Statsbudsjettet 2025 (kapitler fordelt til transport- og kommunikasjonskomiteen)

Oversikt over budsjettforslaget

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Tom Einar Karlsen og Marte Mjøs Persen, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Kristin Ørmen Johnsen og Erlend Larsen, fra Senterpartiet, lederen Sigbjørn Gjelsvik, Heidi Anita Lindkvist Holmgren og Geir Inge Lien, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Christian Torset, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til at rammeområde 17 på statsbudsjettet for 2025 omfatter inntekts- og utgiftskapitler under Samferdselsdepartementet, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. Komiteen viser til at den avholdt muntlig høring i saken 23. og 24. oktober 2024. Komiteen viser videre til rettebrev fra samferdselsministeren av 4. november 2024. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Tabellen nedenfor viser budsjettforslaget i Prop. 1 S (2024–2025) fra regjeringen for rammeområde 17.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 17

Det vises til budsjettkapitler tildelt transport- og kommunikasjonskomiteen, jf. Innst. 1 S (2024–2025) fra Stortingets presidentskap om fordeling til komiteene av rammeområder med budsjettkapitler og utkast til romertallsvedtak vedrørende forslaget til statsbudsjett for 2025. 90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Fordeling av saksordførerskap er vedtatt i komiteens møte 5. november 2024.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 17

Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.

Stortingets vedtak for rammeområde 17 og oppsummering av forslag

Komiteen viser til at regjeringen fremmet Prop. 1 S (2024–2025) den 7. oktober 2024.

Videre viser komiteen til at det den 1. desember 2024 ble inngått budsjettforlik mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Komiteen viser til behandlingen av Innst. 2 S (2024–2025) med løse forslag 5. desember 2024 med vedtak av samme dato, samt til de respektive merknader i Innst. 2 S (2024–2025).

Komiteen har merket seg at ved vedtak i Stortinget 5. desember 2024 er netto rammebeløp for rammeområde 17 fastsatt til 98 173 764 000 kroner.

Etterfølgende tabell gir en oversikt over budsjettforslaget fra regjeringen. Videre framgår budsjettforliket fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti samt partienes alternative budsjetter. Endringer i tabellen er i forhold til Prop. 1 S (2024–2025), og tabellen viser kun kapitler og poster der det er endringer sammenliknet med denne.

Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.

Generelle merknader fra komiteen

Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket av 1. desember 2024 mellom de tre partiene, der det er foreslått tiltak som styrker velferden, gir folk bedre råd og bidrar til grønn omstilling. Gjennom forliket gjøres det grep for å styrke velferden, som økt bevilgning til bemanning i SFO og barnehagene, og utvidelse av rabatt på tannhelse til nye grupper. Retten til 12 timers gratis SFO i uken for 1.–3. trinn skal nå lovfestes. Gjennom denne budsjettavtalen vil disse partiene også lovfeste retten til tannhelsetjenester for 25–28-åringer på lik linje med unge voksne opp til 25 år. Barnetrygden, studiestøtten og minstepensjonen økes, og det opprettes en skjermingsordning i bostøtten for mottakere av AAP og dagpenger. Flertallet er også enig om å utvide ordningen med hurtigdomstol for ungdom til to nye politidistrikt og å øke bemanningen i fengslene. Videre styrkes Husbanken, det legges til rette for bygging av flere studentboliger, og tiltak for å styrke kommunenes arbeid med klima og natur styrkes gjennom økte bevilgninger til Klimasats og Natursats. Det er også enighet om å ikke lyse ut første konsesjonsrunde for gruvedrift på havbunnen i 2024/2025. Flertallet fremhever også at man styrker arbeidet med grønn omstilling blant annet gjennom økt bevilgning til Enova og oppstart av arbeid for mer CO₂-fangst, -transport og -lagring.

Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre vil bygge Norge sammen og samtidig videreføre arbeidet med å modernisere samferdselssektoren. Det sikrer at man får mer samferdsel ut av hver krone som investeres. Disse medlemmer mener veiene våre er livsnerven i folks hverdag og avgjørende for næringslivets konkurranseevne. Gode transportløsninger er en forutsetning for at folk skal kunne leve, bo og jobbe i hele landet. Disse medlemmer viser til at det under regjeringen Solberg ble åpnet mer enn 800 km ny vei, og at reisetidene er betydelig redusert på flere veistrekninger: Reisetiden mellom Ålesund og Oslo er redusert med to timer, og på strekningene E6 Oslo–Trondheim og E18 Oslo–Kristiansand er reisetiden redusert med nærmere halvannen time.

Disse medlemmer viser til at Høyre i regjering gjennomførte en historisk satsing på samferdsel i alle deler av sektoren. Allerede i sitt første statsbudsjett, statsbudsjettet for 2014, viste regjeringen Solberg store ambisjoner for samferdselssektoren. Samferdselsbudsjettet ble økt med 20,5 pst. fra saldert budsjett i 2013. Videre overoppfylte regjeringen Solberg Nasjonal transportplan (NTP) 2014–2023, lagt fram av regjeringen Stoltenberg II. Planen la i utgangspunktet opp til en gjennomsnittlig årlig økonomisk ramme på 49,8 mrd. 2017-kroner i de fire første årene. Etter fire år var denne rammen overoppfylt med 10 mrd. 2017-kroner, som tilsvarer en samlet oppfølgingsgrad på 105 pst. etter fire år. Det viser at regjeringen Solberg ga høy prioritet til transportformål fra start. Disse medlemmer viser videre til at samferdselsbudsjettet ble doblet i perioden 2013–2021. Satsingen har ført til kortere reisetid på jernbane og vei, flere togavganger, mer effektiv sjøtransport, økt trafikksikkerhet, bedre tilrettelegging for kollektivtransport og positiv byutvikling.

Disse medlemmer viser til at det på tross av den historiske samferdselssatsingen under regjeringen Solberg fortsatt er utfordringer på både vei og bane flere steder i landet. Det er behov for å fortsette å bygge ny infrastruktur for å utvikle viktige transportkorridorer og legge til rette for vekst og utvikling i hele landet, samtidig som arbeidet for å redusere vedlikeholdsetterslepet forsterkes. Disse medlemmer understreker at økte bevilgninger alene ikke er nok. Høyre vil derfor fortsette arbeidet som partiet startet i regjering, med å modernisere samferdselssektoren. Flere reformer har bidratt til mer konkurranse, nytenking og økt effektivitet. Disse medlemmer understreker behovet for å fortsette dette arbeidet, slik at nye og bedre løsninger kan tas i bruk til det beste for innbyggerne, næringslivet og samfunnet for øvrig.

Disse medlemmer mener det er viktig å ta vare på det vi har. Disse medlemmer viser til at vedlikeholdsetterslepet på riksvei ble redusert for første gang i 2015, og at regjeringen Solberg siden reduserte etterslepet hvert år. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg også tok viktige grep for å løfte vedlikeholdsarbeidet på fylkesvei. I NTP 2022–2033 ble det for første gang tatt et nasjonalt krafttak for fylkesvei siden den rød-grønne regjeringen overførte en rekke veistrekninger til fylkeskommunene i 2010 uten at det fulgte med midler.

Disse medlemmer viser til Høyres alternativ til NTP 2025–2036, der det ble gjort omprioriteringer og endringer i regjeringens forslag, i tillegg til at rammen er noe økt for å gi større rom for store investeringer og videreføring av flere av prosjektene som var prioritert i NTP 2022–2033. I Høyres alternative budsjett for 2025 starter arbeidet med å følge opp Høyres NTP 2025–2036. Høyre foreslår i sitt alternative budsjett mer til NTP-formål enn regjeringen Støre, for å sikre fremdrift i både Ringeriksporteføljen og dobbeltspor Stokke–Sandefjord. Videre foreslår Høyre også en halv mrd. kroner mer til fylkesvei enn det regjeringen Støre gjør. Samtidig foreslår Høyre å beholde den øremerkede ordningen for fylkesvei som ble innført i NTP 2022–2033. Satsingen kommer i tillegg til det fylkeskommunene får gjennom det ordinære inntektssystemet, og tilskuddet skal fordeles til fylkeskommunene med utgangspunkt i vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. Næringsveier og veier som binder regioner sammen, skal prioriteres. Dette er en betydelig styrking av fylkesvei.

Disse medlemmer viser til at både samfunnsendringer og teknologiske endringer skjer raskt. Den løsningen som er best i dag, er ikke nødvendigvis den beste om ti år. Disse medlemmer mener derfor porteføljestyring og kontinuerlig optimalisering er viktige grep, og at det er bra at disse videreføres i NTP 2025–2036. Transportvirksomhetene får et større handlingsrom til hele tiden å forbedre og videreutvikle prosjektene, til å velge de beste løsningene og til å foreslå en annen rekkefølge i gjennomføringen dersom nye forutsetninger gjør det mest gunstig. På denne måten vil man få mest mulig igjen for fellesskapets ressurser.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg gjennomførte tidenes satsing på utbygging og modernisering av jernbanen, med passasjeren i sentrum. Jernbanereformen utgjør sammen med prioriteringen av utbygging og vedlikehold den største satsingen på norsk jernbane på over 50 år. Disse medlemmer merker seg at det har bidratt til et bedre togtilbud. Siden SJ Norge, Go-Ahead og Vy Bergensbanen tok over driften av de konkurranseutsatte jernbanestrekningene, har det kommet rundt 200 nye avganger per uke. Tilbudsforbedringene er en direkte følge av konkurransene. At frekvensen øker, er et viktig element for å gjøre tilbudet mer attraktivt for de reisende.

Disse medlemmer viser til at jernbanereformen bidro både til et bedre togtilbud for passasjerene og til at staten fikk mer jernbane for hver krone som ble brukt på sektoren. Samtidig mener disse medlemmer at det er rom for forbedringer i jernbanesektoren. Blant annet har gjennomgangen av sektoren vist at det er behov for tydeligere insentiver i avtalene mellom de ulike aktørene. Disse medlemmer ønsker at flere jernbanestrekninger skal åpnes for konkurranse. En mer åpen jernbanesektor med mer konkurranse er et gode for brukerne av jernbanen, som får et billigere og bedre tilbud. Samtidig sparer staten penger som igjen kan investeres i sårt tiltrengt fornying og opprustning av jernbanen.

Disse medlemmer viser til at luftfarten er en sentral del av det norske transportsystemet. Disse medlemmer er opptatt av at innbyggere og næringsliv over hele landet skal ha et godt flytilbud. Disse medlemmer understreker at det desentraliserte lufthavnnettet, som inkluderer en rekke mindre lokale lufthavner, ofte kalt kortbanenettet, og ordningen med offentlig kjøp av flyruter (FOT), er viktige virkemidler i den forbindelse.

Disse medlemmer viser til Avinor-modellen og hvor viktig den er for norsk luftfart. Avinor og øvrige lufthavner må derfor sikres nødvendig forutsigbarhet og inntektsgrunnlag. Modellen er blant annet truet som følge av regjeringens endringer i avgifter og kvoteregler for taxfree, noe som svekker inntektsmulighetene luftfarten er gjort avhengig av. Disse medlemmer viser til at både flyselskap, flyprodusenter og andre aktører i den internasjonale luftfartsnæringen bør få insentiver til endring for å gjøre luftfarten grønn.

Disse medlemmer mener en konkurransedyktig, effektiv, sikker og miljøvennlig sjøtransport med effektive havner og transportkorridorer er svært viktig. Disse medlemmer viser til at Norge er verdensledende på miljøteknologi i maritim næring, og mener det er viktig at staten bidrar med å legge til rette for utslippsfrie løsninger langs kysten. Utviklingen av fremtidens ferjer og hurtigbåter med utslippsfrie energibærere er et eksempel på at offentlige kjøp kan bidra til å skape arbeidsplasser, i tillegg til å drive frem ny teknologi som i neste omgang kan gi oss konkurransefortrinn og eksportmuligheter. Disse medlemmer viser til at båter og skip blir stadig større. Et viktig arbeid i den forbindelse er å utbedre både farleder og innseilinger til viktige havner, slik at de blir dypere, tryggere og bedre.

Disse medlemmer viser til at en av de viktigste utfordringene i de største byområdene er dårlig framkommelighet på vei og i kollektivtransporten samt å få til gode løsninger for gående, syklende og varelevering. Det rammer både privatpersoner og næringslivet. Disse medlemmer viser til at bevilgningene til kollektivtransport, sykkel og gange i storbyene ble mer enn femdoblet under regjeringen Solberg. Tilskuddet til store kollektivprosjekter i de fire største byene ble i 2019 økt fra 50 til 66 pst. I tillegg til oppfølging av eksisterende byvekstavtaler legges det i NTP 2022–2033 til rette for å inngå byvekstavtaler for de fem mindre byene. Det ble i tillegg etablert en ny fireårig tilskuddsordning for fem mindre byområder. Gjennom bompengeavtalen fra 2019, er de statlige midler til de større byområdene økt for å redusere bompengebelastningen og for sikre bedre og billigere kollektivtransport. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke, ikke svekke, kollektivtransport, sykkel og gange i tiden som kommer.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2025, der det settes av mer til oppfølging av Nasjonal transportplan enn Støre-regjeringen gjør i sitt budsjettforslag. Høyre er en garantist for mer samferdsel og en forutsigbar samferdselspolitikk. Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene er enormt, og derfor vil Høyre bruke en halv milliard mer på å ruste opp fylkesveiene. Disse midlene øremerkes til fylkesveivedlikehold. Videre økes rammen til Nye veier for å sikre økt trygghet for prosjektene i utbyggingsporteføljen. Det haster med å omstille transportsektoren, og derfor settes det av mer penger til Hurtigbåtprogrammet og utbygging av døgnhvileplasser med ladeinfrastruktur, samtidig som det blir billigere å kjøpe elektrisk varebil fremfor fossil varebil.

Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Veinettet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil fortsette utbygging av et høyhastighetsveinett som binder landsdelene sammen, og som sørger for god kapasitet og bedre trygghet på hovedveinettet. Disse medlemmer viser til at bilen er vårt viktigste og mest fleksible transportmiddel og står for mer enn 80 pst. av persontransporten. Disse medlemmer mener at utviklingen av transportsystemet skal gjøres rundt bilen, og at det må bli slutt på politisk motarbeidelse av bilen som transportmiddel.

Utbygging

Disse medlemmer foreslår at det skal bygges ut mer ny vei, og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett med en betydelig økning av investeringsmidler til både Nye Veier AS og Statens vegvesens store prosjekter, samlet 1,3 mrd. kroner. Disse medlemmer mener at staten skal ha ansvaret for en forsvarlig veiutbygging i landet og ikke skal skyve det finansielle ansvaret over på bilistene. Disse medlemmer vil derfor avvikle bompengeordningen og vil avvise bruk av veiprising eller annen brukerbetaling for bruk av det offentlige veinettet. Disse medlemmer viser til forslag fremmet i Innst. 2 S (2024–2025) om å avvikle den etablerte bompengeordningen samt nedbetale opparbeidet bompengegjeld etter modell av gjennomført gjeldsslette for Gardermobanen.

Disse medlemmer vil fremheve at Fremskrittspartiet prioritere følgende prosjekter for snarest mulig oppstart: fellesprosjektet E16 Skaret–Hønefoss/Ringeriksbanen, E39 Blindheim–Breivika, rv. 19 Moss samt rv. 15 Strynefjellet med arm til Geiranger.

Vedlikehold

Satsing på veivedlikehold og reduksjon av veivedlikeholdsetterslepet er svært viktig for å trygge veier over hele landet, både på riks- og fylkesveinettet.

Staten har det overordnede ansvaret for transportsikkerheten i landet og har følgelig et ansvar for at veinettet holder en forsvarlig standard. Dette gjelder alle veikategorier, men i særlig grad riksveiene. Disse medlemmer mener at dagens situasjon med et betydelig vedlikeholdsetterslep i alle kategorier av veinettet er uholdbar. Mange alvorlige ulykker skyldes forhold ved veien som mangelfullt vedlikehold og dårlig veidekke. Disse medlemmer mener at dette er den største utfordringen for sikkerheten på veinettet. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen til vedlikehold av både riks- og fylkesveier betydelig, slik at vedlikeholdsetterslepet kan reduseres. Videre viser disse medlemmer til forslag om å øke bevilgningen til skred- og rassikring med 400 mill. kroner. Disse medlemmer viser til forslag om at også jernbanen får betydelig økte vedlikeholdsmidler, tilsvarende det Bane NOR mener er gjennomførbart, slik at driftssikkerheten på jernbanen blir bedre.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet således følger opp prioriteringer og løfter fra partiets forslag til NTP.

Kjøretøy

Disse medlemmer mener at avgiftsbelastningen på kjøretøy er altfor høy og må reduseres. Disse medlemmer viser til at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har gjeninnført bilen som avgiftspolitisk melkeku med store økninger i kjøpsavgiftene, men også i drivstoffavgiften. Disse medlemmer mener at dette er uholdbart, og vil redusere kjøps- og drivstoffavgiftene betydelig. Dette vil også dempe inflasjonspresset i økonomien og gjøre det litt enklere for folk i en tid der priser på mange varer har økt betydelig. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det forslås et tak for engangsavgiften på kjøretøy på 200 000 kroner for personbil samt 150 000 kroner for vare-/bobiler. Videre skal engangsavgiften fjernes for kjøretøy som er ti år og eldre. Dette gir mer beslutningsmyndighet til den enkelte og mindre til politikere og byråkrater. Videre foreslås halvering av veibruksavgiften på drivstoff, som vil gi betydelig lavere pumpepris: 2,60 kroner per liter lavere pris for bensin og 1,70 kroner per liter lavere pris for diesel. Dette vil ha stor betydning for manges hverdagsøkonomi.

Beredskap

Disse medlemmer mener at sikkerhetssituasjonen innebærer at noen veistrekninger, jernbane og havner med stor betydning for beredskap og forsvarsevne må få en særskilt prioritering. Det samme gjelder utbedringer av utvalgte fylkesveier, i særlig grad i nord. Disse medlemmer viser til forslag om planleggingsmidler til utbygging av dobbeltspor på Ofotbanen og helhetlig utbygging av E14 fra Stjørdal til riksgrensen. Videre må det startes et arbeid med utbedringer av både Narvik og Stjørdal havn.

Jernbane

Disse medlemmer viser til at jernbanen er i ferd med å miste troverdigheten som en aktør man kan stole på til hverdagstransport. Disse medlemmer mener Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen bærer ansvaret for jernbanens sørgelige tilstand med stadige driftsavbrudd. Til tross for løfter om å prioritere vedlikehold øker etterslepet årlig. Disse medlemmer viser til at det i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025 bevilges ekstra midler til vedlikehold tilsvarende det Bane NOR mener er mulig å kunne gjennomføre kommende år. Disse medlemmer viser til at Vestfoldbanen er landets mest trafikkerte persontogstrekning, og disse medlemmer mener at denne banestrekningen skal prioriteres for videre utbygging som IC-strekning. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det settes av inntil 70 mill. kroner for å starte utbygging av dobbeltspor Stokke–Torp–Sandefjord.

Luftfart

Disse medlemmer viser til at luftfarten er i en vanskelig økonomisk situasjon. Dette gjelder både for flyselskapene og flyplassene. Disse medlemmer mener at en uholdbar avgiftspolitikk er en viktig grunn til dette. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det forslås å avvikle flypassasjeravgiften samt at det gjeninnføres fullverdig taxfree-kvote samt bytteordningen. Dette vil bidra til å styrke rammebetingelsene for både flyplasser og flyselskaper. Det vil bety mye for folks mulighet til å velge fly at prisene blir lavere, og dette kan gi grunnlag for den veksten i trafikk som er nødvendig. Disse medlemmer viser til at Avinors økonomi er anstrengt, og mener det må etableres en kompensasjon for utførelse av beredskapstjenester. Disse medlemmer viser til at det i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett foreslås bevilget 100 mill. koner til dette formålet.

Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener Stortinget har et stort ansvar for å sikre gode og miljøvennlige transportløsninger i hele landet. God infrastruktur er viktig for levende lokalsamfunn og for folks hverdagsliv. Hensynet til klima, ressursbruk og natur- og arealnedbygging må tillegges avgjørende vekt i alle avgjørelser.

Transporten man planlegger for, må ikke kun møte et kommende transportbehov, men også behovet for omstilling til nullutslippssamfunnet. Veitrafikk, luftfart, sjøfart og anleggsmaskiner står samlet sett for de største klimagassutslippene i Norge, og disse skal mer enn halveres innen 2030. For å få til dette er det nødvendig med en radikal omfordeling av samferdselsbudsjettet. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti vil at transportpolitikken skal bidra til å redusere transportbehovet der det er mulig, flytte transporten over til miljøvennlige og kollektive transportformer og redusere utbygginger som tilrettelegger for klima- og naturfiendtlig transport. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjettforslag prioriterer kollektivtrafikk, gang- og sykkelveier, trygge hverdagsveier, bedre vedlikehold og skredsikring i tillegg til vedlikehold av og investering i jernbane. Kutt i miljøfiendtlige motorveiprosjekter vil muliggjøre en langt større bevilgning til miljøvennlig transport enn i regjeringens forslag til budsjett.

Dette medlem vil understreke at å ta vare på eksisterende infrastruktur er helt vesentlig i omstillingen til et nullutslippssamfunn. Sosialistisk Venstreparti vil derfor styrke arbeidet med vedlikehold av vei og jernbane. Det er godt kjent at fylkesveinettet i store deler av landet er i svært dårlig forfatning. Også på jernbane er det store utfordringer som følge av manglende vedlikehold. Dette medlem vil påpeke viktigheten av å ta igjen etterslepet på fylkesvei og jernbane for å sikre trygg ferdsel i hele landet.

Sosialistisk Venstreparti er svært bekymret for sosial dumping i transportsektoren. For å få bukt med problemet mener dette medlem at jernbanereformen må reverseres, oppsplittingen av jernbanen må stanses, og det må iverksettes tiltak for å stoppe sosial dumping i luftfarten og på norske veier. Frislippet i drosjenæringa må reverseres, og Sosialistisk Venstreparti støtter forslagene fra Drosjeutvalget i NOU 2024:15 En bedre regulert drosjenæring. Disse forslagene er helt nødvendige for å sikre en seriøs næring med gode arbeidsforhold og at folk kan leve av å kjøre drosje.

Mer jernbane og mindre fly og motorveier

Sosialistisk Venstreparti vil at jernbanen skal binde byer og landsdeler sammen, som erstatning for firefelts motorveier og fly. Nordmenn reiser mer med fly innenlands enn innbyggere i de fleste andre europeiske land. Ut fra klimahensyn må bruk av fly reduseres radikalt. Samtidig er det viktig å sikre et godt flytilbud på kortbanenettet og jobbe for nullutslippsløsninger i flytrafikken. Dette medlem viser til at det i statsbudsjettet for 2025 bevilges 50 mill. kroner til tiltak i Luftfartstilsynet og Avinor for å legge til rette for testing og demonstrering av null- og lavutslippsluftfartøy. Sosialistisk Venstreparti viser til at det også er behov for en satsing på forskning på null- og lavutslippsfly.

Sosialistisk Venstreparti viser til det store vedlikeholdsetterslepet på norsk jernbane. Vedlikehold må få forrang, også i jernbanesektoren. En viktig forklaring på behovet for vedlikehold er andelen gamle enkeltspor og komponenter. I tillegg fører økt trafikkvekst og mer ekstremvær til økt vedlikeholdsbehov. Jo lengre det ventes, jo dyrere blir det å ta igjen etterslepet på jernbanen. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har satt av 300 mill. kroner til vedlikehold av jernbanen i sitt alternative budsjett, og mener regjeringen bør utarbeide en finansieringsplan for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet innen 2030.

Jernbanen må utgjøre et konkurransedyktig alternativ til flytrafikken mellom de store byene, landsdelene og utenlands. Når vi skal reise langt eller frakte gods over store avstander, må vi velge jernbane. Dette medlem ønsker derfor å skape et attraktivt og landsdekkende togtilbud for passasjerer og gods. Sosialistisk Venstreparti mener det haster å bygge ut flere jernbaneprosjekter, som modernisering av Bergensbanen, inklusive Ringeriksbanen, og full utbygging av intercity med dobbeltspor hele veien til Lillehammer, Skien og Halden. Dette medlem vil trekke frem at det er viktig å opprettholde rasjonell fremdrift for dobbeltspor Stokke–Torp–Sandefjord på Vestfoldbanen. Sosialistisk Venstreparti har satt av 30 mill. kroner til dette i sitt alternative budsjett. Dette medlem viser også til viktigheten av fortgang i arbeidet med oppgraderinger av blant annet Ofotbanen, Kongsvingerbanen, Trønderbanen og Jærbanen samt ny jernbanetunnel gjennom Oslo. Dette medlem ønsker en ny fullverdig utredning av Nord-Norgebanen. På sikt må flytrafikken mellom de store byene i Norge erstattes med høyhastighetstog, og derfor mener dette medlem at vi trenger en ny høyhastighetsutredning. Dette medlem vil også vise til at togforbindelser til utlandet bør styrkes. I sitt alternative budsjett har Sosialistisk Venstreparti satt av 10 mill. kroner til en konseptvalgutredning (KVU), som er neste trinn for å bedre togforbindelsen mellom Oslo og Stockholm.

Sosialistisk Venstreparti mener det er på høy tid å elektrifisere de gjenværende jernbanestrekningene i Norge. Dette medlem mener regjeringen må sette i gang arbeidet med å elektrifisere Nordlandsbanen, Rørosbanen, Solørbanen og Raumabanen. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det settes av 100 mill. kroner til krysningsspor og oppstart av arbeidet med elektrifisering av Rørosbanen.

Gods

Dette medlem viser til at et svært viktig tiltak for å kutte klimagassutslipp er å flytte godstrafikken over fra vei til sjø og jernbane. Dette medlem mener det må etableres en ny grønn godskorridor mellom Oslo, Bodø, Harstad og Tromsø. Dette medlem mener at støtteordningen for gods på bane bør bli flerårig for å sikre større forutsigbarhet for selskapene. Sosialistisk Venstreparti har i sitt alternative budsjett økt bevilgningen til tilskuddsordningen for mer gods fra vei til bane med 30 mill. kroner.

Kollektivtransport, sykkel og gange

Norske byer og tettsteder må bli mindre bilbaserte og mer framkommelige, og man må ha nullvekst i personbiltrafikken i byområdene. For at færre skal trenge bilen til jobb, barnehage og skole, må satsingen på kollektivtrafikk, sykkel og gange trappes kraftig opp. I en tid der flere har mindre å rutte med, er det også svært viktig at det ikke går ut over folks evne til å benytte seg av kollektivtransport. Sosialistisk Venstreparti vil bidra til bedre og billigere kollektivtransport og flere gang- og sykkelveier og har i sitt alternative statsbudsjett satt av 200 mill. kroner til økte belønningsmidler i byområdene og 219 mill. kroner til å øke statens bidrag til investeringene i store kollektivprosjekter til 75 pst. Dette medlem vil vise til at fylkeskommunene spiller en sentral rolle i å tilrettelegge for et kollektivtilbud i hele landet, og at flere fylkeskommuner har kuttet i sine kollektivtilbud den siste tiden. Sosialistisk Venstreparti har i sitt alternative budsjett satt av 500 mill. kroner til bedre kollektivtilbud i fylkene, over kommuneramma.

Dette medlem mener at den nasjonale TT-ordningen bør trappes opp til å omfatte alle fylker. De som trenger tilrettelagt transport, har rett til og er avhengige av en god ordning. Sosialistisk Venstreparti mener alle brukere skal ha tilgang på samme tjenester uavhengig av hvor i landet de bor. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti derfor bevilger 55 mill. kroner mer enn regjeringen i sitt alternative statsbudsjett for å sikre fremdrift i opptrappingen av TT-ordningen til å gjelde alle fylker. Dette medlem vil videre understreke at tilbudet til brukere med særlig store behov for tilrettelagt transport ikke må svekkes som følge av en utvidelse av ordningen. Dette medlem mener at for disse brukerne kan det være hensiktsmessig at administreringen av TT-ordningen gjøres av Nav, og mener dette bør vurderes nærmere.

Utslippsfri transport

Selv med en storstilt kollektivsatsing vil mange fremdeles trenge bil, og det er avgjørende at veitransporten kommer raskest mulig over på fornybart drivstoff. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å vri bilavgiftene slik at det lønner seg å velge utslippsfritt.

Elektrisk drevne ferger er på full fart inn i trafikk i Norge, og det samme gjelder utslippsfrie varebiler, lastebiler og anleggsmaskiner. Samtidig ser man at salget av nye elvarebiler og ellastebiler ligger bak målsettingene for disse kjøretøygruppene. Gjennom regler, avgiftspolitikk og støttetiltak vil dette medlem fremskynde omstillingen av hele transportsektoren mot nullutslipp. I tillegg må det tilrettelegges for nødvendig ladeinfrastruktur.

Dette medlem vil understreke viktigheten av å kompensere fylkeskommunene for de økte utgiftene en overgang til nullutslippsferger innebærer. Fylkene som har gått foran, må også få tilstrekkelig kompensasjon.

Dette medlem mener krav om nullutslippsløsninger i hele transportsektoren vil bidra til å redusere klimagassutslippene, få fortgang i omstillingen og utvikle grønn industri. Sosialistisk Venstreparti mener at Norge kan bli et foregangsland for innfasing av elektriske fly, slik man har blitt det for elbiler og elferger.

Trygge bruksveier – ikke overdimensjonerte og miljøfiendtlige motorveier

Nye motorveier skaper mer privatbilisme, økte klimagassutslipp og naturødeleggelser og er svært kostbare. Disse pengene kunne heller vært brukt på miljøvennlig transport. Derfor vil Sosialistisk Venstreparti skrote miljøfiendtlige samferdselsprosjekter som fergefri E39 på Vestlandet og E18 Vestkorridoren ut fra Oslo. Dette medlem vil også trekke frem E6 gjennom Lågendeltaet naturreservat i Innlandet som et svært miljøfiendtlig motorveiprosjekt som må stanses. Planene om ny E6 Berkåk–Vindåsliene i Trøndelag må nedskaleres. Sosialistisk Venstreparti vil heller bruke pengene på miljøvennlige transportløsninger og på å sikre de smale og farlige veiene mellom fergene og annen trafikksikring og utbedring av eksisterende riks- og fylkesveier i distriktene. Dette medlem mener også Nye Veier AS må avvikles.

Dette medlem mener dagens prioritering av veiprosjekter er feil. I dag er det altfor mange farlige strekninger, og etterslepet på vedlikehold av fylkesveiene vokser. Forskjellen på veistandard mellom fylkesvei og riksvei øker stadig, og ulykkesfrekvensen har hatt mindre nedgang på fylkesveiene. Likevel blir stadig flere firefelts motorveier prioritert framfor livsnødvendige ras- og skredsikringsprosjekter. Dette medlem viser også til at det bevilges midler til oppstart av fellesprosjektet Arna–Voss i regjeringens budsjett, et prosjekt Sosialistisk Venstreparti har tatt til orde for i en årrekke.

I veinormalene er terskelen for smal firefeltsvei endret, men innslagspunktet for større firefeltsvei er uendret. Dette medlem mener dette er svært uheldig, ettersom etableringen av firefeltsveier fører til økt nedbygging av natur og større klimagassutslipp. Også Det internasjonale energibyrået (IEA) peker på at fartsgrensene på motorveier må begrenses til 100 km/t om man skal unngå mer enn 1,5 graders oppvarming. Sosialistisk Venstreparti mener det er på tide å legge bort prinsippet om firefelts motorveier i 110 km/t, og heller satse på 2/3-feltsveier med midtdeler, som er bedre for både miljøet og trafikksikkerheten.

Å forbedre sikkerheten på veiene for å unngå ulykker må prioriteres høyt. Dette medlem mener trafikksikkerheten i E10 Flyplasskrysset ved Harstad/Narvik lufthavn må følges opp. Dette medlem viser til den økende mengden dødsulykker på norske veier og vil peke på viktigheten av at nullvisjonen for antall drepte i trafikken videreføres. Vedlikehold og ras- og skredsikring må prioriteres, og ny teknologi som kan oppdage og varsle ras og skred på et tidlig tidspunkt, må tas i bruk. Sosialistisk Venstreparti setter av 1 mrd. kroner i sitt alternative budsjett til å bedre fylkesveiene og prioritere trygge og gode hverdagsveier.

Kyst

Dette medlem mener det er viktig at havner og farleder utbedres og tilrettelegges for mer miljøvennlig transport. Den statlige finansieringen av fiskerihavnene må styrkes. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det er satt av 70 mill. kroner ekstra til utbedring av havner og farleder og 40 mill. kroner mer til fiskerihavner.

Universell utforming

Sosialistisk Venstreparti mener at alle skal ha mulighet til å benytte seg av kollektive og miljøvennlige transportløsninger uavhengig av funksjonsevne, og mener derfor at universell utforming må stilles som et absolutt krav i alle anbudsprosesser i transportsektoren. Dette medlem mener arbeidet med universell utforming av plattformer og av- og påstigning på transportmidler må trappes opp i tråd med målet om å oppnå at Norge blir universelt utformet innen 2035.

Post

Sosialistisk Venstreparti er opptatt av å sikre et godt posttilbud over hele landet. Dette medlem mener det er uheldig at endringene i budsjettet vil medføre mindre hyppig postlevering i distriktene.

Bedre samferdselsutredninger

Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å raskt få på plass bedre samferdselsutredninger. For eksempel må både indirekte utslipp fra materialbruk og utslipp fra nedbygging av myr og andre naturinngrep inkluderes. Dette medlem mener at det bør nedsettes et bredt sammensatt ekspertutvalg for å utrede nye, mer bærekraftige modeller for samfunnsøkonomisk lønnsomhet i samferdselsprosjekter.

Dette medlem viser for øvrig til flertallsvedtakene fra behandlingen av Meld. St. 14 (2023–2024), Nasjonal transportplan 2025–2036, jf. Innst. 439 S (2023–2024), og dette medlems merknader til saken.

Generelle merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre vil at alle skal ha frihet til å komme seg dit de vil på en enkel og miljøvennlig måte. Dette medlem mener målet må være et moderne og miljøvennlig transportsystem som gjør det enkelt og billig å reise, og som kutter utslipp og tar vare på naturen. Dette medlem viser til Venstres merknader ved behandlingen av Nasjonal transportplan 2025–2036, om at den må bidra til å nå målene i Parisavtalen og Kunming-Montreal-avtalen, også kjent som naturavtalen, og samtidig sikre trygg og effektiv infrastruktur for folk i hele Norge.

Dette medlem påpeker at transportsektoren er den tredje største kilden til klimagassutslipp i Norge. Veitrafikken står for omtrent halvparten av disse utslippene, men sjøfart, fiske, motorredskaper og innenriks luftfart er også viktige utslippskilder. Dette medlem understreker at Norge skal kutte minst 50 pst. klimagassutslipp fra transportsektoren innen 2030 sammenlignet med 2005-nivå. I 2050 skal Norge være et lavutslippssamfunn, og utslippene skal være kuttet med minst 90–95 pst. Da trengs det velfungerende, miljøvennlige transportløsninger. Dette medlem mener det må bli enklere, billigere og mest praktisk å reise utslippsfritt, slik at flere vil reise miljøvennlig. Dette medlem mener at det alltid skal lønne seg å velge klimavennlige kjøretøy, og fremhever at alle nye personbiler som selges, skal være nullutslippskjøretøy.

Dette medlem understreker at utslippene fra transport økte kraftig fra 1990 og frem til 2014, og at utviklingen snudde etter det. Utslippene fra personbiler har gått ned siden 1990, mye takket være at en vellykket elbilpolitikk har ført til store utslippskutt fra personbiler siden 1990. Dette medlem stiller seg derfor undrende til regjeringens forslag om å svekke elbilpolitikken kraftig og gjøre det mer attraktivt å velge fossilbil. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, der bilavgiftene foreslås lagt om, sammenlignet med regjeringens budsjett, for å sikre at elbil fortsatt er et betydelig mer attraktivt valg enn fossilbil.

Dette medlem påpeker at innblanding av biodrivstoff også har vært en stor driver for utslippskutt fra transportsektoren, i tillegg til at kjøretøyene har blitt mer effektive. Dette medlem understreker at avansert biodrivstoff er en knapp ressurs som kun bør brukes der det er mest nødvendig og det ikke finnes alternativ teknologi. Dette medlem viser til regjeringens Klimastatus og -plan som blant annet øker bruken av biodrivstoff i transportsektoren kraftig. Dette medlem mener man ikke bør øke bruken av biodrivstoff ut over den alternative banen som ligger i Klimastatus og -plan, og at det heller må satses på elektrifisering og alternative drivstoff.

Dette medlem viser videre til Miljødirektoratets rapport «Et 2035-bidrag som sikrer omstilling nasjonalt» og Klimautvalget 2050s rapport NOU 2023: 25 Omstilling til lavutslipp – veivalg for klimapolitikken mot 2050, som viser til det såkalte UFF-rammeverket, som blant annet innebærer å forbedre eksisterende infrastruktur og kjøretøy gjennom tiltak som elektrifisering og bruk av alternativt drivstoff, samt å sikre en samferdselspolitikk der man flytter reiser over fra eksempelvis fly til tog og bil til kollektiv, sykkel og gange. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, hvor Venstre prioriterer jernbane, kollektivtransport, gang- og sykkelveier samt tilskudd til godsoverføring fra vei til jernbane.

Dette medlem understreker at gode transportløsninger er viktig i utviklingen av tettsteder og byer. Plassering av boliger, arbeidsplasser og besøksintensive virksomheter som sykehus og kjøpesentre avgjør hvordan transportmønsteret blir, og hvordan etterspørselen etter transport ser ut. Dette medlem mener det må bli slutt på praksisen der slike virksomheter plasseres midt mellom to større byer eller regionsentre, og påpeker at man må plassere slike virksomheter sentralt i eksisterende tettsteder og byområder. Det bidrar til utvikling av kompakte byer og tettsteder og tilrettelegging for sykkel, gange og kollektivtransport.

Dette medlem påpeker at det også er knyttet en rekke indirekte utslipp til transportsektoren. Disse er knyttet til arealer som bygges ned til veier, parkeringsplasser, flyplasser, havner og annet, og fra materialene og energien som brukes i både konstruksjon og vedlikehold av infrastruktur som veier, flyplasser og jernbanelinjer. I tillegg kommer drivstoffet til selve transportmiddelet som biler og fly. Dette medlem påpeker at transport i tillegg bidrar til luftforurensing i byer og tettsteder samt støyforurensning for svært mange mennesker. Dette medlem mener det må vurderes tiltak som fartsreduksjon, støyskjerming eller om veien bør legges i tunnel, der mange mennesker plages av luft- og støyforurensning. For at flere skal kunne velge sykkel i hverdagen, viser dette medlem til Venstres alternative budsjett, som vil satse på utbygging av mer gang- og sykkelvei.

Dette medlem er opptatt av at kollektivtransporten skal være rimelig, og mener regjeringens budsjettforslag ikke adresserer de utfordringene kollektivtransporten står overfor når det gjelder den ekstraordinære prisveksten. Dette medlem påpeker at fylkeskommunene også må prioritere mer penger til kollektivtransport, men mener staten bør bidra for å sikre at tilbudet ikke kuttes. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, som foreslår å bevilge 400 mill. kroner mer til kollektivtransport i fylkene, hvorav 100 mill. kroner er øremerket til tilskudd til Akershus som følge av regjeringens stenging av Ring 1. I tillegg til dette foreslår Venstre å bevilge 270 mill. kroner mer enn regjeringen til å redusere billettprisene på tog. Dette medlem er opptatt av bedre og billigere kollektivtransport fordi et godt kollektivtilbud både fører til flere miljøvennlige reisende og økt mobilitet for dem med dårligst råd.

Dette medlem er videre opptatt av at kollektivtransporten skal være pålitelig, og at man må kunne stole på at toget går. Altfor ofte opplever togreisende forsinkelser, innstilte avganger eller tog som ikke er i rute. Dette medlem mener situasjonen for de togreisende ikke er holdbar, og viser til at Venstre i sitt alternative budsjett støtter regjeringens forslag om å øke bevilgningene til drift og vedlikehold på jernbanen. Samtidig påpeker dette medlem at det ikke kan gå på bekostning av nye investeringer i jernbanen. Etter Venstres syn er det viktig at framdrift i viktige jernbaneprosjekter, bl.a. videre utvidelse av Vestfoldbanen, fortsetter med uforminsket styrke. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, som foreslår å øke bevilgningen til både investeringer i og fornyelse av jernbanen og planlegging av nye jernbaneprosjekter med hhv. 415 og 250 mill. kroner mer enn regjeringen.

Dette medlem påpeker at veistandarden er for dårlig mange steder i Norge, spesielt på fylkesveiene. Dette medlem viser til at fylkesveiene i Norge i mange områder er i så dårlig stand at det utgjør en stor risiko for innbyggernes sikkerhet. Mange føler seg utrygge på veiene når de skal til skole, jobb eller fritidsaktiviteter. Veistandarden er ofte skremmende lav, med fylkesveier preget av hull, sprekker og rasutsatte strekninger. Fylkesveiene er de viktigste veiene i hverdagen for mange, og derfor mener dette medlem at det er riktig å prioritere vedlikehold av fylkesveiene, gul midtstripe og sikring mot ras og skred. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative budsjett foreslår å styrke bevilgningene til vedlikehold og opprustning av fylkesveier med 1,5 mrd. kroner mer enn regjeringen foreslår.

Dette medlem påpeker at FOT-rutenettet utgjør et viktig kollektivtiltak i distriktene. Dette medlem mener det er viktig å opprettholde flytilbudet og sikre ikke-kommersielle ruter med lavere priser enn i dag gjennom offentlige rutekjøp der det ikke finnes gode alternativ til fly. Dette medlem støtter derfor regjeringens satsing på lavere flypriser i distriktene. Dette medlem påpeker at det samtidig er viktig å sikre at disse reisene blir mest mulig miljøvennlige, og at det må legges til rette for å drifte kortbanenettet med elfly så raskt som mulig. Dette medlem viser videre til at EU har vedtatt ReFuelEU Aviation, en forordning om like konkurransevilkår for bærekraftig luftfart, og mener denne bør gjennomføres i norsk rett så snart som mulig. Dette medlem påpeker også at norsk luftfart går glipp av viktige støtteordninger for å kunne konkurrere med europeisk luftfart på grunn av regjeringens trenering av å gjennomføre de siste fornybardirektivene i norsk rett, og mener også at disse bør implementeres så snart som mulig.

Dette medlem påpeker at en samordning av transportetatene kunne ført til en mer helhetlig utvikling av samferdselspolitikken, og mener dette bør utforskes. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, som foreslår å styrke bevilgningene til blant annet Grønt landtransportprogram.

Dette medlem viser for øvrig til Venstres prioriteringer i behandlingen av Nasjonal transportplan 2025–2036 og påpeker at den økte satsingen på jernbane, by- og kollektivtransport, sykkel- og fylkesvei, bidrar til å sikre et moderne transportsystem som klarer å håndtere transportbehovet på en effektiv måte, uten å beslaglegge store arealer eller bidra til store klimagassutslipp.

Dette medlem påpeker at hverdagen blir mer og mer digitalisert. For at folk skal ha friheten til å bestemme hvor de skal bosette seg, ta utdanning og arbeide, må man sikre full bredbåndsutbygging i hele landet. Dette medlem viser til at regjeringen har satt et mål om å sikre alle husstander og virksomheter bredbånd med en nedlastingshastighet på minst 100 megabit per sekund innen utgangen av 2025. Dette medlem viser videre til at regjeringens bevilgningsforslag ifølge Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kommer 165 mill. kroner til kort for å nå dette målet. Dette medlem viser til at Venstre når dette målet med sitt alternative budsjett, som foreslår å styrke denne satsingen ved å øke tilskuddet til bredbåndsutbygging i distriktene med 165 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag.

Videre gir digitale løsninger frihet til å la være å reise, og digitaliseringen av samfunnet påvirker derfor folks reisemønstre. Digitalisering og muligheten for å i større grad jobbe hjemmefra kan dessuten bidra til kutt i klimagassutslipp ved at reisebehovene reduseres. Dette medlem påpeker at digitaliseringen av samfunnet i hovedsak er svært positivt, men merker seg at det skaper utfordringer for noen. Dette medlem mener det er viktig at samfunnet organiseres på en slik måte at det inkluderer alle.

Kap. 1300 og kap. 4300 Samferdselsdepartementet

Komiteen viser til at bevilgningene dekker departementets driftsutgifter samt kontingenter til internasjonale organisasjoner med refusjoner og utvalgte tilskudd. Komiteen merker seg at det er særlig driftsutgiftene som øker i budsjettforslaget. Komiteen merker seg videre at det for 2025 i særlig grad er Trygg Trafikk som er mottaker av både tilskudd til trafikksikkerhetsformål samt tilskudd til oppfølging av Barnas transportplan.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025, jf. Innst. 2 S (2024–2025), der det foreslås en reduksjon på kap. 1300 post 1 med 22 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025, jf. Innst. 2 S (2024–2025), der det foreslås en reduksjon på kap. 1300 post 21 med 12,4 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025, jf. Innst. 2 S (2024–2025), der det foreslås en reduksjon på kap. 1300 post 70 med 10 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv.

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Post 73 Tilskudd for å følge opp Barnas transportplan

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Kap. 1301 Forskning og utvikling mv.

Komiteen merker seg at kapittelet omfatter bevilgninger til utredninger, Norges forskningsråd og pilotprosjekter for utslippsfrie anleggsplasser med videre. Videre merker komiteen seg at bevilgningen vil gå til en ny senterordning for forskning, «Transport 2050». Komiteen mener de tiltakene posten dekker, bidrar til et viktig kunnskapsgrunnlag for politikkutformingen innenfor transportsektoren.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at det er store muligheter i digitalisering og ny teknologi, som kan skape et betydelig tryggere, mer effektivt og mer miljøvennlig transportsystem. Flertallet viser til at det særlig innen næringstransporten, som står for to tredjedeler av utslippene fra transportsektoren, er potensial for økt bruk av klimavennlig teknologi. Flertallet mener teknologien kan bidra til bedre mobilitet og burde vært utnyttet på en bedre måte.

Flertallet mener at man i langt større grad må utnytte teknologi for å jobbe smartere og få mer igjen for pengene. Dette gjelder for ras og skred, utnyttelse av veikapasitet, varsling, detektering av vedlikeholdsbehov og å unngå dyrepåkjørsler, men også å utforske mer hva autonome kjøretøy kan bidra med for å øke kapasiteten i kollektivtrafikk og varetransport. Eksempelvis viser NORSAR til at teknologi i større grad kan bidra til å utnytte det veisystemet vi har gjennom varslingssystem mellom biler på smale og svingete veier, slik at en kan unngå møtende trafikk på de smaleste partiene. Flertallet mener dette vil gi bedre trafikkflyt og gi en tryggere ferdsel langs veiene, spesielt for yrkessjåførene. Dette gjelder også for varslingssystem for ras og skred, der nye teknologiske løsninger bør testes fortløpende for å bidra til best mulig sikring for våre trafikanter. I tillegg vil disse systemene kunne detektere behov for veivedlikehold slik at en går fra periodisk vedlikehold til behovsbasert vedlikehold. Dette vil kunne bidra til bedre kapasitetsutnyttelse og drive verdibevarende vedlikehold.

Flertallet mener videre at innkjøpsmakten i stat, kommune og forsvar må brukes til å utvikle og ta i bruk ny teknologi for klimavennlig og sikker transport. Det må pågå et kontinuerlig utviklingsarbeid for å optimalisere måter å drive veivedlikehold og trygge rasutsatte strekninger.

Flertallet merker seg at det parallelt med statlig finansiert FoU pågår en utstrakt FoU-virksomhet hos bedrifter og utdanningsinstitusjoner. Det er verdt å følge med på det arbeidet som pågår her, for å sikre at mest mulig av aktivitetene og arbeidet på sikt genererer næringsutvikling og verdiskaping i Norge, og at kompetansen og teknologien kommer til nytte for norsk næringsliv.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser i den forbindelse til at bedrifter tilknyttet katapulter og forskningsgruppen Ocean Industries Concept Lab ved AHO bidrar til sikrere, mer bærekraftig og mer effektiv maritim kystfart gjennom designrammeverket OpenBridge.

Post 21 Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv.

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Post 70 Pilotprosjekter for utslippsfrie anleggsplasser

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre merker seg at regjeringen i Grønn bok vurderer et forslag om å gi kommunene mulighet til å stille klimakrav til bygge- og anleggsplasser etter forurensningsloven. Det blir også vurdert krav i offentlige anskaffelse om at 5–10 pst. av energiforbruket skal være utslippsfritt i 2026 med en opptrapping mot 30–40 pst. fram mot 2030. Videre merker disse medlemmer seg at det er satt i gang et kunnskapsprogram som skal legge til rette for å samarbeide om å samle inn og systematisere relevante erfaringer fra pilotprosjektene som har fått støtte. I en evaluering fra kunnskapsprogrammet går det fram at det er mange positive erfaringer fra pilotprosjektene som ble gjennomført i 2022 og 2023, og at tilskuddsordningen har vært avgjørende for at ny teknologi har blitt tatt i bruk. Evalueringen viser bl.a. at elektriske maskiner og utstyr fungerer godt på anleggsplassen, men at det er knapphet på elektriske anleggsmaskiner. Ikke alle typer maskiner fins på markedet, og det er utfordringer knyttet til tilgang på strøm og effekt. Disse medlemmer ber regjeringen vurdere om avsatt prosjektpott er tilfredsstillende til å møte oppsatte mål på området i forbindelse med revidert budsjett, og fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025 evaluere funnene i kunnskapsprogram for pilotprosjekt for utslippsfrie anleggsplasser og vurdere om mål, tildelinger og oppnådde resultater er i tråd med ønsket utvikling.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025, jf. Innst. 2 S (2024–2025), der det foreslås å avvikle denne støtteordningen for å bruke ressursene på andre prioriterte oppgaver på samferdselsfeltet. Disse medlemmer viser til at det foreslås en reduksjon på kap. 1301 post 70 med 27,4 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, der det foreslås å øke posten til pilotprosjekt for utslippsfrie anleggsplasser med 22,6 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag.

Post 71 Norges forskningsråd, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025, jf. Innst. 2 S (2024–2025), der det foreslås en reduksjon på kap. 1301 post 71 med 50 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, der det foreslås å øke posten til forskning på miljøvennlig samferdsel med 50 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag.

Post 72 Norges forskningsråd – NTP-formål, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025, jf. Innst. 2 S (2024–2025), der det foreslås en reduksjon på kap. 1301 post 72 med 5 mill. kroner.

Post 73 Tilskudd til Innovasjon Norge

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025, jf. Innst. 2 S (2024–2025), der det foreslås en reduksjon på kap. 1301 post 73 med 20 mill. kroner.

Kap. 1310 Flytransport

Post 70 Kjøp av innenlandske flyruter, kan overføres

Komiteen merker seg at Samferdselsdepartementet foreslår å bevilge 2 427,1 mill. kroner til statlig kjøp av regionale flyruter innenlands i 2025, noe som er en økning på 492,5 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2024. Bevilgningen går til å finansiere drift av regionale flyruter innenlands. Den store økningen fra 2024 begrunnes med helårsvirkningen av kontraktene som gjelder fra 1. april 2024.

Komiteen merker seg de regionale flyrutenes betydning for verdiskaping i hele landet. FOT-rutene har en spesiell betydning for Distrikts-Norge, både for næringsliv og innbyggere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, er opptatt av å legge til rette for overgang til null- og lavutslippsløsninger i luftfarten. Norge er på mange områder godt tilrettelagt for satsing på nullutslippsfly. Ikke minst er det norske kortbanenettet godt egnet til å teste og utvikle elektrifisering og andre teknologiske løsninger i et internasjonalt samarbeid om miljøtiltak innen luftfart.

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at regjeringen fortsatt ikke har laget en plan i henhold til Stortingets enstemmige anmodningsvedtak nr. 634 (2022–2023):

«Stortinget ber regjeringen lage en plan for hvordan FOT-rutene skal håndteres dersom det ikke blir mulig å erstatte dagens rutefly.»

Disse medlemmer merker seg kritikken som har oppstått en rekke steder som følge av endringene i rutetider på FOT-rutene. Det er positivt at billettprisene har blitt lavere for innbyggerne, men det er svært uheldig at rutetidene har blitt dårligere for svært mange innbyggere. Dette rammer næringsliv, pasientreiser osv. Disse medlemmer mener rutetidene må evalueres og forbedres, slik at FOT-rutene virker etter hensikten. Disse medlemmer etterlyser resultatet etter evalueringen, jf. stortingsvedtak nr. 834 i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036.

Kap. 1313 Luftfartstilsynet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at det foreslås bevilget 317,8 mill. kroner til Luftfartstilsynet, noe som er en økning på 12,3 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2024.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen merker seg at det foreslås bevilget 9,2 mill. kroner til å dekke Luftfartstilsynets utgifter til å etablere Norge som en testarena for null- og lavutslippsfartøy. Denne posten er ny for 2025.

Kap. 4313 Luftfartstilsynet

Post 1 Gebyrinntekter

Komiteen merker seg at det budsjetteres med 154,7 mill. kroner i gebyrinntekter for 2025, en reduksjon på 20,3 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2024. Luftfartstilsynets inntekter kommer i all hovedsak fra gebyrer betalt av aktørene i luftfarten.

Kap. 1314 Statens havarikommisjon

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til kap. 1314 Statens havarikommisjon, og merker seg at det foreslås å bevilge 101,3 mill. kroner til Statens havarikommisjon i 2025.

Komiteen merker seg at Statens havarikommisjon gjennom sine uavhengige undersøkelser av ulykker mv. skal bidra til å øke sikkerheten innen luftfart, vei, jernbane, sjøfart og forsvarssektoren samt innenfor romvirksomhet og på tivoli- og taubaneområdet.

Komiteen registrerer at Statens havarikommisjon de siste årene har fått nye oppgaver bl.a. for forsvarssektoren, noe som har medført behov for å utvide lokalene på Kjeller som etaten leier fra Statsbygg. Statsbygg starter høsten 2024 byggingen av et tilbygg til dagens lokaler. Byggetiden er estimert til om lag ett år. De økte husleieutgiftene på grunn av utvidelsen vil i siste del av 2025 bli dekket over Statens havarikommisjons budsjett, mens de økte husleieutgiftene etter det vil bli dekket innenfor Samferdselsdepartementets og Forsvarsdepartementets budsjett.

Kap. 1315 Tilskudd til Avinor AS

Post 71 Tilskudd til pålagte oppgaver, kan overføres

Komiteen merker seg at det foreslås bevilget 2 516 mill. kroner til ny lufthavn ved Mo i Rana og til flytting av Bodø lufthavn. Dette er en reduksjon på 371,3 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2024.

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at regjeringen foreslår å senke flypassasjeravgiftene, men at Avinor vil øke sine avgifter betydelig mer. Regjeringen har ikke iverksatt tiltak for å kutte kostnader hos Avinor. Disse medlemmer merker seg at rapporten KPMG utarbeidet på vegne av Samferdselsdepartementet (Uavhengig selskapsgjennomgang av Avinor, datert 26. april 2024), viser at Avinors økonomi er svak. Disse medlemmer finner det bemerkelsesverdig at så mye som 70 pst. av rapporten er unntatt offentligheten og sladdet. Det bør være åpenhet og innsyn i tilstanden til offentlige virksomheter.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen fortsatt ikke har lagt til rette for at norske flyselskaper skal få anledning til å rapportere inn innblanding av bærekraftig drivstoff i EUs Unionsdatabase for bærekraftig drivstoff. Sendrektigheten vil gi norske flyselskaper ekstrakostnader på flere hundre millioner kroner etter hvert som kravene til innblanding av bærekraftig drivstoff øker, noe som gjør at norske flyselskaper vil tape i konkurranse med utenlandske flyselskaper som eventuelt vil konkurrere på det samme markedet.

Disse medlemmer er bekymret for hvordan økte avgifter vil ramme norske flyselskaper, som allerede er belastet med en svak kronekurs, økende drivstoffpriser, ettervirkninger fra pandemien og bivirkninger fra krigen i Ukraina. Disse medlemmer er bekymret for at regjeringens politikk vil true fremtiden til norske flyselskaper, som er en viktig del av Norges beredskap.

Disse medlemmer merker seg hvor viktig Avinor-modellen er for norsk luftfart. Avinor og øvrige lufthavner må derfor sikres nødvendig forutsigbarhet og inntektsgrunnlag. Modellen trues blant annet som følge av regjeringens endringer i avgifter og kvoteregler for taxfree, noe som svekker inntektsmulighetene luftfarten er gjort avhengig av. Reglene regjeringen innførte i 2023 for salg av tobakk til norske statsborgere bosatt i Norge, har gitt et markert fall i taxfree-salget generelt, og har ført til at Avinor-modellen er under press.

Post 72 Tilskudd til null- og lavutslippsluftfart

Komiteen merker seg at det foreslås bevilget 40,8 mill. kroner til å dekke Avinors utgifter til å etablere Norge som en testarena for null- og lavutslippsfartøy. Denne posten er ny for 2025.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025, jf. Innst. 2 S (2024–2025), der det foreslås å avvikle denne støtteordningen for å bruke ressursene på andre prioriterte oppgaver på samferdselsfeltet. Disse medlemmer viser til at det foreslås en reduksjon på kap. 1315 post 72 med 40,8 mill. kroner.

NY post 73 Tilskudd til Avinor, kompensasjon for beredskapstjenester

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025, jf. Innst. 2 S (2024–2025), der det foreslås en særskilt bevilgning til Avinor som kompensasjon for beredskapstjenester som ytes. Disse medlemmer viser til at Avinor er i en vanskelig økonomisk situasjon, og mener at en slik kompensasjon vil kunne bidra til å bedre situasjonen. Disse medlemmer viser til at det foreslås 100 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative budsjett på kap. 1315 ny post 73.

Ikke-statlige lufthavner

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet merker seg betydningen til de ikke-statlige lufthavnene. Disse lufthavnene er spesielt sårbare for svingningene i regjeringens politikk. Disse medlemmer vil understreke betydningen av stabile rammevilkår for ikke-statlige lufthavner.

Disse medlemmer mener regjeringen bør vurdere å selge flyplasser og lufthavner dersom lokale interesser ønsker å overta eierskap og drift. Disse medlemmer merker seg at Haugesund Lufthavn Karmøy har blitt drevet av Lufthavndrift AS siden 2019. Disse medlemmer merker seg at det er et lokalt ønske om å kjøpe lufthavnen. Et slikt salg vil styrke økonomien til Avinor, og støttes av disse medlemmer.

Disse medlemmer merker seg hvor belastende samfunnspålagte oppgaver er for de ikke-statlige lufthavnene. Disse medlemmer finner det unaturlig at ikke-statlige virksomheter skal finansiere statlig virksomhet. Disse medlemmer viser til at regjeringen i Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036 skriver at den «vurderer videre om staten bør overta finansieringsansvaret for noen av de såkalte samfunnspålagte oppgavene som Avinor utfører på vegne av andre sektorer, og se nærmere på hvilke oppgaver dette skal gjelde». Disse medlemmer etterlyser utfallet av denne vurderingen. Ikke-statlige aktører bør uansett ikke bli pålagt oppgaver som er en ekstrabeskatning av deres virksomhet, selv om vedtektene pålegger Avinor å utføre samfunnspålagte oppgaver.

Pilotutdanning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) med omtale av utvidet lån for trafikkflyverutdanning i Norge. Flertallet er kjent med at departementet har forslag om å avvikle lånet på høring, med frist 31. januar 2025. Flertallet merker seg det departementet skriver om gjeldsbyrde hos studentene og risiko for at enkeltpersoner blir sittende med uforsvarlig høye skolepengelån. Flertallet ber regjeringen utsette saken ett år på bakgrunn av innspill som har kommet fra skolene som tilbyr denne utdanningen. Flertallet ber Kunnskaps- og Samferdselsdepartementet gå i dialog med relevante aktører for å vurdere alternative løsninger. Flertallet vil understreke betydningen av å utdanne nok piloter som kjenner særnorske forhold med vinterdrift, topografi og trafikkavvikling, og dette er en del av kompetanseberedskapen som bidrar til at vi har god ambulanseberedskap og kommunikasjon i hele landet.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.