Statsbudsjettet 2025 (kapitler fordelt til helse- og omsorgskomiteen)

Bakgrunn

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Tove Elise Madland, Even A. Røed og Truls Vasvik, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Siv Mossleth, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til Stortingets forretningsorden § 43 om fagkomiteenes behandling av statsbudsjettet.

Komiteen viser til at regjeringen Støre la frem Prop. 1 S (2024–2025) 7. oktober 2024. Regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, inngikk 1. desember 2024 forlik med Sosialistisk Venstreparti om statsbudsjettet for 2025.

Komiteen behandler i denne innstillingen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 under rammeområde 15, etter den vedtatte inndelingen av rammeområder, jf. Innst. 1 S (2024–2025). Rammeområde 15 omfatter inntekts- og utgiftskapitler under Helse- og omsorgsdepartementet. Komiteen viser videre til Stortingets behandling av Innst. 2 S (2024–2025) og løse forslag framsatt den 5. desember 2024, der netto rammebeløp for hvert enkelt rammeområde ble vedtatt. For rammeområde 15 er netto sum fastsatt til 290 538 341 000 kroner.

Komiteen avholdt høring om budsjettproposisjonen den 14. og 15. oktober 2024 og mottok i tillegg en rekke skriftlige innspill. Innspillene kan leses på sakens side på stortinget.no.

Helse- og omsorgsdepartementet orienterte i et brev av 10. november 2024 om rettelser i proposisjonen. Brevet er vedlagt innstillingen her.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn forslag om bevilgninger under det rammeområdet som er tildelt helse- og omsorgskomiteen.

Oversikt over regjeringens budsjettforslag

Tabellen under viser regjeringen Støres forslag til statsbudsjett for 2025 for rammeområde 15, jf. Prop. 1 S (2024–2025). Senere inngikk regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, et budsjettforlik med Sosialistisk Venstreparti om statsbudsjettet.

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet. For disse postene vises det til Innst. 5 S (2024–2025).

Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive kapitler og poster under rammeområde 15

Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.

Oversikt over partienes budsjettforslag

Tabellen under gir en oversikt over budsjettforslaget fra regjeringen sammenlignet med partienes alternative budsjetter.

Forslag til bevilgninger under de respektive kapitler og poster er kun omtalt der det er avvik fra regjeringens forslag. Avvik i parentes.

Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til budsjettforliket av 1. desember 2024 mellom de tre partiene, der det er foreslått tiltak som styrker velferden, gir folk bedre råd og bidrar til grønn omstilling. Gjennom forliket gjøres det grep for å styrke velferden, som økt bevilgning til bemanning i SFO og barnehagene, og utvidelse av rabatt på tannhelse til nye grupper. Retten til 12 timers gratis SFO i uken for 1.–3. trinn skal nå lovfestes. Gjennom denne budsjettavtalen vil vi også lovfeste retten til tannhelsetjenester for 25–28-åringer på lik linje med unge voksne opp til 25 år. Barnetrygden, studiestøtten og minstepensjonen økes, og det opprettes en skjermingsordning i bostøtten for mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) og dagpenger. Disse medlemmer er også enig om å utvide ordningen med hurtigdomstol for ungdom til to nye politidistrikt og å øke bemanningen i fengslene. Videre styrkes Husbanken, det legges til rette for bygging av flere studentboliger, og tiltak for å styrke kommunenes arbeid med klima og natur styrkes gjennom økt bevilgning til Klimasats og Natursats. Det er også enighet om å ikke lyse ut første konsesjonsrunde for gruvedrift på havbunnen i 2024/2025. Disse medlemmer fremhever også at man styrker arbeidet med grønn omstilling, blant annet gjennom økt bevilgning til Enova og oppstart av arbeid for mer CO₂-fangst, -transport og -lagring.

Generelle merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Prop. 1 S (2024–2025), hvor samlede utgifter til Helse- og omsorgsdepartementet er på 294,3 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at det samlet foreslås om lag 16,5 mrd. kroner mer enn i saldert budsjett for 2024. Dette svarer til en økning på 6 pst.

Velferdsstaten skal være vår beste helseforsikring

Disse medlemmer mener velferdsstaten skal være vår beste helseforsikring. Disse medlemmer støtter regjeringens hovedmål om å styrke vår felles helsetjeneste og sikre god hjelp, behandling og omsorg til befolkningen i hele landet. Det krever at vi jobber målrettet for å øke kvaliteten og tilgjengeligheten i helsetjenesten, tar i bruk ny teknologi og innovative løsninger og sikrer at ansatte i tjenesten har en god arbeidshverdag. Disse medlemmer vil understreke at befolkningen skal være trygge på at de vil møte en sammenhengende helse- og omsorgstjeneste der man bor, der ingen blir kasteballer i systemet.

Disse medlemmer er opptatt av å sikre fundamentet for god helse og livskvalitet i befolkningen. Disse medlemmer vil prioritere forebygging og iverksette effektive folkehelsetiltak i kampen mot økte sosiale helseforskjeller i Norge. For disse medlemmer handler dette om å sikre en rettferdig folkehelse og et bærekraftig samfunn.

Disse medlemmer viser til at folkehelsemeldingen (Meld. St. 15 (2022–2023)), nasjonal helse- og samhandlingsplan (Meld. St. 9 (2023–2024)), helseberedskapsmeldingen (Meld. St. 5 (2023–2024)) og ventetidsløftet danner rammen for regjeringens helse- og omsorgspolitikk. I dette inngår viktige arbeider som opptrappingsplan for psykisk helse, forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet og bo trygt hjemme-reformen. Regjeringen vil også legge fram en ny prioriteringsmelding, og en melding om akuttmedisinske tjenester og komme tilbake til Stortinget med forslag på allmennlegefeltet.

Disse medlemmer vil poengtere at helsepersonell med riktig kompetanse vil være vår knappeste ressurs i tiden fremover. Behovet for helse- og omsorgstjenester vil øke ut over hva vi kan møte med kun økt bemanning de neste tiårene, samtidig som den demografiske utviklingen vil treffe de ulike delene av landet ulikt. Dette kan skape utfordringer for prinsippet om et likeverdig tjenestetilbud, dersom ikke riktige tiltak settes inn.

Disse medlemmer vil løfte frem alvoret i at mange pasienter og pårørende opplever en fragmentert helse- og omsorgstjeneste, noe som kan ha konsekvenser for pasientsikkerheten. Disse medlemmer mener vi må arbeide i retning av at pasienter skal oppleve et mer sammenhengende pasientforløp med raskere tilgang og trygge overganger mellom tjenestenivåene. Dette innebærer også kommunale helse- og omsorgstjenester som samhandler godt med spesialisthelsetjenesten og som sikrer innbyggerne et helhetlig og tilpasset tjenestetilbud – med en velfungerende fastlegeordning og eldreomsorg av høy kvalitet.

Videre mener disse medlemmer at internasjonalt samarbeid innen helse er avgjørende for global solidaritet og beredskap, og for å sikre at Norge har tilstrekkelig evne til å håndtere grensekryssende helsetrusler og beskytte befolkningen vår når forsyningen svikter eller vi er i en krise.

Disse medlemmer støtter regjeringens overordnede mål for helse- og omsorgspolitikken, som er:

• God helse og mestring i befolkningen, uavhengig av sosial bakgrunn

• Gode pasientforløp og rask tilgang til tjenester i hele landet

• Helse- og omsorgstjenesten skal være et attraktivt arbeidssted i et livslangt karriereløp

• Bærekraftig og rettferdig ressursbruk

• Helse- og omsorgssektoren er forberedt i møte med kriser og katastrofer

Spesialisthelsetjenesten

Disse medlemmer viser til at de regionale helseforetakene skal innrette sin virksomhet med sikte på å nå følgende hovedmål:

• Styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

• Styrke forskning, innovasjon og kompetanse og forbedre kvalitet og pasientsikkerhet

• Rask tilgang til helsetjenester og sammenhengende pasientforløp

Disse medlemmer viser til at målet om å redusere den gjennomsnittlige ventetiden til påbegynt helsehjelp i spesialisthelsetjenesten er en svært høy prioritet i 2024 og 2025. Som et ledd i arbeidet med å redusere ventetiden har regjeringen inngått et partnerskap med sentrale arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner i offentlig og privat sektor i tillegg til de regionale helseforetakene. Partnerskapet «Ventetidsløftet» har som mål å snu trenden og sørge for en markant nedgang i gjennomsnittlig ventetid til påbegynt helsehjelp i 2024 og 2025.

Disse medlemmer mener en styrket sykehusøkonomi er viktig for å klare å møte målet om redusert ventetid, sammen med tiltak innenfor områdene personell, innovasjon og samarbeid. Disse medlemmer viser til at etter Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett 2024 er sykehusøkonomien styrket med 2,1 mrd. kroner, hvorav 1,7 mrd. kroner ga en varig styrking av de regionale helseforetakenes økonomi. I budsjettet for 2025 foreslås det å styrke bevilgningen med ytterligere 3,4 mrd. kroner, det vil si en samlet økning mot saldert budsjett på 5,5 mrd. kroner, som skal bidra til å markant redusere ventetidene. Disse medlemmer støtter opp under regjeringens bevilgninger som gir forutsigbare økonomiske rammebetingelser og tar hensyn til at vi blir flere og eldre, i tillegg til kompensasjon for lønns- og prisvekst.

Disse medlemmer viser til at regjeringen sammen med økt rammefinansiering foreslår å redusere andelen innsatsstyrt finansiering (ISF) fra 40 til 30 pst. innenfor somatikken. Disse medlemmer mener det er viktig å gi de regionale helseforetakene økt strategisk handlingsrom og prioritering av viktige oppgaver, som samhandling med kommunene. Disse medlemmer støtter også andre endringer i finansieringssystemet, herunder 100 pst. dekning av demografikostnader som bedre speiler tiden vi lever i, og reduserte egenkapitalkrav for investeringer i sykehusbygg slik at fremtidens sykehus oppdateres i tråd med befolkningens behov.

Disse medlemmer støtter at regjeringen gir høy prioritet til å utdanne, rekruttere og beholde personell i helse- og omsorgstjenestene, som er helt avgjørende for helsetjenestens bærekraft. Disse medlemmer vil peke på at det fremover er behov for å legge til rette for at helsepersonell får mer tid til pasienter og fagutvikling.

Disse medlemmer vil trekke frem at vår felles helsetjeneste utvikles gjennom forskning og innovasjon i samarbeid med næringslivet, ideelle aktører og akademia – nasjonalt og internasjonalt. Disse medlemmer vil understreke at klinisk forskning skal være en integrert del av pasientbehandlingen. Tilgang til helsedata og åpenhet om forskningsbasert kunnskap, pasient- og pårørendeerfaringer, kvalitetsmålinger og uønskede hendelser er sentralt i det systematiske arbeidet med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.

Nasjonal helse- og samhandlingsplan

Disse medlemmer viser til at regjeringen i mars 2024 la frem Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste, som Stortinget har sluttet seg til – og som er en oppfølging av Helsepersonellkommisjonen. Disse medlemmer mener de seks hovedgrepene er treffende for å møte utfordringer knyttet til helsepersonellmangel, for dårlig sammenhengende tjenester og likeverdig tilgang på tjenester. De seks hovedgrepene er:

• Rekruttere og beholde personell med riktig kompetanse

• Endre finansieringsordningene

• Prøve ut og innføre nye organiseringsformer

• Ny strategi for digitalisering av helse- og omsorgstjenestene

• Forenkle og tydeliggjøre regelverk

• En attraktiv og framtidsrettet allmennlegetjeneste

Disse medlemmer viser til at regjeringen bygger videre på helsefellesskapene for å styrke samhandling og felles planlegging mellom kommuner og sykehus til det beste for pasientene, med et varig rekrutterings- og samhandlingstilskudd som brukes etter enighet mellom kommuner og helseforetak. Disse medlemmer støtter at satsingen videreføres i 2025 med til sammen 286 mill. kroner i 2025.

Disse medlemmer viser til regjeringens satsing på en mer helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, som er løftet frem i Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Disse medlemmer understøtter et differensiert og desentralisert føde- og barseltilbud som skaper et sammenhengende og trygt tilbud uansett hvor i landet en bor.

Allmennlegetjenesten

Disse medlemmer vil understreke den viktige rollen fastlegene og legevaktene spiller i vår felles helsetjeneste. Disse medlemmer vil trekke frem at regjeringen Støre har lyktes med å snu en fastlegekrise som vokste frem år for år under regjeringen Solberg. Nyrekrutteringen av fastleger øker nå betraktelig, og antall innbyggere uten fastlege er redusert. Flere fastleger opplever at arbeidsbelastningen er god, og færre vurderer å forlate yrket. Disse medlemmer vil særlig trekke frem at basistilskuddet til fastlegene er vesentlig styrket og lagt om, og tilskuddet til leger som spesialiserer seg i allmennmedisin (ALIS), også er styrket.

Disse medlemmer vil understreke at det fortsatt gjenstår mye arbeid for å møte utfordringene i fastlegeordningen i møte med endret demografi, og for å sikre alle en fastlege. Disse medlemmer støtter at regjeringen fremover vil tenke nytt og videreutvikle en attraktiv fastlegeordning som bidrar til trygghet og trivsel for innbyggerne – med fokus på bred kompetanse, høy kvalitet og god kapasitet.

Eldrereformen

Disse medlemmer mener man må tenke nytt og større i møte med økningen i antall eldre i befolkningen. Disse medlemmer vil trekke frem trygghet for at alle eldre kan finne aktiviteter og fellesskap i sitt lokalmiljø, tilrettelegging for en egnet bolig og muligheter til å leve selvstendige liv så lenge som mulig – og få gode tjenester med kompetent helsepersonell når det blir et behov. Disse medlemmer viser til at regjeringen adresserer dette i Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime. Den hviler på fire innsatsområder:

• Levende lokalsamfunn

• Boligtilpasning og planlegging

• Kompetente og myndiggjorte medarbeidere

• Trygghet for brukere og støtte til pårørende

Disse medlemmer viser til at tiltakene som utvikles innenfor hvert innsatsområde, skal følges opp gjennom en samordnet og helhetlig oppfølgingsplan for hele reformperioden 2024–2028.

Disse medlemmer vil understreke at det skal være tilstrekkelig med sykehjemsplasser for eldre som ikke lenger kan bo hjemme. Det foreslås derfor en tilsagnsramme på 3 250 mill. kroner til investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser, tilsvarende tilskudd til om lag 1 500 heldøgns omsorgsplasser. Disse medlemmer støtter at regjeringen samtidig vil legge til rette for en fornyelse og forbedring av hjemmetjenesten, noe som er viktig all den tid de fleste eldre ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Disse medlemmer viser til at det i den nye hjemmetjenesten skal utredes modeller for faste team, velferdsteknologi skal tas i bruk raskere, der eldre selv skal involveres, og forebyggende tiltak skal integreres mer i oppfølgingen. Dette skal bidra til trygghet og forutsigbarhet for hjemmeboende eldre og deres pårørende. Disse medlemmer viser til at fremtidens eldreomsorg vil ha stor nytte av velferdsteknologi, og at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til helseteknologiordningen med omtrent 26 mill. kroner.

Disse medlemmer vil trekke frem viktigheten av rekrutteringstiltak som Menn i helse og Jobbvinner, hvor regjeringen foreslår å bevilge totalt 12 mill. kroner i 2025. Videre vil disse medlemmer peke på de nye pårørendeavtalene, som skal bidra til å legge til rette for gode rutiner for samarbeid mellom pårørende og helse- og omsorgstjenesten. Disse medlemmer vil understreke at pårørende ikke skal oppleve en uhåndterlig belastning når deres nærmeste blir eldre og trenger mer bistand og tjenester. Disse medlemmer viser også til at det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til Senteret for et aldersvennlig Norge for å styrke digital inkludering og utvikle opplæringstilbud for eldre.

Opptrappingsplan for psykisk helse

Disse medlemmer mener at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet, ha tilgang på forebyggende tilbud og lavterskeltilbud – og at de som har behov for spesialisert psykisk helsehjelp, skal få behandlingstilbud av høy kvalitet. Disse medlemmer viser til at regjeringen har lagt frem Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033). Disse medlemmer støtter planens tre innsatsområder, herunder:

• Helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid

• Gode tjenester der folk bor

• Tilbudet til personer med langvarige og sammensatte behov

Disse medlemmer viser til at regjeringen gjennom opptrappingsplanen staker ut en retning for det psykiske helsearbeidet for de neste ti årene. Disse medlemmer vil påpeke at ved å øke bevilgningene med 3 mrd. kroner gjennom planperioden slik som foreslått, bidrar denne regjeringen til en permanent styrking av feltet til et nytt nivå. Disse medlemmer viser til at innsatsen startet allerede med 300 mill. kroner i både 2023 og 2024, og vil videreføres og styrkes i 2025 – herunder med en videreføring av 100 mill. kroner til sikkerhetspsykiatriske tiltak, som videreføring av bevilgningen i revidert nasjonalbudsjett for 2024. Samlet gir dette en økning på en mrd. kroner de første tre årene i opptrappingsplanen. Disse medlemmer merker seg at det øremerkes midler til døgnkapasitet og til tidlig avklaring gjennom vurderingssamtaler.

Forebyggings- og behandlingsreformen

Disse medlemmer viser til at rusmiddellidelser og alkoholbrukslidelser utgjør et betydelig folkehelse- og samfunnsproblem. Det er en stor underbehandling av disse pasientene, og de har ofte samtidige psykiske og somatiske sykdommer. Disse medlemmer ser med stor bekymring på at det i 2023 var 450 alkoholutløste dødsfall, og 388 narkotikautløste dødsfall. Disse medlemmer viser til at regjeringen har lagt frem en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet i oktober 2024 med over 70 tiltak. Reformen har et tydelig rettighetsperspektiv og en helseprofil som tar inn over seg at personer med rusmiddellidelser lever betydelig kortere liv enn den øvrige befolkningen.

Disse medlemmer støtter at samfunnets reaksjoner på narkotikabruk skal være forholdsmessige, og personer med rusmiddelavhengighet skal møtes med hjelp og behandling istedenfor strafferettslige reaksjoner. Disse medlemmer ønsker ikke en generell avkriminalisering av bruk og besittelse av narkotika.

Disse medlemmer støtter en styrket innsats innen både rusforebyggende arbeid og for å bedre helsehjelpen og verdigheten til rusavhengige. Disse medlemmer viser til at regjeringen har igangsatt et arbeid med et nasjonalt program for rusforebyggende arbeid blant barn og unge. Disse medlemmer vil trekke frem at regjeringen vil sette ned et utvalg for å vurdere og oppdatere det faglige grunnlaget for behandling av rusmiddellidelser. Disse medlemmer viser til at de regionale helseforetakene i revidert nasjonalbudsjett for 2024 ble styrket med 50 mill. kroner til å styrke døgntilbudet til pasienter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og sikre oppfølging av pasientene etter døgnbehandling (integrert ettervern). Regjeringen vil videreføre satsingen i 2025.

Helseberedskap og Ukraina

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av god helseberedskap og viser til at regjeringen har lagt fram en stortingsmelding om helseberedskap, den første i sitt slag. Disse medlemmer støtter regjeringens fire hovedgrep; etablere en modell for arbeidet med helseberedskapen og omorganisere helseforvaltningen, legge til rette for å øke vår felles helsetjenestes evne til omstilling og fleksibilitet, styrke samvirket på tvers av sektorer, samarbeidet med næringslivet og frivillig sektor og styrke det internasjonale samarbeidet om helseberedskap. Disse medlemmer viser til at regjeringen arbeider for full norsk deltakelse i EUs styrkede helseberedskapssamarbeid, på så like vilkår som EUs medlemsland som mulig. Disse medlemmer vil understreke at dette er viktig for å redusere sårbarhet i tilgang på smittevernutstyr, vaksiner og øvrige legemidler i tilfelle av krise og mangelsituasjoner. Disse medlemmer viser til at Norge som en del av flernasjonal innsats samarbeider om medisinsk evakuering av pasienter fra Ukraina og fra Gaza.

Digitalisering i helse- og omsorgstjenesten

Disse medlemmer mener ny teknologi er avgjørende for å utvikle helsetjenester til det beste for pasienter, helsepersonell og innbyggere – og for å redusere ventetidene. Disse medlemmer ser positivt på regjeringens satsing på digitalisering i helse- og omsorgstjenesten og mener at innføring av ny teknologi må opprettholde høy kvalitet i tjenestene og samtidig være personellbesparende og bidra til redusert vekst i personellbehov. Disse medlemmer mener at digitalisering av tjenester som pasientens legemiddelliste og deling av pasientens journaldokument og pasientenes prøvesvar vil bidra til bedre samhandling og flyt av pasientdata mellom helsepersonell, noe som igjen vil styrke pasientsikkerheten. Disse medlemmer ser positivt på at regjeringen har tatt en rekke grep for enklere, raskere og tryggere tilgang til helsedata, som vil lette både forskning og innovasjon.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i Nasjonal helse- og samhandlingsplan la fram en strategi for digitalisering i helse- og omsorgstjenesten som skal gi raskere gjennomføring og realisering av nytte. Videre viser disse medlemmer til at helseteknologiordningen ble etablert i 2024, som skal gjøre det enklere for kommuner å investere i ny helseteknologi. I 2025 styrkes tilskuddet til utvikling av helseteknologi.

Ideelle og frivillige organisasjoner

Disse medlemmer vil berømme den gode innsatsen som gjøres av frivillige organisasjoner i helsesektoren. Disse medlemmer viser til de mange tilskuddene som regjeringen yter til organisasjonene, og vil understreke fokuset på rettferdig fordeling, gjennomsiktige prosesser og forutsigbarhet i tilskuddsordningene. Disse medlemmer mener det er viktig at de frivilliges egenart og det faktum at deres innsats baserer seg på frivillig arbeid, hensyntas i det offentliges samarbeid med disse, og støtter bruk av flerårige tilskudd som kan bidra til økt forutsigbarhet.

Personellet i helse- og omsorgstjenestene

Disse medlemmer vil understreke at fagfolkene er den aller viktigste ressursen i vår felles helsetjeneste. Disse medlemmer mener at den offentlige helsetjenesten er et givende og attraktivt arbeidssted med gode muligheter for faglig utvikling. Disse medlemmer støtter at regjeringen tar grep for å gjøre den offentlige helsetjenesten til et enda bedre arbeidssted som fremmer trivsel og gir høy tillit til helsepersonell.

Disse medlemmer støtter Helsepersonellkommisjonens konklusjoner om at man som følge av den demografiske utviklingen med flere eldre og brukere av helse- og omsorgstjenestene – i kombinasjon med knapphet på både helsepersonell og personell i andre viktige samfunnssektorer – må belage seg på nye løsninger.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har hatt høyt fokus på hvordan man kan arbeide smartere i helsetjenesten, og hvordan oppgaver kan fordeles mer hensiktsmessig mellom helsepersonell for å utnytte ressursene på best mulig måte. Tørn-programmet er blant annet en del av dette. Disse medlemmer støtter at regjeringen benytter partssamarbeidet aktivt, med god involvering av tillitsvalgte. Disse medlemmer viser til fagarbeiderløftet, som er fremhevet i Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Disse medlemmer viser til viktigheten av å redusere ufrivillig deltid og sykefraværet for å bedre bemanningssituasjonen og redusere innleiebehovet. Disse medlemmer viser til opptrappingsplanen for heltid, som skal bistå kommunene med å løse personellutfordringer. Disse medlemmer viser til regjeringens tillitsreform og at Helsedirektoratet, regionale helseforetak og Folkehelseinstituttet i 2024 har fått i oppdrag å gjennomgå og foreslå redusert rapportering, noe som vil kunne frigjøre verdifull tid som ansatte kan bruke på direkte pasientkontakt.

Barn, unge og familier

Disse medlemmer viser til at barn og unge er ett av regjeringens viktigste satsingsområder, og støtter målet om å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet knyttet til barn, unge og deres familier. Disse medlemmer viser til at regjeringen har fulgt opp Hurdalsplattformens punkt om en opptrappingsplan for helsestasjon- og skolehelsetjenesten gjennom folkehelsemeldingen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har prioritert barn og unges psykiske helse høyt, og vil særlig trekke frem verdien av å styrke lavterskeltilbud i kommunene og etablering av vurderingssamtaler for barn og unge som henvises til psykisk helsevern. Disse medlemmer viser også til at regjeringen legger til rette for at de regionale helseforetakene kan øke kapasiteten til behandling av barn og unge med psykiske lidelser.

Disse medlemmer viser til de mange tverrsektorielle satsinger som regjeringen Støre iverksetter og som har forebyggende helseeffekter. Her kan nevnes en styrking av det universelle velferdstilbudet som rimeligere barnehage og mer tilgjengelig SFO og arbeidet med å inkludere flere unge i utdanning og arbeid.

Disse medlemmer viser til at barn i barnevernet har et større omfang av helseplager enn andre barn. Disse medlemmer støtter en videreføring av helsesatsingen i barnevernet. Disse medlemmer støtter også styrkingen av det rusforebyggende arbeidet rettet mot barn og unge, og forebygging av ungdomskriminalitet. Disse medlemmer vil også understreke viktigheten å videreføre tiltak mot vold og overgrep mot barn og unge.

Prioritering i helse- og omsorgstjenesten

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil legge fram en ny stortingsmelding om prioritering i 2025. Meldingen vil følge opp problemstillinger som tilgang til behandlingsmetoder, åpenhet og tillit – i tillegg til persontilpasset medisin. Disse medlemmer mener det er viktig at system for Nye metoder holder tritt med den teknologiske utviklingen og bidrar til rask og likeverdig tilgang for pasientene.

Tannhelsetjenestene

Disse medlemmer ønsker en gradvis utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten med mål om å likestille den med andre helsetjenester. Disse medlemmer viser til at Stortinget 11. juni vedtok å lovfeste rettigheter etter tannhelsetjenesteloven for nye pasientgrupper, inkludert unge voksne i alderen 21–24 år, personer med rusmiddelavhengighet som mottar visse tjenester, og innsatte i fengsel. Disse medlemmer viser til at styrkingen av tannhelsetilbudet til unge voksne med 75 pst. rabatt er i tråd med hva som er kostnadseffektivt og forebyggende. Disse medlemmer viser til at eldres tannhelse også er en viktig prioritet, og at i statsbudsjettet for 2024 ble rammetilskuddet til fylkeskommunen varig økt med 300 mill. kroner, bl.a. for å legge til rette for pasientgruppen 85 år og eldre – og at fylkeskommunene er bedt om å følge med på om eldre får tilbudene de har rett på.

Folkehelse

Disse medlemmer mener det er et samfunnsansvar å sikre at alle har gode forutsetninger for et godt liv og en god helse, og viser til at regjeringen gjennom Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar har fremlagt en strategi for å jevne ut sosiale forskjeller i helse. Disse medlemmer viser til folkehelseloven, som forplikter kommuner og fylkeskommuner til å prioritere folkehelsearbeid og utjevning av sosiale helseforskjeller i samarbeid med frivillige organisasjoner – og at en revidering av loven denne høsten sendes på høring.

Disse medlemmer mener det er viktig å beskytte barn og unges helse, og viser til at regjeringen blant annet vil innføre forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge, følge opp aldersgrense på kjøp av energidrikk og tiltak for å nå målet om en tobakk- og nikotinfri generasjon.

Disse medlemmer mener samtidig at folkehelse handler om langt mer enn levevaner og risikofaktorer, og støtter tiltak som fremmer positiv psykisk helse og livskvalitet, og viser til at regjeringen foreslår en ny, fylkeskommunal befolkningskampanje – ABC-kampanje for god psykisk helse – og vil legge frem en nasjonal livskvalitetsstrategi i løpet av 2024.

Disse medlemmer viser til at infeksjonssykdommer rammer et stort antall mennesker i Norge hvert år, og at en bedre oppslutning om vaksinasjon vil gi ønskede effekter for den enkelte og samfunnet. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å etablere et vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper. Disse medlemmer mener det er positivt at dette nå realiseres, og at det i 2024 også er innført gratis kikhostevaksine for alle gravide. Disse medlemmer viser også til at det har blitt lagt frem en tverrdepartemental ny strategi mot antimikrobiell resistens.

Disse medlemmer mener det er viktig å løfte frem forhold og tiltak som har betydning for helse og livskvalitet i områder med samisk befolkning, for å møte utfordringer som blant annet psykisk uhelse, vold og diskriminering. Regjeringen la i mars 2024 fram Meld. St. 12 (2023–2024) Samisk språk, kultur og samfunnsliv – Folkehelse og levekår i den samiske befolkningen.

God kvalitet og trygge tjenester

Disse medlemmer viser til at en trygg helse- og omsorgstjeneste stadig må etterstrebe høy pasientsikkerhet og forbedringer som kan redusere pasientskader. Disse medlemmer viser til følgende mål som ble presentert i Nasjonal helse- og samhandlingsplan:

• Færre pasientskader

• Systematisk læring og forbedring – helse- og omsorgstjenesten har gode systemer for oppfølging og læring av uønskede hendelser og av god praksis

• Trygt å melde – det oppleves trygt for ansatte i helse- og omsorgstjenesten å melde om både uønskede hendelser og forbedringspunkter

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil endre dagens varselordninger for alvorlige hendelser til en ny meldeordning som skal bidra til økt læring og forbedring og snarlig fremme forslag til lovendringer – i tillegg til å utrede en nasjonal oversikt over alvorlige hendelser som bedre kan forebygges.

Forskning, innovasjon og kunnskapsbaserte tjenester

Disse medlemmer syns det er positivt at regjeringen gjennom Forskningsrådet styrker forskning innen kommunale helse- og omsorgstjenester samt implementeringsforskning som kan bidra til å omsette ny kunnskap til innovasjon i tjenestene. Disse medlemmer vil også løfte frem verdien av kliniske studier, kunstig intelligens og persontilpasset medisin som en integrert del av forskning og praksis i helsetjenestene.

Disse medlemmer mener at et godt samspill mellom det offentlige og næringslivet er viktig for å sikre innovasjon, og viser til at regjeringen i 2023 la fram et veikart for helsenæringen som har blitt godt tatt imot, og at regjeringen foreslår i 2025 å opprette et akseleratorprogram for helseinnovasjon i Innovasjon Norge.

Kvinnehelse

Disse medlemmer mener det er på høy tid at kvinners helse løftes fram, og viser til at regjeringen har prioritert grunnleggende endringer i tjenestene for å fremme kvinnehelse, herunder i fastlegenes basistilskudd og endringer i finansieringsordninger for samhandling mellom sykehus og kommuner. Disse medlemmer viser også til styrkinger av helsetilbudet innen blant annet endometriose og adenomyose, lipødem og muskel- og skjelettlidelser og flerkulturell doula. Disse medlemmer viser til at regjeringen nylig la frem en kvinnehelsestrategi og forslag til ny abortlov (Prop. 117 L (2023–2024)) som styrker kvinnens selvbestemmelse og rett til oppfølging.

Driftsbevilgninger til sykehus

Disse medlemmer er opptatt av at flere skal få behandling i spesialisthelsetjenesten, og at ventetidene skal ned. Disse medlemmer viser til at det foreslås å styrke sykehusene med 5,5 mrd. kroner i frie driftsbevilgninger, sammenlignet med saldert budsjett for 2024. Sammenlignet med revidert nasjonalbudsjett 2024 og nye aktivitetsanslag er økningen på 3,4 mrd. kroner. Disse medlemmer vil påpeke at dette, når en holder investeringslån utenfor, utgjør en realvekst, vekst ut over pris- og lønnsvekst, på 1,5 pst. i 2025. Disse medlemmer viser til at innenfor denne foreslåtte summen skal 36 mill. kroner gå til sikkerhetspsykiatri og 45 mill. kroner til vurderingssamtaler for barn og unge, samt å starte opp vurderingssamtaler innen psykisk helsevern for voksne. Det foreslås også å bevilge 286 mill. kroner i rekrutterings- og samhandlingstilskudd som skal stimulere til forpliktende samarbeid mellom kommuner og helseforetak om tjenester og gode pasientforløp, samt tiltak som fremmer rekruttering.

Disse medlemmer viser til at regjeringen er opptatt av at den faktiske kostnadsveksten knyttet til demografi skal dekkes, og det legges til grunn en marginalkostnad på 100 pst., begrunnet med gjeninnhenting etter flere år med 80 pst. beregnet marginalkostnad – i tråd med begrunnelsen i Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Det foreslås også å redusere ISF-andelen fra 40 pst. til 30 pst. innen somatikken.

Bo trygt hjemme-reformen

Disse medlemmer viser til at det for å følge opp Bo trygt hjemme-reformen foreslås 3 250 mill. kroner i tilsagnsramme for investeringstilskudd til om lag 1 500 heldøgns omsorgsplasser i 2025. Disse medlemmer viser til behovet for å styrke rekrutteringen til eldreomsorgen og at det foreslås å styrke tiltakene Menn i helse med 8 mill. kroner og Jobbvinner med 4 mill. kroner. I tillegg foreslås det 5 mill. kroner til Senteret for et aldersvennlig Norge for å bl.a. styrke digital inkludering for eldre, og 2 mill. kroner over Kulturdepartementets budsjett for å bidra til aldersvennlig frivillighet og møteplasser.

Opptrappingsplan for psykisk helse og forebyggings- og behandlingsreform på rusfeltet

Disse medlemmer viser til at det i forbindelse med regjeringens Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033) legges opp til å øke bevilgningene på psykisk helse-feltet med 3 mrd. kroner i planperioden. Disse medlemmer viser til at opptrappingsplanen og forebyggings- og behandlingsreformen på rusfeltet skal legge grunnlaget for en gradvis dreining mot mer befolkningsrettede tiltak og lavterskeltilbud, slik at man i større grad kan forebygge. Disse medlemmer støtter regjeringens forslag om å styrke bevilgningene til psykisk helse- og rusmiddelfeltet med til sammen 400 mill. kroner i 2025, herunder 100 mill. kroner i videreføring av økningen til sikkerhetspsykiatri i revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer viser til at forslaget omfatter 250 mill. kroner til ulike tiltak, herunder ABC-kampanjen for psykisk helse, egenandelsfritak i psykisk helsevern (PHV) og tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB) t.o.m. fylte 25 år, gratis langtidsvirkende prevensjon til kvinner i TSB, vurderingssamtale for henviste til psykisk helsevern og styrking av det sikkerhetspsykiatriske tilbudet. Disse medlemmer vil også understreke at 150 mill. kroner av veksten i rammetilskuddet til kommunene begrunnes med satsing på psykisk helse.

Vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper, inkludert påminnelsesordning

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å etablere et vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper med tilbud for vaksinasjon mot covid-19, sesonginfluensa og pneumokokksykdom innenfor gjeldende rammer, samt 12,3 mill. kroner til etablering av en påminnelsesordning for vaksinasjon mot korona og sesonginfluensa for personer over 65 år og eldre.

Lånebevilgning til nye store sykehusprosjekter

Disse medlemmer støtter følgende (prisnivå per 1. juli 2024):

• lånebevilgning på 7 mill. kroner for 2025 og en låneramme på 1 623 mill. kroner til akuttbygg i Kristiansand

• lånebevilgning på 20 mill. kroner for 2025 og en låneramme på 1 405 mill. kroner til nye Stavanger sykehus

• lånebevilgning på 53 mill. kroner for 2025 og en låneramme på 611 mill. kroner til ombygging og oppgradering av Årstadhuset.

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil gå over til en mer gunstig rentemodell for helseforetakene og redusert egenkapitalkrav for investeringer i sykehusbygg samt at låneandelen økes til 90 pst.

Kvinnehelsetiltak

Disse medlemmer støtter at det i tillegg til de årlige bevilgningene til helse- og omsorgstjenesten som kommer kvinner til gode, foreslås 13 mill. kroner til følgende konkrete tiltak innenfor rammen av kvinnehelsestrategien:

• Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning

• Styrke forskning på gravide minoritetskvinners helse og videreføre etablering av digital portal for formidling av kunnskap om kvinnehelse

• Oppdatere nåværende og gi ny kjønnsspesifikk informasjon på helsenorge.no

• Utrede treffsikre tiltak for å heve minoritetskvinners helsekompetanse

• Flerkulturell doula – videreutvikle ordningen for gravide med minoritetsbakgrunn

• Styrke driftstilskuddet til Ammehjelpen

• Styrke Stiftelsen Amathea

Tromsøundersøkelsens åttende datainnsamling

Disse medlemmer støtter forslaget om å øke bevilgningen til UiT Norges arktiske universitet med 12,5 mill. kroner for å sikre gjennomføringen av den åttende Tromsøundersøkelsen, som blant annet vil ha fokus på eldres helse og sosial ulikhet i helse.

Helseteknologiordningen

Disse medlemmer mener det er behov for å styrke satsingen på helseteknologi for å skape en bærekraftig helsetjeneste, og støtter forslaget om å øke bevilgningen til helseteknologiordningen med omtrent 26 mill. kroner slik at den samlede bevilgningen vil være på 175,8 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at økningen gjelder tilskuddet til helseteknologi i kommunene.

Nytt felles fagsystem og dataplattform for tilsynsmyndighetene

Disse medlemmer er opptatt av at tilsyn som drives av Statens helsetilsyn og statsforvalterne, drives effektivt og med høy kvalitet, og viser til at regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 11 mill. kroner.

Hospice Sangen

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår en bevilgning på 10 mill. kroner til å videreføre driften av Hospice Sangen, som tilbyr dagbehandling for å bidra til økt livskvalitet hos mennesker med uhelbredelig sykdom.

Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner

Disse medlemmer støtter en økning av bevilgningen til TryggEst med 3 mill. kroner og 5 mill. kroner til oppfølging av førstegangsforeldre som ledd i arbeidet med Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028), jf. Prop. 36 S (2023–2024).

Tvungent psykisk helsevern

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Helsedirektoratet med 6 mill. kroner knyttet til gjennomføring av rettsprosesser m.m. innen tvungent psykisk helsevern med bakgrunn i økt saksmengde.

Bedre tilgang til helsedata gjennom analyseinfrastrukturene for sensitive data

Disse medlemmer mener det vil gi positive effekter for samfunnet at det gis enklere tilgang og bruk av helsedata, og viser til at regjeringen foreslår å bevilge til sammen 10 mill. kroner for å utvikle et bedre system for å gjøre helsedata tilgjengelig til forskere og andre brukere (hvorav 5 mill. kroner bevilges over Kunnskapsdepartementets budsjett).

Kommunalt pasient- og brukerregister

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til kommunalt pasient- og brukerregister med 4 mill. kroner, til oppstart av arbeidet med raskere utlevering av data fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten tilbake til kommunene.

Akseleratorprogram Innovasjon Norge

Disse medlemmer er opptatt av at næringslivet får bidra til å møte heletjenestens utfordringer – herunder personellmangel – og viser til at regjeringen foreslår å bevilge 4 mill. kroner til etablering av et nytt akseleratorprogram for helseinnovasjon i Innovasjon Norge. Disse medlemmer viser til at forslaget er en del av oppfølgingen av Veikart for helsenæring og Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Saksbehandling i Norsk pasientskadeerstatning

Disse medlemmer viser til at det foreslås å styrke saksbehandlingskapasiteten i Norsk pasientskadeerstatning gjennom å øke bevilgningen med 4 mill. kroner.

Generelle merknader fra Høyre

Pasientenes helse- og omsorgstjeneste

Komiteens medlemmer fra Høyre vil skape pasientens helsetjeneste. Å skape pasientens helsetjeneste betyr at pasienten skal involveres som partner i utviklingen av tjenestene. Alle skal ha likeverdig tilgang til helsetjenester av god kvalitet. Ingen beslutninger om pasienten skal tas uten pasienten, og hver enkelt pasient skal i møte med helsetjenesten oppleve respekt og åpenhet og slippe unødvendig ventetid.

Disse medlemmers mål er å føre en politikk som bidrar til å redusere unødvendig og ikke-medisinsk begrunnet venting for pasienten, fremme kommunens evne til omstilling og kvalitetsforbedring i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, basert på kvalitetsreformen Leve hele livet, prioritere psykisk helse- og rusfeltet med satsing på forebygging, tidlig innsats og bedre behandling, øke tilgjengelighet og kapasitet samt styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten, og folkehelse som fremmer gode liv og helse gjennom livsløpet.

Ventetider og valgfrihet

Disse medlemmer mener det er en utfordring at pasienter venter for lenge på nødvendig behandling, og viser til at regjeringen Solberg gjennom konkrete reformer og styrking av sykehusene har redusert ventetiden og økt pasientbehandlingen. Ventetidene gikk ned med 14 dager fra 1. tertial 2013 til 1. tertial 2021. Disse medlemmer viser til tall fra Folkehelseinstituttet (FHI) som viser at ventetidene i helsetjenesten har eksplodert under regjeringen Støre og har økt med to uker på tre år. 260 000 mennesker står i helsekø, og dobbelt så mange pasienter opplever at de ikke får den helsehjelpen de har rett på i tide. I ventetid ligger tapte muligheter og usikkerhet, og mange må sette livet på vent.

Disse medlemmer vil gjøre den offentlige helsetjenesten bedre, samtidig som vi tar i bruk ledig kapasitet som finnes hos private, for å redusere ventetidene. Det viktigste for dem som trenger behandling, er ikke om de får det på et offentlig, privat eller ideelt drevet sykehus, men at kvaliteten er god og ventetiden kort, og at det offentlige betaler.

Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår å styrke sykehusøkonomien med 1,2 mrd. kroner ut over regjeringen Støres forslag, og at 500 mill. kroner øremerkes til kjøp av ledig kapasitet hos private.

Disse medlemmer vil legge til rette for godt samarbeid mellom offentlige, private, ideelle og frivillige aktører. Disse medlemmer mener frivillige organisasjoner er en styrke for den offentlige helse- og omsorgstjenesten. Disse medlemmer mener staten må bidra til godt samarbeid gjennom forutsigbarhet og stabile rammevilkår.

Det er pasientens behov som skal stå i sentrum. Disse medlemmer mener det er viktig å slippe alle gode krefter til. Det gir valgfrihet til innbyggerne, kortere helsekøer og et mer mangfoldig tilbud. Gjennom ordninger som fritt behandlingsvalg sikrer vi alle en mulighet til å velge det tilbudet som passer best for den enkelte, uavhengig av størrelsen på lommeboken.

Disse medlemmer viser til regjeringens forslag om å avvikle fritt behandlingsvalg og til endring av innsatsstyrt finansiering fra 50 til 30 pst. Disse medlemmer mener regjeringens politikk bidrar til en mer todelt helsetjeneste, hvor pasienter blir mer avhengig av størrelsen på lommeboken for rask tilgang til helsehjelp. Disse medlemmer er særlig bekymret for dette innen såkalt elektiv behandling og innen rus og psykisk helse.

Disse medlemmer viser til at ventetidene i helsetjenesten øker, og at stadig flere opplever fristbrudd, samtidig skal regjeringen redusere den innsatsstyrte finansieringen i sykehusene, avvikle fritt behandlingsvalg og fase ut private aktører i velferden. Disse medlemmer mener det er feil medisin til feil tid.

Sykehusøkonomi

Disse medlemmer vil at flere pasienter skal få behandling, øke kvaliteten på behandlingen og få ned ventetidene. Disse medlemmer mener det er nødvendig å styrke sykehusøkonomien med 1,2 mrd. kroner ut over budsjettenigheten mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Disse medlemmer er bekymret over den negative utviklingen i sykehusene, der vi ser at ventetidene har økt med to uker på tre år, og at sykehusene styrer mot underskudd.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg etter ni budsjetter, fra 2013 til 2021, har lagt til rette for en aktivitetsvekst på 19 pst. Det er om lag 8,5 prosentenheter høyere budsjettert vekst enn etter de foregående åtte budsjettene fra de rødgrønne. Disse medlemmer viser til at Prop. 1 S (2024–2025) legger opp til en aktivitetsvekst i sykehusene på om lag 1,8 pst. Disse medlemmer viser til at regjeringen har skapt stor økonomisk uforutsigbarhet for norske sykehus. Disse medlemmer viser til regjeringens forslag til statsbudsjett, hvor driftsbevilgningene til sykehusene i 2025 er ment å dekke både pris- og lønnsveksten, gi en aktivitetsvekst i pasientbehandlingen på 1,8 pst. og redusere ventetidene markant etter at de har økt med to uker på regjeringen Støres vakt.

Psykisk helse

Disse medlemmer viser til at altfor mange med psykiske helseplager ikke får den hjelpen de trenger. Disse medlemmer viser til at psykiske helseutfordringer er utbredt og voksende. Angst og depresjon er lidelsene som rammer flest. Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet (FHI) vil én av fire få en angstlidelse i løpet av livet, og én av fem vil bli rammet av depresjon. Disse medlemmer er særlig bekymret for barn og unge, hvor stadig flere oppgir at de opplever psykiske plager.

Disse medlemmer vil vise til at det er mange med psykiske plager som ikke oppsøker hjelp, at mange av de som ber om hjelp, ikke får det, og at de som får hjelp, ofte får det for sent. Disse medlemmer viser til at kapasiteten innenfor psykisk helsevern er for lav. Andelen avviste pasienter øker, og pasientene er sykere enn før. Disse medlemmer vil videre påpeke at blant de som blir avvist, er det ikke nødvendigvis slik at de blir henvist videre til et tilbud fra kommunen, ideelle organisasjoner eller andre. Disse medlemmer viser til at Høyres mål er at pasienter får hjelp som hjelper. Det innebærer at pasienten får hjelp til å mestre psykiske helseplager, og at helsehjelpen blir bedre tilpasset den enkelte pasient, med bedre oppfølging, større valgfrihet, mer informasjon og raskere behandling. Disse medlemmer mener at å lykkes med å skape pasientens helsetjeneste, også innenfor psykiske helsetjenester, er viktig for å skape et samfunn med like muligheter for alle.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å styrke innsatsen for å forebygge og redusere psykisk uhelse ut over budsjettenigheten mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, og viser til Høyres forslag til alternativt budsjett, der Høyre foreslår å innføre forebyggingsprogrammet for selvmord (YAM) i skolen, Rask psykisk helsehjelp i alle kommuner og i tillegg øke kapasiteten for døgnbehandling for psykisk helsevern.

Disse medlemmer viser til at psykisk helse var et av regjeringen Solbergs viktigste satsingsområder. God psykisk helse er viktig for livskvalitet, og for å mestre hverdag, skole og jobb. Norge er blant de første landene som har løftet psykisk helse inn i det systematiske folkehelsearbeidet.

Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs styrking av det viktige tilbudet om Rask psykisk helsehjelp (RPH) fra 2013 til 2021 og at om lag 60 kommuner og bydeler hadde etablert Rask psykisk helsehjelp da Høyre gikk ut av regjering i 2021, mot 11 kommuner og interkommunale samarbeid da Høyre gikk inn i regjering i 2013.

Rask psykisk helsehjelp (RPH) er en kunnskapsbasert tjeneste som tilbyr lavterskel psykisk helsetilbud til personer med angst og depresjon, uten henvisning og uten lang ventetid. Kun 13 pst. av dem med symptomer på depresjon, og 25 pst. av dem med symptomer på angstlidelse, søker hjelp for plagene sine.

Disse medlemmer viser til Høyres forslag i sitt alternative budsjett om å opprette Rask psykisk helsehjelp i alle kommuner.

Disse medlemmer mener det er viktig å ha en tydelig nullvisjon for selvmord, og mener det skal ha betydning for alt som gjøres innenfor psykisk helse, fra den tidligste forebygging til den mest spesialiserte behandling, og viser til regjeringen Solbergs handlingsplan for forebygging av selvmord, hvor det ble innført en nullvisjon for selvmord i Norge. Disse medlemmer viser til Høyres alternative forslag til statsbudsjett, der vi foreslår å innføre selvmordsforebyggingsprogrammet YAM (Youth Aware of Mental Health) i skolen.

Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs styrking av opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, som er en viktig prioritering for å bidra til at unge mestrer eget liv og at færre lever med psykiske helseplager. Regjeringen Solbergs opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (Prop. 121 S (2018–2019)) inneholder både helsefremmende, forebyggende og behandlingsrettede tiltak. Disse medlemmer understreker at innsatsen må rettes inn mot de arenaene hvor barn og unge er. Disse medlemmer peker på at regjeringen Solberg har styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og at alle kommuner fra og med 1. januar 2020 ble lovpålagt å ha psykologkompetanse. I 2013 hadde 95 kommuner og bydeler rekruttert psykolog, ved utgangen av 2019 hadde 384 kommuner og bydeler denne kompetansen. Antall psykologer økte fra 130 til 617 i løpet av seks år.

Disse medlemmer mener at du som pasient skal bli sett og hørt. Disse medlemmer understreker viktigheten av at regjeringen Solberg i budsjettet for 2022 foreslo å gjennomføre en pasienterfaringsundersøkelse innen psykisk helsevern for barn og unge ved alle landets poliklinikker i 2022.

Rus

Disse medlemmer viser til at det er et sosialt skille mellom de som sliter med rus, og resten av befolkningen. De som sliter med rus, er av de svakeste og sykeste av pasientene våre. Rusavhengige lever rundt 20 år kortere enn resten av befolkningen. I 2023 døde 388 personer av overdose i Norge. Det er det høyeste tallet siden 2001. Når man først vil ha hjelp, er ventetiden for lang for en som sliter med avhengighet. Disse medlemmer viser til at når en person lever med rusavhengighet, rammer det også de nærmeste hardt.

Disse medlemmer ønsker å bytte ut årelang ruspolitikk som ikke har virket, og vil endre myndighetenes reaksjoner mot personer som tas for bruk og besittelse av narkotika, fra straff til hjelp, behandling og oppfølgning.

Disse medlemmer vil føre en kunnskapsbasert ruspolitikk, med mål om forebygging av rusproblemer, skadereduksjon og rusfrihet. Å redde liv og sikre verdighet må alltid være grunnlaget for en human rusomsorg. De tiltakene som har størst effekt, skal prioriteres. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg ville gjennomføre en rusreform der ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk overføres fra justissektoren til helsetjenesten. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg høsten 2021 la frem Prop. 92 L (2020–2021) Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og straffeloven m.m. (rusreform – opphevelse av straffansvar m.m.). Forslaget til rusreform fikk ikke flertall i Stortinget, men jf. Lovvedtak 148 (2020–2021) skal kommunene ha en rådgivende enhet for russaker. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i statsbudsjettet for 2022 etablerte kommunale rådgivende enheter for russaker.

Disse medlemmer vil fortsette å styrke innsatsen innenfor rus- og psykisk helse-feltet. Disse medlemmer viser til at Opptrappingsplanen for rusfeltet (Prop. 15 S (2015–2016) ble oppfylt med bevilgningen i budsjettet for 2020, og at antall årsverk innen rus og psykisk helse økte under regjeringen Solberg med 2 600 årsverk siden 2016.

Eldreomsorg og aldersvennlig samfunn

Disse medlemmer er opptatt av å skape et mer aldersvennlig samfunn og at eldre skal leve gode og meningsfulle liv. Disse medlemmer viser til at Høyres mål er at ingen skal bli gamle for tidlig. Vi lever lenger og vi blir flere eldre i Norge. De neste 40 årene vil antallet mennesker over 70 år dobles. Disse medlemmer mener det først og fremst forteller at vi har god helse, men også at dette er en utvikling som vil påvirke hele samfunnet, og at vi må forberede oss på det. Det krever nye løsninger og endringer på en rekke områder. Disse medlemmer mener at eldre som ønsker å delta, bidra og være aktive i samfunnet, skal få mulighet til det. Fremtidens eldre har høyere utdanning og er friskere og sprekere enn tidligere. Disse medlemmer mener at samfunnet må tilpasses eldre på en bedre måte slik at det blir mer aldersvennlig, og slik at eldre i større grad anerkjennes som verdifulle bidragsytere. Disse medlemmer mener at det å skape et mer aldersvennlig samfunn handler om hva vi som samfunn kan gjøre for at hver enkelt skal kunne bruke ressursene sine i møte med alderdommens utfordringer og muligheter. Disse medlemmer mener at ingen eldre skal oppleve å ikke få bidra.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg satte i gang reformen Leve hele livet. Reformen skal bidra til at eldre kan mestre livet lenger, er trygge på at de får god hjelp når de har behov for det, at pårørende kan bidra uten at de blir utslitt, og at ansatte kan bruke sin kompetanse i tjenestene. Reformen skal styrke kvaliteten i det som er grunnleggende: mat og måltider, aktivitet og fellesskap, helsetjenester og sammenheng i tjenestene. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i mai 2021 la fram «Nasjonal strategi for godt kosthold og ernæring hos eldre i sykehjem og som mottar hjemmetjenester». Strategien skal forsterke gjennomføringen av Leve hele livet. Disse medlemmer viser til at alle kommuner har plikt til å tilby dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens fra 1. januar 2020.

Disse medlemmer mener det er for store variasjoner i kvaliteten mellom sykehjem – en trygghetsstandard kan bidra til at kvalitetsarbeidet ved sykehjem settes i system, til det beste for pasienten, pårørende og ansatte. Disse medlemmer mener vi trenger en trygghetsstandard for sykehjem, for å spre og implementere kvalitetsutvikling i sykehjem. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg foreslo å videreføre bevilgningen til oppfølging av Leve hele livet. Innenfor denne bevilgingen ble Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) styrket. USHT var ment å ha en avgjørende rolle i implementeringen av Trygghetsstandard-verktøyet. Verktøyet skal bidra til å forbedre kvaliteten på tjenestene og redusere uønsket variasjon i sykehjem.

Disse medlemmer merker seg at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024 var det første statsbudsjettet regjeringen la frem uten å kutte i sykehjemsplasser eller omsorgsboliger til eldre. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen foreslår å fjerne kravet til å øke det totale antallet sykehjemsplasser og omsorgsboliger i kommunene.

Disse medlemmer vil at staten skal ta et større ansvar for utbygging av flere heldøgnsplasser i sykehjem og omsorgsboliger i kommunene. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg til sammen har lagt til rette for om lag 20 000 heldøgns omsorgsplasser med en samlet tilsagnsramme på om lag 31,8 mrd. kroner i perioden 2014–2022.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i sitt alternative forslag til statsbudsjett for 2022 foreslo at det opprettes en pilotordning med investeringstilskudd til trygghetsboliger for eldre. Tilskuddet er rettet mot distriktskommuner i sentralitetsklasse 5 og 6 (SSBs sentralitetsindeks). Disse medlemmer viser til at den nye regjeringen kuttet pilotprosjektet i Prop. 1 S Tillegg (2021–2022), og at regjeringen i forbindelse med stortingsmelding om eldreomsorg, Meld. St. 24 (2022–2023), har relansert forslaget de selv reverserte. Disse medlemmer merker seg at regjeringen i budsjettet for 2024 og 2025 ikke foreslår midler til en slik tilskuddsordning og derfor ikke følger opp sin egen stortingsmelding.

Disse medlemmer mener alle skal få være sjef i eget liv – også i alderdommen. Disse medlemmer viser til Prop. 63 L (2021–2022) Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven mv. og mener regjeringens forslag til oppheving av godkjenningsmodellen for fritt brukervalg vil føre til mindre valgfrihet, mangfold og brukermedvirkning i helse- og omsorgstjenesten.

Faglig sterk helse- og omsorgstjeneste

Disse medlemmer ønsker en faglig sterk helse- og omsorgstjeneste med dyktige ansatte som kan gi god helsehjelp og omsorg. Disse medlemmer støtter derfor at regjeringen Solbergs plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten – Kompetanseløft 2025 – videreføres av den sittende regjering. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg tidligere har satset på å styrke kompetansen hos ansatte og ledere gjennom Kompetanseløft 2020. Disse medlemmer viser også til et felles initiativ tatt av regjeringen Solberg i samarbeid med Norsk Sykepleierforbund i august 2021 om mer heltid og mindre sykefravær, og håper dette initiativet følges opp av den nye regjeringen.

Disse medlemmer understreker at en velfungerende fastlegeordning er en forutsetning for en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Rekruttering og stabilisering er kjerneutfordringer i fastlegeordningen. Det er store rekrutteringsproblemer til fastlegeyrket, og det går ut over pasientene. For å sikre at alle har en fastlege, mener disse medlemmer at vi må rekruttere flere og sørge for å beholde flere fastleger, bl.a. ved at de får færre arbeidsoppgaver.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg la frem en handlingsplan for allmennlegetjenesten i mai 2020. Handlingsplanen omfattet flere tiltak for å realisere mål om en attraktiv og trygg karrierevei for fastlegene, god kvalitet til alle og en framtid med teambaserte allmennlegetjenester.

Disse medlemmer mener at fastlegeordningen skal sikre hele befolkningen en tilgjengelig, kompetent og moderne primærlegetjeneste, uavhengig av bosted, sosial tilhørighet og personlig økonomi. Fremtidens fastlegeordning må tilby tverrfaglig oppfølging av mennesker med sammensatte behov.

Disse medlemmer mener LIS1-stillinger er viktige for å sikre tilstrekkelig legedekning der det er store rekrutteringsutfordringer, spesielt innen fastlegeordningen. For å sikre god behandling i helsetjenesten foreslo regjeringen Solberg 62 nye LIS1-stillinger for leger, med oppstart av 31 stillinger innen høsten 2022 og de resterende 32 stillingene i 2023. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg foreslo å binde stillingene til spesialitetene allmennmedisin og psykiatri, begrunnet med at det er særlige rekrutteringsutfordringer knyttet til disse spesialitetene.

Disse medlemmer viser til at helse- og omsorgstjenestene i kommunene må moderniseres og styrkes. Samarbeidet med spesialisthelsetjenesten må bedres for å sikre sammenhengende, trygge tjenester som ivaretar den enkeltes behov. Disse medlemmer mener at for å utvikle en mer teambasert tjeneste er det samtidig viktig å forsøke nye arbeidsformer og arbeidsdeling som primærhelseteam, oppfølgingsteam og medisinsk avstandsoppfølging og økt bruk av e-konsultasjoner.

Disse medlemmer mener at man er avhengig av å ta i bruk ny kunnskap for å skape gode helse- og omsorgstjenester. Disse medlemmer mener det er viktig å bygge videre på regjeringen Solbergs politikk om å legge til rette for næringsutvikling gjennom forskning og innovasjon. Disse medlemmer viser til at det under regjeringen Solberg ble etablert en indikator for kliniske behandlingsstudier, som vil bidra til økt synlighet og kunnskap om aktiviteten.

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Disse medlemmers mål er å sikre at innbyggerne får et tjenestetilbud som er helhetlig, sammenhengende og tilpasset den enkelte brukers behov. Disse medlemmer mener at tjenestene i større grad må legge til rette for at brukere kan leve aktive liv. Disse medlemmer understreker at alle skal få god hjelp og omsorg når de har behov for det.

Disse medlemmer vil stimulere til utvikling av brukervennlig velferdsteknologi. Dette kan bedre innbyggernes evne til å klare seg lenger i egen bolig, og bidra til å øke livskvalitet og verdighet for brukeren.

Disse medlemmer påpeker at Norge var et av de første landene i verden som utviklet en nasjonal demensplan. Selv om planen har gitt positiv utvikling på feltet, er det fortsatt behov for videre satsing. Disse medlemmer støtter derfor at regjeringen skal følge opp regjeringen Solbergs «Demensplan 2025».

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.