til målsetting for mål 1 gjelder i tillegg til de nasjonale målene for naturmangfold fra 2016 som lyder:

1. «a) økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester.

2. b

   Ingen arter og naturtyper skal utryddes, og utviklingen til truede og nær truede arter og naturtyper skal bedres.

3. c

   Et representativt utvalg av norsk natur skal tas vare på for kommende generasjoner.»

Disse medlemmer legger til grunn at disse målsettingene må sees og oppfylles i sammenheng. Disse medlemmer viser videre til at naturmangfoldloven ligger fast, herunder naturmangfoldloven § 4, som lyder:

«Målet er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype. Målet er også at økosystemers funksjoner, struktur og produktivitet ivaretas så langt det anses rimelig».

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti mener samtidig det er behov for en presisering og en samordning av de ulike målene som nå gjelder i norsk naturpolitikk.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen samordne og koordinere de ulike målene som knytter seg til naturmangfold og til redusert nedbygging av viktige naturarealer, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen ikke har et anslag på hvor store arealer «særlig viktige naturarealer» i Norge utgjør, slik begrepet er definert i rundskriv T-2/16 og nasjonale forventninger til regional og kommunal arealplanlegging. Disse medlemmer mener det er krevende å fastsette, og følge opp, et mål uten å vite hva som er målekriteriet.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge hvor store arealer ’særlig viktige naturarealer’, som definert i rundskriv T-2/16, omfatter, og sørge for at det føres en oversikt over utbygginger i disse arealene.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringens forslag til norsk bidrag til mål 1 i naturavtalen er lite konkret og forpliktende. I avtalen står det at tapet av «særlig viktige områder» skal nærme seg null innen 2030, mens regjeringen foreslår at tapet «skal reduseres» innen 2030. Disse medlemmer viser til at begrepet «natur av særlig verdi» ikke omhandler all natur, men natur med særlig viktige økologiske funksjoner, stort biologisk mangfold, større og sammenhengende naturområder og natur som Norge har et særlig internasjonalt ansvar for å ivareta. Særlig verdifull natur kan forstås som natur der inngrep vil ha ekstra store negative konsekvenser om den forsvinner. Disse medlemmer mener dette er naturtyper og områder som det er ekstra viktig å ha kartlagt og å ta vare på.

Disse medlemmer understreker at en forutsigbar og helhetlig arealplanlegging er viktig for både befolkningen og næringsliv. Sammen med behovet for å ta vare på natur taler dette for mer forpliktende og tydeligere mål fra myndighetenes side.

Disse medlemmer understreker at Norges oppfølging av målene i naturavtalen må være i samsvar med avtalens mål og intensjoner, og ønsker å fremme en alternativ målsetting for mål 1.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle norske arealer er omfattet av deltakende og helhetlig arealplanlegging som inkluderer hensyn til naturmangfold og effektiv forvaltning på land og i hav, slik at tapet av arealer som er viktige for naturmangfold, inkludert økosystemer med god økologisk tilstand, nærmer seg null innen 2030, samtidig som urfolks rettigheter respekteres.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem et forslag til endringer i naturmangfoldloven som sikrer at det innen 2030 innføres byggeforbud på særlig viktige naturarealer.»

Disse medlemmer understreker at de nasjonale målene setter en retning som skal bedre tilstanden i norsk natur, stanse tapet av naturmangfold og sikre at et representativt utvalg av norsk natur skal tas vare på for kommende generasjoner.

Disse medlemmer registrerer at i meldingen etablerer regjeringen et tilleggsmål som skal virke ved siden av de nasjonale målene og bidra til å nå målsettingene i nasjonalt mål a og b. Målet er at

«Norge vil arbeide for å redusere nedbyggingen av særlig viktige naturarealer innen 2030, og begrense netto tap av særlig viktige naturarealer til et minimum innen 2050. (…)»

Disse medlemmer registrerer at regjeringen med dette målet ønsker å fortsette nedbyggingen av norsk natur, men redusere nedbyggingen av den særlig verdifulle naturen noe. Disse medlemmer understreker at dette innebærer at regjeringen ikke vil nå det globale målet om at tapet av arealer som er viktige for naturmangfold, inkludert økosystemer med god økologisk tilstand, nærmer seg null innen 2030. Disse medlemmer mener at målet i stedet legitimerer en fortsatt nedbygging av norsk natur.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette et mål om at tapet av arealer som er viktige for naturmangfold, inkludert økosystemer med god økologisk tilstand, nærmer seg null innen 2030.»

Disse medlemmer viser til Norges klimaavtale med EU fra 2019 og at en av tre pilarer i dette samarbeidet handler om opptak og utslipp av klimagasser fra skog- og annen arealbruk (LULUCF). I perioden 2021–2025 skal Norge nå netto-null-forpliktelsen. Disse medlemmer understreker at dette er et viktig rammeverk for å ta vare på natur, og mener at denne burde vært reflektert i regjeringens naturmelding. Disse medlemmer viser videre til at EU har oppdatert regelverket sitt med nye regler og forpliktelser for skog- og arealbruk for 2026–2030. EU har satt et mål om å øke nettoopptaket til 310 millioner tonn CO₂-ekvivalenter innen 2030, basert på historiske data og nasjonale klimagassregnskap, hvor hvert medlemsland får individuelle mål basert på arealet de forvalter. Disse medlemmer legger til grunn at Norge følger de oppdaterte forpliktelsene, som en del av klimaavtalen med EU mot 2030, og i tråd med det vi har meldt inn til FN under Parisavtalen.

Kommunenes rolle, blant annet som arealmyndighet

Komiteen viser til at kommunene har en nøkkelrolle i arbeidet med bevaring og bærekraftig bruk av natur, blant annet gjennom ansvaret for arealforvaltning etter plan- og bygningsloven. Komiteen mener at bærekraftig bruk og bevaring må oppnås gjennom en kombinasjon av et godt nasjonalt regelverk og langsiktig lokal forvaltning. Det er kommunene som har ansvaret for en bærekraftig arealforvaltning lokalt, og det er viktig at kommunene forvalter natur som en begrenset ressurs, på en bærekraftig måte.

Komiteen har forståelse for at kommunene opplever mange målkonflikter, og at kommunene ønsker å sikre tilstrekkelig boligbygging til en pris folk har råd til, gode bomiljø, infrastruktur, næring og sosialinfrastruktur som sykehjem, helse, utdanning, forskning m.m. Komiteen mener derfor at kommunene trenger oppdatert kunnskap og gode verktøy for å sikre en bærekraftig forvaltning av arealene.

Det er viktig at kommunene får en bedre og samlet oversikt over egen arealbruk og øker gjenbruk og fortetting av arealer som allerede er utsatt for menneskelige inngrep. Komiteen mener kommuner i større grad bør restaurere, avbøte og kompensere for naturinngrep og nytt arealbruk, og at man særlig bør beskytte arealer som er viktige for karbonlagring, klimatilpasning og matsikkerhet.

Komiteen viser til at staten gir veiledning og føringer for kommunenes arealplanlegging gjennom lover, forskrifter og statlige planretningslinjer. Komiteen viser til at berørte statlige og regionale organer etter plan- og bygningsloven har adgang til å fremme innsigelse mot planer som strider mot nasjonale eller vesentlige regionale interesser og andre viktige hensyn.

Samtidig vil komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, understreke betydningen av det lokale selvstyret og viktigheten av lokal forankring. I avveiningen mellom ulike hensyn er det viktig at statsforvalterne benytter handlingsrommet til å finne gode løsninger i samarbeid med kommunene og andre interessenter.

Komiteen merker seg de nye statlige planretningslinjene for arealbruk og mobilitet, som ble sendt ut på høring 13. mars 2024. Komiteen viser til at retningslinjene gjelder for all arealdisponering i kommunene og skal bidra til å balansere vern og utvikling av areal. Retningslinjene gjelder ved statlig, regional og kommunal planlegging etter plan- og bygningsloven, og skal legges til grunn i enkeltvedtak som treffes.

Komiteen viser til at regjeringen i juni 2023 la frem nye Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023–2027, der hensynet til naturmangfold og klima er tydeliggjort.

Komiteen viser til at det ble etablert en tilskuddsordning i 2021 rettet mot kommuner som ønsker å lage en egen kommunedelplan for naturmangfold. I perioden 2016–2023 har 82 kommuner fått tilskudd til å lage slike planer. Fra 2024 er ordningen utvidet og omtales som «natursats». Det kan også gis tilskudd til kommuner som vil revidere allerede vedtatt kommunedelplan for natur og til å gjennomføre en såkalt «planvask», i tillegg til tilskudd til lokale tiltak som forbedrer tilstanden i naturen.

Komiteen viser til at det ikke finnes en samlet oversikt over hvordan, eller i hvilken grad, naturmangfold og klima er hensyntatt i alle kommunale arealplaner etter plan- og bygningsloven. Det er samtidig positivt at mange kommuner og fylkeskommuner har utviklet egne arealregnskap de siste årene.

Komiteen vil videre understreke betydningen av at kommunene har oppdaterte arealplaner. Det er kommuneplanens arealdel som skal være førende for videre utbygging i kommunene. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) har en av tre norske kommuner arealplaner som er eldre enn ti år. Komiteen mener dette er bekymringsfullt, og vil be regjeringen i samarbeid med KS finne verktøy som kan sikre at kommunene oppdaterer sine planverktøy.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener at lokale beslutninger best tas av de som kjenner området, og at det er viktig at kommunene har og tar ansvar for samfunns- og arealplanleggingen i sine respektive kommuner. Disse medlemmer ønsker ikke å støtte forslag som fratar kommunene handlingsrom til å styre arealpolitikken. Samtidig er det viktig å styrke kunnskapen om arter og økosystem slik at kommunene er bedre i stand til å se helheten, vurdere verdien av naturen som går tapt, og ta kloke beslutninger i sine utbyggingsprosjekt og arealbruk.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er bekymringsfullt at ukoordinerte nasjonale, regionale og lokale planer kan føre til redusert biologisk mangfold og naturtap.

Disse medlemmer vil understreke at kommunene utøver sin arealmyndighet innenfor rammene av nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, statlige plantretningslinjer, forskrift om konsekvensutredninger, plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven. Disse omfatter prinsipper for god lokalisering og gjennomføring av utbygginger, dokumentering av konsekvenser og god arealplanlegging.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti mener de statlige planretningslinjene er viktige for å sikre effektiv arealbruk og mer bærekraftige byer og tettsteder. Retningslinjene tilsier blant annet at fortettingspotensialet bør kartlegges når man vurderer å omdisponere verdifull dyrket eller dyrkbar jord, og at utbyggingsmønster og transportsystem bør samordnes. Disse medlemmer understreker at dette skal bidra til å hindre satellittutbygginger med dårlig tilgjengelighet til skoler, arbeidsplasser og handels- og servicetilbud, samt hindre nedbygging av jordbruksareal og areal med høy grad av karbonbinding. Det er god og fremtidsrettet klima- og naturpolitikk.

Disse medlemmer viser til at Statistisk sentralbyrå (SSB) har statistikk på endringer i arealtyper og endringer i arealformål i arealplaner, men det finnes ikke tilstrekkelige verktøy som kan brukes til å vurdere sumvirkningene av ulike arealendringer. Disse medlemmer mener at arealregnskap er et nyttig verktøy for kommunene når kommuneplaner skal revideres, blant annet for å ha en oversikt over de samlede virkningene av arealbruken. Det kan også gjøre det lettere for utbyggere å planlegge tidlig og utarbeide prosjektbaserte regnskaper. Mange kommuner og fylkeskommuner er i gang med å utarbeide areal- og naturregnskaper. Det etableres videre i løpet av 2024 en veileder for kommunene i å utvikle et arealregnskap i sine planprosesser. Disse medlemmer mener behovet for nasjonal oversikt over arealbruksendringer tilsier at alle kommuner og fylkeskommuner bør utarbeide et arealregnskap som del av kunnskapsgrunnlaget for samfunns- og arealplanleggingen. Disse medlemmer mener det kan være aktuelt å knytte et slikt krav til oppdatering av arealplaner. Disse medlemmer mener det er viktig at kommunene får støtte og bistand i dette arbeidet, og at regjeringen i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund (KS) vurderer ulike modeller for slik bistand.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om et krav om at alle kommuner og fylkeskommuner skal utarbeide et arealregnskap, kan knyttes til oppdatering av kommunenes arealplaner, og sikre at kommuner får støtte og bistand i utarbeidelsen av et slikt regnskap.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti peker på at god naturkartlegging og lett tilgjengelige verktøy for kommuner og næringsliv kan gi enklere og raskere byggeprosesser og en mer naturvennlig arealpolitikk. Disse medlemmer har merket seg arbeidet i flere fylkeskommuner og kommuner med å lage standarder og metodikk for kommunale arealregnskap. Disse medlemmer har også merket seg utviklingen innen flere bransjer med bruk av prosjektbaserte arealregnskap, og er positive til dette. For at dette skal bli enklere for næringslivet, er det nødvendig med kommunale arealregnskap i bunnen.

Likevel merket disse medlemmer seg at det mangler en nasjonal standard for dette, et slags regnskapssystem for arealer som er lett for kommunene å bruke. Disse medlemmer mener det er viktig for kommunenes evne til å ta i bruk arealregnskap, og for at næringsliv skal kunne ha forutsigbare rammer på tvers av kommunegrenser, at det utvikles en nasjonal standard og system for kategorisering av naturtyper i et arealregnskap.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest etablere en nasjonal standard for arealregnskap som verktøy i kommunenes arealforvaltning, gjerne med utgangspunkt i metodeutviklingen som er gjort på andre forvaltningsnivåer.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at kommuneplanens arealdel utgjør en sentral del av kommunens langsiktige plangrunnlag og skal vise sammenhengen mellom samfunnsutvikling og framtidig arealbruk, herunder ivaretakelse av viktige naturområder. Disse medlemmer mener det er en utfordring at mange kommuner har utdaterte arealplaner og støtter derfor en tilskuddsordning som gjør det mulig for kommunene å «planvaske» egne arealplaner og vurdere disse i tråd med oppdatert kunnskap om naturverdier.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen vil oppfordre kommunene til å vurdere om tidligere godkjent arealbruk skal endres av hensyn til klima, naturmangfold, kulturmiljø, jordvern, reindrift, klimatilpasning, samfunnssikkerhet og et hensiktsmessig utbyggingsmønster, når de reviderer kommuneplanens arealdel. Disse medlemmer mener det kan være behov for ytterligere virkemidler og krav til en slik oppdatering, og mener regjering bør komme tilbake med forslag til hvordan slike krav kan utformes på en mest hensiktsmessig måte i samarbeid med kommunesektoren.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere strengere krav til at kommunene foretar en oppdatering av eldre arealplaner, og komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan det kan utformes.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne vil understreke at kommunen, inntil det er gitt byggetillatelse, har mulighet til å føre områder regulert for utbygging tilbake til LNFR-formål. Mange kommuner har arealplaner som ikke ville blitt godkjent for utbygging i dag. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen i sitt forslag til oppdaterte «statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet» skriver at det bør vurderes å oppheve gamle planer som innebærer omdisponering av dyrka jord. Disse medlemmer er positive til dette og mener at det er viktig at kommunene også gjør en tilsvarende vurdering av om gamle planer innebærer nedbygging av verdifull natur, og om de er i henhold til gjeldende nasjonale retningslinjer.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten både for natur, næringsliv og innbyggere av at kommunale arealplaner er oppdatert i henhold til ny kunnskap og gjeldende nasjonale retningslinjer.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen foreslår å utrede om det skal nedsettes oppgaveavlastende team i regi av fylkeskommunene for å tilby fagkompetanse til kommunene med vekt på natur, klima, miljø, jordvern og andre temaer i planleggingen. Disse medlemmer mener at et oppgaveavlastende team skal nedsettes, og at det trengs flere tiltak for å styrke kapasiteten og kompetansen til natur- og klimaarbeidet i kommunene. Disse medlemmer forventer at regjeringen i samarbeid med KS utvikler ulike modeller for slike oppgaveavlastende team.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen nedsette oppgaveavlastende team for å tilby fagkompetanse til kommunene med vekt på natur, klima, miljø, jordvern m.m., og gå sammen med KS, statsforvalter og andre aktører for å utrede hvordan teamet bør innrettes for å gi mest mulig støtte til kommunene.»

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at fylkeskommunen ikke bør fungere som en overkommune i arealpolitikken, og mener derfor ikke at teamene skal nedsettes i regi av fylkeskommunen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at det lokale folkestyret må ligge fast og ikke bli unødvendig innsnevret som følge av nasjonale krav, lover, forskrifter eller mål. Hvilket behov den enkelte kommune har, vil variere, og da er det essensielt at man har tillit til de lokale folkevalgte som har i oppgave å ivareta samt utvikle sin kommune.

Disse medlemmer vil understreke at statlige myndigheters innsigelsesrett i arealsaker må begrenses til å omhandle deres eget virkeområde. Ytterligere menes det at innsigelser i sin helhet må benyttes varsomt. Disse medlemmer vil understreke at lokale myndigheter og politikere har god kjennskap til både naturen og behovene i sin region.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne registrerer at regjeringen mener dagens arealforvaltning, hvor kommunene er sentrale, fungerer godt. Disse medlemmer er ikke enige i denne beskrivelsen all den tid det foregår en omfattende nedbygging av natur, og tusentalls arter er truet av utryddelse i Norge. Disse medlemmer vil understreke at arealinngrep er den desidert største negative påvirkningen på naturmangfold i Norge. Disse medlemmer mener at hensynet til klima og natur ikke på langt nær veier tungt nok i dagens arealforvaltning, uavhengig av om arealet forvaltes av staten etter en sektorlov eller plan- og bygningsloven, som kommunene ha ansvaret for.

Disse medlemmer støtter at det utvikles et arealregnskap og et naturregnskap på lokalt og regionalt nivå som del av kunnskapsgrunnlaget for arealplanlegging og som verktøy for å vurdere konsekvenser av fremtidig arealbruk. Disse medlemmer vil understreke at økt kunnskap tydeliggjør verdier av arealer og økosystemer, men at økt kunnskap ikke er en garanti for bedre beslutninger, ei heller at kunnskapen faktisk tas i bruk.

Disse medlemmer har registrert at det er stor forskjell på hvordan kommunene vekter hensynet til natur og klima i sin arealforvaltning. Noen kommuner har satt seg ambisiøse mål om arealnøytralitet, mens andre tillater store arealinngrep i verdifull natur.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen ikke har forventninger til at kommunene skal vekte hensynet til natur i større eller mindre grad enn i dag, noe som i realiteten betyr at regjeringen ikke har en arealpolitikk for å ta vare på natur, men lar det være opp til den enkelte kommune.

Disse medlemmer mener regjeringen bør gi et tydelig signal til kommunene om at nedbygging av særskilt viktig natur må opphøre, og at kommunene må planlegge for arealnøytralitet innen 2035. Dette bør komme tydelig fram i regjeringens nasjonale forventninger til kommunenes arealpolitikk og fastsettes i den nye statlige planretningslinjen for areal og mobilitet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen oppdatere de nasjonale forventningene til kommunenes arealpolitikk slik at det tydelig framkommer at nedbygging av særskilt viktig natur må opphøre, og at kommunene må planlegge for arealnøytralitet innen 2035.»

«Stortinget ber regjeringen fastsette i de statlige planretningslinjene at særskilt verdifull natur ikke skal bygges ned, og at kommunene må planlegge for arealnøytralitet innen 2035.»

Disse medlemmer vil understreke at innsigelser er sikkerhetsventilen i plansystemet for å sikre at nasjonale og vesentlig regionale interesser blir ivaretatt. Disse medlemmer vil understreke at natur med intakte økosystemer er en nasjonal verdi. I dag tillates mange små og store inngrep som til sammen utgjør hovedtrusselen mot den økologiske tilstanden til norsk natur. I en slik sammenheng holder det ikke at statsforvalterne har i oppdrag å fremme innsigelser mot planer der natur av nasjonal eller regional interesse er truet. Statsforvalterne må få i oppgave å gå kritisk gjennom alle saker som berører natur, og kritisk vurdere om andre løsninger er utredet, om inngrepet kan kompenseres, og hvilken betydning inngrepet kan ha i en samlet belastning for økosystemet og naturtypen som sådan.

Disse medlemmer har registrert at det kan oppstå en negativ konkurranse mellom kommuner om hvem som kan tilby arealer til nye virksomheter, der hensynet til natur blir skadelidende. Disse medlemmer vil understreke at tydelige statlige retningslinjer kan demme opp for en slik naturødeleggende konkurranse.

Disse medlemmer viser til at staten gjennom de siste ti årene har trukket seg tilbake og tatt mindre ansvar for naturen. Statsforvalternes mandat til å gripe inn mot nedbygging av natur er sterkt svekket. Resultatet er raskere nedbygging, mer makt til utbyggere og mindre nærnatur til kommunens innbyggere.

Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonen i 2019 bekreftet at det er mindre bruk av innsigelser for å ivareta nasjonale og regionale interesser i plansaker, og at det legges mer vekt på lokal handlefrihet på bekostning av natur.

Disse medlemmer viser til at Sivilombudsmannens undersøkelse «Rapport om dispensasjoner i strandsonen» (2021) konkluderte med at 85 pst. av søknadene om dispensasjon til å bygge i strandsonen ble innvilget. Av de 750 dispensasjonene i de undersøkte kommunene var flertallet mangelfulle, begrunnet med ulovlige hensyn, eller begrunnet med hensyn som har liten vekt, ifølge Sivilombudsmannen.

Disse medlemmer mener det er behov for en stor reform av arealpolitikken for å gi naturen sterkere beskyttelse.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke innsatsen for å stanse og reversere ulovlige inngrep i natur, som inngrep i strandsone, nedbygging av matjord og ulovlige fyllinger.»

«Stortinget ber regjeringen gi statsforvalterne et tydelig mandat til å gripe inn mot nedbygging av natur og matjord. Sterkere mandat og plikt til å gripe inn må følges av økt kompetanse og kapasitet til å utarbeide innsigelser.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at hensyn til natur, matjord og friluftsliv vektlegges langt tyngre når innsigelser fra statsforvalteren kommer til vurdering i departementet.»

«Stortinget ber regjeringen sikre mer restriktiv praksis for dispensasjoner til nedbygging i strandsonen.»

Plan- og bygningsloven, og forskrift om konsekvensutredninger

Komiteen viser til at beslutninger om arealbruk skal gjøres på bakgrunn av et oppdatert og objektivt faglig kunnskapsgrunnlag, og at det er viktig at regelverket om konsekvensutredninger sikrer at hensynet til miljø og samfunn blir ivaretatt under forberedelsen av planer og tiltak. Komiteen merker seg at Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet er i gang med et arbeid med å revidere konsekvensutredningsforskriften.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å utrede mulige endringer i plan- og bygningsloven for å styrke hensynet til natur. Regjeringen presiserer at hensikten med utredningen ikke er å endre ansvarsdelingen mellom stat og kommune, og at kommunene må avveie ulike hensyn der natur er ett av flere nasjonale mål.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti mener det er viktig at beslutningsgrunnlaget i konkrete utbyggingssaker er av god kvalitet, og at utredningene gjennomføres av aktører som er kompetente og uavhengige. Disse medlemmer viser til at Miljødirektoratet blant annet har foreslått at KU-myndigheten skal ha mulighet til å kreve at et uavhengig firma kontrollerer konsekvensutredninger i de største sakene. Disse medlemmer merker seg at Miljødirektoratet mener terskelen for å kreve uavhengig kontroll bør være ganske høy, og at det kun er aktuelt å kreve uavhengig kontroll av utredninger som på grunn av omfang, virkning eller kompleksitet er spesielt krevende å utrede, og der det er skjellig grunn til å tro at det kan være nasjonale verdier, og at prosjektet kan føre til store negative virkninger. Dette ligner på eksisterende ordning for uavhengig kontroll i byggesaker. Disse medlemmer mener dette kan være et fornuftig forslag som bør sendes ut på høring.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti er opptatt av å sikre faglig tillit til utredningene som gjennomføres, samtidig som hensynet til raskere saksbehandlingstid og kostnader for utbyggere må ivaretas.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide og sende på høring forslag til ny forskrift om konsekvensutredninger, som blant annet gir KU-myndigheten mulighet under visse betingelser til å kunne stille krav om uavhengig kontroll av konsekvensutredningen i større utbyggingssaker.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er positivt med en gjennomgang av plan- og bygningsloven og tilhørende forskrifter for å styrke ivaretakelsen av natur, men vil samtidig understreke at det er viktig at regjeringen foretar reelle prioriteringer som medfører at summen av krav og pålegg reduseres. Disse medlemmer viser til at det i dag er flere titalls sektorlover som kan stå i målkonflikt med plan- og bygningsloven og bidrar til forsinkelser i saksbehandlingen og uoversiktlig beskyttelse av naturmangfold.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at det er vedtatt prinsipper for økologisk kompensasjon, men at hjemmelsgrunnlaget for en kommune til å sette bestemmelse om dette i arealplaner etter plan- og bygningsloven ikke er avklart. Disse medlemmer viser videre til at tiltakshavere/anleggseiere ikke har virkemidler for å tilby arealer på privat grunn utenfor anleggseiers eiendomsområde som kan benyttes til å restaurere natur. Disse medlemmer mener regjeringen bør avklare eksisterende og vurdere nye juridiske virkemidler for økologisk kompensasjon som en del av gjennomgangen av plan- og bygningsloven, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at det er usikkerhet rundt hvorvidt kommuner kan stille krav om økologisk kompensasjon og restaurering av natur når utbygginger godkjennes. Disse medlemmer mener denne muligheten er viktig for kommuner som ønsker å forbedre sitt naturregnskap eller innføre arealnøytralitet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til endringer i plan- og bygningsloven slik at det er klart at kommuner har juridisk handlingsrom for å kunne stille krav om økologisk kompensasjon i plansaker.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne vil peke på at plan- og bygningsloven er et avgjørende verktøy for å innfri målene i naturavtalen. Disse medlemmer mener det er behov for å oppdatere loven for å styrke kommunenes mulighet til å ivareta natur.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå endringer i plan- og bygningsloven som tar hensynet til natur tydeligere inn i lovens formålsparagraf.»

Disse medlemmer mener det er avgjørende at kommunene får flere og bedre verktøy for å beskytte natur i tråd med norske og internasjonale naturmål. Å etablere natur som en egen kategori i plan- og bygningsloven vil gi kommunene et nytt verktøy og større handlingsrom enn i dag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag om å etablere natur som en egen arealkategori i plan- og bygningsloven.»

Disse medlemmer viser til at det tidligere fantes en frist for gjennomføring av reguleringsplaner på fem år i plan- og bygningsloven, som ble fjernet i 2015. Disse medlemmer mener en slik frist kan være et viktig virkemiddel for kommuner som ønsker å ha en sterkere demokratisk kontroll med stedsutviklingen, og sikre at reguleringsplaner er oppdatert i henhold til ny kunnskap og viktige samfunnsmål, for eksempel innen artsmangfold, naturrestaurering, klimatilpasning og flomvern.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå endringer i plan- og bygningsloven som gir kommuner som ønsker det, mulighet til å sette en foreldelsesfrist for reguleringsplaner.»

Disse medlemmer viser til at det dessverre er vanlig at konsekvensutredninger ved inngrep i natur har mangelfull kartlegging av natur.

Disse medlemmer viser til at kartlegging av særlig artsmangfold kan være en krevende prosess. Mange arter, for eksempel sopp, insekter og fugler, vil kun være mulige å registrere deler av året. Artskart er et godt virkemiddel, men det er ikke gjennomført systematiske kartlegginger i Norge. Fravær av registreringer av verdifullt biologisk mangfold i et område er derfor ikke en garanti for at området er godt kartlagt og at viktige arter ikke er der.

Disse medlemmer viser til at i mange energiutbyggingssaker, for eksempel utbygging av solkraftanlegg i natur, er kartleggingen som utføres, svært begrenset. En etterundersøkelse i 2015 av småkraftutbygginger i regi av Biofokus viste at antall funn av rødlistede laver og moser var 12,8 ganger så høyt i etterundersøkelsen som i kartleggingen som lå til grunn for utredningen som lå i konsesjonssøknaden.

Disse medlemmer viser videre til behovet for at kartleggingene er uavhengige. Tette bånd mellom utbygger og kartlegger er uheldig for kvaliteten på naturkartleggingen, men også for tilliten til både kartleggingen og vedtakene som gjøres.

Komiteens medlemmer Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen senest i forbindelse med kommunal- og forvaltningskomiteens innstilling til Dokument 8:184 S (2022–2023) om å bryte båndene mellom utbygger og utreder i konsekvensutredninger om natur og klima, Innst. 455 S (2022–2023), lovte å

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.