Representantforslag om fritt valg av kjøretøy og kjøretøyberedskap

Elbiler utgjør nå omtrent 25 pst. av den norske personbilparken, og salget av elbiler beveger seg mot 90 pst. markedsandel i nybilsalget. Det er allikevel slik at med dagens markedsandel for elbil vil hoveddelen av personbilene i trafikken i mange år fremover fortsatt bruke bensin og diesel. Et flertall på Stortinget har satt et mål om at det bare skal selges kjøretøy med alternativ energi fra 2025. Forslagsstillerne mener at det umulig kan utgjøre et problem at det i nybilmarkedet fortsatt tilbys biler som bruker bensin, diesel eller hybridteknologi for dem som ønsker dette. Elbilen er et godt alternativ for mange med korte reiseavstander. For mange med lengre reiseavstander er imidlertid dagens elbiler et upraktisk alternativ dersom hverdagen skal henge sammen. Spesielt gjelder det dårlige vinteregenskaper med sterkt redusert rekkevidde. I praksis er det fortsatt et betydelig steg tilbake, sammenliknet med tradisjonelle biler, med både lang ladetid og kort rekkevidde.

Forslagsstillerne er videre opptatt av teknologikonkurranse og mener at politisk ensretting med etablering av et elbilmonopol i det norske markedet ikke er veien å gå. Forskjellige teknologier må få konkurrere om å levere det beste produktet til forbruker.

Det må derfor legges til rette for nysalg av bensin-, diesel- og hybridbiler også etter 2025. For mange husholdninger og bedrifter vil dette fortsatt være det mest praktiske transportalternativet. Forslagsstillerne mener det samme gjelder for offentlige tjenester, og her er det også viktige beredskapshensyn å ta.

Det er innført krav om nullutslippskjøretøy i offentlige anskaffelser, herunder for personbiler, lette varebiler og bybusser. Dette er gjort selv om slike kjøretøy på noen områder er mindre brukervennlige sammenliknet med bensin- og dieselkjøretøy. Spesielt dårlige vinteregenskaper for slike kjøretøy kan svekke samfunnets beredskap. Vinteren 2024 opplevde eksempelvis hjemmetjenesten i flere kommuner å måtte bruke tid på å lade bil fremfor å hjelpe syke og hjelpetrengende brukere. Det er uholdbart at sentrale myndigheter skal regulere samfunnet inn i en slik situasjon.

Fylkeskommunene innfører nå på eget initiativ teknologimonopol for drosjevirksomhet. I eksempelvis Vestland (Hordaland) og Oslo er det nå gitt bestemmelser om at alle drosjer i praksis skal være elbiler. Forslagsstillerne mener at med erfaringene fra kollektivtrafikken vinteren 2024 er dette beredskapsmessig uholdbart. Både enkeltmennesker og bedrifter kan bli satt i vanskelige situasjoner grunnet symbolpolitiske vedtak. I en situasjon der de fleste partier kan enes om å styrke samfunnets beredskap, bidrar slike symbolvedtak til det motsatte. Forslagsstillerne mener at regjeringen må ta grep og sørge for å unngå slik forbudsregulering. Bestemmelser om teknologimonopol svekker samfunnets beredskap. Det må tillates et mangfold av kjøretøyteknologier også for offentlige tjenester og kollektivtrafikk samt at man sørger for at det er kjøretøy tilgjengelig som kan fungere tilfredsstillende gjennom en hel vintersesong. Beredskapshensyn tilsier at det også i tiden fremover må tillates et mangfold av kjøretøyteknologier for både husholdninger, bedrifter og offentlige tjenester.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen legge til rette for fortsatt nysalg av bensin-, diesel- og hybridbiler også etter 2025.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen oppheve forskrift om utslippskrav til kjøretøy ved offentlig anskaffelse til veitransport.

3. 3

   Stortinget ber regjeringen stille beredskapskrav til fylkeskommunene ved tilretteleggingen av kollektivtransporten, for blant annet å unngå bestemmelser om teknologimonopol for drosjevirksomhet.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård har uttalt seg til forslaget i brev av 23. desember 2024. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Tom Einar Karlsen og Marte Mjøs Persen, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen, fra Senterpartiet, lederen Sigbjørn Gjelsvik, Geir Adelsten Iversen og Geir Inge Lien, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til Representantforslag 8:31 S (2024–2025) fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve, Morten Stordalen, Silje Hjemdal, Dagfinn Henrik Olsen, Hans Andreas Limi og Marius Arion Nilsen om fritt valg av kjøretøy og kjøretøyberedskap.

Komiteen viser videre til statsrådens svarbrev av 23. desember 2024. I brevet vises det til at forslagene ble sendt til Statens vegvesen den 6. desember 2024 for vurdering.

Komiteen merker seg at forskrift om utslippskrav til kjøretøy ved offentlig anskaffelse til veitransport har et avgrenset virkeområde. Forskriften omfatter ikke kjøretøy som hovedsakelig er bygget for Forsvaret. Forskriften gjelder heller ikke for kjøretøy til Sivilforsvaret, tolletaten, brannvesen og politi. Det er også andre unntak, deriblant kjøretøy til personer med nedsatt funksjonsevne.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til statsrådens svarbrev av 23. desember 2024 og vil understreke at overgang til nullutslippstransport er et helt sentralt tiltak for å kutte klimagassutslipp. Flertallet viser også til at det ikke foreligger noe forslag om å forby fossildrevne biler etter 2025.

Flertallet viser til at forskrift om utslippskrav til kjøretøy ved offentlig anskaffelse til veitransport er viktig for å fremme nullutslippsløsninger i veitransporten. Forskriften inneholder også en avgrensning ved at kjøretøy som hovedsakelig er bygget for Forsvaret, Sivilforsvaret, tolletaten, brannvesen, ambulanse og politi, er unntatt.

Flertallet viser også til at forslag 2 i representantforslaget er nøyaktig og ordrett likelydende med forslag som Fremskrittspartiet fremmet i januar 2024 – Dokument 8:73 S (2023–2024). Forslaget fikk kun Fremskrittspartiets stemmer både ved komitébehandling og stortingsbehandling. Ved komitébehandlingen av forslaget uttrykte flertallet i Innst. 245 S (2023–2024):

«Det offentlige må ta en lederposisjon hvis man skal greie å omstille transportsektoren, og flertallet mener derfor at forskriften bør stå slik den er i sin nåværende form.»

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, mener adgangen fylkeskommunen har til å stille miljøkrav, er et viktig virkemiddel for å fremme omstilling og kutte utslipp i transportsektoren i tråd med vedtatte mål. Dette flertallet vil påpeke at lokale miljøkrav ikke bare handler om utslippsreduksjoner, men også er et viktig virkemiddel i arbeidet med å bedre luftkvaliteten i byene. Dette flertallet viser for øvrig til statsrådens svarbrev, hvor det påpekes at fylkeskommunen har anledning til å legge vekt på hensynet til beredskap i utformingen av miljøkrav og kollektivtransporten, og ser ikke behov for ytterligere statlige krav.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til statsrådens svarbrev av 23. desember 2024, der det bekreftes at det vil være tillatt med forskjellige drivlinjer i nybilmarkedet også i tiden som kommer. Disse medlemmer mener imidlertid at regjeringens kraftige avgiftsøkninger for bensin-, diesel- og hybridbiler har mange likhetstrekk med en forbudsregulering. Bilmodeller som tidligere var et godt alternativ for mange bilkjøpere, prises nå politisk ut av markedet og begrenser folks frihet og valgmuligheter. Disse medlemmer vil her vise til at særlig ladbare biler har fått ekstreme avgiftsøkninger i denne regjeringens virketid. Dette er en uansvarlig avgiftspolitikk som bidrar til et nybilmarked preget av teknologimonopol og forhindrer en sunn konkurranse mellom drivlinjer der alle kan ha sine fordeler fra et forbrukerperspektiv. Regjeringens avgiftspolitikk gjør det norske nybilmarkedet fattigere og tvinger mange bilkjøpere til bruktmarkedet dersom man ikke kan akseptere dagens elbilers bruksbegrensninger når det gjelder rekkevidde og ladetid. Disse medlemmer mener at folk selv skal ha frihet til å velge kjøretøy og drivlinje etter eget behov, og at dette ikke skal bestemmes av politikere og byråkrater.

Disse medlemmer viser til at den sikkerhetspolitiske situasjonen gjør at det nå er mer oppmerksomhet rundt samfunnets beredskap. Regjeringen har denne sesjonen lagt frem Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen. Disse medlemmer mener at en mangel i meldingen er sviktende omtale av kjøretøyberedskap. Det er eksempelvis umulig å evakuere befolkning med tog og buss på strøm når strømnettet er slått ut. Regjeringen gjennomfører en ukritisk elektrifisering av den norske transportsektoren, og disse medlemmer mener det er manglende oppmerksomhet rundt negative utslag av et teknologimonopol. Innskrenket forbrukerfrihet, og beredskapselementet knyttet til å ha flere drivlinjer må hensyntas. Disse medlemmer mener at Forsvarets rekvisisjonsordning for blant annet kjøretøy er et praktisk eksempel på denne problemstillingen. Av 14 000 kjøretøy som nå blir rekvirert, er så godt som alle bensin-, diesel- eller hybridkjøretøy. Disse medlemmer mener det er grunn til å tro at dersom 2025-målsettingen om teknologimonopol får fortsette, kan det over tid bli vanskelig å finne kjøretøy med en drivlinje som er brukbare ved beredskapsbehov.

Disse medlemmer mener dette også gjør at de problematiske sidene ved forskrift om utslippskrav til kjøretøy ved offentlig anskaffelse har fornyet interesse. Disse medlemmer har merket seg statsrådens svarbrev, der det fremkommer at kjøretøy bygget eksempelvis for Forsvaret, politi og brannvesen, ikke omfattes av kravene. Disse medlemmer mener imidlertid at kjøretøy som skal brukes eksempelvis til vann- og avløpstjenester og helse- og omsorgstjenester, også dekker tjenester som er del av samfunnets beredskap. Disse medlemmer mener at når hovedhensynet er å styrke samfunnets beredskap, så må bestemmelser som kan ha motsatt effekt, vike. Disse medlemmer mener at tilsvarende må gjelde for lokale bestemmelser om teknologimonopol i kollektivtrafikken.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for fortsatt nysalg av bensin-, diesel- og hybridbiler også etter 2025.»

«Stortinget ber regjeringen oppheve forskrift om utslippskrav til kjøretøy ved offentlig anskaffelse til veitransport.»

«Stortinget ber regjeringen stille beredskapskrav til fylkeskommunene ved tilretteleggingen av kollektivtransporten, for blant annet å unngå bestemmelser om teknologimonopol for drosjevirksomhet.»