Representantforslag om en helhetlig og forpliktende tiltakspakke for å utjevne og bekjempe sosiale forskjeller

Den mest grunnleggende urettferdigheten i samfunnet er at ikke alle barn har like muligheter når de vokser opp. Derfor er det viktig at storsamfunnet gjør sitt ytterste for at alle barn får en trygg oppvekst uten fattigdom, og med frihet til å bli den de vil.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at andelen barn som vokser opp i familiefattigdom, har økt fra 7,6 prosent i 2008 til 9,9 prosent i 2023. Til tross for en godt utbygd velferdsstat og gratis utdanning tyder nyere forskning på at barn i lavinntektsfamilier har fått mindre sosial og økonomisk mobilitet over tid. Det betyr at effekten levekårsutfordringer har for barn, også følger dem inn i voksenlivet. Økningen i andelen barn som lever i fattige familier, og effekten fattigdom har på barns livsmuligheter, er etter forslagsstillernes syn et kraftig signal om at man ikke gjør nok for å sørge for å løfte flere familier ut av fattigdom.

I Norge har man ingen absolutt fattigdomsgrense, og i likhet med sammenlignbare land vurderes fattigdom med utgangspunkt i det å ha vesentlig mindre ressurser enn andre. De siste årene har dyrtiden og økte kostnader vært ekstra utfordrende for de som hadde minst fra før, og forskjellene mellom de som har så det monner og de som har dårlig råd, har blitt mer synlige enn tidligere. Priseksplosjonen på helt nødvendige goder som mat, strøm og bolig har skjøvet nye grupper ut i fattigdom.

SIFO-rapporten «Familiefattigdom. En undersøkelse av materielle mangler og økonomisk utrygghet i barnefamilier» (2025) viser at norske barnefamilier har opplevd en betydelig forverring i levekår under dyrtiden. Til tross for at den offisielle statistikken viser en nedgang i andelen barn som bor i lavinntektshusholdninger, viser rapporten at mange familier sliter med å dekke helt grunnleggende behov. Enslige forsørgere er spesielt utsatt. Halvparten av familier med enslige forsørgere sliter med å ha råd til nok og sunn mat til barna sine, og mange har måttet hoppe over måltider eller latt være å kjøpe nødvendige matvarer. Selv med økte sosialhjelpssatser viser data fra januar 2024 at mange barnefamilier på sosialhjelp ikke klarer å dekke nødvendige behov.

Konsekvensene av å vokse opp med levekårsstress er alvorlige. Rapporten «En barndom for livet» (2023), utarbeidet av Ekspertgruppen om barn i fattige familier, viser nettopp at barn som vokser opp i familier som opplever fattigdom, får færre muligheter enn andre, og at utfordringene følger barna gjennom livet.

Statistikk viser at barn og unge som har foreldre med lav utdanning og inntekt, oftere har svakere skoleprestasjoner enn andre og lavere sannsynlighet for å gjennomføre et utdanningsløp. De deltar også i mindre grad i organiserte fritidsaktiviteter. Videre har de 3–4 ganger større risiko for å ha psykiske lidelser. Disse forskjellene vedvarer gjennom hele livet. Barna har også økt risiko for lav inntekt eller risiko for å bli stående utenfor arbeidslivet som voksne.

Videre ser man at barn og unge som begår kriminelle handlinger, i gjennomsnitt har dårligere oppvekstvilkår enn andre barn og unge. Foreldrene deres har i snitt lavere utdanningsnivå og lavere inntekt og mottar oftere trygdeytelser. Faktorer som har særlig stor betydning, er foreldre med kriminell bakgrunn, kontakt med barnevernet og lave skoleprestasjoner.

Skal man lykkes bedre enn i dag, må man forbedre barns levekår og livskvalitet, motvirke at fattigdom går i arv og gi flere barn like muligheter for utvikling, læring og god helse. Derfor tar forslagsstillerne til orde for en helhetlig og forpliktende tiltakspakke for å utjevne og bekjempe sosiale forskjeller.

Kraftig øke og skattlegge barnetrygden

Barnetrygden er den enkeltytelsen som har størst betydning for å redusere lavinntekt blant barnefamilier. Slik ordningen er i dag, gis den til alle barnefamilier uavhengig av inntekt. Dersom man skal lykkes med å redusere forskjeller mellom barns oppvekstsvilkår og livsmuligheter, er det etter forslagsstillernes syn behov for å endre innretningen i barnetrygden. Når man vet hva familiens økonomiske situasjon betyr for barns oppvekstvilkår og livsmuligheter, bør det etter forslagsstillernes syn gjøres en omfordeling som er til fordel for barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt.

Som ett av to hovedgrep for å hindre at barn vokser opp i fattigdom, foreslår Ekspertgruppen om barn i fattige familier å videreføre og øke den universelle barnetrygden, samt å skattlegge den. Ekspertgruppen skisserer flere modeller for å kraftig øke og skattlegge barnetrygden. Disse modellene bør etter forslagsstillernes syn kunne være et utgangspunkt for å finne en mer omfordelende innretning på barnetrygden, slik at man kan gjøre mer for å løfte barn ut av fattigdom.

Barnehagens sosialt utjevnende effekt

Det er en høyere andel barn i lavinntektsfamilier som ikke går i barnehage, sammenlignet med familier med høyere inntekt. Selv om andelen minoritetsspråklige barn i barnehage har økt de siste ti årene, har denne gruppen fortsatt lavere barnehagedeltakelse sammenlignet med andre grupper. Det er i dag 81,8 prosent av ettåringer som går i barnehage. Andelen blant minoritetsspråklige ettåringer er 61,3 prosent. Barn i levekårsutsatte områder starter senere i barnehagen enn barn i andre områder, og barnehagedeltakelsen i levekårsutsatte bydeler i Oslo er lavere enn i resten av Oslo og i landet som helhet.

Barnehagen er viktig for barns utvikling av ferdigheter og læring. Studien «Betydning av mors og fars inntekt og utdanning for kognitiv, sosial og akademisk utvikling i barnehagen og videre læring» (2024) viser at barn som har foreldre med høyere inntekt og høyere utdanning, har bedre ordforråd, arbeidsminne og selvregulering enn barn med foreldre med lavere inntekt og kortere utdanning. Det å gå i barnehage bidrar til viktige utviklingsmuligheter for barn, og særlig for barn med lav sosioøkonomisk bakgrunn.

Forslagsstillerne mener at barnehagene må settes bedre i stand til å ta hensyn til og legge til rette for mangfoldet av barn som går i barnehage. Dette forutsetter at personalet både har kompetanse og ressurser til å støtte flerspråklige barn i å bruke morsmålet sitt, og samtidig aktivt fremme og utvikle barnas norsk- eller samiskspråklige kompetanse. Forslagsstillerne viser til at Utdanningsdirektoratet forvalter en øremerket tilskuddsordning til tiltak for å styrke den språklige utviklingen for minoritetsspråklige barn i barnehage, og mener at tilskuddspotten må økes.

At barn går i barnehagen, er også viktig for at begge foreldre skal kunne delta i yrkeslivet. Man vet også at foreldrenes deltakelse i arbeidslivet påvirker barns resultater på skolen og deres fremtidige deltakelse i yrkeslivet.

Yrkesdeltakelsen hos foreldrene har direkte betydning for familiens inntekt og hvor mange barn som vokser opp i familier med dårlig råd, fordi den viktigste årsaken til lav inntekt er mangel på arbeid, og majoriteten av alle barn som vokser opp i fattigdom, har en eller to foreldre som mangler arbeidslivstilknytning. Derfor er barnehagen og barnehagedeltakelse også et virkemiddel for å sørge for at foreldre deltar i arbeidslivet, samtidig som det er en viktig arena for barns utvikling. Derfor trenger man å sørge for at flest mulig får barnehageplass når de trenger det. Det er etter forslagsstillernes syn derfor behov for rett til barnehageplass etter endt foreldrepermisjon for alle.

Barnetilsynsundersøkelsen fra SSB viste at 30 prosent av foreldrene som ikke brukte barnehagen i 2023, mente det var for dyrt. Forslagsstillerne vil derfor gi gratis barnehage til alle barn i lavinntektsfamilier som per i dag har rett til gratis kjernetid i barnehagen. Per 1. august 2025 vil det si for barn i husholdninger med en samlet inntekt under 669 050 kroner. Forslaget vil ifølge Finansdepartementet gi et behov for å opprette rundt 2 900 nye barnehageplasser. Tallet sier ikke bare noe om oppskaleringen staten må gjennomføre, men også noe om hvor mange barn som i dag ikke har mulighet til å gå i barnehage på grunn av foreldrenes økonomi.

Forslagsstillerne mener at det også er behov for økt grunnbemanning i barnehager i levekårsutsatte områder. Forslagsstillerne viser i den forbindelse til at andelen barnehagelærere i flere levekårsutsatte bydeler i Oslo (Grorud, Stovner, Alna og Søndre Nordstrand) er under gjennomsnittet for både Oslo og Norge.

Det er gjennomført to forsøksordninger med økt bemanning i noen utvalgte barnehager i Bergen. Barnehagene som deltok i forsøkene, har en høy andel barn fra lavinntektsfamilier, en høy andel minoritetsspråklige barn og en høy andel av barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp eller vedtak om tilrettelegging som følge av nedsatt funksjonsevne.

Målet med forsøkene var todelt: Å utjevne sosiale forskjeller gjennom å styrke barnehagetilbudet i levekårsutsatte områder, og å undersøke sammenhengen mellom økt bemanning, sykefravær og vikarbruk – som kan gå ut over kvaliteten på barnehagetilbudet.

Forsøksordningene er følgeevaluert i rapporten «Økt barnehagelærertetthet og hverdagskvalitet i barnehagen» (Oslo Met. Skriftserie 2019). Barnehagene opplevde at de i større grad kunne dele barnegruppen i mindre grupper, at det bidro til mer ro, og at de kom tettere inn på hvert enkelt barn. Barnehagene erfarte også at de ansatte kom tidligere inn og kunne jobbe med de barna de omtalte som «gråsonebarn», som er barn uten spesialpedagogiske vedtak, men med utfordringer. Foreldresamarbeidet var blitt bedre, og ekstra bemanning bidro til at det var lettere å gjennomføre kompetansehevende tiltak blant de ansatte. Den økte bemanningen reduserte behovet for vikarer ved korttidsfravær. Rapporten viser med andre ord at det å styrke barnehagetilbudet i levekårsutsatte områder kan gi betydelige effekter.

En tidlig sosialt utjevnende innsats i barnehagen er viktig for å unngå at barn starter på skolen med et for sprikende utgangspunkt, som kan komme til å videreføres og forsterkes gjennom resten av skoleløpet. Ekspertgruppen om barn i fattige familier oppgir at det allerede ved skolestart er sosiale forskjeller i barns vokabular, eksekutive funksjonsferdigheter og matematikkforståelse. På ungdomsskolen opplever barn av foreldre med lav inntekt og utdanning oftere ensomhet og at de ikke passer inn. Barn som vokser opp i fattige familier, har høyere risiko for å få lavere karakterer på ungdomsskolen, for å ikke fullføre videregående skole og for å havne utenfor arbeidslivet som voksne.

Nye områdesatsinger

I enkelte byer og områder med konsentrasjon av levekårsutfordringer har staten og kommunene avtalebaserte langsiktige samarbeid gjennom områdesatsinger. Områdesatsinger er et virkemiddel for å gjøre en ekstra innsats for tjenesteutvikling og bedre nærmiljøkvaliteter i levekårsutsatte områder.

De ti kommunene med høyest andel husholdninger med vedvarende lavinntekt (per 2023) er Sarpsborg (17,1 prosent), Fredrikstad (17 prosent), Skien (16,5 prosent), Oslo (13,8 prosent), Drammen (13,6 prosent), Sandefjord (13,3 prosent), Kristiansand (11,6 prosent), Bergen (9,4 prosent), Lillestrøm (9,2 prosent) og Stavanger (8,7 prosent).

Staten har i dag avtaler om områdesatsinger med Oslo, Bergen, Drammen, Stavanger og Trondheim, Sarpsborg, Fredrikstad, Kristiansand, Skien, Gjøvik, Halden, Indre Østfold, Larvik og Tromsø. Forslagsstillerne har merket seg at regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2025 ikke satte av midler til nye områdesatsinger.

Forslagsstillerne mener at det bør etableres områdesatsinger i Sandefjord og Lillestrøm, slik at områdesatsingene kommer på plass i samtlige av de ti kommunene i Norge med flest familier som lever i vedvarende lavinntekt.

Økte sosialhjelpssatser og felles utbetalingsdato for stønader fra Nav

En forutsetning for å gi alle barn en trygg oppvekst er å sørge for at foreldrene har mulighet til å dekke barnas grunnleggende behov og oppfylle barns rett til liv og helse etter barnekonvensjonen. Lavinntekt og levekårsstress kan skape stor usikkerhet knyttet til økonomi og bosituasjon og forårsake stress og lite forutsigbarhet i hjemmet.

Økonomisk sosialhjelp er ment å omfatte utgifter til helt grunnleggende behov, som mat, klær, kommunikasjon, husholdningsartikler med videre. Den nevnte SIFO-rapporten fra 2025 retter søkelys mot at mange barnefamilier på sosialhjelp per i dag ikke klarer å dekke nødvendige behov. Forslagsstillerne mener derfor at det er behov for å øke sosialhjelpssatsene for barnefamilier generelt, og for enslige forsørgere spesielt.

Måten kontantytelser for lavinntektsfamilier er organisert på i dag gir etter forslagsstillernes syn unødvendig uforutsigbarhet for familiene. Flere ytelser er behovs­prøvd, og koordineringen av disse ytelsene er lite forutsigbare. I tillegg gjennomføres utbetalingene til forskjellige tider i løpet av en måned eller et annet ytelsesintervall. Det gir en ekstra byrde til foreldre og barn ved at man har mer utrygghet og mindre oversikt over hvilket økonomisk handlingsrom familien har. Ekspertgruppen om barn i fattige familier peker på at mangelen på automatisering av kontantytelsene gjør det ressurskrevende å være den som står i mottakersituasjonen, og at dette er med på å bidra til å forsterke og opprettholde levekårsstress.

Barn har etter norsk lov rett til å vokse opp i økonomisk og sosial trygghet, som sikrer at de kan utvikle seg på best mulig måte. Barneombudet påpeker at barn som vokser opp i fattigdom, har økt risiko for ikke å få oppfylt grunnleggende rettigheter som retten til utvikling, retten til utdanning, retten til hvile, lek og fritid, retten til helse og retten til god omsorg. Derfor mener forslagsstillerne at det er behov for å styrke det særskilte vernet av disse rettighetene gjennom å forsterke barneperspektivet i Nav og utarbeide en ny bestemmelse om barnets beste i sosialtjenesteloven.

Barn av enslige forsørgere

Selv om enslige forsørgere ikke er en ensartet gruppe, er de overrepresentert blant familier som lever med vedvarende lavinntekt. Over tid har det vært en nedgang i antall enslige forsørgere, men Nav-rapporten «Enslige forsørgere fra 2011 til 2023 – en todelt historie» viser at det fortsatt er om lag 125 000 personer som er definert som enslige forsørgere. Rapporten viser videre at det er en klar overvekt av kvinner som er enslige forsørgere, selv om antallet menn er økende.

Ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) sin veileder «Fattigdom – veileder om arbeid for barn som lever i fattige familier» fra 2023 har barn i familier med enslig forsørger større risiko enn andre for å vokse opp med lav inntekt. Barn som har opplevd et samlivsbrudd mellom foreldrene, har fire ganger så stor sannsynlighet for å havne i lavinntektsgruppen. Ulikheten i inntekt mellom enslige forsørgere og andre barnefamilier har vokst siden 2000-tallet. Ulikheten er størst blant familiene med de yngste barna.

Forslagsstillerne viser til at mange universelle tiltak rettet mot barnefamilier, som billigere barnehage, gratis kjernetid i SFO og økt barnetrygd, også helt eller delvis kommer enslige forsørgere til gode. Det er etter forslagsstillernes syn også behov for å styrke eksisterende og opprette nye tiltak som retter seg spesielt mot enslige forsørgere.

Forslagsstillerne vil peke på at det tidligere skattefradraget for enslige forsørgere var et målrettet tiltak som både lettet den økonomiske byrden for enslige forsørgere og stimulerte til deltakelse i arbeidslivet. Da man avviklet ordningen og i stedet satset på å øke barnetrygden for enslige forsørgere, var det i og for seg til gunst for dem som hadde lav eller ingen inntekt, men tilsvarende til ugunst for dem som faktisk hadde en inntekt på et moderat nivå, f.eks. tilsvarende medianinntekten på rundt 600 000 kroner. Forslagsstillerne mener at et slikt skattefradrag må gjeninnføres.

Enslige forsørgere har i dag rett på stønad til barnetilsyn på inntil 64 prosent av utgifter til barnepass, som f.eks. barnehage, SFO, dagmamma eller fast barnevakt dersom man har dokumentert arbeidstid ut over normalarbeidsdag. Dette gjelder til og med barnet har fullført 4. skoleår.

I dag er reglene imidlertid slik at man ikke har rett til stønad dersom man har en inntekt over 6 G (780 960 kroner). Samtidig er det allerede betydelige rabattordninger (med unntak av dagmamma) for inntekter rundt det samme nivået for barnehage og SFO. Det betyr på sett og vis «dobbel subsidiering» for inntekter under 700 000 kroner, mens de som har inntekter rett over, må betale full pris og har heller ikke rett på stønad. Dersom barnetrygd i tillegg skattlegges, vil den reelle inntektsgrensen for å komme inn under ordningen være ca. 600 000 for en enslig forsørger med to barn.

Forslagsstillerne mener at grensen for stønad bør heves betydelig eller aller helst avskaffes. En inntekt på 780 960 kroner kan muligens virke høy, men med dagens rente- og kostnadsnivå vil det for de fleste enslige forsørgere oppleves som økonomisk krevende, spesielt om man bor i og rundt de største byene.

Forslagsstillerne har merket seg regjeringens politiske retorikk om at de er mot å «veie og måle» personer når det gjelder ulike velferdsytelser. Her har regjeringen en gyllen mulighet til å vise at det er mer enn retorikk, ved å avskaffe inntektsgrensen for rett til stønad til barnetilsyn.

Enslige forsørgere og boligmarkedet

Rapporten «Enslige forsørgeres muligheter på boligmarkedet» (2023) fra Oslo Economics, utarbeidet for Kommunal- og distriktsdepartementet, viser at enslige forsørgere kommer dårligere ut enn andre husstandstyper på boligmarkedet på flere områder. Enslige forsørgere leier i større grad bolig, opplever boutgiftene som mer belastende enn befolkningen for øvrig og har i mindre grad muligheter til å finansiere kjøp av bolig. I rapporten estimeres det at 42 prosent av enslige forsørgere har mulighet til å finansiere kjøp av bolig. Enslige forsørgere med innvandrerbakgrunn skiller seg særlig negativt ut. Særlig blant enslige forsørgere med innvandrerbakgrunn som leier bolig i de største byene, er en høy andel trangbodde.

Enslige forsørgere er videre overrepresentert blant søkere om Husbankens startlån. I perioden 2017–2021 stod enslige forsørgere for 25 prosent av søknadene om startlån. Enslige forsørgere er en prioritert gruppe, men innvilgelsestallene gir ingen klare indikasjoner på at enslige forsørgere faktisk prioriteres foran andre husstandstyper.

Av rapporten fremgår det at for å øke denne gruppens finansieringsmuligheter er det særlig behov for tiltak som øker treffsikkerheten i vurderingene av enslige forsørgeres betjeningsevne, samt styrking og økt utnyttelse av støtteordninger som kan gi økt betjeningsevne for denne gruppen.

I rapporten pekes det videre på at standardiserte beregninger av husholdningsutgifter kan gi et uriktig bilde av husstandens faktiske utgifter. Det er påpekt fra banker at husstander med enslige forsørgere, som har en vanskelig økonomisk situasjon over tid, ofte gjør tilpasninger i økonomien slik at forbruksnivået ligger på et lavere nivå enn det standardiserte satser for forbruk tilsier.

Forslagsstillerne mener derfor at Husbankens lånerammer må utvides, og at det innenfor startlånsordningen må øremerkes en større andel til enslige forsørgere.

En annen løsning kan være å opprette en kommunal tilskuddsordning hvor kommunen går inn som eier eller kausjonist ved boligkjøp for enslige forsørgere som har betalingsevne (etter standardiserte beregninger), men ikke tilstrekkelig egenkapital for boliglån. En slik ordning finnes bl.a. i Stavanger. Samtidig er det ikke statens oppgave å etablere kommunale løsninger, men det er statens oppgave å legge til rette for at kommunale løsninger ikke hindres av statlig regelverk. Derfor mener forslagsstillerne at det bør presiseres at slike ordninger både kan inngå som en del av egenkapitalkravet og ansees som et supplement til boligens verdi ved beregning av maksimal belåningsgrad i utlånsforskriften, slik at det blir lettere for enslige forsørgere å få lån i ordinære finansinstitusjoner med kommunene som en form for kausjonist eller medfinansierer.

Alternativt vil det å fjerne dokumentavgiften og egenkapitalkravet for førstegangskjøpere kunne gi en enklere inngangsbillett til boligmarkedet for mange enslige forsørgere, så vel som for toforsørgerfamilier som strever med å komme seg inn på boligmarkedet.

Avlastningstiltak for enslige forsørgere

Det er ikke tvil om at det er de økonomiske utfordringene som er størst for mange enslige forsørgere, men mange har i tillegg behov for avlastningstilbud når det gjelder omsorg for eller pass av egne barn ut over normal barnehage eller skole-/SFO-/AKS-tid.

Det kan være mange grunner til at enslige forsørgere trenger avlastningstiltak. De kan bo på steder der de ikke har et veldig stort sosialt eller familiært nettverk, de kan trenge litt ekstra tid til å lese seg opp til eksamen, de jobber kanskje på en arbeidsplass hvor de må jobbe på kveldstid eller i helger, eller de kan oppleve at lønnen ikke helt strekker til for å betale en barnevakt. Da kan avlastningstiltak være nøkkelen til å få hverdagen til å gå rundt eller for å få et pust i bakken eller et friminutt for å være alene.

I Oslo eksisterer det et avlastningstilbud for enslige forsørgere, «Rødhette», som drives i regi av Aleneforeldreforeningen (AFFO), med støtte fra Oslo kommune. Enslige forsørgere som ønsker å benytte seg av avlastningstilbudet, betaler en årlig medlemsavgift på 250 kroner og får deretter tilgang til Rødhette.

Rødhette er basert på «ytelse mot ytelse»- og «hjelp til selvhjelp»-prinsipper. På en vakt er det alltid en ansatt miljøarbeider til stede. I tillegg bidrar foreldrene selv. En forelder som bidrar 6 timer på vakt, opparbeider seg 12 timer med avlastning. Rødhette har åpent fredag til søndag.

Forslagsstillerne mener Rødhette er et svært godt og målrettet avlastningstilbud og ønsker at flere enslige forsørgere kan få slike tilbud også andre steder i landet. Forslagsstillerne mener derfor at det bør opprettes en statlig tilskuddsordning til slike tilbud i regi av ideelle organisasjoner.

Heve minstesatsen på arbeidsavklaringspenger for unge

Dersom man ikke lykkes i å utjevne sosiale forskjeller, risikerer man at flere unge mennesker faller utenfor skole og arbeidsliv. Tall fra SSB viser at antallet som mottar arbeidsavklaringspenger i alderen 18 til 20 øker. En stor andel av disse har ikke fullført videregående skole, og de kommer oftere fra husholdninger med lavinntekt. Omtrent 22 prosent av de mellom 18 og 20 år i 2022 var bosatt i husholdninger med lavinntekt når de var 17 år, altså året før de kunne starte mottaket av arbeidsavklaringspenger.

Når disse unge menneskene faller utenfor arbeidslivet, blir de møtt av en ny urettferdighet. Fra 1. februar 2020 ble minstesatsen før AAP redusert for mottakere under 25 år. Regelendringen var ment å gjøre minstenivået på AAP likere andre ordninger og å redusere sykdomsfokuset.

Forskere fra Frichsenteret og Proba samfunnsanalyse har gjennomført en effektanalyse av regelendringene på AAP-området. Analysen viser at regelendringene knapt reduserte antallet nye AAP-tilfeller blant unge med lav inntekt i 2020 og 2021, ut over den variasjonen fra år til år som forekom i perioden før regelendringene. Analysen viser imidlertid at andelen AAP-mottakere under 25 år med supplerende sosialhjelp har økt tydelig fra og med 2020.

Forslagsstillerne mener at minstesatsen på arbeidsavklaringspenger for unge mellom 18 og 25 år bør heves til samme nivå som andre aldersgrupper, slik at disse ungdommene får en reell mulighet til å bli friske og komme tilbake til arbeid og utdanning.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen, med utgangspunkt i anbefalingene fra Ekspertgruppen om barn i fattige familier, komme tilbake til Stortinget med forslag til modeller for å kraftig øke og skattlegge barnetrygden.

• Stortinget ber regjeringen legge frem en forpliktende plan for Stortinget som tar sikte på at alle barn skal få tilbud om barnehageplass rett etter endt foreldrepermisjon, uansett barnets alder.

• Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle kontantstøtten og erstatte denne med en ventestøtte for de som venter på å få tildelt barnehageplass.

• Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å tilby barn i lavinntektsfamilier som per i dag har rett til gratis kjernetid i barnehagen, gratis barnehageplass.

• Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt grunnbemanning i barnehager i levekårsutsatte områder.

• Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for å gradvis øke tilskuddspotten for Utdanningsdirektoratets øremerkede tilskuddsordning til tiltak for å styrke den språklige utviklingen for minoritetsspråklige barn i barnehage.

• Stortinget ber regjeringen legge til rette for etablering av flere områdesatsinger, deriblant i Sandefjord og Lillestrøm.

• Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å heve de veiledende satsene for sosialhjelp generelt og for enslige forsørgere spesielt.

• Stortinget ber regjeringen sørge for at barneperspektivet i Nav forsterkes ytterligere ved å fremme forslag om en ny bestemmelse om barnets beste i sosialtjenesteloven.

• Stortinget ber regjeringen åpne for forsøk med felles utbetalingsdato for stønader fra Nav med formål om å gi husholdninger større økonomisk forutsigbarhet.

• Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjeninnføre et eget skattefradrag for enslige forsørgere.

• Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å heve eller oppheve inntektsgrensen for rett til stønad til barnetilsyn for enslig mor eller far.

• Stortinget ber regjeringen fremme forslag om utvidet ramme for Husbankens startlånsordning og øremerke økningen til søkere som er enslige forsørgere.

• Stortinget ber regjeringen sikre at kommunale garantiordninger eller boligfinansieringsordninger inngår som en del av egenkapitalkravet i utlånsforskriften og anses som et supplement til boligens verdi ved beregning av maksimal belåningsgrad.

• Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne dokumentavgiften og egenkapitalkravet for førstegangskjøpere av bolig.

• Stortinget ber regjeringen etablere en tilskuddsordning for etablering og drift av avlastningstilbud for enslige forsørgere i regi av ideelle aktører, tilsvarende tilbudet Rødhette i Oslo.

• Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å heve minstesatsen på arbeidsavklaringspenger for unge mellom 18 og 25 år til samme nivå som for andre aldersgrupper.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Representantforslaget har vært forelagt Barne- og familiedepartementet til vurdering. Brev av 1. desember 2025 fra statsråd Lene Vågslid er vedlagt innstillingen.

Komiteen inviterte til en skriftlig høring høsten 2025. Innen fristen 25. november 2025 kom det innspill fra åtte ulike aktører.

Sakenes dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Hashim Abdi, lederen Bente Estil og Benjamin Jakobsen, fra Fremskrittspartiet, Liv Gustavsen, Silje Hjemdal og Morgan Langfeldt, fra Høyre, Haagen Poppe og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Sosialistisk Venstreparti, Mirell Høyer-Berntsen, fra Miljøpartiet De Grønne, Siren Julianne Jensen, og fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, viser til representantforslaget om en helhetlig og forpliktende tiltakspakke for å utjevne og bekjempe sosiale forskjeller. Komiteen deler forslagsstillernes syn på viktigheten av å bekjempe sosiale forskjeller, spesielt av hensyn til barn og unges oppvekstvillkår.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn, som ble lagt frem av regjeringen våren 2025. Her slår regjeringen fast målsettingen om å sikre barn og unge og deres familier en god start, trygge oppvekstsvilkår og like muligheter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til statsrådens vurdering av forslagene. I vurderingen understreker statsråden at barn som vokser opp i fattigdom, utgjør en samfunnsutfordring.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil påpeke at det ikke er barn som vokser opp i fattigdom som utgjør en samfunnsutfordring – det er ikke barna som er problemet. Dette medlem mener det heller er en samfunnsutfordring at barn vokser opp i fattigdom.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at statsråden videre peker på de siste tallene fra Statistisk sentralbyrå for perioden 2021–2023. Disse tallene viser en nedgang i antall barn i Norge som lever i vedvarende lavinntekt. Økt barnetrygd trekkes frem som en viktig årsak til dette. Statsråden viser også til tiltak med redusert makspris i barnehage og gratis kjernetid i SFO, som har vært viktige for barnefamiliers økonomi og for at flere barn får mulighet til å delta.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet deler forslagsstillernes engasjement for at alle barn skal ha de samme mulighetene til en trygg og god oppvekst, uavhengig av familiens økonomiske situasjon. Disse medlemmer viser til tall fra Statistisk sentralbyrå for perioden 2021–2023 som viser en nedgang i andelen barn som vokser opp i vedvarende lavinntekt. Ifølge Statistisk sentralbyrå skyldes utviklingen at det har vært en relativt sett bedre inntektsutvikling for småbarnsfamilier, blant annet som følge av de siste årenes økning i barnetrygden.

Disse medlemmer viser til anbefalingene fra Ekspertgruppen om barn i fattige familier om å øke og skattlegge barnetrygden kombinert med en avvikling av foreldrefradraget. Dette forslaget vil ha en kostnadsramme på 2,4 mrd. kroner. Arbeiderpartiet har sammen med det rødgrønne flertallet styrket barnetrygden med 11 mrd. kroner siden 2021. Disse medlemmer viser også til betydningen av universelle velferdsordninger for utviklingen av velferdsstaten, og til at regjeringen har lagt fram en stortingsmelding om barn og unges oppvekstsvilkår, Meld. St. 28 (2024–2025), som nå behandles i Stortinget.

Disse medlemmer støtter forslagsstillernes ønske om at alle barn skal få mulighet til å gå i barnehage. Disse medlemmer viser til at maksprisen i barnehagen økte hvert eneste år med regjeringen Solberg. Disse medlemmer viser videre til at Arbeiderpartiet sammen med de andre rødgrønne partiene på Stortinget har redusert maksprisen i barnehage fra 3 000 kroner per måned til 1 200 kroner per måned i sentralitetssone 1 til 4, og til 700 kroner per måned i sentralitetssone 5 og 6. I kommuner i tiltakssonen Finnmark og Nord-Troms er barnehage gratis. Dette er noe som kommer alle småbarnsfamilier til gode og som gjør at flere barn får mulighet til å delta. Disse medlemmer viser til budsjettforliket mellom Arbeiderparti-regjeringen og det rødgrønne flertallet på Stortinget, hvor det ble bevilget 800 mill. kroner til toppet bemanning i barnehagene. Dette var et viktig løft for tryggheten til barna i barnehagen. Disse medlemmer viser også til at det i 2022 ble opprettet et eget tilskudd til å styrke pedagogtettheten i barnehager i levekårsutsatte områder. I 2026 er det vedtatt 216,6 mill. kroner til dette tilskuddet. Disse medlemmer viser til anmodningsvedtak nr. 670, 13. mai 2025, der Stortinget anmoder regjeringen om å fremme forslag for å sikre at barn født i desember får rett til barnehageplass innen utgangen av den måneden barnet fyller ett år. Disse medlemmer viser til at statsråden jobber med å følge opp dette vedtaket.

Disse medlemmer deler forslagsstillernes syn på viktigheten av å styrke den språklige utviklingen blant minoritetsspråklige barn i barnehage. Disse medlemmer viser til at det i behandlingen av statsbudsjettet for 2026 ble vedtatt en bevilgning på 150,3 mill. kroner til dette formålet i 2026. Det er vedtatt å flytte 75,4 mill. kroner til kap. 846 post 63 Tverrsektorielt tilskudd til forebygging for barn og unge under Barne- og familiedepartementet. Disse medlemmer viser til regjeringens arbeid med å flytte dette og flere andre tilskudd inn i en tverrsektoriell tilskuddsordning under Barne- og familiedepartementet. Tilskuddsordningen skal bidra til et mer helhetlig, sammensatt og tverrsektorielt tjenestetilbud til familier, barn og unge. I 2026 vil ordningen være på 519,8 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til statsrådens vurdering av forslaget, her vises det til at kontantstøtte ytes for barn i alderen mellom 13 og 19 måneder, så fremt barnet ikke har en heltids barnehageplass som mottar offentlig driftstilskudd. Disse medlemmer deler regjeringens syn på at det skal være mulig for foreldre å kombinere arbeid og familieliv. Disse medlemmer viser til at kontantstøtten ble endret fra 1. august 2024 slik at familier kan få kontantstøtte for barn til og med måneden barnet fyller 19 måneder, noe som sikrer at alle familier enten har rett til barnehageplass eller kontantstøtte. Disse medlemmer viser til en analyse gjennomført av Arbeids- og velferdsdirektoratet i 2019, som viser til at kontantstøtten for de fleste har begynt å fungere som en ventestøtte i påvente av barnehageoppstart. Disse medlemmer registrerer også at forslagsstillerne i sitt alternative statsbudsjett for 2026 har foreslått å avvikle hele kontantstøtteordningen, uten å sette av midler til en ventestøtte.

Disse medlemmer viser til forslaget om å ta inn en ny bestemmelse om barnets beste i sosialtjenesteloven. Disse medlemmer viser til at Grunnloven § 104 og FNs barnekonvensjon artikkel 3 slår fast at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn. Disse medlemmer viser til at gjentakelser av barns beste i sektorlovene kan være en påminnelse om at hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn. Samtidig peker statsråden på at en eventuell lovfesting i sosialtjenesteloven alene vil kunne gi inntrykk av at prinsippet har mindre betydning i andre deler av arbeids- og velferdsforvaltningen. Disse medlemmer viser til Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn. Under høringen var det flere aktører som løftet denne problemstillingen. Disse medlemmer mener derfor at det vil være hensiktsmessig å se dette forslaget i sammenheng med behandlingen av Meld. St. 28 (2024–2025).

Disse medlemmer viser til forslaget om forsøk med felles utbetalingsdato for stønader fra Nav for å sikre større økonomisk forutsigbarhet for mottakere av ulike stønadsordninger. Disse medlemmer anerkjenner utfordringen med at statlige ytelser har ulikt utbetalingsmønster og -frekvens, noe som gjør at mottakere av disse ytelsene får mange utbetalinger per måned. Disse medlemmer viser videre til statsrådens svar og er positive til at Arbeids- og inkluderingsdepartementet har gitt Arbeids- og velferdsdirektoratet i oppdrag å utrede en modernisering av utbetalingsområdet.

Disse medlemmer viser til at tilskuddsmidler til områdesatsinger ble utlyst for første gang i 2023. Ved denne utlysningen kom det søknader fra 11 kommuner, der det ble inngått avtaler med samtlige. Tilskuddet har ikke blitt lyst ut siden. Disse medlemmer viser til svaret fra statsråden der det understrekes at nye avtaler skal lyses ut og ikke tildeles navngitte kommuner uten søknad, slik forslagsstillerne legger opp til. Dette er også varslet i Meld. St. 28 (2022–2023) Gode bysamfunn med små skilnader.

Disse medlemmer deler forslagsstillers syn på viktighetene av gode målrettede tiltak for enslige forsørgere. Disse medlemmer deler også forslagsstillernes syn på betydningen av lavere makspris i barnehage og gratis kjernetid i SFO. Disse medlemmer viser også til at Arbeiderparti-regjeringen, sammen med det rødgrønne flertallet på Stortinget, har økt barnetrygden med 10,5 mrd. kroner fra 2021 til 2025. Denne økningen har særlig vært rettet mot enslige forsørgere. For en enslig forsørger med barn over 6 år har barnetrygden økt med 14 500 kroner i året. Disse medlemmer anerkjenner at enslige forsørgere kan ha behov for mer avlastning i hverdagen. Disse medlemmer mener det er viktig at kommunene selv får mulighet til å innrette sine tilbud for denne gruppen. Disse medlemmer stiller seg derfor positive til at det i budsjettproposisjonen til Barne- og familiedepartementet for 2026 ble varslet at det fra 2027 tas sikte på å legge inn midler fra tilskuddsordningen for foreldrestøttende tiltak i kommunene i den nyopprettede tverrsektorielle ordningen.

Disse medlemmer viser til at Finansdepartementet reduserte utlånsforskriftens krav til egenkapital fra 15 til 10 pst. med virkning fra 1. januar 2025 og videreførte fleksibilitetskvotene som gir bankene anledning til å innvilge boliglån til personer som ikke oppfyller alle kravene i utlånsforskriften. Disse medlemmer viser til at Arbeiderparti-regjeringen, sammen med det rødgrønne flertallet på Stortinget, har økt Husbankens lånerammer fra 19 mrd. kroner til 32 mrd. kroner. I 2024 ble det etablert en forsøksordning med startlån for unge og førstegangsetablerere for å hjelpe flere inn på boligmarkedet. I 2024 deltok 19 kommuner i ordningen, i 2025 var 74 kommuner med. Det ble satt av 1,5 mrd. kroner til denne ordningen.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderparti-regjeringen, sammen med det rødgrønne flertallet i Stortinget, skrotet regjeringen Solbergs karensår i AAP-ordningen i 2022. Disse medlemmer viser til statsrådens vurdering av forslaget. Et flertall av unge AAP-mottakere under 25 år har hatt liten eller ingen tilknytning til arbeidslivet før de kommer inn på AAP. Det medfører også at et flertall av mottakerne i denne aldersgruppen mottar minsteytelsen. Disse medlemmer stiller seg positive til forsøk med et arbeidsrettet ungdomsprogram som ble satt i gang høsten 2025 og videreført i statsbudsjettet for 2026.

Disse medlemmer viser til at Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn ligger til behandling i Stortinget samtidig med representantforslaget i Dokument 8:11 S (2025–2026). Disse medlemmer viser til at en stor del av forslagsstillernes bekymringer, problemstillinger og ambisjoner er grundig behandlet og fulgt opp i stortingsmeldingen. Meldingen gir etter disse medlemmers syn et helhetlig rammeverk for å utjevne sosiale forskjeller og styrke barn og unges oppvekstsvilkår, og omfatter flere av de tiltakene og vurderingene som foreslås i representantforslaget. Det vises også til statsrådens svarbrev av 1. desember 2025.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, anerkjenner behovet for tiltak som styrker barn og unges oppvekstsvilkår, men mener at flere av forslagene er lite målrettede. Tiltakene vil etter flertallets syn føre til en betydelig økning i offentlig pengebruk og bidra til å svekke arbeidslinjen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at arbeid, ansvar og individuell frihet er sentrale punkter i Fremskrittspartiets politikk. Veien ut av fattigdom går primært gjennom arbeid, ikke økt avhengighet av offentlige overføringer. I lys av dette mener disse medlemmer at det er behov for tiltak som styrker familiers økonomiske handlefrihet og reduserer skatte- og avgiftsnivået for folk flest.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2026 foreslår betydelige skatte- og avgiftslettelser. Lavere skatter gir økt økonomisk handlefrihet for den enkelte og legger til rette for at flere kan forsørge seg selv. Disse medlemmer kan derfor ikke støtte forslag som innebærer kraftig økt offentlig pengebruk og nye velferdsordninger uten tilstrekkelig målretting og finansiering.

Disse medlemmer mener at tilgang til barnehage er viktig for barns utvikling og for foreldres mulighet til å delta i arbeidslivet. Det er derfor kritikkverdig at regjeringen fremdeles ikke har fulgt opp Stortingets vedtak om å sikre like rettigheter til barnehageplass for barn født i desember, på lik linje med barn født tidligere på høsten, jf. Innst. 239 S (2024–2025). Vedtaket ble fattet av et enstemmig storting, og disse medlemmer forventer at regjeringen snarest følger opp dette på en forpliktende måte, slik at foreldre ikke lenger forskjellsbehandles basert på barnets fødselsmåned.

Disse medlemmer mener det er behov for en mer prinsipiell og rettferdig boligpolitikk, hvor det legges til rette for at alle, uavhengig av livssituasjon, får mulighet til å eie egen bolig. Fremskrittspartiet har derfor tidligere fremmet forslag om å starte en gradvis utfasing av skatter og avgifter som gjør det dyrere å anskaffe og bo i egen bolig, herunder dokumentavgiften og den kommunale eiendomsskatten, jf. Innst. 339 S (2024–2025). Ingen andre partier støttet dette forslaget.

Disse medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiet ønsker å fjerne hele utlånsforskriften og i stedet gi bankene tilbake ansvaret for å vurdere låneevne. Dette vil bidra til en mer treffsikker og rettferdig kredittpraksis og gi flere, herunder enslige forsørgere, en reell mulighet til å komme inn på boligmarkedet uten behov for generelle og kostbare skattefritak.

Disse medlemmer viser til at mange av tiltakene som foreslås i representantforslaget, legger opp til en ytterligere utvidelse av offentlige støtteordninger, uten at det fremgår hvordan dette skal finansieres. Disse medlemmer vil understreke at velferdsordninger må være bærekraftige over tid og utformes slik at de støtter opp under arbeid og ansvar, ikke passivitet og økt offentlig avhengighet.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at arbeidet for å sikre barn og unge gode, trygge oppvekstsvilkår er svært viktige og viser til Høyres stortingsvalgsprogram med en rekke viktige tiltak for å sikre dette. Disse medlemmer viser til at komiteen nesten samtidig har til behandling Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn og viser til egne og mer utfyllende merknader i innstillingen til denne saken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre deler forslagsstillernes ambisjoner om virksomme politiske tiltak for å redusere forskjellene, som økt grunnbemanning i barnehager i levekårsutsatte områder, styrket språkutvikling for minoritetsbarn i barnehage med mer. Disse medlemmer mener at dette sikres best ved å styrke kommunenes frie inntekter og ikke gjennom ytterligere øremerking fra Stortinget. Disse medlemmer mener det er svært viktig at kommunene bør ha frihet til å selv disponere sine midler der de trengs, og der lokale politikere har den beste oversikten.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at forslagsstillerne ønsker at det skal legges til rette for etablering av flere områdesatsinger, og støtter i prinsippet dette. Disse medlemmer mener dette har budsjettmessige konsekvenser, og at slike tiltak må ses i sammenheng med arbeidet med statsbudsjettet.

Disse medlemmer støtter forslaget om å avvikle kontantstøtten og erstatte denne med en ventestøtte for de som venter på å få tildelt barnehageplass. Disse medlemmer forventer at regjeringen følger opp anmodningsvedtak i Innst. 239 S (2024–2025) om å fremme nødvendige lovforslag for å sikre at barn født i desember får rett til barnehageplass innen utgangen av den måneden barnet fyller ett år, på lik linje med barn født i september, oktober og november. Disse medlemmer mener dette er svært viktig fordi barn som er født i desember, kan måtte vente inntil ett år og åtte måneder på barnehageplass, som dessverre innebærer at mange foreldre må ta ulønnet permisjon mens de venter.

Disse medlemmer viser til forslag om å utvide Husbankens startlånsordning og at økningen skal øremerkes til søkere som er enslige forsørgere. Disse medlemmer mener dette har budsjettmessige konsekvenser, men viser også til at startlånsordningen er ment å prioritere de som sliter med å komme inn på boligmarkedet. Disse medlemmer viser til de endringer regjeringen Solberg gjennomførte, og at dette bidro til at flere lavinntektsfamilier fikk lån. Disse medlemmer viser videre til Høyres representantforslag om en ny nasjonal boligsosial strategi, som er til behandling i Stortinget, jf. Dokument 8:23 S (2025–2026).

Disse medlemmer viser til forslaget om at kommunale garantiordninger eller boligfinansieringsordninger skal inngå som en del av egenkapitalkravet i utlånsforskriften og anses som et supplement til boligens verdi ved beregning av maksimal belåningsgrad. Disse medlemmer mener dette først og fremst bør ivaretas via Husbanken og innenfor den fleksible kvoten bankene allerede har i dag til å kunne gjøre unntak.

Disse medlemmer viser til at å fjerne dokumentavgiften og egenkapitalkravet for førstegangskjøpere av bolig har store budsjettmessige konsekvenser og er et forslag som må behandles i forbindelse med statsbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne deler oppfatningen om at den mest grunnleggende urettferdigheten i samfunnet er at ikke alle barn har like muligheter når de vokser opp. Disse medlemmer viser til at det i dag vokser opp altfor mange barn i familier med dårlig råd. Tall fra 2023 viser at 110 000 barn lever i fattige familier, eller det vi kaller vedvarende lavinntekt. Det er for mange.

Disse medlemmer vil allikevel understreke at nye tall viser at andelen barn som lever i familier med vedvarende lavinntekt, går noe ned.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at nedgangen er en direkte følge av at Sosialistisk Venstreparti har fått gjennomslag i budsjettforhandlinger om økt barnetrygd. Derfor vil Sosialistisk Venstreparti fortsette å prioritere økt barnetrygd og sikre en billigere hverdag for barn og deres familier.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen sammen med Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet de siste fire årene har prioritert å styrke det økonomiske handlingsrommet til barnefamilier med lav inntekt gjennom å styrke tjenestetilbudet til barn og unge, ved å redusere maksprisen i barnehage, gratis barnehage for det tredje barnet, gratis kjernetid i SFO, tilskudd til lokale fritidskasser og gratis ferie- og fritidstilbud. Satsene for barnetillegg for arbeidsavklaringspenger, kvalifiseringsstønad og dagpenger har også økt, i tillegg til at bostøtteordningen er utvidet flere ganger slik at flere får bostøtte.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å poengtere at det er synd at ikke Venstre prioriterte å utjevne og bekjempe sosiale forskjeller alle de årene de satt i regjering, og at vi kunne ha kommet mye lenger med å utjevne og bekjempe sosiale forskjeller om mange av forslagene som stilles, også hadde vært prioritert av partiet Venstre.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har mange tiltak for å gjøre det bedre for barn i fattige familier, som å gjøre barnehage og SFO billigere, sikre alle mulighet til å delta på fritidsaktiviteter og sørge for at foreldre får nødvendig hjelp til å få jobb og hjelp med økonomien. Den mest effektive måten å hjelpe barn i fattige familier på, er gjennom å øke barnetrygden. Derfor har Sosialistisk Venstreparti prioritert å forhandle fram økt barnetrygd med 11 000 kroner i året for barn over 6 år, sikret at barn over 6 år får samme beløp utbetalt som de yngste, økt barnetrygden med 3 500 kroner i året for de yngste barna, sørget for at barnetrygden ikke regnes med når sosialhjelpsmottakere får sosialhjelp, økt barnetrygd for enslige forsørgere, sørget for at barnetrygden er tilbake på samme nivå som den var i 1996, og innført et eget tillegg i Nord-Troms og Finnmark på 500 kroner i måneden.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er feil å skattlegge barnetrygden, men at barnetrygden må forbli en universell ordning. Disse medlemmer mener at velferdsordninger er best når de omfatter alle, og en universell barnetrygd er ubyråkratisk, blant annet ved at man slipper søknadsskjemaer.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser også til at behovsprøvde ordninger gjør det vanskeligere å komme ut av fattigdom, fordi man mister velferdsordninger dersom man tjener mer.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstrepartis mål er at alle i Norge skal ha råd til mat på bordet, leve økonomisk trygge liv og at ingen lever under fattigdomsgrensen. For å få ned ulikhetene må noen få mer inntekt og lavere levekostnader enn de har i dag, samtidig som de aller, aller rikeste og de store selskapene må bidra mer. Dette medlem vil understreke at mangel på penger begrenser mulighetene til frihet i eget liv, til å gjøre ting som andre gjør, og til å kunne ta del i fellesskapet. Ikke minst er dette noe som etterlater dype spor i barn som vokser opp i alle former for fattigdom.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt grunnbemanning i barnehager i levekårsutsatte områder.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for å gradvis øke tilskuddspotten for Utdanningsdirektoratets øremerkede tilskuddsordning til tiltak for å styrke den språklige utviklingen for minoritetsspråklige barn i barnehage.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at barneperspektivet i Nav forsterkes ytterligere ved å fremme forslag om en ny bestemmelse om barnets beste i sosialtjenesteloven.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre barnetrygdloven § 10 og sikre at barnetrygden prisjusteres årlig.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å tilby barn i lavinntektsfamilier som per i dag har rett til gratis kjernetid i barnehagen, gratis barnehageplass.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke de veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp, hvor målet er at alle satsene kommer opp på et nivå tilsvarende SIFOs referansebudsjett.»

«Stortinget ber regjeringen åpne for forsøk med felles utbetalingsdato for stønader fra Nav med formål om å gi husholdninger større økonomisk forutsigbarhet.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om utvidet ramme for Husbankens startlånsordning og øremerke økningen til søkere som er enslige forsørgere.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at kommunale garantiordninger eller boligfinansieringsordninger inngår som en del av egenkapitalkravet i utlånsforskriften og anses som et supplement til boligens verdi ved beregning av maksimal belåningsgrad.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en forpliktende plan for Stortinget som tar sikte på at alle barn skal få tilbud om barnehageplass rett etter endt foreldrepermisjon, uansett barnets alder.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere å erstatte ventestønad med en utvidet foreldrepermisjon fram til de som har søkt om barnehageplass, får innvilget dette.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å heve eller oppheve inntektsgrensen for rett til stønad til barnetilsyn for enslig mor eller far.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å heve minstesatsen på arbeidsavklaringspenger for unge mellom 18 og 25 år til samme nivå som for andre aldersgrupper.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for etablering av flere områdesatsinger, deriblant i Sandefjord og Lillestrøm.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Miljøpartiet De Grønne deler forslagsstillernes syn på barnetrygd som et viktig verktøy for å få ned familiefattigdommen i Norge. Miljøpartiet De Grønne mener at ved å øke og skattlegge barnetrygden, samt øke den særskilt for enslige forsørgere, kan den bli et mer kraftfullt og treffsikkert verktøy i fattigdomsbekjempelsen.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, med utgangspunkt i anbefalingene fra Ekspertgruppen om barn i fattige familier, komme tilbake til Stortinget med forslag til modeller for å kraftig øke og skattlegge barnetrygden.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å heve de veiledende satsene for sosialhjelp generelt og for enslige forsørgere spesielt.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at fødselstallene i Norge er svært lave, og undersøkelser viser at mange ikke får så mange barn som de ønsker. Disse medlemmer viser til at det for mange er økonomisk krevende å få barn tidlig, og kostnader til bolig, bil, mat og fritidsaktiviteter øker med antall barn.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener derfor at styrket familieøkonomi er avgjørende, og viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett har prioritert en betydelig økning av barnetrygden til 2 250 kroner per måned. En slik økning vil løfte om lag 5 000 flere barn ut av vedvarende lavinntekt, ifølge tall fra Finansdepartementet. Videre ønsker Kristelig Folkeparti å øke kontantstøtten til 10 000 kroner per måned, samt å innføre foreldrepenger på minst 3 G for alle foreldre.

Dette medlem mener at å fjerne kontantstøtten og erstatte den med en ventestøtte sender et signal til småbarnsforeldre om at barnehage er eneste rette alternativ. Dette medlem mener slik politikk fratar alle familier valgfrihet, og dermed gjør de tid med barna til noe kun de rikeste kan prioritere. Dette medlem mener ikke det er et mål at flest mulig skal benytte seg av kontantstøtten, målet er at foreldre har anledning til å velge selv for sin familie. Dette medlem har tillit til familiene og vil derfor legge til rette for at de skal kunne ta egne valg for sin familie. Staten skal legge til rette for at enkle og gode alternativer er lett tilgjengelig, men ikke tvinge alle gjennom det samme systemet.

Dette medlem mener at dagens politikk i for stor grad har prioritert hensynet til «arbeidslinja» fremfor familienes behov, og merker seg at flere av Venstres forslag sammenfaller med en slik rigid styring av familiene. Dette medlem vil gå motsatt vei ved å gi familiene større handlingsrom og valgfrihet. Dette medlem vil styrke familiene og løfte foreldrerollen, vise familiene tillit og gi dem ansvar, og sikre at foreldre, barn og andre familiemedlemmer har tid til å være sammen.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å utvide retten til kontantstøtte til å gjelde til barnet fyller to år, og øke satsen for kontantstøtte til 10 000 kroner per måned, i forbindelse med forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2026.»