Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)

Kunnskapsdepartementet legger i proposisjonen fram forslag til ny opplæringslov. Den nye lova vil erstatte lov 17. juli 1998 nr. 61 Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).

Departementet følger med proposisjonen opp NOU 2019:23 Ny opplæringslov.

Departementet viser til at mange av reglene som blir foreslått i proposisjonen, i hovedsak er videreføringer fra dagens opplæringslov. I proposisjonen har departementet en oversikt over sentrale forskjeller mellom gjeldende lov og forslaget til ny opplæringslov i proposisjonen punkt 1.2.3.

Komiteen har hatt åpen høring om saken torsdag 20. april. Til den muntlige høringen ble det invitert 51 høringsinstanser. Komiteen har også mottatt en rekke skriftlige høringsinnspill om saken. Disse kan leses på sakens side på stortinget.no.

Komiteen rettet i brev av 26. april 2023 en rekke spørsmål til departementet knyttet til lovforslaget. Dette brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Sigurd Myrvoll, Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, Maren Grøthe og Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til proposisjonen.

Komiteen viser til at opplæringslova er det sentrale rettslige rammeverket for at skolen skal lykkes med sitt viktige samfunnsoppdrag. Loven regulerer skolehverdagen til over 820 000 barn og unge, og arbeidsdagen til over 95 000 lærere i skolene. Det samme gjelder hverdagen til alle som har opplæring i bedrift, og alle voksne som får grunnskoleopplæring eller videregående opplæring. I tillegg påvirker loven arbeidsdagen til tusenvis av ansatte i kommuner, fylkeskommuner, staten og det private.

Komiteen merker seg at dagens opplæringslov er 25 år gammel og har blitt endret omtrent hvert år siden den ble vedtatt. Forslaget til ny opplæringslov baserer seg på forslaget fra opplæringslovutvalget, NOU 2019:23 Ny opplæringslov, og høringsforslag til ny opplæringslov sendt ut av regjeringen Solberg.

Forslag til ny lov følger opp:

• Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO.

• Meld. St. 18 (2020–2021) Oppleve, skape, dele. Kunst og kultur for, med og av barn og unge.

• Meld. St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden.

Komiteen understreker verdien av at ny opplæringslov er godt forankret og basert på grundige utredninger under flere regjeringer og statsråder, og at det i arbeidet har blitt vurdert over tusen innspill og vært gjennomført innspillsmøter og dialog med både elever og sentrale aktører i sektoren.

Komiteen er også fornøyd med at det i arbeidet med ny lov er lagt betydelig vekt på klart lovspråk, og at oppdatert opplæringslov skal være mer tilgjengelig, tydelig og forståelig.

Komiteen viser til at Sametinget er konsultert i tråd med konsultasjonsplikten. Det ble imidlertid ikke oppnådd enighet, og Sametinget har dermed ikke gitt sin tilslutning til ny opplæringslov. Komiteen viser til proposisjonen, som redegjør nærmere for dette. Komiteen merker seg at departementet vil ha videre dialog med Sametinget for å drøfte hvilke forutsetninger som må være på plass for at eventuelle nye rettigheter kan lovfestes i opplæringslova.

Komiteen viser videre til at det i proposisjonen er redegjort for lovmedvirkningsprosess med KS. Kommuner og fylker er skoleeiere, og har et betydelig ansvar for utviklingen av skolen, og i å ivareta elevenes rettigheter. Dialogen med KS er derfor viktig.

For å ivareta viktige nasjonale utdanningspolitiske prioriteringer innebærer loven noen nye plikter for skoleeier, som plikt til å sørge for at elevene får en trygg og god overgang til videregående skole, og det lovfestes en plikt til å følge opp fravær. På andre områder foreslås det å øke skoleeiers handlingsrom. Komiteen viser til de enkelte kapitler i proposisjonen og i denne innstillingen, hvor dette er drøftet nærmere.

Komiteen merker seg at departementet på to områder varsler behov for en grundigere vurdering før lovforslag eventuelt legges frem for Stortinget:

• Behovet for å klargjøre de rettslige rammene for når ansatte i skolen kan bruke fysisk makt.

• Om det bør gjøres ytterligere endringer i reglene for ansettelse av lærere i skolen.

Komiteen viser til de enkelte kapitlene i proposisjonen og denne innstillingen hvor dette drøftes, men understreker viktigheten av at det tas sikte på at begge spørsmålene kan behandles av Stortinget i god tid før loven skal tre i kraft.

Komiteen vil understreke at skolen både har et danningsoppdrag og et utdanningsoppdrag. På skolen skal elevene utvikle kunnskap og ferdigheter de trenger for å kunne leve et godt liv, få utdanning og delta i samfunnsliv og arbeidsliv. Skolen skal også bidra til å utvikle mennesker som tenker kritisk, og som forstår seg selv og samfunnet rundt. Komiteen er tilfreds med at dette doble samfunnsoppdraget har ligget til grunn for arbeidet med ny opplæringslov.

Når det gjelder lovbestemmelser som ikke er omtalt i denne innstillingen, viser komiteen til proposisjonen og har ingen merknader.

Komiteen ber departementet følge med på hvordan den nye loven implementeres og virker. En evaluering vil kunne bidra til å eventuelt fange opp utilsiktede konsekvenser av reglene i den nye opplæringslova.

Fellesregler for grunnskole og videregående opplæring

Formålet med opplæringen

Komiteen viser til at formålsparagrafen inneholder felles formål for grunnskolen og den videregående opplæringen, og at opplæringslova i hovedsak viderefører reglene om formålet med opplæringen med noen mindre språklige endringer. Paragrafen gjelder opplæringen for både elever, voksne deltakere, lærlinger, praksisbrevkandidater, lærekandidater og kandidater for fagbrev på jobb. Formålsparagrafen understreker at opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfold og vise respekt for den enkeltes overbevisning. Den skal fremme demokrati, likestilling og vitenskapelig tenkemåte. Komiteen mener at dette er grunnleggende og viktige verdier for den norske skolen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener skolens formålsparagraf tydelig bør spesifisere likestillingen imellom de ulike skriftspråkene i opplæringen, og fremmer med dette følgende forslag:

«Opplæringslova § 1-3 tredje og fjerde ledd skal lyde:

Opplæringa skal utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og den felles internasjonale kulturtradisjonen. Opplæringa skal bidra til å styrkje norsk språk, fremje likestilling mellom bokmål og nynorsk og styrkje samiske språk, kvensk og norsk teiknspråk.

Opplæringa skal gi innsikt i språkleg og kulturelt mangfald og vise respekt for den enkelte si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.»

Komiteens medlem fra Rødt mener at skolen skal ha en religionsfri formålsparagraf.

Komiteens medlem fra Venstre viser til innføringen av nye læreplaner som del av fagfornyelsen. Dette medlem støtter intensjonen om å styrke språk og skriftspråk sin rolle i loven, men mener at en endring i formålet med opplæringen må ses i sammenheng med helheten i læreplanverket, og mener at det er for tidlig å gjøre store endringer i læreplanene igjen nå.

Elevens beste

Komiteen støtter at prinsippet om barnets beste lovfestes. Prinsippet følger av Grunnloven og barnekonvensjonen, men det er viktig at det synliggjøres i en egen og generell paragraf i opplæringslova.

Komiteen merker seg at flere høringsinstanser ønsker en praktisk veileder og at departementet vil vurdere dette. Komiteen støtter at en slik veileder utarbeides.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, mener barns prosessuelle rettigheter er grunnleggende viktig, som dreier seg om at barn har rett til informasjon, å uttale seg fritt, privatliv og at alle handlinger og avgjørelser som omhandler barn, blir gjort til barnets beste. Flertallet mener opplæringslovas bestemmelse bør være mest mulig lik den tilsvarende bestemmelsen i Grunnloven § 104 annet ledd og i barnekonvensjonen art. 3 nr. 1, og viser til Prop. 57 L (2022–2023) for videre omtale og veiledning til hvordan vurdering av elevens beste skal gjøres. Flertallet framhever at elevens egne meninger og det som er best for eleven, må ligge til grunn, og at elevenes rett til informasjon, til å bli hørt og til å ytre meningene sine fritt er ivaretatt i kapittel 10 i forslaget til opplæringslov.

Flertallet mener det er viktig at elevperspektivet tydeliggjøres i loven. Det foreslås å lovfeste at elevens beste skal være et grunnleggende hensyn ved handlinger og avgjørelser som gjelder elever, at elevene har rett til medvirkning i alt som gjelder dem selv etter denne loven, at elevene skal bli hørt, og at det skal legges vekt på meningene deres etter alder og modning.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet støtter at prinsippet om barnets beste lovfestes, men vil understreke viktigheten av at «elevens beste» ikke tolkes i et kortsiktig her-og nå-perspektiv for eleven, hvor motstand og ubehag skal elimineres.

Dette medlem mener prinsippet må ses opp mot formålsparagrafen, som sier at elevene skal møtes med tillit, respekt og krav og få «utfordringar som fremjar danning og lærelyst.»

Å møte utfordringer er ikke alltid morsomt eller motstandsløst, og det å lære noe helt nytt kan være både vanskelig og ubehagelig, og kan av den enkelte elev og foresatte der og da tolkes som manglende trivsel.

Dette medlem vil også understreke viktigheten av at lærerne har de nødvendige virkemidlene til å håndtere krevende situasjoner, både i klasserommet og på skolen ellers, av hensyn til opplæringsmiljøet og alle medelever. Balansegangen mellom elevenes rettigheter og lærernes virkemidler må være slik at elevenes rettigheter ivaretas uten at lærerne mister de nødvendige virkemidlene for å opprettholde ro, orden, disiplin og et trygt og godt læringsmiljø på skolen. Dette medlem tar på alvor lærere og tillitsvalgtes innspill om følelse av maktesløshet, og manglende virkemidler for å håndtere krevende og forstyrrende situasjoner på skolen.

Opplæringstilbudet

Timefordeling

Komiteen viser til at det foreslås å lovfeste at grunnskoleopplæringen skal være i samsvar med målene og prinsippene for opplæringen og fag- og timefordelingen. Den videregående opplæringen skal være i samsvar med målene og prinsippene for opplæringen, fag- og timefordelingen og tilbudsstrukturen. Komiteen støtter dette.

Komiteen viser videre til at proposisjonen drøfter spørsmålet om fem eller ti prosent av timene i hvert fag i grunnskolen skal kunne flyttes til andre fag, eller brukes til opplæring som er tverrfaglig. Komiteen konstaterer at det er ulike syn blant høringsinstansene. Komiteen viser til at fylkeskommunen ikke har en tilsvarende mulighet til å omdisponere timer i fag i videregående skole. Komiteen støtter at departementet, slik det varsles, vurderer om det er tjenlig å gi fylkeskommunen en slik mulighet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at fag- og timefordelingen også blir ett tema i stortingsmeldingen om 5.–10. trinn (Ungdomsmeldingen) som regjeringen har varslet.

Disse medlemmer vektlegger skolenes frihet til selv å organisere skolehverdagen og det pedagogiske arbeidet. Disse medlemmer mener derfor at skolen skal ha mulighet til en viss omdisponering av timer som et virkemiddel for bedre å tilpasses til lokale behov og forutsetninger. Disse medlemmer vil samtidig påpeke at en økt fleksibilitet og omfordeling av timer må ivareta bredden av fag og ulike behov – ikke en ytterligere prioritering av basisfagene på bekostning av de andre fagene generelt og de praktisk-estetiske fagene spesielt.

Disse medlemmer viser i den forbindelse til det pågående utvalgsarbeidet med gjennomgang av Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, og mener dette arbeidet blir viktig med tanke på å støtte opp om skolens brede samfunnsmandat og disponering av timer.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at opplæringslovutvalget foreslo å øke fleksibiliteten til ti prosent. Økt fleksibilitet er i tråd med ønsket om å gi skolen større tillit, og vil kunne gi økt mulighet til å jobbe med de tverrfaglige temaene og særskilte utfordringer ved den enkelte skole. Økt fleksibilitet vil også skape rom for å vektlegge særlige fagområder på ulike skoler i de senere alderstrinnene, som for eksempel realfag, praktiske og estetiske fag og yrkesfag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, fremmer følgende forslag:

«Opplæringslova § 1-6 andre ledd skal lyde:

Kommunen kan gi forskrift om at opp til ti prosent av timane i kvart fag i grunnskolen skal flyttast til andre fag eller brukast til særskilde tverrfaglege aktivitetar.»

Flertallet mener det samme gjelder ved private skoler og fremmer tilsvarende forslag i privatskolelova § 2-3 tredje ledd første punktum, se under 3.8 i innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ønsker å gi den enkelte lærer og skoleleder større frihet og ansvar til å utvikle undervisningen i tråd med hver elevgruppe og lokalsamfunns behov og muligheter. Disse medlemmer viser til forslaget i proposisjonen hvor regjeringen foreslår at kommunen i forskrift kan øke fleksibiliteten til fem prosent. Disse medlemmer støtter intensjonen om å øke fleksibiliteten, men ønsker å øke denne fleksibiliteten ytterligere til ti prosent. Videre ønsker disse medlemmer at denne fleksibiliteten også skal gjelde for videregående opplæring.

Disse medlemmer viser til innspill fra Skolenes landsforbund, om at faget yrkesfaglig fordypning bør unntas, slik at fylkeskommunal forskrift ikke skal gjelde dette faget. Elevene er sendt ut i bedrift i deler av faget, og det er dermed behov for særskilt oppfølging for å unngå at faget brukes som salderingspost slik det er i dag. Disse medlemmer viser videre til de nye lærerplanene som er opptatt av tverrfaglighet og grunnleggende ferdigheter og verdier. Skal det gis undervisning som ivaretar disse prinsippene, er det nødvendig med økt fleksibilitet. Det er samtidig viktig å understreke at elevene fortsatt skal ha rett til et visst antall timer for å få innfridd sine rettigheter, slik at den totale rammen for timer ikke disponeres bort.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Opplæringslova § 1-6 andre ledd skal lyde:

Kommunen og fylkeskommunen kan gi forskrift om at opp til ti prosent av timane i kvart fag kan flyttast til andre fag eller brukast til særskilde tverrfaglege aktivitetar.»

Disse medlemmer mener det samme gjelder ved private skoler og fremmer tilsvarende forslag i privatskolelova § 2-3 tredje ledd første punktum, se under pkt. 3.8 i innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til Prop. 57 L avsnitt 11.5.4 og mener at spørsmålet om å inkludere fylkeskommunen i § 1-6 må ses i sammenheng med det pågående arbeidet med ny fag- og timefordeling i den videregående opplæringen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre er positive til økt fleksibilitet også i den videregående opplæringen, men ser at det er nødvendig å tilpasse dette til særlige forhold på videregående, som at elevene velger ulike utdanningsprogram og har muligheten til å velge valgfag. Disse medlemmer er for eksempel skeptisk til å gi fylkeskommunene adgang til å redusere antall timer valgfrie programfag på studiespesialiserende utdanningsprogram.

Fraværsregler

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at departementet foreslår å kunne gi forskrift om tap av rett til vurdering med karakter. Denne forskriften er nødvendig for å kunne ha fraværsregler i videregående skole. Flertallet tar ikke her stilling til innholdet i fraværsreglene, men støtter at et slik tap av rett til vurdering med karakter bør være hjemlet i lov.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre, mener at dagens fraværsreglement må bedres slik at den blir mindre rigid og byråkratisk, mer rettferdig for elevene og legger opp til økt gjennomføring. Med den nye opplæringslova vil alle få en lovfestet rett til å fullføre videregående skole. Dette flertallet mener fraværsreglene må tilpasses den nye opplæringslova, og at reglene ikke må stå i veien for at elever fullfører videregående opplæring.

Dette flertallet viser til at regjeringen har varslet en gjennomgang av fraværsreglene. Dette flertallet mener dette er et viktig arbeid som må fullføres før det gjøres endringer, og at eventuelle endringer må sendes på høring. En treårig evaluering av fraværsgrensen ble lagt frem sommeren 2020 fra Fafo. Sluttrapporten fra evalueringen viser at elevenes fravær har gått ned, men at fraværsregelen er byråkratisk, det er en betydelig økning i etterspørselen etter fastlegetjenester, og flere elever som får «ikke vurdert» i ett fag, nå oftere får det i flere fag. Dette flertallet mener at de nye fraværsreglene må bidra til å begrense fraværet i videregående opplæring, men den må også bli mindre rigid og byråkratisk.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at evalueringsrapportene levert av Fafo konkluderer med at fraværsgrensen har vært en ubetinget suksess. Elevenes læring avhenger av at elevene er til stede, og innføringen av fraværsgrensen har fått redusert elevenes fravær i snitt med 27 prosent. De elevene som hadde det høyeste fraværet, reduserte sitt fravær mest.

Disse medlemmer viser til at også elevenes resultater har bedret seg etter innføringen av fraværsgrensen, og at den initielle motstanden mot fraværsgrensen blant elevene har blitt mindre. Disse medlemmer merker seg også at særlig lærerorganisasjonene har ytret stor bekymring for regjeringens potensielle endringer i fraværsreglementet.

Disse medlemmer vil understreke at fraværsreglementet kan videreutvikles, og særlig kan det være aktuelt å se på utøvelsen av dokumentasjon for fravær. Samtidig må fraværsgrensen fungere i samspill med andre tiltak for å forebygge, redusere og håndtere fravær i skolen. Dette arbeidet må starte tidlig i skoleløpet og både forståelsen og oppfølgingen av fravær i hele skoleløpet må styrkes for å sikre at flere er mer til stede og lærer, trives og mestrer bedre slik at de fullfører videregående opplæring.

Disse medlemmer peker på at regjeringen er svært uklare på hva den ønsker å gjøre av endringer i fraværsreglementet, og forventer at elevene, lærerne og skolene snarlig får svar på om regjeringen ønsker å stille tydelige krav til elevenes oppmøte eller ikke.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til at regjeringen foreslår å lovfeste fraværsoppfølging, samt å hjemle forskrift til nærmere regler. Disse medlemmer mener at dagens fraværsgrense for videregående opplæring med en rigid prosentgrense og strykreaksjonen bør erstattes med et mer fleksibelt fraværsreglement som myndiggjør læreren i møte med hver enkelt elev. Dette vil kunne bidra til at eleven får hjelp fra elevtjenesten heller enn ikke vurdert, og det vil redusere byråkrati og tidsbruk på dokumentering. Fravær begrunnet i oppfølging av elevtjenesten må eksempelvis være gyldig fravær, samt at det bør åpnes for foreldremelding for elever under 18 år og egenmelding for myndige elever.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avskaffe fraværsgrensa i videregående opplæring.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, sammen med partene i skolen, utarbeide et nytt og mer fleksibelt oppfølgingsreglement uten stryksanksjon knyttet til bestemte prosentgrenser, som inkluderer en oppfølgingsgaranti for elever som har bekymringsverdig mye fravær, samt adgang til egenmelding og foreldremelding ved sykdom.»

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at innføringen av fraværsgrensen under forrige regjering fikk ned fraværet med i snitt 27 prosent, og fikk bort mye av skulk fra skolen. Dette medlem mener at dette viser at det fungerer å stille krav, og at dette viser viktigheten av fraværsgrensen. Dette medlem vil vise til at Fremskrittspartiet er åpne for og ønsker flere fleksibiliteter i fraværsgrensen, men står på viktigheten av at man beholder en fraværsgrense i norsk skole.

Dette medlem vil vise til det danske systemet hvor foreldre varsles ved SMS dersom barna har fravær ved skolen. Dette medlem mener at dette kan være et godt system for å få ned skulk og unødvendig skolefravær.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre et prøveprosjekt med SMS-varsling til foreldre ved fravær på skolen.»

Karakterer

Komiteen viser til at det i dag er forskriftsfestet at det i grunnskolen 1.–7. trinn bare skal gis vurdering uten karakter. Komiteen viser til at det i høring til ny opplæringslov ble foreslått å lovfeste at barnetrinnet skal være karakterfritt, og at regjeringen har fulgt dette opp i forslag til ny opplæringslov. Komiteen støtter dette.

Komiteen mener at gode og tydelige tilbakemeldinger fra læreren er det viktigste på barnetrinnet, ikke karakterer. Komiteen mener at det ikke skal være karakterer på barnetrinnet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til at hensikten med all vurdering på barnetrinnet er å bidra til lærelyst og at elevene skal lære noe av tilbakemeldingene. Karakterer i seg selv bidrar ikke nødvendigvis til at tilbakemeldingen blir mer faglig relevant for eleven.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, mener at vurdering på barnetrinnet ikke skal rangere elevene og støtter forslaget i proposisjonen om å lovfeste at elevene i grunnskolen skal ha individuell vurdering uten karakter.

Lekser og oppfølging ved fravær

Lekser

Komiteen viser til at lekser ikke er regulert i gjeldende opplæringslov. Det er likevel lagt til grunn at skolen kan gi elevene lekser fordi dette er en del av den ordinære aktiviteten i skolen. For å tydeliggjøre at skolen har denne muligheten foreslo opplæringslovutvalget å ta dette inn i opplæringslova, men understreket at det skal tas hensyn til elevenes rett til hvile og fritid. Komiteen viser til at det i høringsforslaget ble foreslått at bare skolen, og ikke kommunen eller fylkeskommunen, skal kunne avgjøre om det skal gis lekser eller ikke. Regjeringen foreslår imidlertid at kommuner og fylkeskommuner skal kunne ta en overordnet avgjørelse dersom de ønsker det.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre. Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, er opptatt av at skolene må ha et bevisst forhold til bruken av lekser. Det er viktig med god koordinering mellom lærerne og dialog med elever og foreldre. Flertallet mener at gode lekser kan bidra til å videreutvikle elevenes arbeidsvaner og evne til selvstendig problemløsning, til at foreldre kan følge med, og til å få nyttig tilbakemelding på leksene fra læreren. Det er imidlertid viktig at elevene opplever leksene som noe positivt og meningsfylt. Flertallet vil understreke viktigheten av at departementet sikrer godt nettbasert veiledningsmateriell for å spre kunnskap om hvordan skolene kan gi lekser på en god måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at skolen i dag har adgang til å gi lekser, og disse medlemmer støtter at dette presiseres i ny opplæringslov. Lekser kan være en del av skolens pedagogiske arbeid. Forslaget som er lagt frem av regjeringen, innebærer at kommunen eller fylkeskommunen kan vedta leksefrie skoler lokalt. Disse medlemmer mener dette er viktig for kommunene og fylkeskommunene som ønsker å gjennomføre en helhetlig tilnærming til lekser lokalt. Der det ikke er vedtatt slik begrensning, vil det uansett være opp til et skolefaglig skjønn å vurdere i hvilken grad lekser skal gis.

Disse medlemmer ønsker ikke å begrense denne muligheten slik Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre foreslår.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Opplæringslova § 10-6 andre ledd skal lyde:

Elevane kan bli pålagde å gjere oppgåver utanom skoletida (lekser). Det må takast omsyn til at elevar har rett til kvile og fritid.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at lekser er et pedagogisk virkemiddel, og at spørsmålet om bruk av lekser derfor må tilligge skolen og lærerne.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Opplæringslova § 10-6 andre ledd skal lyde:

Skolen kan påleggje elevane å gjere oppgåver utanom skoletida (lekser). Det må takast omsyn til at elevar har rett til kvile og fritid.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil framheve at det er ulike syn på hjemmelekser. Disse medlemmer viser til at forskning ikke har kunnet finne en tydelig sammenheng mellom lekser og læring. Den australske skoleforskeren John Hattie viser til 161 studier som konkluderer med at lekser har liten eller ingen effekt på læring, og aller minst i barneskolen, jf. Hattie, J. (2009) Visible learning. I litteraturgjennomgangen om forskning på lekser fra Utdanningsdirektoratet i 2021 vises det heller ikke til studier som kan dokumentere sterk sammenheng mellom lekser og elevers læring.

Disse medlemmer vil videre vise til at elever helt udiskutabelt har ulike forutsetninger for å få gjort hjemmeleksene, og for å få noe utbytte av dette ekstraarbeidet. Dette henger blant annet sammen med at elevenes foreldre har forskjellig utdanningsnivå, helse, arbeidstidsordninger, forpliktelser og støtteapparat rundt seg. Skolen har kort sagt liten eller ingen påvirkning på elevenes hjemmemiljø. Disse medlemmer vil påpeke at politiske mål om sosial utjevning nødvendigvis handler om disse faktorene, og at det er med bakgrunn i disse faktorene modeller for leksefri skole er relevant. Disse medlemmer mener lovforslaget gir inntrykk av en sterkere normregulering av lekser enn det det faktisk er grunnlag for, og foreslår at den foreslåtte presiseringen ikke vedtas.

Disse medlemmer vil stemme mot forslaget til § 10-6 andre ledd.

Oppfølging ved fravær

Komiteen viser til forslaget om å lovfeste en plikt for kommunen og fylkeskommunen til å følge opp elever som har fravær fra opplæringen, og støtter dette. Fravær er en av de viktigste indikatorene for om elevene trives på skolen og lærer det de skal. Det er derfor viktig at skolene har gode rutiner for oppfølging av elever med fravær.

Komiteen viser til fraværstall fra Utdanningsdirektoratet for elever på 10. trinn. Disse viser at noen elever har et høyt fravær, og at det er relativt store lokale forskjeller i elevenes fravær. Dette understreker viktigheten av en lovfestet plikt og at fraværet følges tett opp gjennom hele skoleløpet.

Organiseringen av opplæringen

Inndeling i grupper

Komiteen viser til at det foreslås å lovfeste en hovedregel om at inndelingen i klasser og grupper skal bidra til at skolen blir en møteplass der elevene utvikler toleranse og respekt for hverandre. Videre viser komiteen til at det foreslås å videreføre hjemmel til å gi forskrift om forholdstall mellom tallet på lærere og tallet på elever per skole og kommune. Komiteen mener at spørsmålet om lærernormen må vurderes i oppfølgingen av evalueringen av lærernormen som NIFU gjennomførte på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at elevene til vanlig ikke skal deles inn i grupper etter faglig nivå, kjønn eller etnisitet, og at dette kravet i hovedsak har vært gjeldende siden opplæringslova trådte i kraft i 1998.

I 2009 og 2010 ble det gjort undersøkelser av omfanget av nivådeling i norsk skole. I Meld. St. 22 (2010–2011) og Meld. St. 20 (2012–2013) vurderte den rødgrønne regjeringen tiltak om nivådeling og gikk gjennom kunnskapsgrunnlaget om effekten av slik inndeling. I Meld. St. 20 (2012–2013) ble det konkludert med at det skulle utarbeides en veileder for hvordan opplæringslovas regler om inndeling i grupper skulle forstås og praktiseres, og denne kom i 2013.

Disse medlemmer framhever at NOU 2019:23 Ny Opplæringslov peker på at det er lite forskning knyttet til betydningen av nivådeling og organisert differensiering i Norge, og at andre pedagogiske virkemidler har langt større effekt på elevenes læringsutbytte for alle elever, uavhengig av grad av prestasjon hos den enkelte elev.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil peke på at alle elever har ulike interesser og styrker, og utvikler og lærer i ulikt tempo. Elever skal oppleve at det er skolen som tilpasser seg dem, ikke omvendt. Disse medlemmer viser til at NOU 2016:14 Mer å hente – Bedre læring for elever med stort læringspotensial, konkluderte med at handlingsrommet for pedagogisk og organisatorisk differensiering ikke utnyttes i stor nok grad.

Disse medlemmer viser til at NOU 2019:3 Nye sjanser – bedre læring – Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp, mente at reglene for faglig nivådifferensiering var velbegrunnet, og at det fortsatt bør være mulig å differensiere elever etter faglig nivå.

Disse medlemmer viser til at inndeling i grupper på faglig grunnlag brukes i betydelig omfang i dag, men at det mangler et fullgodt kunnskapsgrunnlag med oversikt over effekter og læring knyttet til hvordan organisere og gjennomføre nivådeling på en best mulig måte. Disse medlemmer mener at dette bør forskes mer på.

Disse medlemmer merker seg at forslaget til § 14-2 tredje ledd viderefører en åpning for å dele inn elever etter faglig nivå, og at dette viderefører en tydelig høy terskel for å over tid dele elever inn i grupper. Samtidig mener disse medlemmer at det er positivt at mulighetsrommet for å benytte slik inndeling i grupper etter faglig nivå bevares, og at det benyttes til det beste for elevenes læring og utvikling, samt at det gjennomføres flere systematiske utprøvinger med følgeforskning og evalueringer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at Lied-utvalget i NOU 2019:25 Med rett til å mestre – Struktur og innhold i videregående opplæring, anbefalte å endre dagens opplæringslov § 8-2 for videregående opplæring, slik at elever som får opplæring i innføringsfag, kan få opplæring i egne grupper tilpasset deres mestringsnivå og det tempoet de trenger. Utvalget la vekt på at

«det er viktigere at elevene får en opplæring som er tilpasset deres nivå, og at de når ønsket sluttkompetanse, enn at de skal tilhøre en klasse der de ikke har forutsetninger for å følge opplæringen.»

Disse medlemmer legger til grunn at forslaget til ny opplæringslov § 14-2 ikke står i veien for at det kan innføres innføringsfag i den videregående opplæringen, og at elever som gjennomfører innføringsfag i enkelte fag, kan gå videre i en progresjon som er tilpasset deres mestringsbehov og det tempoet de trenger.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at den videregående opplæringen skiller seg fra grunnskolen, blant annet fordi elevene er eldre og mer selvstendige enn i grunnskolen. Dette gjør at hensynet til elevens eget valg og faglige interesse kan vektes høyere enn behovet for klassefellesskap i den videregående opplæringen enn det som er naturlig i grunnskolen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil understreke at gruppestørrelser tilpasset elevenes faglige og sosiale nivå er en forutsetning for godt læringsmiljø. Disse medlemmer viser til Utdanningsforbundets høringsuttalelse, og slutter seg ellers til beskrivelsen av lærernormen som en suksess.

I evalueringen av normen, blir det særlig framhevet at på grunn av normen har gruppestørrelsen i grunnskolen blitt redusert, og at dette har vært viktig for lærernes klasseledelse. Lærerne framhever særlig kapasitet til å gi oppmerksomhet til enkeltelever og sørge for tilpasset opplæring. Skolelederne oppgir at ekstra lærerressurser benyttes i tråd med det lærere mener er viktig å prioritere, nemlig tidlig innsats, tilpasset opplæring og oppfølging av enkeltelever.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag til hvordan lærertettheten i førsteklasse i grunnskolen kan økes.»

Fjernundervisning

Komiteen viser til at det foreslås at det skal være lov å gjennomføre deler av opplæringen som fjernundervisning dersom det er gode grunner til det, og det vil være trygt og pedagogisk forsvarlig. Komiteen støtter dette, men understreker at bruk av fjernundervisning ikke skal være et virkemiddel for å spare penger, men at det kan være et verktøy for å øke elevenes læringsutbytte. Komiteen er også enig i at den klare hovedregelen må være at elevene skal få fjernundervisningen på skolen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, mener fjernundervisning kan bidra til at flere elever får et bedre opplæringstilbud, og at flere elever kan gjennomføre grunnskolen og den videregående opplæringen. Flertallet er kjent med at det er utviklet en robot som gjør at elever som ikke er i stand til å være fysisk på skolen, kan følge undervisningen og kommunisere med læreren og medelevene sine. For disse barna er alternativet til fjernundervisning ingen undervisning eller ingen deltakelse i skolemiljøet.

Flertallet ser også at fjernundervisning kan bidra til å styrke fagtilbudet til elever, både gjennom muligheten til å følge fag fra andre skoler og gjennom muligheten til å hospitere i undervisning fra andre læresteder.

Flertallet understreker at åpningen for større bruk av fjernundervisning forutsetter at elevene får et bedre opplæringstilbud. Flertallet ser videre at det kan være vanskelig å forutse alle konsekvenser av forslaget, og ber derfor regjeringen følge med på utviklingen av bruk av fjernundervisning og eventuelt gi ytterligere regler for bruk og godtgjøring i forskrift.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til regjeringens forslag om at departementet gir forskrift om vilkår og krav om fjernundervisning. Disse medlemmer slår fast at valg av fjernundervisning må baseres på en faglig-pedagogisk vurdering av hva som vil gi god opplæring til den aktuelle elevgruppen, i det aktuelle faget. Disse medlemmer merker seg at forslaget til ny regulering av fjernundervisning i § 14-4 gir relativt vid adgang til å innføre fjernundervisning. Samlet sett gjør dette det vanskelig å ha oversikt over eventuelle konsekvenser for forslaget.

Videre slår disse medlemmer fast at økonomisk innsparing aldri vil være en såkalt «god grunn» i lovens forstand, og ber derfor regjeringen om at adgangen til å ta i bruk fjernundervisning tydeligere rammes inn i forskrift til opplæringslova før selve loven trer i kraft.

Opplæringsspråk

Bokmål og nynorsk

Komiteen viser til at opplæringsspråket i Norge er norsk, samisk og tegnspråk, og at dette nå presiseres i loven. Komiteen mener dette er godt i tråd med språkloven som ble vedtatt i Stortinget våren 2021. I språkloven fremheves det at det offentlige har et særlig ansvar for å fremme nynorsk, som er det minst brukte av de to offisielle skriftspråkene.

Komiteen er glad for at det nå foreslås å utvide retten til opplæring i egen gruppe på det skriftspråket kommunen ikke har vedtatt som hovedmål, for elever på 8.–10. trinn. Det betyr at flere elever vil kunne få opplæring på sitt hovedmål i egen skriftspråkgruppe. Dette er en god oppfølging av anmodningsvedtak nr. 67 som Stortinget fattet 22. november 2016, og forslaget i høringen til ny opplæringslov.

Komiteen er opptatt av at nynorsken skal ha gode vilkår i skolen. Ved at retten til opplæring i gruppe med samme målform nå utvides til også å gjelde på ungdomsskolen, vil flere nynorsk-elever få bedre vilkår for å fortsette med sitt skriftspråk, selv om bokmål er hovedmålet på ungdomsskolen.

Krav om at skriveprogram skal støtte både bokmål og nynorsk mener komiteen vil bedre sidemålsopplæringen i skolen. Igjen vil flere elever få bedre vilkår for å bruke nynorsk på lik linje med bokmål.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil vise til at skolen i dag har en rekke utfordringer. Å lære elevene til å mestre kjernekunnskap er en forutsetning for at de skal lykkes videre i livet, og her er det viktig å legge til rette for en best mulig utvikling. Dette medlem vil her trekke frem at elevene i dag har hele tre norskkarakterer på vitnemålet, samtidig som tall viser at en av fem ikke mestrer norskfaget på sitt hovedmål tilstrekkelig godt. Dette er en utfordring som krever konkrete tiltak.

Dette medlem mener at elevenes hovedmål må vektlegges sterkere i undervisningen, og at undervisning i sidemål bør gjøres valgfri. Dette medlem vil også vise til Fremskrittspartiets ideologiske utgangspunkt om mest mulig frihet til den enkelte, og på troen om at økt valgfrihet og medbestemmelse over egen skolehverdag fører til økt motivasjon og mestring.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om å innføre valgfritt sidemål i skolen.»

Skriftspråket på den enkelte skole

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, viser til at ny opplæringslov viderefører at kommunen skal gi forskrift om det er bokmål eller nynorsk som skal være hovedmålet ved hver skole, og lovfester det samme for fylkeskommunen, se § 15-2. Dette har betydning for den skriftlige opplæringen ved skolen og den skriftlige kommunikasjonen som læreren og de andre ansatte har med elevene. Flertallet vil understreke at elever i videregående opplæring sin rett til å velge enten bokmål eller nynorsk som sitt skriftspråk står ved lag, jf. § 6-2 andre ledd.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til forslaget til ny § 15-2 første ledd om at også fylkeskommuner skal kunne gi forskrift om hvilket skriftspråk som skal være hovedmål på hver skole. I dag velger eleven selv hvilken målform som skal være hovedmål i videregående opplæring, og skolen eller den enkelte lærer velger hvilken målform de benytter i kommunikasjon. Å innføre vedtatte hovedmål i den videregående opplæringen vil derfor innebære en svekkelse av de individuelle rettighetene elevene har.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår at reglene rundt avholdelse av rådgivende folkeavstemninger om skriftspråk i skolen, herunder hvem som har stemmerett i disse, fastsettes i forskrift. Disse medlemmer ser ikke behovet for å endre dagens ordning, og mener det er naturlig at hvem som skal ha stemmerett i rådgivende folkeavstemninger, styres etter reglene i valgloven, med nødvendig henvisning i opplæringslova.

Disse medlemmer viser videre til Sametingets innspill om hovedmål på hver skole. Disse medlemmer bemerker at Sametingsrådet mener at lovforslaget i § 15-2 ikke har tatt høyde for at skoler i samisk forvaltningsområde kan ha et annet hovedmål enn bokmål og nynorsk. Derfor mener Sametingsrådet at det må en endring i lovteksten som tar høyde for at samisk også kan være hovedmålet i en kommune, og er en rettighet som er til stede når norsk og samisk er likeverdige språk. Sametingsrådet ber om å tilføye samisk til lovteksten slik at det kommer tydeligere fram at samisk også kan være hovedmålet i den skriftlige opplæringa og den skriftlige kommunikasjonen med elevene og foreldrene.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Opplæringslova § 15-2 skal lyde:

§ 15-2 Hovudmål på kvar skole

Kommunen gir forskrift om kva skriftspråk som skal vere hovudmålet på kvar skole, anten bokmål, nynorsk eller samisk. Skolen skal bruke hovudmålet i den skriftlege opplæringa og i den skriftlege kommunikasjonen med elevane og foreldra.

I samband med skifte av hovudmål på ein grunnskole eller når eit fleirtal i kommunestyret eller minst 1/4 av dei røysteføre i kommunen krev det, skal det haldast rådgivande røysting. Nytt vedtak om hovudmål kan ikkje gjerast før det har gått fem år. Røysterett har alle som bur i det området som soknar til skolen, jf. § 2-6, og som har røysterett etter valgloven § 2-2. Røysterett i høve til skriftleg opplæring har dessutan foreldre til elevane på 1. til 7. trinn ved skolen, utan omsyn til bustad eller statsborgarskap. Departementet kan gi nærmare forskrift om røysterett, ansvar for røystinga og organisering av røystinga.»

Læremidler

Komiteen vil understreke viktigheten av parallellitetskravet som innebærer at læremidler skal foreligge på bokmål og nynorsk til samme tid og til samme pris. Dette er særlig viktig for nynorskelevene.

Komiteen mener det skal være vid adgang til å ta i bruk ulike ressurser i opplæringen, og at den pedagogiske friheten til læreren må være stor i så måte. Samtidig vil økende bruk av andre læringsressurser i opplæringen, dersom disse ikke foreligger på både nynorsk og bokmål, på sikt kunne undergrave formålet med parallellitetskravet for læremidler. Komiteen vil i denne sammenheng understreke at det bør tilstrebes at læringsstøttende ressurser, så langt det lar seg gjøre, støtter opp under elevens hovedmål, og at dette er særlig viktig for læringsressurser som er utviklet til bruk i opplæring.

I lys av de mange høringsinnspillene som har kommet i komiteens høring, mener komiteen at departementet må ta en aktiv rolle i å bidra til at intensjonen med parallellitetskravet i større grad kommer til uttrykk i bruken av andre læringsstøttende ressurser.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en kunnskapsinnhenting rundt omfanget av bruken av læringsstøttende ressurser i opplæringen som ikke foreligger på begge målformer, og komme tilbake til Stortinget med en vurdering av i hvilken grad dette påvirker særlig nynorsk-elevenes rett til opplæring på eget språk.»

Komiteen mener en kunnskapsinnhenting vil gi et grunnlag for å øke tilgangen på læringsressurser på nynorsk. Det må sikres at både læremidler og læringsressurser som nynorsk-elever bruker, fungerer godt på deres skriftspråk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til at departementet skiller mellom to typer læringsressurser: Generelle læringsressurser som kan brukes i opplæringa (for eksempel avisartikler, leksikon og kilder på nett) og læringsressurser som er utviklet for bruk i opplæringa. Det brukes i dag mange læringsressurser som er utviklet for bruk i opplæringa i skolen, blant annet en rekke applikasjoner produsert av de samme som utvikler digitale læremiddel til skolen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til at hensikten med parallellitetskravet er at elevene skal ha tilgang på læremidler på sitt eget skriftspråk. Med en økende bruk av andre læringsressurser i opplæringen vil dette på sikt svekke verdien av dette kravet og dermed minoritetsspråkbrukerne. Ved å utvide parallellitetskravet til også å gjelde læringsressurser som er utviklet for bruk i opplæringen, legges det større press på produsentene av ressurser som retter seg mot å brukes i opplæringen i norske skoler, til å utvikle dem på begge skriftspråk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til at det er utviklet kvalitetskriterier for digitale læringsressurser. Kriteriene har blant annet som formål å være til hjelp «for lærere og andre som ønsker å vurdere digitale læringsressursers egnethet i pedagogisk sammenheng». Videre har regjeringen nylig lagt fram en strategi for digital kompetanse og infrastruktur, som framhever behovet for at teknologi til bruk i skolen må fungere på bokmål, nynorsk, samiske språk og minoritetsspråkene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil understreke at under Høyre-regjeringens tid, enten med Venstre i regjering eller som støtteparti, ble det ikke gjort tilsvarende styrking av parallellitetskrav i lov som Arbeiderparti-Senterparti-regjeringen sikrer nå med den nye regelen om at skriveprogram skal støtte både bokmål og nynorsk.

Disse medlemmer vil poengtere at å samle bestemmelsene knyttet til parallellitetskravet og unntak fra reglene i ny opplæringslov dessuten vil gjøre det enklere å innfri og kontrollere, som igjen vil være med på å sikre flere elever bedre tilgang på gode læremidler på begge målformer samtidig, i tråd med parallellitetskravets intensjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til proposisjonens drøfting av avgrensningen mellom læringsmidler og læringsressurser og -verktøy, og slutter seg til at læringsressurser ikke omfattes av parallellitetskravet. Disse medlemmer er enig med departementet i at en utvidelse av parallellitetskravet vil begrense skolen og lærernes faglige og pedagogiske frihet. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at bruken av læremidler og læringsressurser i sum skal ta utgangspunkt i elevenes skriftspråk. Disse medlemmer ber departementet følge utviklingen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre fremmer følgende forslag:

«Opplæringslova § 15-3 tredje ledd skal lyde:

Skolen skal bruke læremiddel, og læringsressursar som er utvikla til bruk i opplæringa, som ligg føre på bokmål og nynorsk til same tid og same pris. Kravet gjeld ikkje

1. a

   læremiddel i faget norsk

2. b

   læremiddel og læringsressursar i fag med årskull med 300 eller færre elevar

3. c

   læremiddel og læringsressursar der den norske teksten utgjer ein mindre del.»

Disse medlemmer ber om at Utdanningsdirektoratet får i oppgave å utarbeide oppdaterte lister med læremiddel og læringsressurser som er utviklet til bruk i skolen, som følger parallellitetskravet i opplæringslova.

Disse medlemmer mener det er naturlig at læremidlene til eleven skal støtte opp om hovedmålet på skolen. Disse medlemmer vil derfor stemme mot § 3-1 andre ledd andre punktum i lovforslaget.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt henviser til at skolen i dag i økende grad tar i bruk alternative læremidler. Dette gir mange muligheter, men innebærer også en risiko for at valg av læremidler påvirkes enda mer av økonomiske hensyn, og mindre av pedagogiske, og at elever i kommuner med dårlig økonomi ikke har lik tilgang til læremidler som kommuner med større økonomisk handlingsrom. Disse medlemmer mener derfor det er rimelig at det føres noen form for kvalitetskontroll med alternative læremidler. Dette innebærer både en endret definisjon av hva læremidler er, og en mulighet til å tydeliggjøre kvalitetskriterier i forskrift.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Opplæringslova § 15-3 første ledd skal lyde:

Med læremiddel er her meint kvalitetssikra trykte, ikkje-trykte og digitale element som er utvikla til bruk i opplæringa, som skal brukast jamleg i opplæringa, og som dekkjer vesentlege delar av læreplanen i faget. Departementet kan gi forskrift om kvalitetskriterium for læremiddel.»

Elever med annet morsmål

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil understreke viktigheten av at elever i skolen får oppleve mestringsfølelse og at de blir en del av et klassefellesskap og en integrert del av det norske samfunnet. En forutsetning for dette er at alle lærer seg godt norsk, og det må derfor satses på forsterket norskundervisning for dem som trenger det.

Dette medlem ser positivt på at elever mestrer flere språk, og mener dette er positivt både for den enkelte elevs læringsevne og fremtidsmuligheter. Dette medlem mener imidlertid at det ikke er det offentliges oppgave å finansiere eller organisere morsmålsundervisning. Dette medlem vil også vise til et stort dansk forsøk, som Undervisningsministeriet i Danmark gjennomførte i 2013–2015, der 6 300 elever i 1. og 4.–5. klasse deltok. Professor Simon Calmar Andersen fra Institut for Statskundskab på Aarhus Universitet ledet forskergruppen bak analysene og uttalte at

«Forsøgene med modersmålsundervisning, ekstra timer og sprogstøtte har ikke vist nogen effekt på indvandrerelevernes kundskaber i dansk.»

(Berlingske Tidene 2. mai 2017)

Dette medlem mener at morsmålsundervisning bør finansieres av den enkelte familie og ikke behøves å organiseres gjennom det offentlige, og foreslår på denne bakgrunn at retten til morsmålsundervisning fjernes fra norsk skoleverk.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at morsmålsundervisning ikke lenger er en offentlig oppgave å finansiere eller organisere.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til at det er ikke en generell rett til morsmålsopplæring i opplæringslova. Det er en lovfestet rett til særskilt språkopplæring til eleven kan norsk godt nok til å følge den vanlige opplæringen. Denne opplæringen omfatter forsterket opplæring i norsk, men kan, dersom det trengs, omfatte morsmålsopplæring, tospråklig opplæring i fag eller begge deler. Det er presisert i proposisjonen at opplæring i morsmålet, etter at elevene kan godt nok norsk til å følge den ordinære opplæringen på skolen, er foreldrenes ansvar.

Tegnspråk og punktskrift

Komiteen mener det er viktig å sikre retten til opplæring i og på tegnspråk. Komiteen er glad for at elever med hørselshemninger selv får velge opplæring i og på tegnspråk fra 8. trinn.

Kvensk og finsk

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet. Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, merker seg at regjeringen foreslår at retten til opplæring i kvensk og finsk bør utvides slik at den gjelder for elever med kvensk/norskfinsk bakgrunn ved grunnskoler i Troms og Finnmark, uavhengig av hvor mange elever ved skolen som ønsker slik opplæring. Flertallet støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til Norske Kveners forbund sitt høringsinnspill. Disse medlemmer vil understreke betydningen av å løfte kvensk språk og kultur, slik at kvener i hele landet kan ta tilbake familiespråket, kulturen og sin kvenske identitet. Disse medlemmer registrerer en økt interesse og etterspørsel etter informasjon om kvenske språk og kultur. Det er dessverre manglende ressurser for å følge opp dette.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til hvordan man sikrer individuell rett til kvensk opplæring, etter modell fra samisk opplæring i opplæringslova.»

International Baccalaureate (IB)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at Oslo kommune i sitt høringsforslag foreslår at departementet skal vurdere å forskriftsfeste muligheten til å tilby International Baccalaureate (IB) både i grunnskolen og videregående skole. Flertallet er enig i dette, men ser at et slikt forslag må vurderes nærmere fordi det vil kreve flere tilpasninger til opplæringslova.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å åpne for muligheten til å tilby International Baccalaureate (IB) både i grunnskolen og videregående skole, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Opplæring i og på de samiske språkene

Komiteen viser til NOU 2016:18 Hjertespråket – Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk, som slo fast at samiske språk er truede språk. Utvalget mente at det trengs flere språkbrukere for at språkene fortsatt skal være levende språk. Utredningen viste at barns språklæring er nøkkelen til vitalisering av samiske språk. Økt bruk og styrking av samiske språk i barnehager og skoler vil være blant de viktigste tiltakene. Komiteen er enig i dette, og mener det må legges til grunn i arbeidet fremover. Utfordringen knytter seg imidlertid i stor grad til mangel på lærekrefter og læremidler. Komiteen viser i den forbindelse til behandlingen av Meld. St. 13 (2022–2023) Samisk språk, kultur og samfunnsliv. Kompetanse og rekruttering i barnehage, grunnopplæring og høyere utdanning, jf. Innst. S 473.

Komiteen konstaterer at det gjennom konsultasjonen med Sametinget ikke ble oppnådd enighet om forslagene i opplæringslova, men at departementet vil ha videre dialog med Sametinget for å drøfte hvilke forutsetninger som må være på plass for at eventuelle nye rettigheter kan lovfestes i opplæringslova.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, er enig i at det ikke er ønskelig å innføre nye rettigheter og plikter som kommunene ikke kan innfri. Samtidig vil flertallet understreke at dette ikke må bli en sovepute, men at regjeringen må iverksette tiltak som øker tilgangen på samiskspråklige lærere og læremidler. Flertallet er glad for at det på enkelte punkt foreslås å styrke samiskspråklige elevers rettigheter.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til at det i proposisjonen foreslås å utvide retten til opplæring i samisk, slik at også ikke-samiske elever som har hatt opplæring i eller på samisk i grunnskolen, får rett til samisk opplæring i videregående opplæring. I tillegg lovfestes en plikt for kommunene og fylkeskommunene til å tilby en del av opplæringen i samisk i et samiskspråklig miljø, dersom det er nødvendig for at opplæringen skal være pedagogisk forsvarlig. Flere kommuner gir i dag elevene mulighet til å delta på hospiteringer eller språksamlinger. Dette flertallet mener dette er et særlig viktig tilbud for elever som får opplæring i samisk gjennom fjernundervisning. Dette flertallet vil også trekke frem at det i ny opplæringslov foreslås å lovfeste en generell informasjonsplikt for kommuner og fylkeskommuner hvor plikten til å gi informasjon om rettighetene til opplæring i og på samisk er fremhevet. Dette for å sikre at elever og foreldre blir kjent med rettighetene knyttet til opplæring i og på samisk. Dette flertallet viser videre til behandlingen av Meld. St. 13 (2022–2023) og partienes merknader i Innst. 473.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til at departementet ønsker å utrede hvilke praktiske forutsetninger som må være på plass for at de ulike kravene Sametinget har pekt på i konsultasjonene, kan oppfylles. Dette flertallet mener at bedre kunnskap om dette vil være viktig for fremtidige endringer i lov og forskrift. Dette flertallet vil understreke at betydningen av god dialog med Sametinget er viktig i arbeidet med hvilke forutsetninger som må være på plass for å kunne innføre nye rettigheter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener at språk utgjør en viktig del av den samiske kulturen og støtter retten til samisk opplæring, men mener det er viktig å ivareta elevens og foreldrenes valgfrihet. Dette medlem mener at foreldre og elever skal ha rett til å velge om de skal ha samisk opplæring, også om de bor i de samiske forvaltningsområdene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til at konsultasjoner mellom regjeringen og Sametinget om opplæringslova ikke førte til enighet, og Sametinget har på denne bakgrunn ikke gitt sin tilslutning til ny opplæringslov.

Disse medlemmer vil understreke alvoret i at det samiske språket er under sterkt press. Fornorskningen har dessverre fungert etter hensikten, og det er et betydelig arbeid som må gjøres for å rette opp skadene påført over generasjoner. Alle de samiske språk er i behov av ressurser i form av undervisningsmuligheter der tilstrekkelig lærerkompetanse og gode læringsmidler ligger til grunn. For å lykkes med dette må ressurser kanaliseres riktig og Sametingets rolle være sentral.

Disse medlemmer viser til Sametingets innspill om fastsettelsesmyndighet av samisk innhold i læreplanene. Disse medlemmerbemerker at Sametinget ikke støtter videreføring av regelen om at Sametinget ikke har fastsettelsesmyndighet av samisk innhold i de samiske parallelle likeverdige læreplanene. Det er naturlig at Sametinget har denne fastsettelsesmyndighet, med henvisning til urfolks rett til selvbestemmelse, som gir urfolk rett til selv å bevare og utvikle sin kultur, jf. Grunnloven § 108. Disse medlemmer mener at dette må endres i ny opplæringslov.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Opplæringslova § 1-5 andre ledd skal lyde:

Sametinget gir forskrift om det samiske innhaldet i dei nasjonale læreplanane og samiske parallelle likeverdige læreplanane i fag og om læreplanar for opplæring i samiske språk. Sametinget skal òg gi forskrifter om læreplanar for særskilde samiske fag i den vidaregåande opplæringa. Forskriftene skal haldast innanfor dei rammene som departementet har fastsett.»

Disse medlemmer viser til Sametingets innspill om opplæring i og på samisk i grunnskolen i § 3-2 første ledd. Disse medlemmer bemerker at Sametinget er uenig i regjeringens forslag om at samiske elever kun har rett til opplæring i ett samisk språk. Sametinget mener at samiske elever skal ha rett til opplæring i to samiske språk. Sametingets syn på saken skiller seg prinsipielt fra opplæringslovutvalgets syn. Sametinget påpeker at Grunnloven og Norges folkerettslige forpliktelser pålegger myndighetene å legge forholdene til rette på ulike områder som har betydning for samisk språk, kultur og samfunnsliv, herunder for eksempel opplæring i de samiske språkene. Hverken Grunnloven eller de folkerettslige forpliktelser differensierer mellom de ulike samiske språkene i spørsmålet om hvilket av de man skal prioritere å få opplæring i. Opplæringslovas bestemmelser om opplæring i og på samisk skal bygge på disse forpliktelsene. Sametinget foreslår at det kommer eksplisitt til uttrykk i opplæringslova at samiske barn har rett til opplæring i to samiske språk.

Disse medlemmer viser videre til Sametingets innspill om opplæring i og på samisk i grunnskolen i § 3-2 andre ledd. Disse medlemmer bemerker Sametingets innspill om at Sametinget er uenige i denne bestemmelsens forarbeid i gjeldende lov, som tilsier at elevene ikke kan pålegges opplæring i læreplanene for samisk første- og andrespråk. Sametinget påpeker at med regjeringens forslag får ikke elevene formell kompetanse i samisk språk. Faget er av så lite omfang at det ikke gir mulighet til å bli samiskspråklig.

Disse medlemmer viser til Sametingets innspill om opplæring i og på samisk i grunnskolen i § 3-2 tredje ledd. Disse medlemmer bemerker at Sametinget er uenig i begrensningen om at det må være minst ti elever utenfor forvaltningsområdene som ønsker opplæring på samisk dersom de skal få dette. Også NOU 2016:18 Hjertespråket, foreslår at minstekravet reduseres fra ti til tre elever.

Disse medlemmer viser til Sametingets innspill om opplæring i og på samisk i grunnskolen i § 3-2 fjerde ledd. Disse medlemmer bemerker at Sametinget mener at elevers rett til medvirkning er ivaretatt i øvrig lovtekst og at det er unødvendig å lovfeste elevers rett til å velge. Sametinget er også bekymret for at videreføring av dette vil kunne ha konsekvenser for rekruttering av elever som velger samisk i videregående opplæring og rekruttering av studenter med samiskspråklig kompetanse. Disse medlemmer påpeker at Sametinget har foreslått å fjerne fjerde ledd i lovteksten som sier at elever på 8.–10. trinn selv velger om de skal ha opplæring i og på samisk.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Opplæringslova § 3-2 første til fjerde ledd skal lyde:

Samiske elevar har rett til opplæring i to av dei samiske språka nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk.

Alle elevar som bur i forvaltningsområdet for samisk språk etter sameloven § 3-1, har rett til opplæring i og på samisk. Kommunar i forvaltningsområdet for samisk språk kan gi forskrift om at elevane skal ha opplæring i samisk som første- eller andrespråk.

Dersom minst seks elevar i ein kommune utanfor forvaltningsområdet for samisk språk krev opplæring i og på samisk, har dei rett til det. Retten står ved lag så lenge det er minst tre elevar att som vil ha slik opplæring. Samiske elevar skal i tillegg til samisk opplæring, også ha rett til samisk opplæring på samisk i to andre fag.

Foreldra til elevane vel om dei skal ha opplæring i samisk og om dei skal ha opplæring i og på samisk.»

Disse medlemmer viser til Sametingets innspill om opplæring i og på samisk i grunnskolen i sjette ledd. Disse medlemmer bemerker at Sametinget i sitt innspill er positiv til at departementet følger opp forslaget fra Sametinget, lovutvalget og andre, om språkbad, eller som opplæring i et samiskspråklig miljø. Videre viser disse medlemmer til at Sametinget er uenig i betingelsen om at dette gis kun dersom det er nødvendig for at opplæringen skal være pedagogisk forsvarlig. Sametinget er bekymret for at dette vil medføre at tilbudet ikke gis, og de stiller spørsmålet om hvem som skal vurdere nødvendigheten. I LK20S, samisk som andrespråk, står det at opplæring i samisk skal gis etter sterke språkopplæringsmodeller. I Norges offentlige utredning, NOU 2016:18 Hjertespråket, er blant annet alternative opplæringsformer, herunder fjernundervisning og hospitering/språkbad definert under sterke språkopplæringmodeller. I NOU 2016:18 henvises det også til en rapport fra 2012 som konkluderer med at retten til å delta på samlinger må komme på toppen av retten til ordinært fastsatte timer. Samlinger som blant annet hospitering, må ses som en innfrielse av statens plikter som følger av Grunnloven § 108, utover det som følger av opplæringslova.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.