Representantforslag om å ta alle boliger i bruk

Nesten én million nordmenn bor i leid bolig i dag, og andelen som leier bolig over lang tid, er økende. Dette til tross for at «eierlinja» har vært skiftende regjeringers politikk, også etter at boligsektoren og finansieringen av boliger ble deregulert for over 40 år siden. Høyere renter, dyrtid og for få boliger bygd i forhold til folketallsveksten, særlig de siste to årene, har ført til økende press på leiemarkedet. Dette er ventet å tilta ytterligere i tiden som kommer, da full effekt av få ferdigstillelser av boliger kommer litt senere enn selve dyrtiden. I en slik situasjon er det viktig å sørge for at boligene som allerede finnes, blir gjort tilgjengelige for folk som trenger tak over hodet. Det er behov for en politikk som gjør det å leie tryggere, mer stabilt og mindre forskjellsdrivende.

Å ha et trygt hjem er fundamentalt viktig for menneskers livskvalitet og helse. Forslagsstillerne mener at det er et politisk ansvar å bidra til at alle, uavhengig av om man er leietaker eller boligeier, skal ha en egnet bolig. Det gjelder både enslige og familier. Det er viktig at folk slipper å flytte rundt til stadig dårligere og trangere boliger fordi leieprisene blir for høye. Et stabilt og godt hjem og bomiljø er viktig for barns oppvekst. Problemer med å skaffe seg egnet bolig fører sannsynligvis også til at mange utsetter det å stifte familie og å få barn. Mange får lang pendlervei dersom familien ikke har råd til å bo i boligene nærmere jobben. Lang pendlervei spiser av tiden familier har sammen. Det blir både dyrt og miljøbelastende for samfunnet om arbeidstakere taper i konkurransen om eiendommene regulert til boliger i nærheten av der de jobber.

Mange unge voksne har i dag ikke råd til å kjøpe sin egen bolig, og stadig flere unge sliter med å ha råd til å betale leie i pressområder. Eiendom Norge melder at husleieprisene har økt med 7,4 pst. i 2024 og hele 20,4 pst. de siste to årene. I alle de store byene er det bare et fåtall av boligene som blir solgt til unge familier med barn. Ifølge LOs boligindeks for 2023 har et par i Oslo med fagarbeiderlønn og to barn bare råd til å kjøpe 1,1 pst. av boligene som blir solgt. I Bergen var tallet 5,3 pst., i Trondheim 5 pst., i Kristiansand 14,4 pst., i Stavanger 6,8 pst. og i Tromsø 5,9 pst. Å kjøpe eller leie alene er ikke lettere. Aller verst går presset i leiemarkedet ut over dem som i tillegg er avhengige av ekstra boligsosiale tiltak.

For samfunnet er det både sosioøkonomisk og miljømessig ønskelig at folk kan bo nærmere der de arbeider. Derfor trengs det en bedre boligpolitikk som også styrker rettighetene og rammene for leietakere.

Det trengs et utleieregister

Et første steg på veien er å få bedre oversikt over boligmassen. Det bør opprettes et utleieregister der alle boliger som ikke bebos av eier, registreres, også de som eies av selskaper og næringsdrivende. Et slikt register bør ha informasjon om eier og leieforhold, kontraktlengde og leiepris. Dette vil gi nyttig statistikk som også kan gjøre det vanskeligere for utleiere med urimelige husleieøkninger og ulovlige oppsigelser. Et slik utleieregister kan for eksempel også ha funksjoner for enkel standardisert rapportering av større feil og mangler som for eksempel mugg, utilstrekkelige oppvarmingsmuligheter, energiklasse eller andre forhold som gjør boligen dårlig. Forslagsstillerne mener det er et viktig tiltak å skaffe oversikt over omfanget av både ledige boliger og sekundærboliger som benyttes som fritidseiendommer, og som derfor står tomme store deler av året. Et slikt register ville gi kommunene god oversikt over potensielle utleieboliger.

Hotelldrift i boliger som kunne vært hjem

De siste årene har man sett en massiv vekst i dags- og korttidsleie av privatboliger. Denne utviklingen har bidratt til å presse prisene til værs. Korttidsutleie er fleksibelt, enkelt å administrere via apper og lønnsomt for mange som eier flere boliger.

Hotellifisering av privatboliger har også blitt et internasjonalt problem. Paris har nylig strammet inn korttidsutleie av boliger fra 120 til 90 dager og krever nå en erklæring fra boligeiere om at boligen benyttes som primærbolig. De som bryter reglene, kan risikere store bøter. Boten for ulovlig bruksendring er satt til 100 000 euro, som tilsvarer 1,2 mill. kroner etter dagens kronekurs. Uteleieplattformer som tillater å formidle utleie av boliger fra utleiere som bryter reglene, kan også bøtelegges.

Korttidsleie brer om seg særlig i attraktive bysentrum og reiselivsområder. Leieboerforeningen rapporterer at de blir kontaktet av medlemmer i Bergen som forteller at hele leiegården de bor i, skal tømmes for å gi rom til korttidsutleie. Det er ingenting som hindrer investorer både i Norge og fra andre land fra å kjøpe opp eiendommer i boligstrøk og i kommuner med attraktive reiselivsdestinasjoner, som for eksempel i Lofoten, for å drive med korttidsutleie. Et stort omfang av korttidsutleie vil i tillegg til at arbeidsfolk får færre muligheter til å bo sentralt på stedet der de jobber, påvirke nabolag og bomiljø negativt. Derfor bør denne aktiviteten både kartlegges og reguleres bedre.

Hjem som blir brukt som fritidsboliger

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) er det 2 581 721 privathusholdninger i Norge. Samtidig viser SSBs statistikk at det finnes 2 720 882 boliger nasjonalt. På nasjonalt nivå er det altså 139 161 flere boliger enn husholdninger.

Å eie bolig i pressområdene har over mange år vært lønnsomt selv uten leieinntekter. I en sak i NRK fra 2022 ble «hytte i byen» beskrevet som en voksende trend fra meglerhold. Fenomenet skal ha vært størst i Oslo, men finnes også i andre byer i landet, som for eksempel i sentrum av Kristiansand. Dessverre finnes det ikke en oversikt over omfanget av slike «byhytter».

I en analyse fra Prognosesenteret kan man lese at det antas å være i underkant av 2 000 ubebodde boliger i Oslo. Tallet er usikkert, da det finnes mange uregistrerte boliger i Oslo og boliger som av ulike grunner ikke er en del av statistikken. Men om dette er reelt, er man oppe i samme størrelsesorden som antallet nye boliger som blir regulert i løpet av et helt år.

Definisjon av tomme boliger

Det er en voksende boligkrise i Norge. For å få oversikt over dagens boligmasse er det nødvendig å etablere en definisjon av tomme boliger. Boliger kan stå tomme i en lengre periode av legitime grunner som ikke gir grunnlag for å iverksette tiltak mot huseier for å få leid ut eller videresolgt boligen. Det er ikke et poeng å gjøre hverdagen vanskelig for de som for eksempel trenger en pendlerbolig. Derfor er det nødvendig å utrede og få på plass en en juridisk definisjon av hva en «ubebodd bolig» er.

Tomme kommunale boliger

I Aftenposten 29. april 2023 kunne man lese at 575 kommunale boliger i Oslo står tomme. Samtidig viser statistikk fra SSB at 374 nye husstander stod på venteliste for kommunale utleieboliger i 2023. Ledige kommunale boliger er dessverre ikke utelukkende et Oslo-problem. Av 110 000 kommunale utleieboliger i Norge stod 9 000 av disse tomme i 2019, ifølge konsulentselskapet Bouvet. I København er det ikke lov å la boliger stå tomme, fordi en ønsker at eksisterende boligmasse skal tas i bruk. I en situasjon med folketallsvekst særlig på grunn av at 100 000 mennesker har kommet fra Ukraina med midlertidig kollektiv beskyttelse, blir presset i leiemarkedet ekstra stort. Ikke siden 2013 har boligbyggingen vært på et lavere nivå, og i 2023 ble det ferdigstilt bare 13 000 boliger, mens behovet ifølge byggenæringen var 30 000 nye boliger. I denne situasjonen er det viktig å få på plass reguleringer som prioriterer fastboende som arbeider på stedet, slik at de slipper å bli avhengige av tidkrevende, miljøbelastende pendlerreiser. Et viktig tiltak for å sørge for at folk får tak over hodet, er derfor å ruste opp de byggene man allerede har ute i kommunene. Husbanken har jobbet med å utvikle et digitalt saksbehandlingssystem for kommunale utleieboliger, kalt Kobo, men det er fremdeles behov for tiltak.

Markedet løser ikke utfordringene for leietakere i dyrtiden. Derfor trengs det en politikk som setter målet om at alle skal ha en trygg bolig, først – en politikk som for det første sørger for at kommunene får bedre oversikt over hvor mange boliger som står tomme, og for det andre får på plass reguleringer og incentiver som gjør at alle boliger blir gjort tilgjengelige for husholdninger som trenger et sted å bo.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen innføre et eget utleieregister for utleieboliger, hvor det oppgis leieforhold som kontraktslengde og leiepris.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen fremme forslag som etablerer en juridisk definisjon av begrepet ‘ubebodde boliger’.

3. 3

   Stortinget ber regjeringen utrede omfanget av ubebodde boliger og boliger som står tomme mer enn ni måneder i året i Oslo, Tromsø, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte innen utgangen av vårsesjonen 2025.

4. 4

   Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag til hvordan Airbnb og andre plattformselskap skal sørge for innberetning til staten av inntekter fra korttidsutleie.

5. 5

   Stortinget ber regjeringen utrede fordeler og ulemper ved å innføre nasjonal lovgivning rundt boplikt, tilsvarende det danske regelverket om bopælsplikt, hvor det stilles krav om at boligen er bebodd minst 180 dager i året.

6. 6

   Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå lovendringer for å utvide tidsbestemmelsene om korttidsutleie til å gjelde selveide boliger som ikke er del av et sameie.

7. 7

   Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå lovendringer som åpner for at kommuner kan forby dags- og korttidsutleie av boliger ut over 60 dager i løpet av et år i områder med press på langtidsleiemarkedet.

8. 8

   Stortinget ber regjeringen gjennomgå og fremme nødvendige lovforslag som sikrer at boligeiere ikke kan omgå begrensninger i regelverket for korttidsutleie.

9. 9

   Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å utvide kommunenes adgang til å ekspropriere bygninger som står tomme og forfaller.

10. 10

    Stortinget ber regjeringen utrede og vurdere endringer i Husbankens tilskuddsordninger og lånerammer til oppgradering av kommunale boliger, med et mål om å få ned andelen tomme kommunale boliger. Forslag om innretningen av nye ordninger skal fremmes i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen har i brev av 10. desember 2024 til Kommunal- og distriktsdepartementet ved daværende statsråd Erling Sande bedt om en vurdering av forslagene fremmet i Dokument 8:30 S (2024–2025). Statsrådens uttalelse, koordinert med Finansdepartementet og Landbruks- og matdepartementet, følger av vedlagte brev av 3. januar 2025. Komiteen inviterte til skriftlig høring i saken og mottok fem høringsinnspill. Høringsinnspillene er sammen med sakens dokumenter tilgjengeliggjort på sakens side på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, lederen Sverre Myrli, Siri Gåsemyr Staalesen og Terje Sørvik, fra Høyre, Mudassar Kapur og Anne Kristine Linnestad, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til Representantforslag 30 S (2024–2025) fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Kari Elisabeth Kaski og Birgit Oline Kjerstad om å ta alle boliger i bruk.

Komiteen viser til at det fremmes ti ulike forslag i representantforslaget. Komiteen viser videre til at det har blitt gjennomført en skriftlig høring i saken, og at det kom inn fem høringssvar.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil påpeke at leiemarkedet utgjør en viktig del av det norske boligmarkedet. Leiemarkedet skal være trygt og forutsigbart. Økt press på leiemarkedet, med få ledige leieboliger og sterk økning i leia, gjør at det trengs en aktiv politikk for leiemarkedet. Leiemarkedet har fått for liten oppmerksomhet i lange tider. Derfor lanserte Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering nye mål og tiltak for å fornye leiemarkedet i Meld. St. 13 (2023–2024) Bustadmeldinga.

Disse medlemmer vil understreke at Arbeiderpartiet tar utfordringene med hyblifisering på største alvor. Disse medlemmer er opptatt av gode, trygge nabolag der folk kjenner hverandre og tar vare på uteområdene i fellesskap. Derfor er det viktig for Arbeiderpartiet at flere skal eie egen bolig. Boliger er til å bo i, ikke til å investere i.

Disse medlemmer viser til at regjeringen skal legge frem en ny husleielov, og at den har forbedret bostøtteordningen og reduserer tallet på konflikter gjennom et effektivt og kompetent husleietvistutvalg. Nok utleieboliger er en forutsetning for gode og stabile boforhold. Regjeringen har dessuten økt tilskudd til bygging av studentboliger. Ved å bygge flere studentboliger frigjøres utleieboliger i det ordinære leiemarkedet og dermed dempes presset i utleiemarkedet. Gjennom boligdugnaden.no legges det til rette for at flere private skal leie ut. Lånerammen til Husbanken er utvidet, slik at flere utleieprosjekt kan få lån. Det foreslås endringer i ordninga for husbanklån til utleieboliger slik at den blir mer treffsikker. Forskingssenteret BOVEL har fått i oppgave å ha leiemarkedet som et av sine satsingsområder. Disse medlemmer viser dessuten til at Husbanken har fått nytt mandat med et nasjonalansvar og fagrolle for leiemarkedet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at utfordringene med boligmangel og høye eie- og leiepriser først og fremst løses ved å regulere og bygge flere boliger. Disse medlemmer viser for øvrig til egne merknader og forslag i arbeidet med Meld. St. 13 (2023–2024), jf. Innst. 327 S (2023–2024).

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet støtter ikke å innføre en nasjonal boligplikt, og viser til at kommunene i dag kan innføre forskrift om konsesjonsplikt dersom det er nødvendig for å hindre at hus blir brukt til hytter.

Disse medlemmer ønsker ikke å innføre mer byråkrati, noe flere av forslagene i dette representantforslaget vil føre til. Disse medlemmer vil heller ikke utvide bruken av ekspropriasjon, og vil understreke at ekspropriasjon er et stort inngrep i den private eiendomsretten.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti ikke har tatt stilling til nasjonal boplikt, men at partiet ønsker å utrede fordeler og ulemper med en slik ordning, og at Norge i den forbindelse ser til andre land for om mulig å finne bedre løsninger enn i dag på regulering av boligsektoren. Dette medlem viser til at Norge har et av de mest liberaliserte boligmarkedene i Europa. Dette medlem er enig i at ekspropriasjon er inngripende, og at frivillige salg og avtaler selvsagt bør være prøvd før kommunen går til ekspropriasjon. Men dette medlem mener at i en situasjon med mangel på boliger, og der bygninger står tomme og forfaller, er det i alles interesse å gjennomføre ekspropriasjon av en eiendom som kan bli bolig for innbyggerne i lokalsamfunnet. Dette medlem viser til at ekspropriasjon er sterkt regulert med strenge krav til samfunnsnytte, og grunneieres rett til erstatning er ivaretatt av loven. Dette medlem viser til at lov om oreigning av fast eigedom (oreigningslova) har en liste på 55 formål som kan hjemle ekspropriasjon. Dette medlem mener at å skaffe mennesker bolig er så grunnleggende at formålet burde være tydeligere presisert i oreigningslova, slik at det ikke er tvil om hjemmel i saker der kommunen mener det er nødvendig ekspropriere eiendom for å oppfylle oppdraget med å skaffe nok boliger til alle.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at forslagene som ligger i representantforslaget, vil føre til strengere reguleringer som vil virke begrensende på boliginvesteringer og svekke boligforsyningen. Disse medlemmer mener at nye rådighetsbegrensninger i eiendomsretten som Sosialistisk Venstreparti tar til orde for, vil gjøre det mindre attraktivt å bygge, eie og forvalte boligeiendom. Disse medlemmer mener også forslagene vil føre til at det blir mindre attraktivt å leie ut, og kan føre til at mange utleiere slutter å leie ut. Ytterligere regulering på korttidsutleie ved muligheten for lokale forbud vil være en stor inngripen i den private eiendomsretten. Disse medlemmer viser til at en nasjonal boplikt vil føre til en streng innskrenkelse av den private eiendomsretten. Disse medlemmer er opptatt av å få gjennomført en boligpolitikk som bidrar til at det bygges flere boliger, slik at flere får muligheten til å komme seg inn på boligmarkedet. Disse medlemmer er videre opptatt av flere forenklinger og færre krav innenfor plan og bygg for å sikre billigere boliger, slik at flere kan eie en bolig. Disse medlemmer viser videre til Dokument 8:239 S (2022–2023), jf. Innst. 109 S (2023–2024), hvor Fremskrittspartiet har fremmet en rekke forslag for en bedre politikk for anskaffelse, bytte og eie av bolig.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt er enig i at en kan se på forenklinger i regelverket, men er ikke enig i at deregulering og det å fire på tekniske krav er løsningen for å få kontroll på prisene. Det er betalingsviljen og betalingsevnen som setter prisene i et deregulert boligmarked, ikke byggekostnadene alene. Tekniske krav og krav til planlegging er der for å sikre bokvalitet, ta vare på sikkerheten og beskytte miljøet. Disse medlemmer mener det ville bli kaos og flere dyre konflikter hvis alle eiendomsutviklere skulle kunne gjøre som de ville. Disse medlemmer viser til nettsiden boligeiere.no, som opplyser at det er et stort problem med feil og mangler i nybygg. Mange huseiere får store ekstrakostnader på grunn av at regler ikke er etterlevd. Gjerdrum-raset og flomhendelsen «Hans» er dessuten en påminning om at det er viktig at vi har regler for å ivareta grunnleggende sikkerhet for innbyggerne i forbindelse med boligbygging. Disse medlemmer viser til at det er selvkostprinsippet som gjelder for byggesaker i kommunene, og mener det er viktig med forbedringer, samarbeid og effektivisering i planprosesser. Disse medlemmer mener god planlegging er halve jobben, og at det kan bli svært kostbart å ikke bruke nok ressurser på planarbeid i kommunenes rolle med å ivareta innbyggernes overordnede interesser i forbindelse med bygging av boliger.

Disse medlemmer viser til at generell dyrtid, økte renter og økte kostnader på byggevarer og energi har gitt nesten full stans i boligbyggingen i Norge. Disse medlemmer viser til at eierlinja har stått sterkt i norsk boligpolitikk helt siden etterkrigstiden. En totalt deregulert boligsektor, sammen med gunstige skatteordninger for eiere det meste av tiden, har gjort det til tider svært lønnsomt å investere i eiendom. Dette har ført til høyere boligprisvekst enn lønnsvekst i Norge, noe som har gjort det vanskeligere og vanskeligere også for personer med fast jobb og inntekt å ha råd til å kjøpe bolig. Allerede i 2021 uttalte økonomiprofessor Ola Grytten til NRK at flere stanger i lånetaket (nrk.no 6. februar 2021).

Disse medlemmer viser til LOs høringsinnspill og at halvparten av de som leier bolig i Norge, ca. 500 000, er lavinntektshusholdninger som er langtidsleiere. Disse medlemmer viser til at leieboerforeningen merker kraftig vekst i antall medlemmer og mener det er et tegn på at leietakerne i Norge sliter i et presset boligmarked. Disse medlemmer viser til at til tross for at andelen husholdninger som leier bolig, øker, så mangler det en definisjon av hva som er tomme boliger, samt god statistikk over leiemarkedet og leieforhold. Det manglende tallgrunnlaget skaper et dårlig utgangspunkt for å gjennomføre gode grep for å utvikle ny boligpolitikk for å løse en boligsektor i krise. Dette skaper et rom for useriøse aktører til å tjene gode penger på desperate boligsøkere, gjerne unge med lav inntekt og mennesker i krise.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre et eget utleieregister for utleieboliger, hvor det oppgis leieforhold som kontraktlengde og leiepris.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som etablerer en juridisk definisjon av begrepet ‘ubebodde boliger’.»

Disse medlemmer viser til at Kommunal- og distriktsdepartementet oppgir at det står om lag 125 000 boliger tomme i Norge, og i en artikkel i Aftenposten 29. april 2023 er det opplyst at det står over 500 kommunale boliger tomme i Oslo, og at det er et stort behov for oppgradering av disse for å gjøre dem beboelige. Disse medlemmer mener at det i en tid hvor det er sterkt press i leiemarkedet og full stans i boligbyggingen, er viktig å både få bedre oversikt over kommunale boliger og andre boliger som står tomme, få på plass tiltak som kan stimulere til å få rustet opp disse boligene så de kan leies ut, og utvikle en ikke-kommersiell boligsektor som sikrer stabilitet for leietakerne.

Disse medlemmer viser til SSBs oversikt publisert 13. september 2023, som viser at 13 pst. av boliger i Norge som er eid av privatpersoner, er sekundærboliger. Oversikten viser at cirka 257 800 sekundærboliger er eid av eldre formuende. Oversikten viser også at mange av disse eierne, over 11 000, er personer som enten er døde eller bosatt utenfor Norge. Samtidig viser statistikken at antall bosatte personer i aldersgruppen 17–24 år og 25–34 år har gått ned fra 2010 til 2021. Personer som er 67 år og eldre med minst ett eierforhold i sekundærbolig, økte med hele 62 pst. i samme periode. De som eier flest sekundærboliger i Norge, er i aldersgruppen 45–54 år og 55–66 år. Eierskap i sekundærbolig i disse aldersgruppene økte med henholdsvis 23 og 26 pst. i perioden 2010–2021.

Disse medlemmer viser til at en rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse (Dagens Næringsliv 8. august 2024) viser at økt skattlegging av sekundærboliger, renteøkning og økte kostnader med å eie har ført til færre sekundærboliger i Oslo.

Disse medlemmer mener at dette viser at økt skattlegging av sekundærboliger gjør at stadig flere boliger blir tilgjengelige som primærboliger, og dermed støtter opp under eierlinja.

Disse medlemmer viser til Aftenpostens artikkel 30. november 2023 «Boligmarkedet i Oslo er ikke for alle», som fastslår at bare 67 pst. av de som bor i Oslo, eier sin egen bolig, og i bydelen St. Hanshaugen er andelen så lav som 45 pst. 51 000 personer eier sekundærbolig i Oslo, og en god del eier opptil fire boliger. Omfanget av «hytter i byen» og «hotellifisering» i Oslo sentrum har økt i perioden 2010–2021. Disse medlemmer viser til en rekke medieoppslag om tomme boliger både i privat og offentlig eie. Hvor mange boliger som står tomme det meste av året, er det ingen som vet.

Disse medlemmer viser til Senter for bolig- og velferdsforskning (BOVEL) sin forskning som dokumenterer at leieboere har færre muligheter enn boligeiere til å tilpasse privatøkonomien i tider med prisstigning, og at flere må nedjustere forbruket av mat og strøm for å finansiere økte boutgifter. Leietakere går glipp av skattefordeler og har heller ikke mulighet til å refinansiere lån (NOVA, 11. desember 2023).

Disse medlemmer mener at det er nødvendig å gjøre flere grep for å sørge for å forhindre økte leiepriser og tilrettelegge for flere tilgjengelige trygge og rimelige hjem for folk med lav og vanlig inntekt på leiemarkedet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede omfanget av ubebodde boliger og boliger som står tomme mer enn ni måneder i året i Oslo, Tromsø, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte innen utgangen av vårsesjonen 2025.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme med forslag til hvordan Airbnb og andre plattformselskap skal sørge for innberetning til staten av inntekter fra korttidsutleie.»

«Stortinget ber regjeringen utrede fordeler og ulemper ved å innføre nasjonal lovgivning rundt boplikt, tilsvarende det danske regelverket om bopælsplikt, hvor det stilles krav om at boligen er bebodd minst 180 dager i året.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå lovendringer for å utvide tidsbestemmelsene på korttidsutleie til å gjelde selveide boliger som ikke er del av et sameie.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå lovendringer som åpner for at kommuner kan forby dags- og korttidsutleie av boliger ut over 60 dager i løpet av et år i områder med press på langtidsleiemarkedet.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og fremme nødvendige lovforslag som sikrer at boligeiere ikke kan omgå begrensninger i regelverket for korttidsutleie.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å utvide kommunenes adgang til å ekspropriere bygninger som står tomme og forfaller.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og vurdere endringer i Husbankens tilskuddsordninger og lånerammer til oppgradering av kommunale boliger, med mål om å få ned andelen tomme kommunale boliger. Forslag om innretningen av nye ordninger skal fremmes i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.»

Disse medlemmer viser til kommunal- og forvaltningskomiteens behandling av Meld. St. 13 (2023–2024), jf. Innst. 327 S (2023–2024), også kjent som bustadmeldinga. En rekke gode forslag og tanker i selve meldingen ble ikke fulgt opp i stortingsbehandlingen, og ingen forslag fikk flertall da Stortinget behandlet meldingen.

Disse medlemmer vil videre vise til behandlingen av Rødts representantforslag Dokument 8:6 S (2024–2025), jf. Innst. 124 S (2024–2025), som omhandler flere av de samme forholdene som tas opp i representantforslaget som nå er til behandling. Disse medlemmer understreker at det haster å gjøre noe med situasjonen i leiemarkedet, og peker nok en gang på at boliger som står tomme og/eller primært benyttes til korttidsutleie, utgjør en form for skjult boligreserve. Å finne mekanismer og insentiver som kan flytte disse over i det ordinære eie- og leiemarkedet, vil bidra til å dempe presset i boligsektoren som helhet.

Komiteens medlem fra Rødt vil særlig vise til de 38 forslagene i Innst. 327 S (2023–2024) som Rødt var med på å fremme, som i sum vesentlig ville endret det norske boligmarkedet til det bedre for folk flest.