Representantforslag om å utvide den økonomiske støtten til Ukraina, ut over regjeringens varslede økning, med 100 mrd. kroner fordelt på 2025 og 2026

Regjeringen varslet 20. september 2024 at den vil øke den økonomiske støtten til Ukraina fra 75 mrd. til 135 mrd. kroner. Det vil den gjøre ved å etablere et gulv på 15 mrd. kroner hvert år istedenfor som i dag, hvor det er et tak på 75 mrd. kroner. Samtidig forlenges den økonomiske støtten med tre år, frem til 2030. En slik forlengelse innebærer en antakelse om at krigen vil kunne vare i ytterligere seks år. Dette er ikke noe Norge bør signalisere eller ta høyde for. Ukraina trenger all hjelpen de kan få for å vinne krigen, og de trenger den nå. Uten en fremforhandlet løsning på Ukrainas premisser eller en militær seier gir løfter om penger til gjenoppbygging ingen mening, men kan heller oppfattes som et stråmannsargument. Regjeringens beskjedne forslag til økning viser at regjeringen verken tar situasjonen eller Norges selvsagte forpliktelser på alvor.

Det er verdt å minne om at Statens pensjonsfond utland (SPU) så langt i 2024 har økt i verdi med 1 300 mrd. kroner. Verdiøkningen siden august er 1 000 mrd. kroner. Det betyr en daglig verdivekst på i overkant av 15 mrd. kroner. En del av denne økningen skyldes økte inntekter knyttet til økt volum av gasseksport samt økte gasspriser, noe som igjen skyldes den pågående krigen i Ukraina. Denne koblingen er uheldig, og Norge anses av mange som en krigsprofitør.

Disse pengene er ikke teoretiske størrelser syltet ned i en imaginær pengebinge, men reelle verdier basert på markedets verdivurderinger av fondets investeringer i ulike finansielle instrumenter og eiendom. Det er økning i verdier og utbytter som på bakgrunn av ulike globale hendelser kan forsvinne like raskt som, eller endog raskere enn, de ble vunnet.

Intet tre vokser inn i himmelen. Det er derfor klokt av og til å ta en overordnet gevinstsikring, ikke kun gjennom endring av investeringsstrategi, men med uttak og bruk av penger som sikrer mer stabilitet i markedet på sikt. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon i Europa finnes det ingen bedre gevinstsikring enn å hjelpe Ukraina til å vinne krigen mot Russland. Ved en russisk seier vil verdens finansielle markeder høyst sannsynlig falle betydelig, og avkastningen av pengene som er tiltenkt å sikre både driften av Norge og nordmenns fremtidige pensjoner, vil være langt mindre. Gevinstsikring vil derfor redusere risikoen, men enda viktigere er det selvsagt at det er moralsk riktig samtidig som det bidrar til å ivareta vår egen sikkerhet.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å utvide den økonomiske støtten til Ukraina, ut over den allerede varslede økningen, med 100 mrd. kroner fordelt på 2025 og 2026.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen og Trine Lise Sundnes, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schie Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, Bengt Fasteraune og Ola Borten Moe, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, og uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, viser til regjeringens forslag til styrking av Nansen-programmet, der det foreslås en økning av rammen fra 75 mrd. kroner til minst 134,5 mrd. kroner samt en utvidelse av programmets varighet til 2030. Komiteen merker seg at forslaget innfører et nedre gulv for støtten med et minimumsbeløp på 15 mrd. kroner hvert år fremfor et samlet tak på 75 mrd. kroner. Midlene skal benyttes for videre militær og sivil støtte til Ukraina, og arbeidet koordineres i samarbeid med Norges partnere og allierte. Komiteen viser videre til at Ukraina i dag er den desidert største mottakeren av norsk bistand. Komiteen mener at Ukrainas behov skal være førende for Norges bidrag, og at Norges støtte må tilpasses endringer i Ukrainas situasjon.

Komiteen viser til utenriksministerens brev til komiteen av 15. november 2024, hvor statsråden understreker at en utvidelse av Nansen-programmets varighet ikke må tolkes som en vurdering av når eller hvordan krigen i Ukraina vil ende. Komiteen påpeker at Ukraina også etter en eventuell russisk tilbaketrekning fra ukrainsk territorium vil ha store behov for militær og sivil støtte, og at Norges forpliktelse til Ukraina skal være en langvarig forpliktelse. Komiteen viser videre til at regjeringen 31. mai 2024 undertegnet en avtale om styrket sikkerhetspolitisk samarbeid med Ukraina med varighet på ti år.

Komiteens flertall, alle unntatt uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, viser til at det er tett kontakt mellom partiene på Stortinget om oppfølging av Nansen-programmet. Statsministeren har jevnlige møter med de parlamentariske lederne, noe som var utgangspunktet både for opprettelsen av programmet og for senere utvidelser. Flertallet imøteser at denne kontakten fortsetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti deler forslagsstillers engasjement for Ukrainas frihetskamp og vurderingen av at 15 mrd. kroner i sivil og militær støtte i 2025, slik regjeringen Støre foreslår, er utilstrekkelig. Disse medlemmer mener at den norske støtten til Ukraina både må økes og oppdateres i lys av situasjonen på bakken. En rekke tiltak, bl.a. direktestøtte til ukrainsk forsvarsindustri, økt produksjonskapasitet hos norske våpenprodusenter og raskere behandling av ukrainske søknader om kjøp av militært materiell fra Norge, vil kunne bidra til styrket ukrainsk kampkraft. Disse medlemmer vil komme tilbake med konkrete forslag til omfanget av og innretningen på den norske støtten i forbindelse med behandlingen av 2025-budsjettet høsten 2024 og imøteser de varslede forhandlingene i Stortinget om dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til at Norge skal bidra mer for å hjelpe Ukrainas frihetskamp. Disse medlemmer mener prosessen som har vært, har fungert på en god måte, og imøteser at regjeringen tar initiativ til nye samtaler om støtte til Ukraina.

Komiteens medlem, uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, viser til komiteens budsjetthøring 22. oktober 2024, hvor både Norsk-ukrainsk venneforening og Norsk-ukrainsk handelskammer var helt tydelige på at regjeringens foreslåtte hjelp til Ukraina på langt nær er tilstrekkelig, og de anbefalte å øke den årlige støtten med 50 mrd. kroner i tråd med dette medlems representantforslag. Både venneforeningen og handelskammeret anbefaler at det meste av denne økte økonomiske støtten går til å bygge opp ukrainsk forsvarsindustri, slik at Ukraina selv kan produsere våpen landet trenger i krigen mot Russland. Dette medlem støtter den anbefalingen. Dette medlem vil i likhet med venneforeningen og handelskammeret poengtere at Ukraina trenger penger og lisenser for egenproduksjon i dag, og at regjeringens forslag om å fordele støtten frem til 2030 mangler det mest vesentlige premisset, nemlig at Ukraina vinner krigen. Dette medlem vil derfor understreke at en militær seier forutsetter at giverland gir penger nå, og at nå ikke er tiden for å legge planer for hva som eventuelt skal skje i fremtiden. Dette medlem registrerer samtidig at komitémerknadene verken gjengir eller viser til forslaget som er fremmet, men kun viser til statsrådens uttalelse. Dette medlem håper regjeringen ikke vil la det gå prestisje i støtten til Ukraina, men at den anerkjenner og innser at alle nå må sette Ukrainas interesser først. Det er nå krigen raser, og Ukraina har ingen tid til å miste.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å utvide den økonomiske støtten til Ukraina, ut over den allerede varslede økningen, med 100 mrd. kroner fordelt på 2025 og 2026.»