Representantforslag om å ivareta natur og lokalsamfunn ved opprustning av forsvar og forsvarsindustri

Forslagsstillerne viser til den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen og den brede enigheten i Stortinget om at Norge og Europa må styrke sitt forsvar. Dette innebærer økt produksjon av våpen og forsvarsmateriell, utdanning av flere vernepliktige, økt øvingsaktivitet og utbygging av ulike typer forsvarsinstallasjoner.

En slik opprustning vil koste mye og legge beslag på store arealer. Samtidig må regjeringen unngå å tvinge gjennom store naturinngrep mot lokalbefolkningens vilje og uten god kunnskap om naturen som ødelegges.

I tråd med den globale Naturavtalen skal Norge bidra til å stanse naturtapet og sikre 30 pst. vern og 30 pst. restaurering av forringet natur. I tillegg er naturen, med alle økosystemtjenestene den gir oss, viktig for liv og helse, både nå og i alle generasjoner framover. Å ta vare på natur styrker blant annet Norges flomvern og klimaberedskap og er viktig for rent vann, mattilgang, rekreasjon, tilhørighet og folkehelse, som også er en del av landets beredskap. Tilliten til demokratiet og myndighetene er også en viktig del av vår sikkerhet.

Valg av nye lokasjoner til forsvarsformål, som ny sprengstoffproduksjon, bør derfor gjøres ut fra brede samfunnshensyn, inkludert folkehelse, natur og lokal aksept, i tillegg til tekniske og sikkerhetsfaglige vurderinger.

Det er utfordrende å ivareta slike hensyn og samtidig sikre effektive prosesser for å ruste opp forsvar og forsvarsindustri uten klare retningslinjer. Detaljene i prosjekter i forsvarssektoren er dessuten ofte unntatt offentlighet, og kommunen har ikke ansvar for detaljplanleggingen og mulighet til åpen debatt som ved vanlige arealsaker. Det gjør det enda vanskeligere å unngå at et lite antall næringsaktører får legge urimelig tunge premisser på tvers av befolkningens beste. Det er derfor ekstra viktig at statlige myndigheter har klare retningslinjer og tar ansvar fra start for å vektlegge verdien av nærnatur, tidlig og tilstrekkelig naturkartlegging og hensyn til lokalsamfunnet.

Regjeringen har i Meld. St. 35 (2023–2024) innført et nytt prinsipp, såkalt prinsipp C, for å sikre at enkelte utbyggingsformål får prioritet, som forsvar og fornybar kraftproduksjon. Det er uklart om dette prinsippet skal forstås som at terskelen for å ødelegge naturkvaliteter og naturmangfold i disse sektorene skal være lavere enn før. Samtidig er det ikke gjort vesentlige tiltak for å unngå nedbygging av natur til andre, mindre samfunnskritiske formål, som arealkrevende handel, motorveier eller hyttebygging. Nedbygging og forringelse av natur til forsvarsformål vil da fort komme i tillegg til annen planlagt ødeleggelse av natur. Forslagsstillerne mener derfor at det er viktig at Stortinget presiserer et mål om at økt behov for arealer til forsvarsformål ikke skal bidra til økt nedbygging av natur i sum.

I en tid der demokrati og tillit til myndigheter er under press, kan ingen enkeltsektor ha frikort til inngrep som får store negative konsekvenser for et lokalsamfunn. Forslagsstillerne mener det er viktig at ulike alternativer blir vurdert, slik at man unngår naturinngrep i prosjekter som kunne vært plassert på allerede nedbygde arealer. Samtidig bør staten vurdere hvordan man raskt kan omdisponere eksisterende næringsareal, nedlagte militærleire og andre typer grått areal til forsvar og forsvarsindustriformål.

Det foreligger allerede planer om flere forsvarsrelaterte utbygginger med store konsekvenser for naturen. Et eksempel på dette er planene til sprengstoffprodusenten Chemring Nobel om å bygge Europas største sprengstoffabrikk og et lager i Hurummarka, som er Asker kommunes største sammenhengende friluftsområde. I lokalsamfunnet på Hurum har dette utløst stor motstand og bekymring. Det finnes andre mulige lokasjoner for fabrikken, men det er per nå uklart om det gjennomføres reelle utredninger av disse. Det vil dukke opp flere slike saker i årene som kommer. Stortinget bør derfor tydeliggjøre rammer og noen prinsipper for slike prosjekter.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen sikre at nye satsinger på forsvar, forsvarsmateriell og annen ny industri som hovedregel skjer i allerede nedbygde områder, og komme tilbake til Stortinget snarest mulig med forslag til retningslinjer for dette.

• Stortinget ber regjeringen innføre et prinsipp om arealnøytralitet for alle sektorer, inkludert forsvar, som innebærer at ved utbygging i natur som ikke kan unngås, skal det restaureres arealer med tilsvarende naturverdi et annet sted.

• Stortinget ber regjeringen raskt kartlegge grå arealer som egner seg til forsvarsindustri.

• Stortinget ber regjeringen sørge for at økt behov for arealer til forsvarsformål, fornybar kraftproduksjon, kraftledninger og samfunnskritisk digital infrastruktur ikke bidrar til økt nedbygging av natur i sum.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen har i brev til Forsvarsdepartementet ved statsråd Tore O. Sandvik og Klima- og miljødepartementet ved statsråd Andreas Bjelland Eriksen bedt om en vurdering av de 4 forslagene fremmet i representantforslaget. Statsrådenes uttalelse følger av vedlagte brev av 2. mai 2025 fra Klima- og miljødepartementet. Komiteen inviterte til skriftlige høringsinnspill i saken, og mottok ett innspill.

Sakens dokumenter, inkludert det skriftlige innspillet, er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, lederen Ingvild Kjerkol, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og Sigurd Kvammen Rafaelsen, fra Høyre, Kari Sofie Bjørnsen, Michael Tetzschner, Bård Ludvig Thorheim og Ove Trellevik, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, Lisa Marie Ness Klungland og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, May Helen Hetland Ervik og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Dokument 8:258 S (2024–2025) om å ivareta natur og lokalsamfunn ved opprustning av forsvar og forsvarsindustri.

Komiteen viser til at forslagsstillerne løfter problemstillinger i skjæringspunktet mellom nasjonale sikkerhetshensyn, opprustning, og hensynet til natur og lokalsamfunn.

Videre viser komiteen til at den planlagte opprustingen av forsvar og forsvarsindustri vil kunne medføre lokale naturinngrep og omdisponering av arealer, flere steder i landet.

Komiteen viser til svarbrev fra klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen, datert 2. mai 2025, som ligger vedlagt denne innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, deler forslagsstillernes syn på den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen og den brede enigheten i Stortinget om at Norge og Europa må styrke sitt forsvar som innebærer økt produksjon av militært utstyr, øvingsaktivitet og nye forsvarsinstallasjoner som vil kreve areal.

Flertallet mener at det innen dagens regelverk om arealplanlegging og regulering finnes offentlige styringsmuligheter for å avveie hensynet til nærnatur og hensyn til lokalsamfunnet ved utbygging av forsvarsanlegg og tiltak, og at de konkrete forslagene legger nye føringer på en allerede gjennomregulert og demokratisk forankret arealdisponering.

Flertallet mener forslagsstillerne belyser viktige problemstillinger i skjæringspunktet mellom nasjonale sikkerhetshensyn og andre, konkurrerende hensyn, men forslagene vil ikke forebygge konflikter på annen måte enn at forsvars- og sikkerhetshensyn kan bli skadelidende gjennom fordyrende, forsinkende eller ikke-realiserte tiltak som ville vært nødvendige for å sikre befolkningen.

Flertallet mener man ikke kan se bort fra at den planlagte styrkingen av forsvar og forsvarsindustri vil kunne medføre lokale naturinngrep og omdisponering av arealer, men at muligheten for kritiske innvendinger, alternative løsninger og lokal medvirkning er ivaretatt innen dagens plan- og reguleringslovgivning.

Flertallet vil hevde at vårt forvaltningssystem er tidkrevende, ikke minst innen arealplanlegging, og at forslagene kan forsterke tendensen til overregulering og unødvendig tidstap for viktige forsvarstiltak.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen og den brede enigheten i Stortinget om at Norge og Europa må styrke sitt forsvar. Dette innebærer økt produksjon av våpen og forsvarsmateriell, utdanning av flere vernepliktige, økt øvingsaktivitet og utbygging av ulike typer forsvarsinstallasjoner. Disse medlemmer viser til at en slik opprustning vil legge beslag på store arealer. Samtidig må regjeringen unngå å tvinge gjennom store naturinngrep mot lokalbefolkningens vilje og uten god kunnskap om naturen som ødelegges.

Disse medlemmer vil understreke at Norge, i henhold til den globale naturavtalen, skal bidra til å stanse naturtapet og sikre 30 pst. vern og 30 pst. restaurering av forringet natur. Å ta vare på natur og intakte økosystemer er viktig for økosystemtjenester, matsikkerhet, dyreliv, flomvern, rent vann, rekreasjon, tilhørighet og folkehelse. Alt dette er også er en del av landets beredskap. Disse medlemmer mener derfor at valg av nye lokasjoner til forsvarsformål, som ny sprengstoffproduksjon, bør gjøres på bakgrunn av brede samfunnshensyn, inkludert folkehelse, natur og lokal aksept, i tillegg til tekniske og sikkerhetsfaglige vurderinger.

Disse medlemmer mener at det kan være utfordrende å ivareta slike hensyn og samtidig sikre effektive prosesser for å ruste opp forsvar og forsvarsindustri uten klare retningslinjer. Detaljene i prosjekter i forsvarssektoren er ofte unntatt offentlighet, og kommunen har ofte begrenset ansvar for detaljplanleggingen. Redusert innsyn innebærer mindre mulighet for åpen debatt sammenliknet med andre arealsaker. Det er derfor en risiko for at næringsaktører får legge urimelig tunge premisser på tvers av befolkningens beste. Det er derfor viktig at statlige myndigheter har klare retningslinjer, og at de vektlegger verdien av nærnatur og sikrer tilstrekkelig naturkartlegging og hensyn til lokalsamfunnet.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen i Meld. St. 35 (2023–2024) har innført et nytt prinsipp, såkalt prinsipp C, for å sikre at enkelte utbyggingsformål får prioritet, som forsvar og fornybar kraftproduksjon. Det er uklart om dette prinsippet skal forstås som at terskelen for å ødelegge naturkvaliteter og naturmangfold i disse sektorene skal være lavere enn før. Samtidig er det ikke gjort vesentlige tiltak for å unngå nedbygging av natur til andre, mindre samfunnskritiske formål, som arealkrevende handel, motorveier eller hyttebygging. Nedbygging og forringelse av natur til forsvarsformål vil da fort komme i tillegg til annen planlagt ødeleggelse av natur. Disse medlemmer mener derfor at det er viktig at Stortinget presiserer et mål om at økt behov for arealer til forsvarsformål ikke skal bidra til økt nedbygging av natur i sum.

Disse medlemmer vil peke på at i en tid der demokrati og tillit til myndigheter er under press, kan ingen enkeltsektor ha frikort til inngrep som får store negative konsekvenser for et lokalsamfunn. Det er avgjørende at ulike alternativer blir vurdert, slik at man unngår naturinngrep i prosjekter som kunne vært plassert på allerede nedbygde arealer. Samtidig bør staten vurdere hvordan man raskt kan omdisponere eksisterende næringsareal, nedlagte militærleire og andre typer grått areal til forsvar og forsvarsindustriformål.

Disse medlemmer har merket seg at det foreligger planer om flere forsvarsrelaterte utbygginger med store konsekvenser for naturen. Et eksempel på dette er planene til sprengstoffprodusenten Chemring Nobel om å bygge Europas største sprengstoffabrikk og et lager i Hurummarka, som er et av Asker kommunes største sammenhengende friluftsområder. I lokalsamfunnet på Hurum har dette utløst stor motstand og bekymring. Utbyggingen vil innebære at store naturområder bygges ned og sperres av, og det er risiko for store utslipp av nitrogen til Oslofjorden. Det finnes andre mulige lokasjoner for fabrikken, men det er per nå uklart om det gjennomføres reelle utredninger av disse. Det vil dukke opp flere slike saker i årene som kommer. Stortinget bør derfor tydeliggjøre rammer og noen prinsipper for slike prosjekter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at nye satsinger på forsvar, forsvarsmateriell og annen ny industri som hovedregel skjer i allerede nedbygde områder, og komme tilbake til Stortinget snarest mulig med forslag til retningslinjer for dette.»

«Stortinget ber regjeringen innføre et prinsipp om arealnøytralitet for alle sektorer, inkludert forsvar, som innebærer at ved utbygging i natur som ikke kan unngås, skal det restaureres arealer med tilsvarende naturverdi et annet sted.»

«Stortinget ber regjeringen raskt kartlegge grå arealer som egner seg til forsvarsindustri.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at økt behov for arealer til forsvarsformål, fornybar kraftproduksjon, kraftledninger og samfunnskritisk digital infrastruktur ikke bidrar til økt nedbygging av natur i sum.»

«Stortinget ber regjeringen om å ikke tillate nye store utslipp av nitrogen til Oslofjorden.»