Representantforslag om at alle elever skal få tilbud om å delta på skolegudstjenester

Norsk kultur har dype røtter i kristendommen, og det norske samfunnet er sterkt preget av kristendommens verdier, tenkning og tradisjoner. Dette ser man tydelig i årsrytmen og høytidene som markeres. Særlig er jul og påske to kristne høytider som preger årsrytmen og samfunnet. For å forstå det norske samfunnet er det derfor helt nødvendig å forstå de kristne røttene. Dette historiske og kulturelle faktum innebærer at kristendommen må ha en sentral plass i skolen.

Forslagsstillerne viser til at det de siste årene har vært en debatt i forkant av jul om hvorvidt skolene bør samarbeide med Den norske kirke eller andre kristne trossamfunn om skolegudstjenester, og om skolen i det hele tatt kan inkludere kristne sanger og tradisjoner i markeringen av høytiden. Mange rektorer er usikre på hva de kan eller bør gjøre i lys av forbudet mot forkynnelse i opplæringslova, og flere skoler velger derfor å takke nei til samarbeid med den lokale menigheten i Den norske kirke om skolegudstjeneste. Hamar kommune har i høst vedtatt at ingen elever skal få tilbud om å delta på skolegudstjenester. Dette selv om både Stortinget, ved behandlingen av ny opplæringslov, statsråden og Utdanningsdirektoratet har vært tydelige på at det ikke er noe forbud mot å arrangere skolegudstjenester.

Julefeiring er en del av norsk kultur og tradisjon. Det er vanskelig å forstå julens innhold og hvorfor den er så viktig i den norske kulturen, uten å kjenne til julens kristne betydning. Dette får barn kunnskap om gjennom undervisning i skolen, men ved å delta på skolegudstjenester får de også førstehånds kjennskap til og autentiske opplevelser med hvordan høytiden markeres i den kristne kirken.

Det skapes ofte et inntrykk av at man må tone ned den kristne kulturarven i møte med andre religioner og kulturer for ikke å støte noen. Elever med andre religiøse eller kulturelle bakgrunner brukes også som argument mot at skolene skal delta på skolegudstjenester. Forslagsstillerne viser til at det sjelden er for eksempel muslimer som står fremst på barrikadene i kampen mot skolegudstjenester eller andre trosuttrykk i det offentlige rom, men at de mest høyrøstede motstanderne av julegudstjenester ofte er de som prøver å presse troen ut av alle samfunnets fellesrom. Slike holdninger fører til at barn som vokser opp i Norge i dag, står i fare for ikke å få kunnskap om eller erfaring med hva religion kan bety for mennesker og i samfunnet. Det er ikke noen tjent med. Tvert imot mener forslagsstillerne at kunnskap om og kjennskap til både kristenarv og andre religioner gjør folk tryggere og mer åpne i møte med mennesker med en annen tro og kulturell bakgrunn.

Endre forbudet mot forkynnelse i opplæringslova

Stortinget vedtok i 2023 ny opplæringslov, jf. Innst. 442 L (2022–2023) og Prop. 57 L (2022–2023). I forbindelse med behandlingen av saken ble det en diskusjon om hvordan den nye § 14-5 om forbud mot forkynnelse skulle tolkes. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, understreket i merknadene i Innst. 442 L (2022–2023) at:

«Utdanningsdirektoratet i 2018 laget en egen veileder om skolegudstjenester. I denne står det blant annet:

‘I Norge har mange skoler tradisjon for å la elever delta på gudstjeneste i skoletiden i forbindelse med høytider som blant annet jul og påske.’

I Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen kapittel 1.2 står det blant annet:

‘Skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, og bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap. […] Å delta på gudstjeneste eller andre tradisjonelle feiringer av høytider kan være en del av dette.’

Flertallet mener at dette tydeliggjør skolens mulighetsrom og mener det ikke er behov for en ytterligere lovforankring av anledningen til skolegudstjenester.»

Kunnskapsministeren har også gjentatte ganger vært tydelig på at det er tillatt å arrangere skolegudstjenester, og presisert at forbudet ikke er ment å ramme dette. Det har også vært henvist til veilederen for skolegudstjenester på udir.no.

Forslagsstillerne viser til at den unødvendige tvilen som har oppstått, bør rettes opp også i lovteksten. Forbudet mot forkynnelse bør som tidligere kun omfatte KRLE-faget, og ikke hele skolen. Da blir hva man legger i «forkynnelse», også mer presist.

Alle elever skal få tilbud om å delta på skolegudstjeneste

Skolegudstjeneste er en god og viktig måte å bli kjent med bakgrunnen for julefeiringen og hvordan høytiden markeres i kirken. Her får elevene en helt annen innsikt i både innhold og tradisjoner knyttet til julehøytiden, i stedet for at de kun skal lese om det samme i skolebøker. Julen er en viktig del av den norske kulturen, og i et samfunn som blir mer mangfoldig, er det viktig at alle barn kjenner til hvorfor man feirer jul. Barn skal lære om alle religioner i skolen. Samtidig er det ikke tvil om at kristendommen er en sentral del av den norske kulturarven. Dermed er det også særlig viktig at barna får kjennskap til innholdet i denne religionen, som har så dype røtter i samfunnet.

Alle elever bør på denne bakgrunn få tilbud om å delta på skolegudstjeneste. Forslagsstillerne vil presisere at dette bare gjelder så fremt den lokale menigheten innenfor Den norske kirke eller andre kristne trossamfunn har kapasitet og ønske om å invitere til en slik gudstjeneste. De stedene der kirken ønsker å invitere, mener forslagsstillerne at skolen skal takke ja og gi elevene tilbud om å delta.

Dagens ordning med at dette skjer ved at noen få foreldre i foreldreutvalg eller rektor alene kan avgjøre om skolen skal takke ja til samarbeid eller ikke, fører til at ikke alle barn får dette tilbudet. Dette mener forslagsstillerne skaper unødvendige og tilfeldige forskjeller mellom skoler, og derfor bør det ligge som en generell føring at hvis skolen blir invitert til skolegudstjeneste, skal skolen legge til rette for dette. Dagens samarbeid rundt hvordan gudstjenestene organiseres, eventuelle bidrag fra skolen og så videre er positivt og viktig for å legge til rette for en god opplevelse for elevene.

I dag er det fritaksrett for dem som ikke ønsker å delta på skolegudstjenester. Forslagsstillerne mener at denne fritaksretten skal videreføres. Det er viktig at det gis god informasjon om mulighet for fritak i god tid før skolegudstjenesten skal holdes, og at det legges opp til gode alternative opplegg.

I dokumentet blir det fremja følgjande forslag:

• Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i opplæringslova som presiserer at forbudet mot forkynnelse ikke rammer muligheten til å gjennomføre for eksempel skolegudstjenester.

• Stortinget ber regjeringen sørge for at alle elever får tilbud om å delta på skolegudstjeneste, så lenge lokale kirker har ønske om å invitere.»

Det blir vist til dokumentet for nærare utgreiing for forslaget.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har uttalt seg om forslaget i brev av 12. januar 2026. Brevet følgjer som vedlegg til innstillinga.

Komiteen har invitert til å gje skriftlege høyringsinnspel i saka. Dei skriftlege innspela er saman med dokumenta i saka tilgjengelege på sakssida på stortinget.no.

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Julia Eikeland, Vebjørn Gorseth og Sander Delp Horn, frå Framstegspartiet, Line Marlene Haugen, Lill Harriet Sandaune, Joakim Myklebost Tangen og Simen Velle, frå Høgre, Monica Molvær og leiaren Mathilde Tybring-Gjedde, frå Sosialistisk Venstreparti, Sunniva Holmås Eidsvoll, frå Senterpartiet Erling Sande, frå Raudt, Hege Bae Nyholt, frå Kristeleg Folkeparti, Joel Ystebø, og frå Venstre, Guri Melby, viser til representantforslaget.

Komiteen viser til at skulegudstenester er eit viktig bidrag til å gje elevar innsikt i og kunnskap om ein sentral del av norsk kulturarv. Det er ein lang tradisjon i norsk skule for at elevar deltek på skulegudstenester. Skulegudstenesta blir tilbydd elevar etter avtale mellom skulen og kyrkja.

Komiteen viser til at deltaking på skulegudstenester er basert på frivilligheit, med eit alternativt opplegg for elevar som ikkje ønskjer å delta. Det er viktig med god informasjon til foreldre og elevar om skulegudstenester og om det alternative tilbodet til dei elevane som ikkje ønskjer å delta.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det er viktig at alle elever i Norge, uavhengig av bakgrunn og religion, kan få oppleve, forstå og lære om tradisjoner som er viktige i Norge. Hvorfor julen feires er selvfølgelig noe elevene i norsk skole skal lære seg. Disse medlemmer mener det er viktig at skolene trygt kan tilby elevene å delta på julegudstjenester hvis de ønsker det.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet mener at det bør være anledning for skoler til å markere og feire norske tradisjoner, blant annet gjennom skolegudstjenester, men at deltagelse på slike markeringer må være frivillig for den enkelte elev. Disse medlemmer mener at muligheten til markering av slike tradisjoner, deriblant avholdelse av skolegudstjenester, bør forankres i opplæringsloven. Dette vil gi økt trygghet og forutsigbarhet for både elever og lærere, flere vil kunne få delta i en viktig juletradisjon, og man vil unngå polariserende debatter i førjulstiden.

Disse medlemmer vil understreke at den kristne kulturarven, inkludert høytider som jul, er en viktig og integrert del av norsk tradisjon og identitet. Feiringer av denne typen kan fremme forståelse for og kunnskap om norsk kultur på en inkluderende måte. Forståelse for kristendommens kulturarv og historiske rolle er avgjørende for å kunne få en helhetlig forståelse av norsk identitet. Selv om det norske samfunnet i dag er mer sekularisert, er kristendommens innflytelse fortsatt merkbar. Mange av de grunnleggende verdiene i det norske samfunnet, som menneskerettigheter, likestilling og rettferdighet, har røtter i kristendommens etikk. I tillegg fungerer kirken fortsatt som en viktig arena for fellesskap og refleksjon, spesielt i krisetider.

Disse medlemmer vil påpeke at skolegudstjenester kan være et verdifullt supplement til undervisningen. Julen, som en viktig del av norsk kultur, bør forklares og oppleves på en måte som inkluderer forståelsen av dens historiske og religiøse betydning, og de elevene som vil, bør ha mulighet til å delta på skolegudstjeneste.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Senterpartiet merker seg at det fremdeles fremsettes påstander lokalt og nasjonalt om at skolegudstjenester er i strid med opplæringslovas forbud mot forkynnelse. Disse medlemmer vil understreke at Stortinget i flere omganger har tydeliggjort skolens mulighetsrom for å tilby skolegudstjenester. Siden det fortsatt hersker usikkerhet om dette, mener disse medlemmer det er hensiktsmessig at dette presiseres i opplæringslova, og ber derfor regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak hvor dette forankres i lov.

Disse medlemmer peker på at skolegudstjeneste har en lang tradisjon i Norge og bidrar til å gi kjennskap og opplevelse av hvordan høytidene markeres i Norge. Disse medlemmer støtter derfor ønsket om at alle elever får tilbud om å delta på skolegudstjeneste. Disse medlemmer mener skolegudstjenester er en viktig arena for formidling av norsk kultur og tradisjon. Disse medlemmer viser videre til at deltagelse i skolegudstjenester er basert på frivillighet og at det skal være gode alternative opplegg for elever som ikke ønsker å delta.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener dette eksempelvis kan løses gjennom å endre den statlige veilederen om skolegudstjenester, og ha en generell føring om at skolene tilbyr skolegudstjenester dersom lokale kirker ønsker å invitere.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til at skolegudstjeneste tradisjonelt har vært en del av den norske skolen og en arena for formidling av kultur og tradisjon. Samtidig er det også viktig å ta hensyn til at stadig flere elever i skolen hører til andre tros- og livssynssamfunn. Disse medlemmer mener at elever i Norge har godt av å lære om ulike religioner, og at det å være til stede under religiøse seremonier kan være både faglig relevant og fungere godt som et avbrekk fra den tradisjonelle undervisningen. Likevel er det viktig at forbudet mot forkynning, jf. opplæringslova § 14-5, blir respektert. Disse medlemmer ser ikke noen grunn til at elever ikke kan delta på skolegudstjeneste som en del av opplæringen innen religion, så lenge det blir presentert objektivt, kritisk og pluralistisk, slik det går frem av § 14-7 i opplæringsloven.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner at skulegudstenester har ei lang og solid forankring i norsk historie, og at denne tradisjonen utgjer ein naturleg del av den kulturarven som har prega Noreg gjennom generasjonar. Skulegudstenester har tradisjonelt vore eit møtepunkt mellom skule og lokalsamfunn, og har gjeve elevar kjennskap til dei kristne høgtidene og dei verdiane som har hatt stor betydning for utviklinga av norsk samfunnsliv.

Denne medlemen meiner at denne tradisjonen gjer elevar innsikt i sentrale delar av norsk kultur og historie. Gjennomføring av skulegudstenester byggjer på eit godt lokalt samarbeid mellom skule og kyrkje.

Denne medlemen meiner det er behov for tydelegare nasjonale rammer for å sikre at alle elevar kan få tilbod om skulegudstenester.

Denne medlemen vil vise til behandlinga av Innst. 141 S (2024–2025), der det blei fleirtal for følgjande vedtak (Vedtak nr. 487 (2024–2025)):

«Stortinget ber regjeringen vurdere om muligheten til å avholde julegudstjenester kan forankres i opplæringsloven på en hensiktsmessig måte, for å sikre at denne tradisjonen fortsetter, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Det er etter denne medlemen sitt syn behov for ei tydeleg presisering i opplæringslova, så alle elevar får tilbod om å delta på skulegudsteneste så lenge lokale kyrkjer har ønske om å invitere.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at kristendommen former nesten alt man gjør i vestlige land, selv om de fleste ikke er troende. Verdier som likhet, individuell frihet og menneskerettighetene kommer fra kristendommen.

Dette medlem viser til at dette poenget ser man kanskje best i lys av det før-kristne samfunnet. Her var det de sterke og vakre som ble verdsatt, og makt var rett. Gudene og heltene var de som med styrke og mot beseiret sine fiender. «De sterke gjør som de kan, og de svake lider som de må», skrev Thukydid. Menn, særlig de rike og mektige, hadde store friheter, mens kvinner, slaver og fattige sto svakt. Slik var det i vikingtidens Norge, så vel som i gresk-romerske områder i før-kristen tid.

Dette medlem viser til at kristendommens budskap om likeverd og nestekjærlighet for alle, med utgangspunkt i at alle mennesker er skapt i Guds bilde, snudde opp ned på den før–kristne tilbedelse av de sterke på en måte som gradvis gjennom to tusen år har formet og fortsatt former Europa og Norge.

Dette medlem mener at tradisjonen med frivillige skolegudstjenester før jul – der budskapet om nestekjærlighet og menneskeverd formidles gjennom fortellingen om Jesu fødsel – er en måte å formidle den kristne kulturarven i skolen på som har stor verdi. Skolene skal i henhold til opplæringslova og læreplanen gi særskilt innsikt i kristendommen og kristen kulturarv, og skolegudstjenester gir en forståelse som er vanskelig å gi på andre måter. Dette medlem understreker at formidling av de kristne verdiene, blant annet gjennom skolegudstjenester, ikke er mindre viktig i lys av de siste tiårs innvandring og behovet for integrering i det norske samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ser med stor bekymring på at stadig flere skoler og kommuner vedtar å slutte med skolegudstjenester, og disse medlemmene mener dette bør være et frivillig tilbud på alle skoler, så lenge den lokale kirken eller menigheten ønsker å tilby dette. Disse medlemmene understreker at det er viktig at det gis god informasjon om mulighet for fritak i god tid før skolegudstjenesten skal holdes, og at det legges opp til gode alternative opplegg.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i opplæringslova som presiserer at forbudet mot forkynnelse ikke rammer muligheten til å gjennomføre for eksempel skolegudstjenester.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle elever får tilbud om å delta på skolegudstjeneste, så lenge lokale kirker har ønske om å invitere.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre understreker at nåværende regelverk og retningslinjer fungerer godt. Disse medlemmer slutter seg i den forbindelse til høringsinnspillet fra Skolelederforbundet hvor det heter at det i dag er

«tilstrekkelig rom for at skoler kan gjennomføre gudstjenester som en del av skolens tradisjoner – samtidig som det sikrer frivillighet, respekt og likeverd. En lovfesting vil være unødvendig og kan begrense skolens handlingsrom og lokale tilpasninger.»

Disse medlemmer stiller seg i særdeleshet kritisk til forslag 2 om at alle elever skal få tilbud om å delta på skolegudstjeneste så lenge det finnes lokale kirker som har ønske om å invitere. Dette fordi dette forslaget i praksis betyr at man vil flytte myndighet over skolens innhold fra den enkelte skole til skolens nærmeste kirke. Etter disse medlemmers syn må skolen ha frihet til å undervise i religion slik den selv vurderer det mest hensiktsmessig, og det kan ikke være slik at en skole blir pålagt å tilby elevene skolegudstjenester fordi nærmeste kirke ønsker det.