Trygghet, fellesskap og verdighet - Forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet Del I - en ny politikk for forebygging, skadereduksjon og behandling

I meldingen legger regjeringen fram forebyggings- og behandlingsreformens del I, som tar for seg helse- og velferdspolitiske utfordringer på hele bredden av rusmiddelfeltet. Regjeringen vil i 2025 legge fram del II av reformen gjennom forslag til lovendringer på narkotikaområdet i en egen lovproposisjon.

Bruk av alkohol, avhengighetsskapende legemidler og ulovlige rusmidler står for en stor del av det samlede helsetapet i befolkningen, og mennesker med alvorlige rusmiddelproblemer lever betydelig kortere enn den generelle befolkningen. Gruppen som helhet opplever stigma og forskjellsbehandling og manglende tilgang på likeverdige helse- og omsorgstjenester. I meldingen peker regjeringen ut retningen for den framtidige rusmiddelpolitikken gjennom en reform som legger vekt på at Norges menneskerettslige forpliktelse til å sikre den høyest oppnåelige helsestandard, også gjelder for mennesker med rusmiddelproblemer og avhengighet.

Regjeringens rusmiddelpolitikk har som mål å forebygge og redusere de negative konsekvensene rusmiddelbruk kan ha for den enkelte, for pårørende og for samfunnet som helhet. Regjeringen ønsker å komme tidligere inn med god hjelp og oppfølging, og tjenestetilbud skal være tilgjengelig og nært der folk bor i samsvar med regjeringens overordnede mål for helse- og omsorgspolitikken. Meldingen må på helseområdet ses i sammenheng med folkehelsemeldinga, opptrappingsplan for psykisk helse, opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner og nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Meldingen består av tre deler. Del 1 beskriver bakgrunnen for forebyggings- og behandlingsreformen og forekomst av rusmiddelbruk. I meldingens del 2 pekes det retning for den ønskede utviklingen av rusmiddelfeltet gjennom seks innsatsområder med tilhørende tiltak som regjeringen vil iverksette for å realisere målene med reformen. I meldingens del 3 omtales de økonomiske og administrative konsekvenser av reformen.

Regjeringen vil gjennomføre reformen gjennom seks innsatsområder med tilhørende hovedgrep:

Fremme likebehandling og oppfylle retten til god helse og livskvalitet (omtalt i meldingens kapittel 3)

Regjeringen vil endre regelverk og vurdere organisering og innretning av tjenestetilbud slik at behandling og oppfølging av rusmiddelproblematikk blir likere innretningen av øvrige helsetjenester. Det skal vurderes tiltak slik at fastleger gjennomfører årskontroll, og det skal vurderes fritak fra egenandeler hos fastlege for pasienter med rusmiddellidelser for å fremme likeverdig tilgang til helsetjenester. Det skal være robuste og tilgjengelige basistjenester i TSB i alle helseforetak, og det skal prøves ut nærklinikker som yter spesialisert behandling for personer med sammensatte tjenestebehov. Det skal etableres en handlingsplan for å arbeide mot stigmatisering. I tillegg vil regjeringen foreslå endringer i brukerromslov og -forskrift slik at kommuner lettere kan etablere brukerrom. I tillegg vil regjeringen vurdere hvordan pasienter med ubehandlet hepatitt C kan tilbys behandling.

Forsterket innsats mot overdoser (omtalt i meldingens kapittel 4)

Regjeringen vil iverksette en dynamisk, ikke tidsavgrenset handlingsplan for å forebygge overdoser av ulovlige rusmidler, avhengighetsskapende legemidler og alkohol.

Fremme kunnskapsbasert forebyggende innsats (omtalt i meldingens kapittel 5)

Regjeringen vil fremme bedre samordning og koordinering av de ulike sektorene og aktørene som er involvert i det rusforebyggende arbeidet, og videreutvikle og implementere det nasjonale rusmiddelforebyggende programmet for barn og unge. Oppsøkende arbeid skal prioriteres og kvaliteten skal forbedres gjennom kompetanseutvikling og faglige nettverk. Kommunene skal få støtte til å innføre kunnskapsbaserte rusmiddelforebyggende tiltak gjennom kompetansestøtte og målrettet bruk av tilskudd. Regjeringen vil også følge gravide med rusmiddelproblemer og småbarnsfamilier helhetlig og tett gjennom ulike tilbud. I tillegg vil regjeringen videreføre regulatoriske virkemidler, som en restriktiv tobakks- og alkoholpolitikk. Den samlede helse- og omsorgstjenesten skal arbeide mer forebyggende, og regjeringen vil følge opp anbefalingene fra de rusmiddelforebyggende instansene foretatt av FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC).

Fremme bruker-, pasient- og pårørendeperspektivet (omtalt i meldingens kapittel 6)

Regjeringen vil fremme bruker-, pasient- og pårørendeperspektivet i tjenestetilbudene til personer med rusmiddelproblemer gjennom utvikling av nasjonale faglig råd, bruk av tilbakemeldingsverktøy og mer treffsikker finansiering av familiearbeid. Ivaretakelse av barn som pårørende skal styrkes gjennom en mer familieorientert behandling. Regjeringen ønsker å implementere pårørendeavtaler i tjenesten, og vurdere å innføre krav om pårørende med erfaringskompetanse på systemnivå. I tillegg vil regjeringen vurdere å forskriftsfeste rett til refusjon av reiseutgifter for barn som pårørende. Samarbeid med bruker- og pårørendeorganisasjoner, frivilligheten og ideell sektor skal styrkes.

Videreutvikle behandlings- og oppfølgingstilbud (omtalt i meldingens kapittel 7, 8 og 9)

Regjeringen vil videreutvikle behandlings- og oppfølgingstjenester i kommunene og spesialisthelsetjenesten som reduserer ulikhet i helse, og som fremmer deltakelse i arbeid, aktivitet og sosial inkludering. Regjeringen ønsker blant annet at flere skal komme i arbeid, aktivitet og utdanning ved å styrke tilbud, herunder Individuell jobbstøtte (IPS). Utviklingen skal understøttes av veiledere, retningslinjer, støtte til kommunene og målrettet bruk av tilskudd, samt krav til de regionale helseforetakene. Sammenhengende og koordinerte pasientforløp på tvers av tjenestenivåene understøttes gjennom samhandlingstilskudd, behandlingsforberedende tiltak, integrert ettervern og prioritering av arbeid med pasienter med rusmiddellidelser i helsefellesskapene. Det skal legges til rette for at rådgivende enheter for russaker i kommunene kan ivareta flere funksjoner på rusmiddelområdet. Regjeringen ønsker også å styrke samarbeidet mellom barnevern og helsetjenesten, og flytte ansvaret for rusbehandling fra barnevernet til spesialisthelsetjenesten. I tillegg ønsker regjeringen at man skal fortsette det tverrsektorielle arbeidet med boligsosialt arbeid og tilrettelagte botilbud. I spesialisthelsetjenesten skal kapasiteten innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) styrkes, blant annet med krav til basistjenester og brukerstyrte plasser samt krav til at gjennomsnittlig ventetid til behandling i TSB holdes lav. Helseforetakene skal etablere behandlingstilbud til barn og unge og voldsutsatte kvinner med rusmiddellidelser. I tillegg vil regjeringen følge opp tiltak i nasjonal alkoholstrategi, og legge til rette for at flere får behandling for alkoholbrukslidelser, legemiddelavhengighet og spillavhengighet.

Det skal også settes ned et utvalg som skal utrede samhandling, oppgavedeling, innretning og innhold i framtidig behandling for rus- og avhengighetslidelser. Utredningen skal omfatte en vurdering av LAR med sikte på at pasienter får tilgang til riktig medikamentell behandling for sine rusmiddellidelser.

Kunnskap og kompetanseutvikling (omtalt i meldingens kapittel 10)

Regjeringen vil understøtte kunnskapsutvikling og kompetanse gjennom forskning og ved å videreutvikle nasjonale registre og bruk av regionale og nasjonale kompetansesentre. Oppdatert informasjon om rusmidler skal være tilgjengelig for befolkningen og personell med erfaringskompetanse skal inkluderes i tjenestene. For å øke kunnskap og beredskapen på området utredes et helhetlig nasjonalt monitoreringssystem for overvåkning av rusmiddelsituasjonen i Norge.

Regjeringen vil komme tilbake med en plan for gjennomføring og evaluering av forebyggings- og behandlingsreformen.

Komiteen inviterte til muntlig høring mandag den 6. januar 2025. Til sammen deltok 41 høringsinstanser. Høringsinnspillene til deltakerne på den muntlige høringen kan leses på sakens side på stortinget.no. Komiteen sendte et brev med ytterligere spørsmål til statsråden den 6. februar 2025. Brevet ble besvart den 12. februar 2025 og ligger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Tove Elise Madland, Even A. Røed og Truls Vasvik, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Siv Mossleth og Kjersti Toppe, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til at Meld. St. 5 (2024–2025) Trygghet, fellesskap og verdighet ble lagt fram av regjeringen 25. oktober 2024. Rusfeltet har vært gjenstand for bred debatt de seneste årene, der det også har vært en bred enighet om at det trengs endringer på feltet.

Komiteen viser til at mennesker med alvorlige rusmiddelproblemer lever betydelig kortere enn den generelle befolkningen. Stigma og forskjellsbehandling, samt manglende tilgang på til likeverdige helse- og omsorgstjenester, er en utfordring. Komiteen slutter seg til at rusmiddelpolitikken må legge vekt på Norges menneskerettslige forpliktelser til å sikre høyest oppnåelig helsetilstand, og at dette også gjelder for mennesker med rusmiddelproblemer og avhengighet.

Komiteen viser til at ruspolitikken omfatter innsats rettet mot alkoholbruk, bruk av avhengighetsskapende legemidler, bruk av ulovlige rusmidler og dopingmidler. Komiteen mener også at det er viktig at avhengighet til pengespill ses i sammenheng med rusmiddelpolitikken.

Komiteen har merket seg et stort engasjement for feltet, og merker seg en forventning om at mål og tiltak i planen må følges opp, noe komiteen også forventer.

Komiteen vil understreke viktigheten av at personer med alvorlige rusmiddelproblemer skal møtes med god hjelp, oppfølging og tilrettelegging. Å leve med alvorlige rusmiddelproblemer er krevende, og vi som fellesskap skal stille opp med det vi kan for å gjøre hverdagen lettere.

Komiteen vil berømme den viktige innsatsen som legges ned av fagfolk i hele rusfeltet, som hver eneste dag gjør en jobb for å trygge og bedre livene til mennesker med rusmiddelproblemer og bidrar til skadereduksjon.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, stiller seg bak Fagforbundet, som i sin høringsuttalelse til komiteen skriver at den viktigste ressursen i helsetjenesten er fagfolkene våre, og Fellesorganisasjonen (FO), som skriver i sin høringsuttalelse til komiteen at det sosialfaglige perspektivet er grunnleggende viktig for problemforståelsen og behandling.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Rødt og Pasientfokus, mener at det er viktig at tilgangen til helsehjelp styrkes for denne gruppen. Dette flertallet viser til Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) sitt høringssvar til komiteen. De skriver at det de senere tiårene har skjedd en gradvis internasjonal utvikling der mennesker som bruker ulovlige rusmidler, i større grad blir møtt med helsemessige tiltak. Flere menneskerettsaktører har særlig uttrykt bekymring for ivaretakelse av rusavhengiges rett til helse. Flertallet støtter at menneskerettslige perspektiver skal være et grunnleggende syn i ruspolitikken.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt og Pasientfokus, vil fremheve viktigheten av en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet som reduserer forskjellene blant folk. Uavhengig av hvem du er og hvor du bor, skal du få et godt og trygt tilbud hvis du sliter med rusmiddelproblematikk. Dette flertallet vil understreke målet om å utjevne sosiale forskjeller og sosial ulikhet i helse. For å nå disse målene trenger vi en sterk offentlig helsetjeneste som bidrar til å redusere sosiale og geografiske forskjeller.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet understreker viktigheten av at rusmiddelpolitikken skal forebygge og redusere de negative konsekvensene rusmiddelbruk kan ha for den enkelte og for samfunnet. Forebygging fra skadelig rusmiddelbruk må være grunnleggende i all ruspolitikk som føres. Disse medlemmer viser til FOs høringsinnspill, som understreker at dette skal være en forebyggingsreform som handler om å iverksette tiltak som gjør at barn og unge ikke begynner med rusmidler. Disse medlemmer mener at den viktigste forebyggende jobben vi gjør, er å sikre gode oppvekstvilkår for barn og unge. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har redusert prisene på barnehage og SFO, økt barnetrygden og styrket fritidstilbudet for barn og unge gjennom å sikre full momskompensasjon og å øke overføringene til fritidstilbud i hele landet. Disse medlemmer ønsker her å særlig trekke frem støtten til gratis utstyr og bruk av anlegg og lokaler.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at ruspolitikken som har vært ført, har vært feilslått over lang tid. Disse medlemmer mener at rusmiddelavhengige skal møtes med hjelp, ikke straff, og at et rusproblem i all hovedsak er et helseproblem for den det rammer. Personer som har rusproblemer, har blitt stigmatisert og straffeforfulgt i altfor lang tid, og de aller mest utsatte i samfunnet har måttet bære skylden og skammen for sin egen rusavhengighet. Disse medlemmer mener tiden er overmoden for å slutte å straffe dem i samfunnet som trenger hjelpen aller mest, og viser til at forskning ikke viser noen sammenheng mellom endringer i den strafferettslige reguleringen av narkotika og forekomsten av narkotikabruk. Det finnes heller ingen empiri som viser at opphevelsen av straffeansvar i seg selv vil føre til økt narkotikabruk. Disse medlemmer viser til A-larms høringsuttalelsen til komiteen, hvor de blant annet sier:

«Vi er uenige i tilnærmingen og i vektleggingen av å straffeforfølge brukere av illegale rusmidler som beskrives i denne stortingsmeldingen.

Vi anerkjenner at det er bekymring knyttet til økningen av kokainbruk blant unge. Samtidig drikker de fleste unge både mindre og mer fornuftig enn foreldre- og besteforeldregenerasjonen gjorde i sin ungdom.

Et overdrevent populistisk fokus (fra deler av regjeringen) på eksplosjonen i unges bruk av illegale rusmidler gir mange unge et bilde av at legale rusmidler er ufarlige.

Vår erfaring og forskning tilsier det motsatte: Det rusmiddelet som skader flest, både unge, voksne, eldre og pårørende, er alkohol. Derfor er vi fornøyd med at man velger en kunnskapsbasert tilnærming for å forebygge alkoholbruk, og misfornøyd med at man ser bort fra kunnskap når man utformer tiltak for å få ned bruken av illegale rusmidler.»

Disse medlemmer deler disse synspunktene.

Disse medlemmer viser til at det i 2023 var rekordår hva gjelder antall overdosedødsfall, alkoholrelaterte dødsfall og antall selvmord. Rusproblemer er et samfunnsproblem, ikke et individuelt problem. Forebygging av misbruk av rusmidler dreier seg om mer enn ruspolitikk alene. Et godt og inkluderende samfunn er den viktigste forutsetningen for å forebygge misbruk. Behandlingstilbudet til personer med rusproblemer må styrkes kraftig, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunal oppfølging.

Disse medlemmer er opptatt av at en rusreform også skal ha et forbyggende og skadereduserende perspektiv, med en effektiv og human ruspolitikk. Disse medlemmer er særlig opptatt av å sikre gode og effektive forbyggende tiltak for å redusere narkotikabruken, og da særlig tiltak som er rettet mot barn og unge. Ingen får noe bedre liv av å få straff på toppen av alle andre problemer. Straff står i veien for oppfølging av ungdom og utsatte grupper. Ungdom kan vegre seg for å søke hjelp hos voksenpersoner i frykt for konsekvensene av eventuelle lovbrudd.

Overordnet stiller disse medlemmer seg bak Rusfeltets hovedorganisasjon (RHO) sin beskrivelse av regjeringens forslag til rusreform:

«RHO mener regjeringens intensjoner innenfor helse- og sosialsporet er gode. Men for å låne ordene til Norsk psykologforening; regjeringen treffer planken, men tar ikke sats. Det er vanskelig å være uenig med mye av det regjeringens beskrivelse og tiltakene i meldingen. Men vi opplever at det i liten grad ligger tilstrekkelig forpliktelse i dokumentet. For mange av tiltakene har formuleringer som sier vurdere, utrede og arbeide for. Det oppleves lite forpliktende.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil også understreke at det er problematisk at regjeringen har valgt å splitte regjeringens forslag til forebyggings- og behandlingsreform i to deler: en helsedel og en justisdel. Disse medlemmer mener disse delene er tett knyttet sammen, og at det er utfordrende å behandle del 1 (helsedelen) all den tid Stortinget ikke kjenner til innholdet i del 2 (justisdelen).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til at da regjeringen Solbergs forslag til rusreform falt i Stortinget våren 2021, mente Arbeiderpartiet at det hastet å få på plass en ny reform som hadde mer oppmerksomhet mot å forebygge rusmiddelbruk. Disse medlemmer viser til at det snart har gått fire år. Disse medlemmer viser til at formålet med regjeringen Solbergs rusreform var å sikre et bedre tilbud til rusmiddelavhengige, hvor ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget forbruk skulle overføres fra justissektoren til helsetjenesten. Regjeringen Solberg satte ned rusreformutvalget som la frem NOU 2019: 26 Rusreform – fra straff til hjelp, i desember 2019.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at rusreformutvalget vurderte om kunnskapsgrunnlaget tilsa at avkriminalisering av bruk og besittelse av illegale rusmidler burde gjennomføres eller ikke. Utvalget vurderte særlig om det er grunn til å tro at avkriminalisering av narkotika kan bidra til økt bruk i befolkningen, og med det økt risiko for skader både på individ- og samfunnsnivå. I den sammenheng så utvalget til erfaringer fra andre land som har endret sin tilnærming til og regulering av narkotika. Utvalget fant at verken en mer liberal narkotikapolitikk, avkriminalisering inkludert, eller på den andre siden en strengere regulering, har noen direkte sammenheng med bruk av narkotika i samfunnet.

Disse medlemmer vil vise til det samme som rusreformutvalget påpekte: Omfanget av narkotikabruk i et samfunn har sammensatte årsaker. Avkriminalisering kan ikke pekes ut som en særlig årsak til endringer.

Disse medlemmer vil også vise til at rusreformutvalget ikke fant noen entydig sammenheng mellom avkriminalisering og holdninger til narkotika, og at utvalget mente unges holdninger til bruk av narkotiske stoffer bedre kan påvirkes og forebygges gjennom andre metoder enn tvang og trusler om straff. Straff er samfunnets sterkeste reaksjon og fordømmelse av en uønsket handling, og det bør utvises særlig forsiktighet ved bruk av straff. Særlig gjelder dette der det verken finnes klar evidens for at straffen virker individual- eller allmennpreventivt, men tvert imot kan medføre mer skade enn gagn.

Disse medlemmer vil understreke at regjeringen Solberg aldri foreslo å legalisere bruk eller besittelse av illegale rusmidler. Innførsel og salg av narkotika skulle fremdeles være straffbart, bruk og besittelse skulle fremdeles være forbudt. Men straff og stigma gjør det vanskeligere å fange opp unge mennesker som er på vei inn i rusavhengighet. Frykt for straff kan gjøre det vanskeligere å søke hjelp. Debatten rundt rusreformen ga mange eksempler på unge og andre som ikke har ringt nødetatene ved mistanke om overdose eller andre tilfeller der de eller venner kunne trengt hjelp, i frykt for konsekvensene.

Å være straffet for narkotikabruk kan hindre unge i å starte et nytt liv. Om bruk eller besittelse av narkotika havner på rullebladet, kan det hindre muligheter til utdanning og arbeid. Nettopp utdanning eller jobb kan være en vei ut av, eller forhindre et liv med, rus for mange.

Stigmatisering av brukerne kan ikke reduseres uten en avkriminalisering. Straff i seg selv er ment å være stigmatiserende, og å fjerne straffetrusselen for bruk og besittelse vil redusere stigma. Disse medlemmer viser til at straff ofte rammer sosialt skjevt.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti vil vise til noe av innholdet i regjeringen Solbergs forslag til rusreform: I stedet for straff ilegges det obligatorisk oppmøteplikt ved en kommunal rådgivende enhet. Denne plikten blir ilagt av politiet. Mindreårige skal som hovedregel møte sammen med sine foreldre. Det gis tilpasset informasjon om risiko og konsekvenser av narkotikabruk, og om personen samtykker, skal livssituasjon, rusmiddelbruk og behovet for hjelp kartlegges. Individuell tilpasset oppfølging og behandling skal finne sted i det ordinære tjenesteapparatet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg tok initiativ til at FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC) gjennomgikk deres rusmiddelforebyggende tiltak for å vurdere om de var i tråd med internasjonale standarder på området.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener i likhet med flere som har levert høringssvar til komiteen, at det er en svakhet at reformen ikke er lagt frem i sin helhet. Justisdelen i den ventede del 2, som enda ikke er presentert, skaper usikkerhet rundt de overordnede ambisjonene, virkemidlene som skal brukes, og effekten disse vil ha. Meld. St. 5 (2024–2025) inneholder flere gode intensjoner og ideer, men for mange tiltak skal fremdeles «vurderes», det er svak eller ingen finansiering, og det er usikkerhet rundt kommunenes kapasitet og økonomi til å gjennomføre ambisjonene.

Disse medlemmer vil også vise til hva Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har påpekt: Den største utfordringen ved ivaretakelsen av rusbrukeres rettigheter i Norge er nettopp i stor grad implementeringsgapet som ofte finnes mellom rettigheter på papiret og ivaretakelse av gruppens rettigheter i praksis.

Disse medlemmer viser til at det er vanskelig å skape et absolutt skille mellom helsedelen av reformen og justisdelen. Disse medlemmer vil påpeke at det var utenfor rushåndhevingsutvalgets mandat å vurdere hvordan en strafferettslig tilnærming kan påvirke hvorvidt noen oppsøker et hjelpetilbud eller ikke. Dette har også Norges institusjon for menneskerettigheter påpekt i sine innspill til rushåndhevingsutvalgets utredning, jf. NOU 2024: 12 Håndheving av mindre narkotikaovertredelser.

Disse medlemmer viser til Norges institusjon for menneskerettigheters høringsinnspill til komiteen, der de skriver:

«En rekke internasjonale organer anbefaler avkriminalisering for å bedre realisere retten til helse, blant annet FNs høykommissær for menneskerettigheter, FNs spesialrapportør for retten til helse, og FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Dette begrunnes blant annet med at bruk av straff kan hindre hjelpesøkende atferd, føre til mer risikofylt bruk av rusmidler og bidra til stigmatisering og forskjellsbehandling i møte med helsetjenestene.

Straff kan med andre ord isolert sett svekke rusbrukeres tilgang til skadereduserende tiltak og helsetjenester. Det er etter NIMs syn derfor viktig at de to delene av reformen ses i sammenheng, og at potensielle negative effekter av strafflegging og justispolitiske virkemidler motvirkes slik at dette ikke hindrer realisering av retten til helse. Det er særlig sentralt at de som reelt sett trenger hjelp med et rusmiddelproblem fanges opp av den samlede innsatsen på rusfeltet.

NIM antar videre at regjeringens overordnede mål om å sikre en mer kunnskapsbasert tilnærming på rusfeltet også vil gjelde for reformens del 2, og at innføringen av eventuelle lovendringer vil bygge opp under virkemidlene i gjeldende stortingsmelding.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Solberg fastslo i Jeløya-plattformen i 2018 at den ville føre en kunnskapsbasert ruspolitikk, med mål om forebygging av rusproblemer, skadereduksjon og begrensning av skadevirkninger. Disse medlemmer er positive til at også regjeringen Støre legger vekt på det samme i Meld. St. 5 (2024–2025), men er bekymret for at både gode intensjoner og tiltak ikke blir oppfylt eller når sitt potensial når del 2 av reformen skal legges frem senere i år.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener behandlingstilbudet til rusavhengige må styrkes, antall døgnplasser må økes og det må gis behandling med mål om å få folk ut av rusen for godt. Disse medlemmer viser likevel til at målet må være at ingen blir rusavhengige, og for å få til det må det jobbes grundig forebyggende. I tillegg må politiet få tilbake sine virkemidler, slik at de kan gripe inn på et tidlig stadium, og henvise særlig unge til behandling tidlig, slik at rusproblemer ikke blir større enn det de trenger å være. Disse medlemmer mener det er synd at regjeringen ikke legger opp til at Stortinget skal kunne se alle elementene av rusfeltet under ett, slik at man kan se helheten i det.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener det er krevende å ta stilling til hvordan man kan sikre best mulig rusbehandling og forebygging, uten å vite hvordan politiets rolle og det juridiske rammeverket skal være. Dette medlem mener det mest av alt er synd for familier, pårørende, rusavhengige og samfunnet at Senterpartiet og regjeringen har valgt å behandle disse på denne måten gjennom utsettelser og oppdelinger.

Dette medlem merker seg at en reform av rusfeltet kommer lenge på overtid. Det har i lang tid vært store utfordringer knyttet til rusbehandlingen i landet med nedbygging av tilbudet, dårlige anbudsprosesser, et politi som har mistet mange av sine virkemidler, og mange familier som har havnet i vanskelige situasjoner. Dette medlem mener mye av dette har skjedd etter Solberg-regjeringen la frem sin rusreform, som falt, men likevel skapte usikkerhet og uro på rusfeltet. Dette medlem synes derfor det er beklagelig at når regjeringen endelig etter over tre år kommer med noe på rusfeltet, kommer de bare med en halv reform, hvor de juridiske avklaringene som kanskje haster mest, blir utsatt enda en gang. Dette medlem knytter også spenning til om den andre delen av denne reformen vil bli vesentlig endret, og ytterligere utsatt, som et resultat av at Senterpartiet ikke lenger er del av regjeringen Støre.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Solbergs rusreform aldri ble vedtatt i Stortinget. I forbindelse med debatten om rusreformen ble det stilt spørsmål rundt hvilke tvangsmidler politiet hadde anledning til å bruke i mindre narkotikasaker. Riksadvokaten presiserte i brev 9. april 2021 rammene for politiets tvangsmiddelbruk. Hvilke tvangsmidler politiet kan benytte i mindre narkotikasaker, har med andre ord ingenting med selve rusreformen å gjøre, med unntak av at debatten, og dermed riksadvokatens presisering rundt tvangsmidler, kom i forbindelse med rusreformen. En påfølgende undersøkelse viste at politiet har gjort systematiske feil i bruken av tvangsmidler i mindre narkotikasaker før føringene av 9. april 2021.

Disse medlemmer viser til at strafferettslige reaksjoner krever bevis ut over rimelig tvil. Ved en avkriminalisering senkes beviskravet og en sak vil være oppklart ved sannsynlighetsovervekt. Flere saker kunne vært oppklart og flere kunne vært henvist til de kommunale rusenhetene med en avkriminalisering enn i dag.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet merker seg at narkotikabruken og narkotikakriminaliteten har økt de siste årene, spesielt blant unge. Antall narkotikarelaterte anmeldelser i Oslo i aldersgruppen 10 til 17 år økte med 68 pst. fra 2022 til 2023, og samtidig har anmeldte trusler og fysisk vold i samme aldersgruppe hatt en dramatisk økning (jf. artikkel i VG fra 1. februar 2025 «Velle og Listhaug om dop, vold og trusler i vgs: – Direkte importert fra Sverige»). Dette medlem mener dette viser at unge i dag har et annet forhold til narkotika enn det de hadde for få år siden. Dette viser at det må jobbes mer forebyggende, farene ved narkotikabruk må synliggjøres bedre og det forebyggende arbeidet må intensiveres.

Dette medlem støtter likevel mange av elementene som ligger i stortingsmeldingen, og kommer tilbake til dette i øvrige merknader. Dette medlem merker seg at det er mange gode intensjoner i stortingsmeldingen. Dette medlem tillater seg likevel å minne om at det er viktig at det følger penger med til disse tiltakene, og forventer at regjeringen stiller opp med betydelige midler til gjennomføring av tiltak i stortingsmeldingen i revidert nasjonalbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Rødt mener at en helt sentral del av en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet bør være at avkriminalisering og sanksjonsfrie tiltak blir prioritert. Det vil bedre folkehelsen og styrke befolkningens rettigheter. Mennesker med rusavhengighet skal møtes med respekt, og en god ruspolitikk er en politikk som setter solidaritet med den rusavhengige og sårbare mennesker først. Disse medlemmer understreker at en vellykket og god ruspolitikk er kunnskapsbasert og en politikk der man ser på rusavhengighet som en sosial utfordring og en helseutfordring, ikke et kriminalitetsproblem.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti mener at rusomsorgens hovedmål fortsatt må være å redde liv og sikre verdighet gjennom å forebygge rusproblemer og å hjelpe rusavhengige til et liv i rusfrihet. Personer med tunge rusutfordringer skal ikke møtes med straff, men med gode skadereduserende tiltak, hjelp, behandling og oppfølging. Samtidig må ikke en reform av ruspolitikken være til hinder for arbeid som kan forebygge og avdekke bruk av narkotika.

Fremme likebehandling og oppfylle retten til god helse og livskvalitet

Komiteen mener det er svært alvorlig at mennesker med rusmiddelproblemer risikerer å oppleve stigma og diskriminering i møte med helsetjenestene og andre offentlige tjenester, og at dette blant annet kan føre til forverret helsetilstand, utenforskap og redusert hjelpesøkende atferd. Komiteen mener det er grunnleggende uetisk å behandle en allerede sårbar gruppe på en stigmatiserende og diskriminerende måte, og at det haster å arbeide frem tiltak som kan forhindre at dette skjer i møte med tjenestene som skal hjelpe og støtte – og også i møte med negative holdninger i den øvrige befolkningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, erkjenner at stigmatisering og diskriminering av personer med rusmiddelavhengighet er en utfordring i Norge.

Flertallet viser til at det i Norge over mange år har blitt bygget opp tiltak som skal redusere skadeomfanget knyttet til alvorlig rusmiddelbruk – og øke tryggheten, verdigheten og helsen til særlig sårbare rusavhengige. Flertallet støtter at meldingen styrker og bygger videre på sentrale skadeforebyggende tiltak som utdeling av rent brukerutstyr, substitusjonsbehandling, brukerrom, LAR og rusmiddeltesting.

Flertallet vil understreke at slike skadereduserende tiltak ikke rekrutterer mennesker til å begynne med ulovlige rusmidler eller hindrer personer med rusmiddelproblemer i å komme seg ut av sine rusproblemer. Flertallet viser til at skadereduserende tiltak tilbyr arenaer der helse- og sosialfaglig personell kan komme i kontakt med personer med rusmiddelavhengighet på en støttende måte, og med nødvendige helse- og sosialtjenester og oppfølgingstiltak. Flertallet vil understreke at i tillegg til å fremme psykisk og somatisk helse, forebygge overdoser, redusere barriere for å søke hjelp og øke tryggheten for personer med rusmiddelproblemer, kan slike tiltak forebygge kriminalitet, redusere omfanget av smittsomme sykdommer og øke tryggheten i samfunnet. Flertallet viser til at skadereduserende tiltak også kan bidra til å trygge pårørende som frykter for liv og helse for venner og familiemedlemmer med alvorlige rusmiddelproblemer.

Et annet flertall, komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Pasientfokus, støtter at arbeid mot stigmatisering løftes i meldingen, herunder med konkete tiltak for å gjøre alle helsetjenester mer tilgjengelige for mennesker med rusmiddelproblemer og i form av en egen plan for systematisk å motvirke stigmatisering og fordommer.

Brukerrom

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Rødt, viser videre til at brukerromsordninger, et skadereduserende tiltak som tilbyr trygge omgivelser for inntak av narkotika, sterilt brukerutstyr og veiledning om mindre skadelige bruksmåter, i tillegg til å gi tilbud om og sette brukerne i kontakt med andre helsetjenestetilbud.

Flertallet viser til at det i dag kun er etablerte brukerrom i Bergen og Oslo, og mener i likhet med regjeringen at dagens regelverk skaper lite hensiktsmessige barrierer for etablering av flere brukerrom i Norge. Flertallet mener det er positivt at regjeringen har satt i gang et arbeid med å endre brukerromsloven og -forskriften, som tar sikte på å gjøre det lettere for kommuner å etablere brukerrom.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Rødt, merker seg høringsinnspillet til Forening for human ruspolitikk til komiteen, som advarer mot at en eventuell tidkrevende evaluering av brukerrommene, som Helsedirektoratet har gitt i oppdrag til SERAF (Senter for rus- og avhengighetsforskning), vil hindre en rask endring i brukerromsforskriften.

Flertallet merker seg også innspill fra samme organisasjon med oppfordring om å endre brukerromsforskriften til en brukerromsfunksjonsforskrift, med argument om at allerede etablerte tiltak i kommuner kan innføre brukerromsfunksjonen uten å måtte opprette et brukerrom som sådan.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre støtter at regjeringen ser på muligheter for endringer i forskrift som skaper rask fremgang og senker terskler for å etablere brukerromsfunksjoner, slik at flere brukere i landets kommuner som kan nyttiggjøre seg av brukerrom får tilgang på dette så raskt som mulig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke at arbeid med endringer i brukerromsloven og -forskriften allerede er igangsatt, og at evalueringen ikke skal forsinke dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener brukerrom er blant tiltakene som bidrar til å forebygge skader ved bruk av illegale rusmidler, samtidig som det bidrar til å gjøre hverdagen bedre for personer med rusmiddelavhengighet. Brukerrom gjør det enklere å etablere kontakt med helsepersonell og annet hjelpeapparat for dem som trenger det.

Disse medlemmer er positive til forslaget om å foreslå endringer i brukerromsloven og –forskriften som tar sikte på å gjøre det lettere for kommuner å etablere brukerrom ved behov, men vil samtidig peke på høringsinnspill fra Foreningen for en mer human ruspolitikk. Dagens to brukerrom, i henholdsvis Oslo og Bergen, er kostbare. Det bør foreslås endringer som gjør at tilbud kan ha brukerromsfunksjoner, uten at man må etablere et fullverdig og fullskala brukerrom.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Rødt fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå endringer i brukerromsloven og -forskriften som tar sikte på å gjøre det lettere for kommuner å opprette brukerrom og tilbud med brukerromsfunksjoner.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet påpeker at stortingsmeldingen er tydelig på at det skal gjøres endringer i brukerromsloven og -forskriften for å gjøre det enklere å opprette brukerrom. Disse medlemmer mener derfor at dette er ivaretatt, og vil understreke at det disse medlemmer forventer at dette skjer raskt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Pasientfokus viser til at det også bør legges til rette for at private og ideelle kan bidra til å drifte brukerrom eller tilbud med brukerromsfunksjoner dersom de ønsker dette. Disse medlemmer viser til at dagens to brukerrom har sprengt kapasitet, og at regjeringen ønsker å legge til rette for at det kan opprettes flere brukerrom. Disse medlemmer støtter dette, og ønsker alle gode krefter som vil bidra til dette, velkommen.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at også private og ideelle aktører kan bidra til å drifte brukerrom eller tilbud med brukerromsfunksjoner.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt støtter forslaget om å endre forskriften om brukerrom for å kunne etablere funksjonen, og dermed opprette tilbudet innenfor kommunenes rammer og variasjoner av tjenesteorganisering i flere byer og kommuner. Disse medlemmer peker på at brukerromsfunksjonen er et viktig tiltak for å kunne bidra til tryggere bruk av rusmidler, redusere overdosedødstallene og sikre bedre kontakt med helsepersonell for de som trenger det.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er kritisk til å senke terskelen for at kommuner kan etablere brukerrom, og dette medlem er bekymret hvis skadereduksjon vektlegges tyngre enn forebygging og behandling av rusmiddellidelser. Dette medlem ser med uro på den sterke liberaliseringen av rusfeltet de siste årene og stiller spørsmål ved at stadig mer innsats og ressurser brukes på å opprettholde livsfarlig rusavhengighet, samtidig som rusomsorg, behandling, ettervern og rehabilitering har et stort behov for økte bevilgninger. Dette medlem mener rusfrihet må være hovedmålsettingen i rusomsorgen.

Nærklinikker

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, støtter at regjeringen igangsetter forsøk med nærklinikker for alvorlig rusmiddelavhengighet som tilbyr både spesialisert behandling for rusmiddellidelser og kommunale tjenester for personer med sammensatte tjenestebehov og multiavhengighetsproblematikk, slik at en større gruppe personer med alvorlige rusmiddellidelser kan motta nødvendig helsehjelp fra begge nivåer. Flertallet viser til at det i meldingen erkjennes at kommunale lavterskel-skadereduserende tiltak ikke har tilgang til alle medisinske behandlinger som pasientene kan ha behov for. En nærklinikk kan inkludere medikamentell behandling for rusmiddellidelser for stabilisering og opprettholdelse av en best mulig livssituasjon. Flertallet viser til at det er en flere ideelle aktører som 24sju som har hatt tilsvarende tilbud over tid. Flertallet understreker derfor at det, der det er grunnlag for det, legges til rette for samarbeid med ideelle aktører til det beste for brukerne.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det likevel er viktig at regjeringen i et slikt forsøksprosjekt ikke glemmer den viktige rollen ideelle og private aktører har i rusomsorgen, og at disse inkluderes på en god måte i et slikt forsøksprosjekt.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet merker seg behovet for økt tilgjengelighet til spesialisert behandling for rusavhengige. Selv om rusfrihet skal være målet i rusbehandlingen, er skadereduksjon viktig. Dette medlem mener regjeringens forslag med nærklinikker kan være spennende og bidra til behandlingen for de som har alvorlige rusmiddellidelser, ustabile liv og komplekse sykdomsbilder.

Oppfølging av hepatitt C

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, viser til at det siden 2014 har vært tilgjengelig en effektiv kur mot hepatitt C, som gjør nesten 100 pst. av pasientene virusfrie etter 8–12 ukers behandling, med få bivirkninger. Norge er i ferd med å eliminere hepatitt C som en folkehelsetrussel, men over 2 000 personer lever fortsatt med ubehandlet sykdom. Flertallet påpeker at disse risikerer alvorlig leversykdom og kan smitte andre.

Åtte av ti smittede er rusavhengige, en gruppe som allerede har betydelig kortere forventet levetid. Flertallet viser til at Danmark i 2020 endret lovverket for å kunne kontakte pasienter med ubehandlet hepatitt C, noe som har vært positivt mottatt. Sverige, Island og Nederland har lignende praksis. Videre viser flertallet til at hepatitt C er meldepliktig til MSIS, og at Folkehelseinstituttet har identifisert 2 000 ubehandlede tilfeller. Forslaget om å kontakte disse pasientene ble imidlertid stoppet av juridiske vurderinger fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet, som mente det var i strid med gjeldende lovverk. Flertallet mener det er urimelig at helsevesenet ikke kan kontakte disse pasientene, og at det er behov for en avklaring i Stortinget om avveiingen mellom personvern og helsehjelp.

Flertallet peker også på at det ikke er gjennomførbart å kontakte pasientene via helseforetakenes journalsystemer, da informasjon om samme pasient ofte er spredt på tvers av flere systemer. Av hensyn til smittevern og den enkelte pasients mulighet til å få behandling, understreker flertallet viktigheten av å finne en løsning på denne utfordringen.

På bakgrunn av dette fremmer komiteen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, de regionale helseforetakene og helseforetakene utnytter mulighetsrommet for å identifisere personer med ubehandlet kronisk hepatitt C, slik at de får tilgang til behandling og smittefaren reduseres.»

Unntak for egenandeler

Komiteen viser til at regjeringen påpeker at mange pasienter med alvorlige rusmiddelproblemer eller psykiske lidelser kan ha dårlig økonomi og at det derfor er viktig med tiltak for å motvirke at økonomi, blir et hinder for god helsehjelp.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til at regjeringen ønsker å utrede hvilke effekter egenandelsfritak hos fastlege vil ha for pasienter med alvorlige rusmiddelproblemer. Disse medlemmer er uenige i at et slikt tiltak krever nærmere utredning, og viser til at flere av høringsinstansene påpekte det samme under høringen i komiteen. Disse medlemmer viser blant annet til det skriftlige innspillet fra Den norske Legeforening til komiteen, som påpeker at et egenandelsfritak vil kunne:

«føre til at flere i denne gruppen søker tidligere hjelp, og at man slik oppdager somatisk sykdom tidligere, i tillegg til at oppfølgingen blir lettere å strukturere og optimalisere.»

Disse medlemmer viser også til innspillet fra Norges Røde Kors til komiteen, som påpeker at:

«Vår erfaring fra tilbakeføringsarbeid for innsatte, er at personer som løslates til poliklinisk behandling ofte avslutter behandlingen på grunn av egenandelen siden de ofte har svært dårlig økonomi. Vi ser ingen grunn til at spørsmålet bør skyves fremover i ytterligere utredninger. Vi mener derimot det er opplagt at egenandeler i offentlige helsetjenester kan heve terskelen for at rusavhengige får den behandlingen de trenger – både i allmennhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten.»

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fjerne egenandel hos fastlege og legevakt for rusavhengige.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2025, hvor Sosialistisk Venstreparti har foreslått å fjerne egenandel hos fastlege og legevakt for rusavhengige.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Pasientfokus peker på høringsinnspill til komiteen fra Den norske legeforening, som skriver:

«Denne pasientgruppen bør ha egenandelsfritak for tjenester i helsevesenet. Det er viktig at dette gjelder for avtaler hos fastlege og i somatisk spesialisthelsetjeneste som i tverrfaglig spesialisert rusbehandling og psykisk helsevern. Det samme gjelder skjerming for ikke-møtt gebyr. Det er grunn til å tro at dette kan føre til at flere i denne gruppen søker tidligere hjelp, og at man slik oppdager somatisk sykdom tidligere, i tillegg til at oppfølgingen blir lettere å strukturere og optimalisere.»

Legeforeningen skriver videre:

«Legeforeningen har tidligere spilt dette inn, også for andre grupper. Vi mener det er på tide at man gjør en vurdering av egenandelssystemet i sin helhet med tanke på hvordan det slår ut for sårbare grupper.»

Disse medlemmer er enige med Legeforeningen i dette, og vil samtidig påpeke at forebyggingsarbeid er en langsiktig og viktig investering i samfunnet og befolkningen. Lave eller ingen egenandel er et forebyggende tiltak som vil kunne bidra til å sikre lik tilgang til helsetjenester for alle og redusere økonomiske forskjeller i samfunnet.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener egenandelstaket har blitt for høyt. Under regjeringen Støre har egenandelstaket økt fra 2 460 kroner til 3 278 kroner. Dette medlem mener egenandelstaket i Norge bør ligge på et lavt nivå, og at økonomi ikke skal være en avgjørende faktor for om man kan benytte seg av helsetilbud eller ikke. Dette medlem viser til at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett foreslo å senke egenandelstaket til 3 000 kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser også til urimeligheten i at pasienter som er innlagt på behandlingsinstitusjoner innenfor rus og psykisk helse, ikke har de samme trygderettighetene som pasienter innlagt ved somatiske sykehusavdelinger. I dag fungerer systemet slik at personer som er innlagt ved behandlingsinstitusjoner innen rus og psykisk helse, får redusert sin uføretrygd etter tre måneders innleggelse. Slik er det ikke for dem som er innlagt ved en somatisk behandlingsenhet. Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP) har påpekt at med dagens praksis opplever mange pasienter med rusavhengighet og psykiske lidelser seg som annenrangs pasienter.

Forsterket innsats mot overdoser

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, merker seg at vi mister altfor mange til overdoser i Norge. Den viktigste innsatsen mot overdoser er forebygging og god behandling. Det er likevel viktig å øke tilgangen på akuttbehandling mot overdoser, som nalokson. Gjennom «Kameratredning-prosjektet» er nalokson tilgjengeliggjort gratis flere steder for personer i risiko for opioidoverdoser. Flertallet mener dette er positivt, men merker seg likevel at nord for Trondheim er det kun 15 steder man kan få utdelt nalokson. Det betyr at det er langt mellom stedene, og det vil kreve planlegging å få tak i nalokson som potensielt kan redde liv. Flertallet mener det vil være et positivt tilskudd å benytte apotekene i dette arbeidet. Apotekene er bemannet med helsepersonell, har bedre åpningstider og finnes de aller fleste steder.

På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om hvordan apotekene bedre kan benyttes for å gjøre nalokson mer tilgjengelig for personer med risiko for opioidoverdose i hele landet.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at det i 2023 var rekordår hva gjelder antall overdosedødsfall, alkoholrelaterte dødsfall og antall selvmord. Aldri har det vært så mange dødsfall som følge av overdoser siden 2001 ifølge tall fra Folkehelseinstituttet (FHI), og disse medlemmer viser til at det har vært en økende trend de siste ti årene. Disse medlemmer viser videre til at det er særlig opioider som morfin, kodein og oksykodon som fører til overdosene, etterfulgt av heroin og syntetiske opioider. Disse medlemmer er særlig bekymret for at det i 2023 var det høyeste antall dødsfall som følge av syntestiske opioider siden Dødsårsaksregisteret begynte sin registrering av narkotikautløste dødsfall. Disse medlemmer understreker viktigheten av å få på plass en nasjonal rusmiddelanalysetjeneste for å forebygge spredningen av særlig farlige opioider.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Rødt peker på at overdosedødstallene er rekordhøye. Rusfeltet har hatt et sterkt behov for tiltak i lang tid, og handlingsplanen trenger konkrete mål og virkemidler for å nå dem. Disse medlemmer viser til Stortingets vedtatte nullvisjon for overdoser og mener at dette bør inngå som et av målene i reformen. Det finnes flere viktige og effektive overdosereduserende tiltak, blant annet brukerrom og rusmiddelanalyse, og disse bør styrkes.

Disse medlemmer peker på at for at tiltak skal fungere slik det i teorien er planlagt for, må tiltakene sees i sammenheng med kommunens økonomi og kapasitet. Med tiltak som foreslås styrket, må derfor også midler følge med.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen intensivere innsatsen mot kriminelle aktører som importerer stadig sterkere og farligere rusmidler, og sikre at dette arbeidet sees i sammenheng med forskningen på forebygging og behandling av overdoser, for å redusere overdosedødsfall. Dette arbeidet må integreres i en nasjonal handlingsplan mot overdoser for å redusere overdosedødsfall.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Vensterpartis alternative statsbudsjett for 2025, hvor Sosialistisk Venstreparti har foreslått å styrke det overdoseforebyggende arbeidet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti uttrykker bekymring over de høye overdosetallene i Norge og mener at det er behov for en mer målrettet innsats for å forebygge overdoser og rusrelaterte dødsfall. Dette medlem understreker viktigheten av en helhetlig ruspolitikk som kombinerer forebygging, tidlig innsats, behandling og ettervern.

Rusmiddelanalysetjenester

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til framveksten av nye og høypotente psykoaktive stoffer som fentanyl og nitazener, som er forbundet med høy risiko for overdosedød, og mener det haster å etablere en rusmiddelanalysetjeneste som kan beskytte helse og bidra til å redusere den høye forekomsten av overdoser i Norge. Flertallet er enige i høringsinnspillet til Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), som løfter frem at etablering av rusmiddelanalysetjenester er et av tiltakene i meldingen som er egnet til å bedre ivareta rusbrukeres rett til helse.

Flertallet mener et egnet mulig sted å starte med rusmiddelanalysetjenester er i tilknytning til andre offentlige skadereduserende tilbud der en kan komme i kontakt med mennesker med langvarig og alvorlig rusmiddelavhengighet – for eksempel i tilknytning til brukerrom og nærklinikker.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at rusmiddelanalyse er et tiltak som løftes frem i meldingen, med formål om både å redusere risiko for skadelig bruk og forebygge overdoser, og å bidra til bedre data om hvilke stoffer som til enhver tid er i omløp.

Disse medlemmer viser til at Helsedirektoratet har startet utredning av en mulig pilotering. Disse medlemmer viser videre til at Helse- og omsorgsdepartementet «vil vurdere de juridiske sidene av rusmiddelanalysetjeneste og igangsette et regelverksarbeid ved behov» og videre «vurdere etablering av en rusmiddeltjeneste».

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener rusmiddel-analysetjeneste kan bidra til å gi brukere mer informerte beslutninger om risiko ved rusmidlene de inntar. Mange er usikre på innholdet i rusmidlene de har anskaffet, og veksten av dødsfall som følge av syntetiske opioider viser hvordan svært små doser kan være svært farlige for den enkelte. Informasjon om rusmidlene kan videreformidles til relevante tjenester og instanser for å forebygge overdoser. Disse medlemmer viser til at flere overdosedødsfall har skjedd etter inntak av svært potente rusmidler. Rusmiddelanalyse kan og bør inngå i en beredskap på rusfeltet. Disse medlemmer ønsker at regjeringen går bort fra å «vurdere» etablering av en rusmiddelanalysetjeneste.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede et helhetlig system for monitorering av rusmiddelsituasjonen i Norge og innføre beredskapstenkning på rusmiddelområdet.»

«Stortinget ber regjeringen opprette en nasjonal rusmiddelanalysetjeneste.»

Disse medlemmer understreker at det i forbindelse med rusmiddelanalysetjeneste må informeres om skadepotensial og konsekvenser av å blande rusmidler, og gis informasjon om behandlingstilbud og annen relevant informasjon.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet anerkjenner forslaget om å utrede et helhetlig system for monitorering av rusmiddelsituasjonen. Samtidig er dette tiltak som allerede er utførlig beskrevet i meldingen og regjeringen har tydeliggjort at dette er tiltak en ønsker. Disse medlemmer mener derfor at intensjonen i forslaget allerede er ivaretatt.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2025, hvor Sosialistisk Venstreparti har satt av penger til å opprette en nasjonal rusmiddel-analysetjeneste.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil påpeke at det er behov for ytterligere forskning på hvilken betydning rusmiddeltesting har for enkeltpersoner. Disse medlemmer merker seg at SERAF ikke har funnet studier som direkte kobler rusmiddeltesting til effekt på overdosedødsfall, samtidig anerkjenner disse medlemmer betydningen av å overvåke og forstå rusmiddelbruken i samfunnet. Disse medlemmermener det er avgjørende at slike tjenester innrettes for å ivareta formålet; forebygge overdoser og inngå i system for monitorering av rusmiddelsituasjonen lokalt og nasjonalt. Disse medlemmer er bekymret for at tiltak som rusmiddel-analyse kan risikere å normalisere og potensielt legitimere bruken av rusmidler, noe som kan føre til at folk føler seg tryggere med bruken av rusmidler som faktisk er farlige. Disse medlemmer mener at fokus heller bør være på mer effektive og langsiktige forebyggingstiltak og behandlingstilbud som adresserer de underliggende årsakene til rusmisbruk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at SERAF ikke har funnet studier som kobler rusmiddeltesting til effekt på overdosedødsfall, men at de heller ikke har funnet studier som viser at rusmiddelanalysetjenester kan forårsake skade.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, understreker at stortingsmeldingen har stort fokus på effektive og langsiktige forebyggingstiltak og behandlingstilbud som adresserer de underliggende årsakene til rusbruk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, understreker at det ikke er et enten-eller -forhold mellom forebyggingstiltak og behandlingstilbud og rusmiddelanalysetjeneste. Det er viktig at organiseringen av en slik tjeneste bidrar til at farlige situasjoner med forurensede og farlige rusmidler blir avdekket, og med det at overdoser blir forebygget.

Fremme kunnskapsbasert forebyggende innsats

Komiteen viser til FNs barnekonvensjon artikkel 33, hvor det fremgår at alle barn skal beskyttes mot ulovlig bruk, salg og produksjon av narkotiske stoffer. Komiteen støtter at styrket forebygging er en av hovedpilarene i meldingen. Komiteen vil særlig løfte dette frem, fordi vellykket forebygging vil kunne redusere antallet mennesker som lider av rusmiddelavhengighet med de fatale konsekvenser kan medføre for hver enkelt og samfunnet, også for de mange pårørende det får ringvirkninger for. Komiteen mener at forebyggingsinnsatsen må tas på dypeste alvor i ruspolitikken, og er positiv til at kravene til denne innsatsen fremover øker.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til det foreslåtte resultatmålet om at forebyggende innsatser skal være kunnskapsbaserte, og viser til en bred støtte til dette i høringssvarene. Flertalletviser til at det i meldingen presiseres at:

«Rusmiddelforebyggende tiltak som skal anvendes skal være kunnskapsbasert, kvalitetssikret og kunne dokumentere effekt. Tiltak som ikke har eller kan dokumentere effekt, skal fases ut.»

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, mener at selv om dette er et strengt evidenskrav å legge til grunn for all rusforebyggende innsats, er dette nødvendig. Det er grunnleggende at det stilles krav om effekt for forebyggende tiltak som det prioriteres offentlige midler til, og i for lang tid har dette vært underkommunisert. Dette flertallet vil sitere fra høringsinnspillet til komiteen fra Tryggere Ungdom: «forebygging er vitenskap, ikke en magefølelse».

Samtidig vil dette flertallet understreke at «effekt» kan ha ulike variabler, og måles på ulike måter, herunder i form av blant annet kunnskap, brukeropplevelser eller helt spesifikt konsum av rusmidler. Dette flertallet mener det vil være en overforenkling dersom man tolker dette evidenskravet for snevert, med den konsekvens at et forebyggende tiltak som ikke klarer å påvise effekt i form av redusert konsum eller fravær av inntak av rusmidler, skal utfases. Dette flertallet vil påpeke at det i primærforebyggende tiltak vil være krevende og til dels umulig å dokumentere at fraværet av en handling (her: inntak av rusmidler) ene og alene kan årsaksforklares med ett spesifikt forebyggende tiltak. Et eksempel på dette er befolkningsrettede opplysningskampanjer eller universelle tiltak som fritidstilbud for barn og unge. Tverrfaglig, tidlig innsats vil alltid være viktig. Dette flertallet vil understreke at forebyggende tiltak og behandlingsmetoder er svært ulike når det gjelder måling av effekt, og at evidenskravet til forebygging i ruspolitikken må ta innover seg dette – selv om dette flertallet igjen vil understreke at de gir full støtte til at det fremover kun skal være kunnskapsbaserte tiltak som prioriteres i det rusforebyggende arbeidet.

Dette flertallet vil berømme det systematiske arbeidet som er gjort i Review of National Prevention Systems (RePS), der Norge har vært et pilotland i arbeidet med standarder for rusmiddelforebygging i samarbeid med FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC). En slik omfattende kartlegging av rusforebyggende innsatser i Norge, og avdekking av kunnskapsbaserte tiltak, bør gi et godt grunnlag og føringer for innholdet i det nasjonale rusforebyggende programmet for barn og unge som skal implementeres. Dette flertallet viser til at flere høringsinnspill til komiteen, herunder fra Tryggere Ungdom m. fl., trakk frem viktigheten av å legge til grunn RePS i det videre arbeidet.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, mener det er stort potensial for å forebygge alvorlig rusavhengighet når man på en tillitsbasert, tilgjengelig og fleksibel måte kan nå sårbare unge og deres familier på deres arenaer og deres premisser – og på en måte som kan være et bindeledd inn mot andre viktige tjenester. Dette flertallet viser til at disse tjenestene utgjør en del av den samlede innsatsen overfor barn og ungdom. Det er avgjørende at antallet områder der ungdom treffes med tilbud om hjelp, bistand og veiledning, økes. Dette flertallet vil også peke på at unge med erfaringskompetanse kan være en viktig ressurs i det oppsøkende arbeidet, og at bruk av erfaringskompetanse bør styrkes.

Et fjerde flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus, viser til at regjeringen understreker at:

«hver krone som blir brukt på tidlig og kunnskapsbasert forebygging, sparer samfunnet for flere kroner i senere behandling, rehabilitering og kriminalitetsforebygging.»

Dette flertallet er enig i dette og vil understreke betydningen av den forebyggende innsatsen.

Dette flertallet viser til forbundsleder i Fellesorganisasjonen (FO) sine uttalelser i Kommunal Rapport den 27. november 2024. I innlegger påpeker hun blant annet at:

«Det mest virkningsfulle arbeidet skjer tidlig i barnas nærmiljø – nærmere bestemt på helsestasjonen, barnehagen, skolen og fritiden. Trygge oppvekstmiljø, helt enkelt. Forebygging er i hovedsak er kommunenes ansvar, og et betimelig spørsmål nå, er om økonomien deres i det hele tatt gjør det mulig å prioritere og investere i nok sosialarbeidere til å gjøre det.

For selv om kommunen er nøkkelen til forebygging, må de fleste kutte i tilbudet. Det gjelder både lovpålagte oppgaver, som skole og barnehager, og de ikke-lovpålagte, som fritidsklubber, oppsøkende tjenester og miljøterapeuter. Da blir det få igjen til kunnskapsbasert forebygging.»

Dette flertallet viser til at flere av høringsinstansene var særlig bekymret for nedleggelsen av fritidsklubber i mange kommuner som følge av trange kommunebudsjetter og uttrykte bekymring for hvordan dette ville ødelegge den forebyggende innsatsen lokalt.

Dette flertallet viser videre til rapporten En kartlegging av fritidsklubbfeltets rammevilkår fra NTNU Samfunnsforskning. I rapporten fremkommer det at omlag 70 kommuner mangler et kommunalt fritidsklubbtilbud, og at mange fritidsklubber står i fare for nedleggelse som følge av at det ikke er en lovpålagt tjeneste i kommunene, og trange kommunebudsjetter. Dette flertallet understreker at fritidsklubber forebygger utenforskap og derfor er svært viktige sikkerhetsnett i barn og unges liv.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.