Representantforslag om at alle elever skal få tilbud om å delta på skolegudstjenester

Norsk kultur har dype røtter i kristendommen, og det norske samfunnet er sterkt preget av kristendommens verdier, tenkning og tradisjoner. Dette ser man tydelig i årsrytmen og høytidene som markeres. Særlig er jul og påske to kristne høytider som preger rytmen og samfunnet. For å forstå det norske samfunnet er det derfor helt nødvendig å forstå de kristne røttene. Dette historiske og kulturelle faktum innebærer at kristendommen må ha en sentral plass i skolen.

Forslagsstillerne viser til at det de siste årene har vært en debatt i forkant av jul om hvorvidt skolene bør samarbeide med Den norske kirke eller andre kristne trossamfunn om skolegudstjenester, og om skolen i det hele tatt kan inkludere kristne sanger og tradisjoner i markeringen av høytiden. Denne høsten har diskusjonen tatt utgangspunkt i forbudet mot forkynnelse i ny opplæringslov. Mange rektorer er som en konsekvens av det nye lovverket usikre på hva de kan eller bør gjøre, og flere skoler velger derfor å takke nei til samarbeid med den lokale menigheten i Den norske kirke om skolegudstjeneste. Dette selv om både Stortinget, ved behandlingen av ny opplæringslov, statsråden og Utdanningsdirektoratet har vært tydelige på at det ikke er noe forbud mot å arrangere skolegudstjenester.

Julefeiring er en del av norsk kultur og tradisjon. Det er vanskelig å forstå julens innhold og hvorfor den er så viktig i den norske kulturen, uten å kjenne til julens kristne betydning. Dette får barn kunnskap om gjennom undervisning i skolen, men ved å delta på skolegudstjenester får de også førstehånds kjennskap til og autentiske opplevelser med hvordan høytiden markeres i den kristne kirken.

Det skapes ofte et inntrykk av at man må tone ned den kristne kulturarven i møte med andre religioner og kulturer for ikke å støte noen. Elever med andre religiøse eller kulturelle bakgrunner brukes også som argument mot at skolene skal delta på skolegudstjenester. Forslagsstillerne viser til at det sjelden er for eksempel muslimer som står fremst på barrikadene i kampen mot skolegudstjenester eller andre trosuttrykk i det offentlige rom, men at de mest høyrøstede motstanderne av julegudstjenester ofte er de som prøver å presse troen ut av alle samfunnets fellesrom. Slike holdninger fører til at barn som vokser opp i Norge i dag, står i fare for ikke å få kunnskap om eller erfaring med hva religion kan bety for mennesker og i samfunnet. Det er ikke noen tjent med. Tvert imot mener forslagsstillerne at kunnskap om og kjennskap til både kristenarv og andre religioner gjør folk tryggere og mer åpne i møte med mennesker med en annen tro og kulturbakgrunn.

Endre forbudet mot forkynnelse i opplæringslova

Stortinget vedtok i 2023 ny opplæringslov, jf. Prop. 57 L (2022–2023). I forbindelse med behandlingen ble det en diskusjon om hvordan den nye § 14-5 om forbud mot forkynnelse skulle tolkes. Flertallet understreket i merknadene i Innst. 442 L (2022–2023) at:

«Utdanningsdirektoratet i 2018 laget en egen veileder om skolegudstjenester. I denne står det blant annet:

‘I Norge har mange skoler tradisjon for å la elever delta på gudstjeneste i skoletiden i forbindelse med høytider som blant annet jul og påske.’

I Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen kapittel 1.2 står det blant annet:

‘Skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, og bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap. […] Å delta på gudstjeneste eller andre tradisjonelle feiringer av høytider kan være en del av dette.’

Flertallet mener at dette tydeliggjør skolens mulighetsrom og mener det ikke er behov for en ytterligere lovforankring av anledningen til skolegudstjenester »

Kunnskapsministeren har også gjentatte ganger vært tydelig på at det er tillatt å arrangere skolegudstjenester, og presisert at forbudet ikke er ment å ramme dette. Det har også vært henvist til veilederen for skolegudstjenester på udir.no.

Forslagsstillerne viser til at den unødvendige tvilen som har oppstått, bør rettes opp også i lovteksten. Forbudet mot forkynnelse bør som tidligere kun omfatte KRLE-faget, og ikke hele skolen. Da blir hva man legger i «forkynnelse», også mer presist.

Alle elever skal få tilbud om å delta på skolegudstjeneste

Skolegudstjeneste er en god og viktig måte å bli kjent med bakgrunnen for julefeiringen og hvordan høytiden markeres i kirken. Her får elevene en helt annen innsikt i både innhold og tradisjoner knyttet til julehøytiden, i stedet for at de kun skal lese om det samme i skolebøker. Julen er en viktig del av den norske kulturen, og i et samfunn som blir mer mangfoldig, er det viktig at alle barn kjenner til hvorfor man feirer jul. Barn skal lære om alle religioner i skolen. Samtidig er det ikke tvil om at kristendommen er en sentral del av den norske kulturarven. Dermed er det også særlig viktig at barna får kjennskap til innholdet i denne religionen, som har så dype røtter i samfunnet.

Alle elever bør på denne bakgrunn få tilbud om å delta på skolegudstjeneste. Forslagsstillerne vil presisere at dette bare gjelder så fremt den lokale menigheten innenfor Den norske kirke eller andre kristne trossamfunn har kapasitet og ønske om å invitere til en slik gudstjeneste. De stedene der kirken ønsker å invitere, mener forslagsstillerne at skolen skal takke ja og gi elevene tilbud om å delta.

Dagens ordning med at dette skjer ved at noen få foreldre i foreldreutvalg eller rektor alene kan avgjøre om skolen skal takke ja til samarbeid eller ikke, fører til at ikke alle barn får dette tilbudet. Dette mener forslagsstillerne skaper unødvendige og tilfeldige forskjeller mellom skoler, og derfor bør det ligge som en generell føring at hvis skolen blir invitert til skolegudstjeneste, skal skolen legge til rette for dette. Dagens samarbeid rundt hvordan gudstjenestene organiseres, eventuelle bidrag fra skolen og så videre, er positivt og viktig for å legge til rette for en god opplevelse for elevene.

I dag er det fritaksrett for dem som ikke ønsker å delta på skolegudstjenester. Forslagsstillerne mener at denne fritaksretten skal videreføres. Det er viktig at det gis god informasjon om mulighet for fritak i god tid før skolegudstjenesten skal holdes, og at det legges opp til gode alternative opplegg.

Dokument 8:29 S (2024–2025)

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i opplæringslova som presiserer at forbudet mot forkynnelse ikke rammer muligheten til å gjennomføre for eksempel skolegudstjenester.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen sørge for at alle elever får tilbud om å delta på skolegudstjeneste, så fremt lokale kirker har ønske om å invitere.»

Dokument 8:33 S (2024–2025)

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak hvor anledningen til å avholde julegudstjenester forankres i opplæringsloven.»

Det vises til dokumentene for nærmere redegjørelse for forslagene.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har uttalt seg om forslagene i brev av 8. januar 2025. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen har invitert til å gi skriftlige høringsinnspill om de to representantforslagene. Høringsinnspillene er tilgjengelige på sakenes sider på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Linda Hofstad Helleland og Kari-Anne Jønnes, fra Senterpartiet, Eivind Drivenes, Kjerstin Wøyen Funderud og Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslagene.

Komiteen viser til at skolegudstjenester har lange tradisjoner i norsk skole. Slike gudstjenester kan gi elevene innsikt i og forståelse for en del av norsk kulturarv. Samtidig understreker komiteen at gjennomføringen må ivareta alle elevers rettigheter og respektere den enkelte families tro eller livssyn.

Komiteen viser til at deltagelse i skolegudstjenester alltid skal være basert på frivillighet og med gode alternative opplegg for elever som ikke ønsker å delta. Skolene må sikre tydelig informasjon til foreldre og elever og organisere både skolegudstjenester og likeverdige alternativer på en inkluderende måte. Informasjon om skolegudstjenester må gis samtidig med det alternative tilbudet til elevene som ikke skal delta på skolegudstjeneste.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at tilbud om skolegudstjenester er godt forankret i opplæringslova, og at forbudet mot forkynnelse ikke rammer muligheten for å gjennomføre for eksempel skolegudstjenester. Dette framgår av lovens forarbeider og nylig revidert veileder. At skolegudstjenester er lov, ble også klart presisert av Utdanningsdirektoratet i et brev utsendt til alle landets kommuner før jul. Disse medlemmer påpeker at skolegudstjenester kan være en viktig arena for formidling av norsk kultur og tradisjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre, mener at skolegudstjenester kan være en viktig del av skolens formidling av norsk kultur og tradisjon, samtidig som det må respekteres at Norge er et mangfoldig samfunn med ulike tros- og livssyn. Flertallet støtter at skoler kan delta på gudstjenester i forbindelse med høytider som en del av kulturformidlingen, men det må alltid være frivillig og med gode alternative opplegg for elever som ikke ønsker å delta.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre, peker på at skolegudstjeneste har en lang tradisjon i Norge og bidrar til å gi kjennskap og opplevelser av hvordan høytidene markeres i Norge. Disse medlemmer støtter derfor intensjonen om at alle elever får tilbud om å delta på skolegudstjeneste, men mener det ikke er nødvendig å regulere dette ut over dagens ordning om at skolen kan avgjøre om de skal takke ja til samarbeid eller ikke. Disse medlemmer har tiltro til at kommuner og fylkeskommuner foretar fornuftige vurderinger i disse spørsmålene. Disse medlemmer mener derfor det er tilstrekkelig med en nasjonal veileder som er tydelig på hvordan det best kan legges til rette for at elevene skal kunne delta på skolegudstjeneste i forbindelse med julehøytiden.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre viser til at skulegudsteneste tradisjonelt har vore ein del av den norske skulen og ein arena for formidling av kultur og tradisjon. Samstundes er det også viktig å ta omsyn til at stadig fleire elevar i skulen høyrer til andre trus- og livssynssamfunn.

Desse medlemenemeiner at elevar i Norge har godt av å læra om ulike religionar, og at det å vera til stades under religiøse seremoniar kan vera både fagleg relevant og fungera godt som eit avbrekk frå den tradisjonelle undervisinga. Likevel er det viktig at forbodet mot forkynning, jf. opplæringslova § 14-5, blir respektert.

Desse medlemene ser ikkje noko problem i at elevar deltek på skulegudsteneste som ein del av opplæringa innan religion, så lenge det blir presentert objektivt, kritisk og pluralistisk, slik det går fram av § 14-7 i opplæringslova.

Endring i opplæringslova

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at det har vært uklarheter om skolegudstjenester skal unntas fra opplæringslovas forbud mot forkynnelse, til tross for at det i Innst. 442 L (2022–2023), jf. Prop. 57 L (2022–2023), ble lagt til grunn at Utdanningsdirektoratets veileder fra 2018, og Læreplanverkets Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen kapittel 1.2, tydeliggjør skolens mulighetsrom for å tilby skolegudstjenester. Disse medlemmer ser at det kan oppstå uklarheter når veilederen ikke presiserer at skolegudstjenester utgjør et unntak fra opplæringslova § 14-5 om forbud mot forkynnelse. Disse medlemmer mener det kan være hensiktsmessig å presisere at forbudet mot forkynnelse ikke rammer muligheten til å gjennomføre for eksempel skolegudstjeneste.

Disse medlemmer støtter forslaget om at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en sak hvor anledningen til å avholde skolegudstjenester forankres i opplæringslova. Subsidiært bør det presiseres tydeligere i veilederen at dette utgjør et unntak fra forbudet mot forkynnelse.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Dokument 8:33 S (2024–2025) og begrunnelsen der.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak hvor anledningen til å avholde julegudstjenester forankres i opplæringslova.»

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre ser ikkje noko behov for å endra opplæringslova. Skulle det vera uklart om skulegudsteneste er unntatt forbodet mot forkynning, bør dette eventuelt tydeleggjerast gjennom Utdanningsdirektoratet sin rettleiar frå 2018.

Desse medlemene vil derimot leggja til at slike unntak også skal gjelda for deltaking i andre seremoniar i regi av trus- og livssynssamfunn der desse blir brukt som del av undervisinga i faget. Slike besøk bør også vera tema for vidare kritisk diskusjon i klasseromma, og det er viktig å understreka elevane sin rett til å reservera seg frå delta på religiøse seremoniar, jf. opplæringslova § 14-6. I slike tilfelle er det også viktig å sikra gode alternative tilbod til desse elevane.