Dyrevelferd

Regjeringen viser i meldingen til at Norge skal ha en dyrevelferd i verdenstoppen. Det er mer enn 20 år siden sist det ble lagt frem en dyrevelferdsmelding for Stortinget. Dyrevelferdsmeldingen fra regjeringen har til formål å peke ut en retning for en kunnskapsbasert og stegvis forbedring av dyrevelferden. Meldingen omfatter alle dyr: produksjonsdyr i sjø og på land, kjæledyr, forsøksdyr og viltlevende dyr.

Alle dyr har en egenverdi uavhengig av nytteverdien de har for oss mennesker. Det er flere forhold som bestemmer hvor god dyrevelferden er. Regelverk, tilsyn, rådgivningstjenester, veterinærer, fiskehelsebiologer og ikke minst flinke og omsorgsfulle dyreeiere er viktig.

Regjeringen viser til at Norge har gode forutsetninger for å ha god dyrevelferd og generelt er langt fremme når det gjelder dyrevelferd, og at meldingen peker ut en retning for arbeidet med å styrke dyrevelferden ytterligere.

God dyrevelferd er avhengig av en rekke faktorer, og videre er det tett sammenheng mellom dyrevelferd og dyrehelse. Friske dyr har det ofte godt, og dyr som har det godt, er ofte friske. Fortsatt god dyrehelse vil derfor være viktig for dyrevelferden.

Havbruk er en stor og viktig næring for Norge. Det er derfor helt nødvendig å ha en dyrevelferd som bidrar til at markedet fortsatt har tillit til sjømat fra Norge.

Regjeringen er opptatt av å ha et levende landbruk i hele landet. Det forutsetter at det er lønnsomt å være bonde i Norge, og at norske forbrukere fortsatt har tillit til at husdyr i Norge lever gode liv.

Regjeringen viser til at det er gjort mye bra arbeid for å styrke dyrevelferden, og løfter spesielt frem den jobben som gjøres av næringene selv. Videre viser regjeringen til at Norge har alle forutsetninger for å ha en dyrevelferd i verdenstoppen, og at meldingen legger grunnlaget for det videre arbeidet.

Ansvaret for dyrevelferdsforvaltningen er delt mellom Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. Etter dyrevelferdsloven er ansvaret for akvatiske dyr og sjøpattedyr delegert til Nærings- og fiskeridepartementet, og ansvaret for alle andre dyr er delegert til Landbruks- og matdepartementet.

Det er Landbruks- og matdepartementet som legger meldingen frem for Stortinget, men arbeidet med utforming av meldingen har skjedd i tett samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet. Regjeringen har i forbindelse med arbeidet avholdt flere innspillsmøter og invitert aktører til å komme med skriftlige innspill. Departementene mottok innspill fra drøyt 100 aktører, og innspillene er publisert på regjeringen.no.

I kapittel 1 er det gitt en omtale av hovedpunktene i regjeringens forslag. Meldingen gir en oppdatert gjennomgang av status og utviklingstrekk for dyrevelferd i Norge. Videre gir meldingen en oversikt over relevant regelverk og forvaltning av dyrevelferd. Regjeringen varsler i meldingen nærmere 90 konkrete tiltak som skal gjennomføres, utredes eller vurderes. En oppsummering av de mest sentrale tiltakene er trukket frem i meldingens kapittel 1.2.4.

I kapittel 2 er det redegjort for bakgrunn og arbeidsprosess for stortingsmeldingen, herunder er det i kapittel 2.3 gitt en omtale av en rekke anmodningsvedtak fra Stortinget og hvordan regjeringen anser disse som fulgt opp gjennom meldingen.

Økonomiske og administrative konsekvenser er omtalt i meldingens kapittel 8. Tiltakene i meldingen vi ha samfunnsøkonomiske virkninger i form av bedre dyrevelferd, og kostnadene er knyttet til gjennomføringen av tiltakene. Regjeringen viser til at det er krevende å anslå disse størrelsene presist, og dette gjelder særlig der tilpasninger til nye krav kan løses på ulike måter. I vurderingen av tiltak for bedre dyrevelferd er det nødvendig at kostnader og effekter for konkurransesituasjonen vektlegges. Videre legger regjeringen vekt på å ha en overgangstid ved innføringen av nye tiltak, både for å begrense kostnadene og for å legge til rette for at flere produsenter kan fortsette å produsere.

I Vedlegg 1 til meldingen redegjør regjeringen for oppfølgingen av St.meld. nr. 12 (2002–2003) Om dyrehold og dyrevelferd.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen avholdt høring om Meld. St. 8 (2024–2025) og Dokument 8:37 S (2024–2025) den 4. februar 2025. Opptak av høringen samt de skriftlige innspillene er tilgjengelige på sakens side på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rita Hirsum Lystad, Runar Sjåstad, Rune Støstad og Solveig Vitanza, fra Høyre, Nikolai Astrup, Olve Grotle, Sveinung Stensland og Henning Wold, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, Jenny Klinge og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Lill Harriet Sandaune og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Meld. St. 8 (2024–2025) Dyrevelferd, som inneholder en helhetlig gjennomgang av status for dyrevelferden i Norge. Komiteen er enig i at dyrevelferd i Norge må ses på som et samfunnsoppdrag, at dyr har en egenverdi, og at dyr derfor skal håndteres med respekt. Komiteen understreker de enkelte dyreeieres ansvar for dyret/dyrene de har påtatt seg ansvaret for. Komiteen mener det er tett sammenheng mellom dyrevelferd og dyrehelse. Friske dyr har det ofte godt, og en god dyrehelse er derfor viktig for dyrevelferden.

Komiteen viser til at dyrevelferdsloven er det overordnede regelverket for dyrevelferd, mens en rekke andre lover inneholder konkrete bestemmelser som regulerer dyrevelferd. Mattilsynet ivaretar den løpende forvaltningen av dyrevelferdsloven og kontrollerer at virksomheter og personer overholder loven. Komiteen viser til at Mattilsynet praktiserer risikobasert tilsyn, som betyr at de dyreholdene som Mattilsynet vurderer har størst risiko for brudd på regelverket, får tilsyn oftere enn dyrehold med liten risiko.

Komiteen merker seg at det i meldingen legges seks strategier til grunn i arbeidet for god dyrevelferd:

1. 1

   Ha bedre oversikt over status og utvikling for dyrevelferden.

2. 2

   Arbeide for at alle dyr har god fysisk funksjon, og for at dyr som holdes i intensive systemer, i større grad får ivaretatt sine atferdsbehov.

3. 3

   Vektlegge dyreholders ansvar og kompetanse.

4. 4

   Fremme reduksjon og forbedring av dyreforsøk.

5. 5

   Ha et hensiktsmessig regelverk og kompetent forvaltning.

6. 6

   Påvirke internasjonale rammer for dyrevelferd.

Komiteen merker seg at meldingen omfatter dyrevelferd for både landdyr og akvatiske dyr og er utarbeidet av Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.

Komiteen understreker betydningen av en kunnskapsbasert tilnærming til dyrevelferd, der både regelverk, tilsyn, forskning og næringsaktørenes egeninnsats spiller en sentral rolle. Komiteen vil understreke at arbeidet med dyrevelferd må være dynamisk og kunnskapsbasert, der nye forskningsresultater og erfaringer kontinuerlig vurderes for å sikre best mulig dyrevelferd i Norge.

Komiteen er opptatt av at Norge fortsatt skal være i verdenstoppen når det gjelder dyrevelferd. Dette krever et godt samarbeid mellom myndigheter, næringsaktører, forskningsmiljøer og dyreeiere. Komiteen vil understreke at dyrevelferd er et delt ansvar, der det er avgjørende at aktørene i landbruket, havbruksnæringen og kjæledyrsektoren har tilstrekkelig med kompetanse og ressurser til å ivareta dyrenes behov på en best mulig måte.

Komiteen mener at god dyrevelferd er nært knyttet til god dyrehelse. Friske dyr har bedre forutsetninger for å trives, og derfor må det legges til rette for tiltak som ivaretar både helse og velferd. Det er særlig viktig å styrke kunnskapsgrunnlaget for hvordan teknologi og innovasjon kan bidra til bedre velferdsstandarder innen både landbruket og havbruksnæringen.

Komiteen er opptatt av at regelverket for dyrevelferd skal være basert på et solid faglig grunnlag, være forutsigbart for næringsaktørene og bidra til konkurransedyktige rammevilkår for norsk produksjon.

Komiteen viser til at transport og slakting er kritiske faser for dyrevelferden. Det bør vurderes strengere krav til dyretransport, inkludert kortere transporttider, bedre ventilasjon og økt plass i transportmidlene. Forbedringer i avlivingsmetoder må også vurderes for å redusere stress og lidelse.

Komiteen mener at teknologi og innovasjon spiller en stadig viktigere rolle i forbedring av dyrevelferden. Automatiserte systemer for overvåking av dyrehold kan bidra til tidlig varsling av velferdsutfordringer og bedre tilpasning av miljøet for dyrene. Særlig i oppdrettsnæringen og landbruket bør det legges til rette for forskning og investeringer i løsninger som kan gi bedre dyrevelferd.

Videre vil komiteen understreke betydningen av risikobasert tilsyn, der tilsynsressurser rettes mot de dyreholdene med størst risiko for brudd på regelverket. Dette sikrer en mer effektiv og målrettet bruk av offentlige ressurser samtidig som det bidrar til økt etterlevelse av dyrevelferdsregelverket.

Komiteen vil understreke at der det allerede finnes solid erfaring, kunnskap og tilgjengelig teknologi, bør arbeidet med overgangen til bedre dyrevelferd ikke forsinkes unødig. Siden forrige stortingsmelding om dette temaet har det skjedd en betydelig utvikling både når det gjelder metoder for produksjon av animalske proteiner, og i forbrukernes forventninger og krav til dyrevelferd.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens vurdering av at dyrevelferden i Norge er god.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at dyrevelferd og miljøhensyn må ses i sammenheng. En helhetlig tilnærming til bærekraftig dyrehold innebærer at både klima- og miljøpåvirkning vurderes sammen med velferdstiltak. Det bør utredes hvordan bærekraftige fôrressurser og mer miljøvennlige driftsformer kan bidra til både bedre dyrevelferd og redusert miljøbelastning.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vil påpeke at det i norsk dyrehold bør være en udiskutabel ambisjon om å sikre så høy overlevelse som mulig for alle dyrearter i matproduksjon. Ambisjonen om høy overlevelse bør omfatte all husdyrproduksjon. For kunne å realisere dette må beregnings- og vurderingsgrunnlaget for overlevelse i de ulike produksjonsfasene være enhetlig, korrekt, faglig forankret og tilpasset det spesifikke biologiske risikobildet for hver dyreart.

Et fjerde flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, mener det er viktig at eventuelle nye krav til dyrehold vurderes nøye opp mot næringenes økonomiske bærekraft, og at det sikres en god balanse mellom strenge velferdskrav og muligheten for fortsatt utvikling og lønnsom drift. Når det gjelder havbruk, vil dette flertallet særlig understreke at denne næringen spiller en viktig rolle for verdiskaping og sysselsetting langs kysten. God fiskehelse er avgjørende for velferden til akvatiske dyr, og det er viktig at tiltak for forbedret fiskevelferd tar hensyn til både biologiske, økonomiske og konkurransemessige faktorer.

Et femte flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, mener at dyr har egenverdi ut over den nytteverdien de har for oss mennesker og for samfunnet, og skal behandles med respekt. På tross av at dyrevelferden i Norge på flere områder er god, er det dyrevelferdsutfordringer i norsk landbruk, særlig i de mest intensive næringene.

Dette flertallet mener at dyrehold i størst mulig grad skal ta hensyn til dyrenes naturlige adferd og behov. Veldig mange dyr kan få et bedre liv dersom minimumskravene til dyrevelferd heves. Dette flertallet vil derfor styrke dyrevelferdskravene for oppdrettsfisk og hold av husdyr og prioritere velferdsforbedringer som bidrar vesentlig til å forbedre livet for kylling, storfe og gris.

Dette flertallet vil ta i bruk insentiver for at best mulig dyrevelferd skal lønne seg, og ikke tillate dyreavl som fører til helseplager hos dyr.

Dette flertallet viser til at flere tunge faginstanser som Norge miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Mattilsynet, Rådet for dyreetikk og Veterinærinstituttet har levert skriftlige innspill i forbindelse med høringen til regjeringens arbeid med dyrevelferdsmeldingen. NMBU, Rådet for dyreetikk og Veterinærinstituttet deltok også i næringskomitéens høring om dyrevelferdsmeldingen 4. februar i år. Disse faginstansene er enige om at man per dags dato har tilstrekkelig kunnskap om dyrs atferd og behov til å forbedre både regelverk og driftsformer. Det er først og fremst implementering av eksisterende kunnskap både i regelverk og gjennom praktiske tiltak som nå er nødvendig, og ikke ytterligere utredninger. Mattilsynet er bl.a. tydelige på at nødvendige tiltak ikke må utsettes i påvente av mer forskning. Likevel er regjeringens hovedgrep nye utredninger, selv på områder der vi allerede har tilstrekkelig kunnskap.

Dette flertallet viser til at regjeringen har brukt over tre år på arbeidet med dyrevelferdsmeldingen og dermed har hatt god tid til å utrede ulike konkrete og nødvendige tiltak. Dyrevelferdsmeldingen blir av flere høringsinstanser omtalt som vag, lite ambisiøs og uforpliktende, og flere reagerer på at faglige anbefalinger og tiltak ikke har blitt fulgt opp. Flere av høringsinstansene viser til at meldingen leverer på beskrivelser av utfordringer, men at det mangler konkrete forslag til hvordan disse problemene skal løses. Dette flertallet er enig i denne kritikken.

Dette flertallet mener det er viktig å ha en faktabasert tilnærming til dyrevelferd og at regelverket er oppdatert og kunnskapsbasert.

Dette flertallet viser til at regjeringen i meldingen slår fast:

«Regjeringens ambisjon er at dyrevelferden i norsk landbruk er verdensledende, og at regelverket for dyrevelferd opprettholdes og videreutvikles.»

Dette flertallet deler denne ambisjon, men peker på at det er flere høringsinstanser som er tydelige på at dyrevelferdsmeldingen ikke er i tråd med dette ambisjonsnivået. NMBU viser i sitt skriftlige innspill til komitéen til at «EU puster oss ’godt i nakken’ når det gjelder satsing på dyrevelferd», og at det er en risiko for at Norge mister sin plass som verdensledende på dyrevelferd. Veterinærinstituttet mener at dyrevelferdsmeldingen ikke gir en god nok garanti for å sikre Norges posisjon som verdensledende på dyrevelferdsområdet i de kommende årene. Dette flertallet viser til at det er Mattilsynet som er ansvarlig for å følge opp og drive tilsyn med dyrevelferd, både når det gjelder husdyr, produksjonsdyr og fisk. I tillegg har politiet ansvar for å følge opp lovbrudd når det gjelder dyrehold, gjennom et eget «dyrepoliti», eller seksjon for dyrevelferdskriminalitet i alle politidistrikter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet understreker at dyr har en egenverdi, og at det er et mål å bedre dyrevelferden for produksjonsdyr både på land og i vann samt for kjæledyr. Disse medlemmer ser det derfor som viktig at regjeringen har lagt frem en dyrevelferdsmelding som gir en bred kunnskapsbasert gjennomgang av status, utviklingstrekk og målsettinger for dyrevelferden. Disse medlemmer viser til at Norge har alle forutsetninger for å være best i klassen på dyrevelferd, og ser det som viktig at forbrukere skal ha tillit til maten som kommer fra norske produsenter, og at dyra behandles på en god måte. Disse medlemmer understreker at det med økt mekanisering og intensivering av produksjonsmetoder i jordbruket og i akvakultur følger et behov for å forbedre kontrollen med hvordan produksjon påvirker dyrene. Disse medlemmer viser videre til at det i økologisk produksjon stilles ekstra krav til både miljø og dyrevelferd, og at det vektlegges at dyrene skal ha mulighet til naturlig atferd. Disse medlemmer ser det derfor som viktig å legge til rette for økologisk landbruk og er kjent med at regjeringen er i ferd med å oppdatere den nasjonale strategien for økologisk jordbruk.

Disse medlemmer ser det som positivt at meldingen er lagt frem, og merker seg at også kjæledyr er en del av meldingen.

Disse medlemmer vil også understreke den viktige rollen Mattilsynet har som tilsynsmyndighet for dyrehelse og dyrevelferd, og at veterinærdekning over hele landet også er av stor betydning for å sikre god dyrevelferd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener at Mattilsynet gjør en adekvat jobb ut fra forutsetninger og økonomiske rammer, men at Mattilsynet ikke har tilstrekkelige ressurser til å drive et effektivt nok tilsyn med dyrevelferden i Norge. Disse medlemmer er bekymret over utviklingen i Mattilsynet med stadig færre tilsyn med dyrevelferden. Bare de siste fem årene har det vært en nedgang i antall dyrevelferdstilsyn på over 70 pst.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne vil understreke at velferd for bonden og velferd for dyrene henger sammen. Gode økonomiske rammebetingelser i jordbruket er viktig for å sikre god dyrevelferd. Økte krav til dyrevelferd bør følges av bedre økonomiske rammebetingelser for bønder i Norge.

Komiteens medlem fra Venstre viser i denne sammenheng til Venstres alternative statsbudsjett for 2025, hvor Mattilsynet ble styrket med 20 mill. kroner til økt oppfølging av dyrevelferd og «dyrepolitiet» ble styrket med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne understreker at selv om norsk dyrevelferd er bedre enn i mange andre land, må innsatsen styrkes. Dyr skal få ivaretatt sine naturlige behov og leve gode liv. Dyrevelferd er først og fremst viktig for dyrene, men også for hver enkelt bonde og for samfunnet ellers. Norske forbrukere må kunne ha tillit til at dyrevelferden i kjøtt- og fiskeproduksjonen er god. I en opinionsmåling utført av Respons for Dyrevernalliansen (2024) kommer det frem at 82 pst. av befolkningen ønsker at myndighetene skal stille krav som gjør at dyrene i landbruket har det bra.

Disse medlemmer viser til at Meld. St. 8 (2024–2025) Dyrevelferd gir en god beskrivelse av tilstanden til dyrevelferden i Norge i dag. Samtidig presenterer meldingen få tiltak og virkemidler som vil forbedre tilstanden. Et eksempel er at regjeringen i meldingen ikke legger fram noen krav til økt areal og bedre plass for dyr. I stedet foreslår regjeringen at det skal gjennomføres utredninger på områder hvor høringsinstansene mener at det foreligger god nok kunnskap i dag. Disse medlemmer støtter vurderingen av at det på mange områder allerede er tilstrekkelig forskning og kunnskap til å iverksette tiltak. I slike tilfeller bør en allerede nå kunne konkretisere og stille krav til forbedringer fremfor å anbefale flere utredninger.

Disse medlemmer viser til at det i dag ikke finnes tilskudd som belønner drift med dyrevelferd ut over offentlige minstekrav. Konsekvensen er at mange tilpasser driften etter minimumskravene i regelverket for dyrehold. Aktører som velger å gå i front, kan inspirere andre og bidra til å dra resten av næringen med seg.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen premiere satsing på dyrevelferd ut over minstekravene i lovverket i jordbruksavtalen.»

Disse medlemmer mener at det er av avgjørende betydning for dyrevelferden i Norge at vi har en tilsynsmyndighet som sikrer at regelverk for dyrehold følges, ivaretas og utvikles. Disse medlemmer er derfor forundret over at stortingsmeldingen ikke i større grad belyser Mattilsynets funksjon og ressurssituasjon.

Disse medlemmer ønsker at Mattilsynets oppgaver, forpliktelser og prioriteringer gjennomgås med sikte på å stanse den negative utviklingen med at det gjennomføres stadig færre dyrevelferdstilsyn. I gjennomgangen bør det utredes hvorvidt enkelte lovpålagte oppgaver som i dag utføres av Mattilsynets veterinærer, i stedet kan utføres av privatpraktiserende veterinærer på oppdrag fra statlige myndigheter, slik at mer tid kan frigjøres til tilsynsarbeid.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har merket seg at ESA nylig har kritisert norske myndigheter for ikke å følge opp lovbruddene som ble avdekket under Mattilsynets tilsynskampanje for velferd for svin. ESA konkluderer med at manglende oppfølging av svinebønder med regelbrudd fra Mattilsynet har resultert i at disse bruddene har vedvart, og at det norske kontrollsystemet ikke har lykkes med å sikre etterlevelse av EØS-kravene til dyrevelferd for svin. Disse medlemmer mener at Norge bør ta denne kritikken på alvor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Mattilsynet spiller en viktig rolle i gjennomføringen av dyrevelferdstilsyn. Disse medlemmer er kjent med at tilsynet er i gang med en omorganisering i 2025, hvor tilsynet blir faglig inndelt istedenfor å være organisert ut ifra geografi. Videre vil disse medlemmer vise til at regjeringen har styrket Mattilsynet i sine budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at tilliten til norsk matproduksjon forutsetter tiltak for å bedre dyrevelferden. God dyrevelferd er et mål som hele verdikjeden i landbruket har interesse av og må bidra til. I en budsjettsituasjon hvor det blir nødvendig å prioritere hardt i årene framover, er det nødvendig å se etter bedre modeller enn å legge kostnadene for dyrevelferdstiltak bare på produsentene og staten.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har merket seg at regjeringen flere ganger i meldingen har vektlagt at det å føre en restriktiv rovviltpolitikk er et av de viktigste tiltakene for å bedre dyrevelferden, blant annet når det gjelder sau og lam på utmarksbeite. Disse medlemmer vil understreke at de aller fleste tap av sauer på utmarksbeite skjer på grunn av innvollsparasitter, flått, alveld, spyfluelarver eller ulykker og sykdom. Ofte er dette forbundet med store lidelser og er et større problem for dyrevelferden for sau og lam på utmarksbeite enn rovdyrangrep. Disse medlemmer vil påpeke at disse utfordringene i liten grad er adressert i meldingen, noe som står i en rar kontrast til omtalen av tap til rovvilt. Disse medlemmer vil understreke at Norge har internasjonale forpliktelser til å ivareta levedyktige rovviltbestander, og at alle de store rovdyrene i Norge trenger et sterkere vern, ikke et svakere.

Disse medlemmer viser til at dyrevelferdsmeldingen ikke omtaler dyrevelferd for rovdyr. Disse medlemmer viser til at Norge på samme måte som andre land har et ansvar for å ta vare på dyrelivet. Disse medlemmer viser til at ville dyr er omfattet av dyrevelferdsloven, og at de fire store rovdyrene i Norge er «sterkt» eller «kritisk» truet.

Disse medlemmer mener at regjeringen bør øke støtten til forebyggende og konfliktdempende tiltak samtidig som den jobber for levedyktige bestander av ville dyr.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til høringsinnspillet fra Veterinærinstituttet, der det står følgende:

«Veterinærinstituttet opplever at dyrevelferdsmeldingen ikke gir tilstrekkelig garanti for å sikre Norges posisjon som ledende innen dyrevelferd i årene framover.»

Disse medlemmer slutter seg til denne vurderingen. Selv om dyrevelferdsmeldingen inneholder noen positive elementer, som en målsetting (men ikke et krav) om maksimalt 5 pst. dødelighet i sjøfasen for fiskeoppdrett, er meldingen etter disse medlemmers vurdering for svak på tiltakssiden.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til EUs visjon om mat og landbruk som ble lansert av EU-kommisjonen den 19. februar i år. I omtalen av visjonen på regjeringens nettsider står følgende:

«Bedre inntektsmuligheter for jordbruket krever også innvesteringer. I 2022 ble det beregnet et underdekket investeringsbehov i EU på 62 milliarder Euro. EU vil gjennom EUs felles landbrukspolitikk, bidra med investeringsvirkemidler, men det er også behov for mer gjennom partnerskap mellom det private og offentlige.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Nibio i 2021 anslo at løsdriftskravet ville koste mellom 18 og 23 mrd. kroner. Videre viser dette medlem til at dagligvarebransjen ifølge NHO Service og Handel omsatte for 223 mrd. kroner i 2023, og til at de tre store dagligvarekjedene hadde et samlet overskudd på 6,6 mrd. kroner før skatt i 2023 (Dagens Næringsliv, 6. januar 2025). Dagligvarekjedene bruker ofte dyrevelferdsargumenter i markedsføringen.

Dette medlem anser det som rimelig at dagligvarekjedene bidrar til å delfinansiere kostbare nye dyrevelferdstiltak i landbruket.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man kan sikre at verdikjeden for mat, og spesielt dagligvarekjedene, kan bidra til å finansiere nødvendige dyrevelferdstiltak i landbruket, som løsdriftskravet for storfe og arealkrav for gris, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Landbruk

Komiteen viser til at husdyrproduksjon er den største produksjonen målt i verdiskaping og sysselsetting i norsk jordbruk. I Norge er det nær 900 000 storfe, om lag 900 000 vinterfôrede sau, over 1,5 millioner slaktegriser, over 4 millioner høner og 76 millioner kyllinger i årlig produksjon. I 2023 var det om lag 27 000 jordbruksbedrifter med husdyr.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til at det er generelt god dyrevelferd i norsk landbruk, og ser det som viktig at dette skal være et konkurransefortrinn for norsk matproduksjon også i fremtiden.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt merker seg at det i meldingen kommer nye tiltak som skal styrke dyrevelferden ytterligere, noe som er viktig for å sikre omdømmet til norsk matproduksjon.

Disse medlemmer merker seg videre at landbrukets organisasjoner selv støtter innføring av dyrevelferdsprogrammer som går ut over minimumskravene i regelverket, og at det innføres et formelt kompetansekrav for alle som driver med dyrehold. Disse medlemmer understreker at også de formelle utdanningsløpene i landbruket sikrer nødvendig kompetanse på dyrevelferd.

Storfe

Komiteen viser til at det i 2023 ble holdt om lag 881 000 storfe i Norge, fordelt på 12 344 besetninger. Av disse var ca. 6 500 melkekubesetninger og ca. 6 000 ammekubesetninger. Mange driver med ammekuproduksjon i kombinasjon med melkeproduksjon. Gjennomsnittlig antall årskyr i melkekubesetninger (inkludert kombinertbesetninger) var 31 i 2023, og gjennomsnittlig antall årskyr i spesialiserte kjøttfebesetninger var 21. Norske besetninger er fremdeles i gjennomsnitt relativt små sammenlignet med besetninger i mange andre land.

Løsdrift

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å opprettholde kravet om løsdrift for alt storfe fra 1. januar 2034. Komiteen viser til at Nibio i 2021 anslo at om lag 4 500 gårdsbruk fortsatt driver i båsfjøs.

Komiteen, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener løsdrift er en nødvendig forutsetning for at storfe skal få god dyrevelferd, og ser det som viktig å opprettholde kravet om overgang til løsdrift for alt storfe innen 2034. Disse medlemmer merket seg at det i den åpne høringen i komiteen var bred støtte blant høringsinstansene til å opprettholde kravet om overgang til løsdrift.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser dessuten til at overgangstiden fra bås til løsdrift vil være 30 år når kravet endelig innfris. I tiden etter at kravet først ble etablert, har det i liten grad vært fokus på velferden til kyrene som fortsatt står på bås. Disse medlemmer mener at tiden nå er moden for å stille flere krav som kan bidra til å kompensere for noen av ulempene med båsdrift. Blant annet mener disse medlemmer at det var svært uheldig at kravet om at båskyr skal få mosjon utenom beitesesongen, ble tatt ut av forskrift i 2024. Av hensyn til velferden for kyr som fortsatt står på bås, mener disse medlemmer at det bør stilles krav om at båskyr gis daglig tilgang til et areal for fri bevegelse.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne vil understreke at løsdrift er viktig for dyrevelferden for storfe. Løsdrift gir mulighet for fri bevegelse og dekker storfes sosiale behov på en bedre måte. Disse medlemmer mener at løsdriftskravet må opprettholdes. Disse medlemmer viser videre til at liggetid er viktig for velferden hos alle dyregrupper av storfe, og at liggeunderlag som er hardt, reduserer liggetiden til kua. Både kyr og okser er tunge dyr som har behov for et mykt liggeunderlag. Det må sikres mykere liggeplass for alle dyregrupper av storfe, og fullspaltegulv må på sikt forbys, slik Danmark gjorde fra 2024.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener en sentral landbrukspolitisk oppgave er å sikre lønnsomhet i landbrukssektoren. Landbrukssektoren sliter fra før med å skape lønnsomhet, og politiske reguleringer og krav er med på å svekke sektorens muligheter til lønnsom drift. Disse medlemmer mener det ikke er bærekraftig for næringen at en stor andel melke- og storfebønder må se seg nødt til å ta opp store lån for å bygge om allerede velfungerende fjøs. Disse medlemmer tror en konsekvens av videreføring av kravet om løsdrift fra 2034 vil være massive nedleggelser av gårdsbruk, og dette vil være med på å svekke norsk selvforsyning og beredskap. Disse medlemmer viser videre til Dokument 8:37 S (2024–2025), Representantforslag om at løsdriftskravet i melke- og storfeproduksjon kun skal gjelde nybygg, fremmet av representanter fra Fremskrittspartiet.

Andre tiltak

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne er bekymret for velferden til hanndyrene i storfeproduksjonen. Okser er i dag unntatt fra beitekravet, noe som innebærer at disse dyrene som hovedregel fratas muligheten til å utøve naturlig adferd. Disse medlemmer har merket seg at meldingen peker på at det er behov for alternative oppstallingsmåter for ungdyr generelt og okser spesielt. Disse medlemmer mener derfor at forskrift om hold av storfe bør endres med krav til bekvem liggeplass for alle okser og hanndyr samt krav om utemuligheter for okser, minimum i form av luftegård.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å endre forskrift om hold av storfe så snart som mulig, slik at forskriften stiller krav om mosjon for båsdyr utenom beitesesong.»

«Stortinget ber regjeringen snarest endre forskrift om hold av storfe slik at det stilles krav om bekvem liggeplass for alle okser og hanndyr, tilsvarende kravet som gjelder for kyr under § 22 Oppstalling andre ledd.»

«Stortinget ber regjeringen snarest endre forskrift om hold av storfe, slik at det stilles krav om utemuligheter for okser i form av luftegård eller lignende.»

Disse medlemmer er kjent med at de fleste kalver skilles fra kua kort tid etter fødsel i melkeproduksjonen. Veterinærinstituttet og NMBU har gjennomført flere forskningsprosjekter om samvær mellom ku og kalv i melkeproduksjonen de siste årene. Disse prosjektene viser at det er dyrevelferds- og helsemessige fordeler med å ha ku og kalv sammen. Kontakt mellom ku og kalv gir dyrene utløp for viktige atferdsbehov.

Disse medlemmer merker seg at det ifølge Veterinærinstituttet er rundt 15 pst. av melkebøndene som ønsker å teste ut tettere samvær mellom ku og kalv.

Disse medlemmer støtter anbefalingen fra Veterinærinstituttet om en økt satsing på samvær i melkeproduksjonen. Økt kompetanse og et større fokus i næringens rådgivningstjeneste på implementering av samværsløsninger kan være aktuelle tiltak. Disse medlemmer mener det kan være en fordel å se på insentivordninger, herunder et dyrevelferdstilskudd, som kan stimulere flere melkeprodusenter til å teste ut samværsløsninger på sitt bruk. Disse medlemmer ber derfor regjeringen vurdere forslag som kan stimulere til tettere samvær mellom ku og kalv, i de kommende jordbruksoppgjørene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at kompenserende krav om mosjon utenom beitesesongen for båskyr ble tatt ut av holdforskriften i 2024. Av hensyn til velferden for kyr som står på bås, bør det stilles krav om at båskyr gis daglig tilgang til et areal for fri bevegelse.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre forskrift om hold av storfe slik at båskyr får krav på daglig mosjon med virkning fra 2026.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at storfe er sosiale dyr som i størst mulig grad burde få bevege seg fritt ute. Kyr har krav på å få mosjon utendørs eller beite minst to måneder i året, men dette gjelder ikke for okser over seks måneder.

Disse medlemmer mener det bør være et mål å øke beitebruken, og vil advare mot en utvikling i retning av mer intensiv volumproduksjon. Det vil medføre færre dyr på beite og en økning i forbruket av kraftfôr.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å øke beitetilskuddet og premiere melk og kjøtt fra grasfôra produksjon.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at stadig flere produsenter utforsker ulike tilnærminger til økt ku-kalv-samvær. Det er også flere forskningsprosjekter som har sett på løsninger for samvær mellom mordyr og kalv som kan gi bedre kalvevelferd. Disse medlemmer viser til en rapport fra det europeiske byrået for matsikkerhet (EFSA) om velferd hos kalv, hvor en av hovedanbefalingene er minimum 24 timer samvær med morku og deretter oppstalling med en annen kalv. Ekspertpanelet anbefalte videre at forlenget samvær mellom ku og kalv gradvis implementeres, slik at kalver i fremtiden kan ha kontakt med mor gjennom hele perioden før avvenning.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre tilskudd til tiltak som gir økt samvær mellom morkua og kalven i melkeproduksjon.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser for øvrig til sine merknader om finansiering av dyrevelferdstiltak.

Hest

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at antall hester i Norge omtrent har tredoblet seg de siste 20 årene, og merker seg at dyrehelsen til hest generelt er god.

Disse medlemmer merker seg videre at hester oppstalles på boks, på spiltau eller i løsdrift eller går i utegang med enkle leskur. Hesten må ha plass til å stå i normal stilling, reise og legge seg uhindret og ligge flatt ut. Disse medlemmer merker seg at når hester oppstalles med spiltau, så blir bevegelsesfriheten begrenset. Disse medlemmer ser det derfor som viktig at regjeringen vil innføre forbud mot oppstalling av hest på spiltau i nye staller og ved ominnredning av eksisterende staller. Disse medlemmer viser videre til at hester har behov for fri bevegelse, og merker seg at hester som får adgang til mest mulig naturlig adferd og omgang med andre hester blant annet blir mindre stresset, noe som styrker velferden for hesten.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til en gjennomgang gjort av Aftenposten, som viser at travhester avlives i ung alder, og at den vanligste levealderen for en travhest kun er fem år, selv om hester naturlig kan leve til de er 30 år. Aftenposten viser også til tall fra Mattilsynet hvor det kommer frem store forskjeller i dødeligheten blant unge travhester sammenlignet med andre hesteraser. I tre- til syvårsalderen dør over dobbelt så mange travhester som andre hesteraser. Disse medlemmer viser til dyrevelferdslovens formålsparagraf om at dyr har egenverdi uavhengig av nytteverdien de har for oss mennesker.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå forskrift om velferd for hest og gjøre endringer som regulerer eller forbyr avliving av friske unge travhester.»

Disse medlemmer viser til at hester er sosiale dyr med et stort aktivitetsbehov. Disse medlemmer viser til høringsinnspillet fra professor i etologi og dyrevelferd Inger Lise Andersen, Biovit, NMBU, der det anbefales at hester

«bør ha en utetid på minimum 5–6 timer i luftegårder som er store nok til at de kan trave, galoppere og nyte sosial kontakt med andre hester».

Disse medlemmer viser til hestevelferdsforskriften § 16, der det slås fast at hester

«skal ha tilgang til egnede og mange nok luftegårder, slik at alle hestene kan slippes ut minst 2 timer hver dag».

Disse medlemmer mener kravet til utetid i forskriften må utvides.

Svin

Komiteen viser til at svineproduksjonen har hatt en stor effektivitetsøkning de siste 20 årene, og gjennomsnittlig antall avvente smågris har økt fra 21,4 til 29,9 per årspurke. En årspurke produserer ca. 670 kg mer kjøtt i dag enn for 20 år siden. Komiteen merker seg at regjeringen i meldingen går inn for å innføre forbud mot fiksering av purker i fødebingen med en overgangstid på ti år for eksisterende driftsbygninger. Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å videreutvikle og klargjøre regelverket for hold av svin. Det foreslås også å prioritere tilsynsvirksomhet og samarbeid med svinenæringen for bedre etterlevelse av regelverket.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, vil peke på at dyrevelferden i norsk svinenæring nylig ble kartlagt i Mattilsynets nasjonale tilsynskampanje om velferd for svin 2021–2022. Resultatene fra denne tilsynskampanjen viste at flertallet av norske svinebønder ikke følger minimumskravene i regelverket. Mattilsynet fant at 24 pst. av bøndene ikke fulgte opp syke og skadde dyr i sin besetning på en tilfredsstillende måte. Videre ble det avdekket at 26 pst. av bøndene ikke ga nok strø i bingene, og at 35 pst. av bøndene ikke ga nok eller egnet rotemateriale. Disse funnene blir av Mattilsynet beskrevet som alvorlige. En intern evaluering i Mattilsynet har også senere konkludert med at antallet lovbrudd er enda høyere enn det som fremkommer av rapporten.

Flertallet mener at tilsynskampanjen viser at dyrevelferden fortsatt ikke er god nok i svineproduksjonen.

Flertallet vil minne om at Stortinget allerede i februar 2022 vedtok å be regjeringen om å «se på insentiver som vil øke dyrevelferden i svinenæringen, særlig med hensyn til areal, underlag og miljøberikelse, og stille strengere krav til dyrevelferd ved oppgraderinger av driftsbygninger eller nybygg», i forbindelse med behandlingen av et representantforslag fra representanttene fra Venstre om å styrke dyrevelferden for produksjonsdyr (Dokument 8:25 S (2021–2022)). Til tross for at dyrevelferdsmeldingen ble levert nærmere tre år etter at dette vedtaket ble fattet, har ikke regjeringen kommet tilbake med forslag til tiltak i tråd med Stortingets anmodningsvedtak. Dette er alvorlig, og flertallet etterlyser fortsatt konkrete forslag til tiltak som nevnt i tråd med Stortingets vedtak nr. 382 (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er enig i at det haster å få på plass flere tiltak for å sikre tilstrekkelig velferd for gris, men noterer seg innspillet fra næringen om at økt bruk av talle eller djupstrø krever bruk av nye bygg, ettersom grisen ikke tåler dårlig hygienisk kvalitet på strøet. Disse medlemmer er enige i at det haster med å få på plass en utredning som sier noe om økt krav til areal, mykt underlag og miljøberikelse, men ønsker å komme frem til detaljene i regjeringens varslede utredning.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ønsker å understreke at det ikke bare er regelverksbrudd som er en utfordring. Nyere norsk forskning på forholdene i norsk svineproduksjon viser at griser har behov for et mer variert og beriket levemiljø med større plass å bevege seg på. Dette vil redusere problematferd og bidra til økt trivsel. Både NMBU og Mattilsynet har påpekt at dagens standard driftssystemer gir grisene svært begrensede muligheter til å utøve atferd de er veldig motivert for.

Disse medlemmer mener det derfor er nødvendig å tydeliggjøre og oppdatere dagens dyrevelferdsregelverk i tråd med nyere forskning og da særlig kravene til areal, liggeunderlag og rotemateriale.

Disse medlemmer viser til at det generelt er god lønnsomhet i svinenæringen, og at NOU 2022:14 Inntektsmåling i jordbruket konkluderte med at bøndene som driver med svin og fjørfe, har vesentlig høyere inntekter enn andre bønder. Dette underbygges av Agri Analyses landbruksbarometer, som baserer seg på selvrapportering fra bønder. Ifølge barometeret oppgir 67 pst. av svinebøndene å ha «ganske bra» eller «veldig bra» lønnsomhet på gården. Disse medlemmer mener derfor at svinenæringen bør ha gode forutsetninger for å drive med betydelig bedre dyrevelferd enn i dag.

Disse medlemmer merker seg videre at det er et stort investeringsbehov i næringen, og at en stor andel av svinebøndene vil ha behov for å gjøre oppgraderinger eller bygge nye driftsbygninger de kommende årene.

Disse medlemmer viser til at griser har en rekke artstypiske behov som må ivaretas for å sikre god dyrevelferd. Griser er aktive, nysgjerrige og sosialt kompliserte dyr som har behov for tilstrekkelig plass til å bevege seg fritt, snu seg og utøve naturlig atferd som roting med trynet, graving og utforsking av omgivelsene. Tilgang til egnet rotemateriale, som halm eller annet organisk materiale, er viktig for å tilfredsstille grisenes behov for sysselsetting og for å forebygge stress og atferdsproblemer.

Disse medlemmer påpeker videre at griser er flokkdyr med et grunnleggende behov for sosial kontakt med artsfrender, og sosial regulering. Isolasjon kan føre til stress og negative atferdsendringer, men griser som ikke kan unngå hverandre fysisk, kan også skade hverandre. Griser trenger et rent, tørt og mykt underlag for hvile, adskilt fra avføringsområder, og de trenger god nok plass. For purker er det særlig viktig med tilgang til et egnet miljø for redebygging i forkant av grising.

Disse medlemmer viser til at tilgang til tilstrekkelig og næringsrikt fôr og rent drikkevann til enhver tid er grunnleggende for grisenes helse og trivsel. Griser har også begrenset evne til å regulere kroppstemperaturen og trenger derfor tilgang til områder som muliggjør avkjøling, som skygge eller gjørmebad.

Disse medlemmer viser til dyrevelferdsloven § 2, som slår fast at «[d]yr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger». Videre viser disse medlemmer til behandlingen av Innst. 130 S (2021–2022), der Stortinget vedtok å be regjeringen

«se på insentiver som vil øke dyrevelferden i svinenæringen, særlig med hensyn til areal, underlag og miljøberikelse, og stille strengere krav til dyrevelferd ved oppgraderinger av driftsbygninger eller nybygg».

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne merket seg at det under den åpne høringen i komiteen var flere som tok til orde for å bedre dyrevelferden i svinenæringen. Disse medlemmer er kjent med at selv om Norge har et strengt regelverk for hold av svin, er ikke driftssystemene gode nok i forhold til den kunnskapen man nå har om grisens velferdsbehov, spesielt de adferdsmessige behovene. Disse medlemmer imøteser derfor snarlige tiltak for å bedre dette og merker seg at regjeringen foreslår å utrede hvordan areal og kvaliteten på areal til svin kan økes og utvikles for fremtidens driftssystemer i svineproduksjonen. Disse medlemmer ser det som viktig at dette arbeidet settes i gang så raskt som mulig. Disse medlemmer ser det også som viktig å stille strengere krav til dyrevelferden i svinenæringen ved oppgraderinger av driftsbygninger eller nybygg, spesielt knyttet til areal.

Disse medlemmer merker seg også at gjeldende regelverk for hold av svin ikke etterleves i stor nok grad, og at regjeringen derfor foreslår å videreutvikle og klargjøre regelverket slik at det blir enklere å forstå og etterleve. Det er derfor viktig å prioritere veilednings- og tilsynsvirksomhet for å sikre bedre etterlevelse av regelverket.

Disse medlemmer merker seg også at fiksering av gris er forbudt, med noen få unntak. Disse medlemmer mener det må innføres et totalforbud mot fiksering av purker i fødebingen, og at overgangsperioden settes til maks to år for eksisterende driftsbygninger.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at dagens forskrift om hold av svin er over 20 år gammel, og at flere av høringsinstansene peker på at forskriftskravene til areal og levemiljø er faglig utdaterte. Disse medlemmer er enig i dette og mener at det derfor er behov for å oppdatere minstekravene i forskriften i tråd med ny kunnskap om grisers behov.

Disse medlemmer merker seg også at regjeringen i stortingsmeldingen anerkjenner at dagens driftssystemer ikke er gode nok i forhold til den kunnskapen man nå har om grisens velferdsbehov. Meldingen peker også på at velferdsutfordringene i svinenæringen hovedsakelig skyldes mangler i plass og levemiljø, og at det her er særlig behov for forbedringer.

Disse medlemmer viser til at dyrevelferdsloven § 23 slår fast at dyr skal sikres et miljø som

«gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd».

Hvor mye plass grisen har, er en av de mest betydningsfulle faktorene for dyrevelferden. Dersom mange griser holdes på liten plass i et stimulifattig miljø, medfører dette økt risiko for dyrevelferdsproblemer.

Disse medlemmer merker seg at det i senere år er gjennomført betydelig forskning på grisens plassbehov. Flere høringsinstanser har påpekt at denne forskningen peker i retning av at dagens arealkrav bør økes med minst 50 pst. En slik arealøkning er prøvd ut under norske forhold gjennom det flerårige forskningsprosjektet Griseløftet, som fant at 50 pst. mer plass gir langt mindre sår og skader, og at tiltaket har en betydelig og positiv velferdseffekt. Tilstrekkelig med plass er også viktig for at grisene skal kunne nyttiggjøre seg miljøberikelse. Basert på dette mener disse medlemmer at forskriftskravet til areal ved gruppehold av slaktegris bør økes med 50 pst.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener at svinenæringen er godt rustet til å tilpasse seg nye krav til dyrevelferd, og da særlig krav som retter seg mot nybygg. Disse medlemmer mener at det er behov for større forutsigbarhet for hvilken standard fremtidige svinefjøs skal bygges etter, og ser det som uheldig at stortingsmeldingen ikke bidrar til dette. Disse medlemmer mener at det vil være svært uheldig dersom mange bønder i løpet av de neste årene foretar store investeringer i nye bygg som ikke er tilpasset fremtidige forventninger eller krav til dyrevelferd.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne merker seg også at flere høringsinstanser mener at griser må ha tilgang på et mykt liggeunderlag. Mattilsynet foreslo allerede i 2013 at griser må få ligge mykt, og har i sitt innspill til stortingsmeldingen vist til at de fleste griser ligger på hardt betonggulv med en begrenset mengde strø. Flere høringsinstanser viser til at purker er tunge dyr, og at mykt liggeunderlag vil redusere forekomsten av bogsår, bedre klauvhelsen og gi økt liggekomfort. Svinenæringens egen statistikk, Ingris, viser at klauv- og leddlidelser utgjør de største sykdomsregistreringene i norske grisebesetninger. NMBU har påpekt at beinproblemer hos gris har en sammenheng med det harde underlaget.

Disse medlemmer er enig i at tilgang på mykt liggeunderlag for gris er viktig for å bedre dyrevelferden. Disse medlemmene viser til at kyr har hatt krav på mykt liggeunderlag siden 2004, og mener at dette også bør forskriftsfestes for griser.

Disse medlemmer merker seg Mattilsynets innspill til stortingsmeldingen, der det heter:

«Dagens standard driftssystemer for gris gir svært begrenset mulighet for grisene til å aktivisere seg ved å undersøke omgivelsene og rote i underlaget.»

Resultater fra feltforsøk i regi av NMBU viser at griser som holdes i mer berikede miljøer, har bedre helse og velferd sammenlignet med griser som holdes i mer stimulifattige miljøer.

Disse medlemmer viser til at både NMBU, Rådet for dyreetikk og Mattilsynet anbefaler en større satsing på storbinger med talle eller djupstrø for innendørs hold av gris. Fordelen med slike driftsopplegg er at de kombinerer bedre plass, mykt liggeunderlag og mer miljøberikelse. Disse medlemmer støtter anbefalingene om at griser må holdes i et mer variert og beriket miljø som legger til rette for at de får utløp for viktige atferdsbehov som roting og utforsking.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest endre forskrift om hold av svin, hhv. § 25 og § 26, slik at arealkravet for svin økes med 50 pst. ved nybygg eller større endringer i eksisterende bygningsmasse i tråd med faglige anbefalinger.»

«Stortinget ber regjeringen snarest gjennomgå og endre forskrift om hold av svin for å øke dyrevelferden i svinenæringen, med formål om å innføre økt krav til areal, krav til mykt underlag og bedre miljøberikelse, og stille strengere krav til dyrevelferd ved oppgraderinger av driftsbygninger eller ved nybygg.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre anerkjenner at et krav om 50 pst. mer plass vil pålegge mange produsenter å foreta store investeringer, og mener at det derfor er mest hensiktsmessig å gjøre kravet gjeldende kun for nybygg og ved vesentlige ombygginger av dagens bygningsmasse. Dette vil sikre at investeringene som foretas i næringen, er fremtidsrettede og i tråd med forventningene til god dyrevelferd. For produksjon i eksisterende bygg mener disse medlemmer at det bør innføres kompenserende krav om forbedringer i levemiljøet som ikke fordrer store investeringer i bygningsmassen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at det i henhold til dagens forskrift om hold av svin er tillatt å oppføre fødebinger på kun 6 m². Dette er ikke i samsvar med faglige anbefalinger eller etablert bransjestandard. Et totalforbud mot fiksering bør derfor sammenfalle med økte minstekrav til bingestørrelse.

Disse medlemmer vil trekke frem innspillene fra NMBU og Animalia, som begge fremhever behovet for å øke arealkravet for fødebinger. Ifølge NMBU er de fleste fødebinger allerede langt større enn dagens minstekrav, noe som indikerer at dagens krav er utdatert sammenlignet med praksis i næringen. Animalia påpeker at fødebinger som er mindre enn 7,5 m², ikke er forenelige med kullstørrelsen i moderne svineproduksjon. Disse medlemmer er enig i dette og mener at forskriftskravet til areal i fødebinger må økes i tråd med det som er faglig anbefalt og i stor grad allerede gjeldende praksis.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre totalareal i fødebinger for svin slik at det fastsettes til minst 7,5 m² for nybygg.»

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, konstaterer at fiksering har negative konsekvenser for dyrevelferden, og viser til at det i meldingen foreslås å innføre et totalforbud mot fiksering av purker i fødebinger med en overgangstid på ti år for eksisterende bygg. Fiksering av purker i fødebingen har allerede vært forbudt i mange år, men det eksisterer fortsatt et unntak blant annet for spesielt urolige purker. Det er en utfordring at enkelte har tolket dette som en regel og ikke som et unntak, noe som etter dette flertallets syn taler sterkt for å oppheve unntaksbestemmelsen.

Dette flertallet mener et totalforbud med snarlig frist ikke vil utløse store kostnader for næringen, ettersom hovedregelen lenge har vært at purker ikke skal fikseres i fødebingen, og at fikseringsinnretninger i eksisterende binger enten kan fjernes eller ikke tas i bruk.

Dette flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avvikle unntakene om fiksering av svin og avslutte bruken av fiksering senest innen utgangen av 2027.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne registrerer at dyrevelferdsmeldingen i liten grad problematiserer praksisen med rutinemessig kirurgisk kastrering av hanngris. Alternativene som finnes, er i liten grad utprøvd i Norge, men andre land rapporterer om gode erfaringer med andre metoder.

Disse medlemmer vil minne om at et forbud mot kastrering av gris ble vedtatt av Stortinget i 2002, begrunnet i ønsket om bedre dyrevelferd. Forbudet var ment å skulle iverksettes fra 2009, men ble utsatt på ubestemt tid før implementering.

Disse medlemmer ønsker å understreke at den langvarige målsettingen om å avvikle kirurgisk kastrering av gris fortsatt skal bestå, og vil be regjeringen om å utarbeide en forpliktende plan for utfasingen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fastsette en sluttdato for kirurgisk kastrering av gris og fremme forslag om å oppheve § 10 bokstav c i forskrift om hold av svin.»

Disse medlemmer viser til at holdforskriften har et minstekrav om minimum 6 m² for fødebinger. NMBUs faggruppe for etologi ved Biovit, NMBU skriver følgende om arealkravet i sitt høringsinnspill:

«Dette arealet er altfor lite for de store og produksjonseffektive purkene vi har i dag, og det vil være en umulig oppgave å sikre at purker og smågris har god velferd i en så liten binge.»

Videre viser disse medlemmer til at systematisk avl har ført til at purkene får svært mange grisunger, og at dødeligheten fram til avvenning er høy blant annet fordi grisungene ikke får tilgang til spener etter fødselen. Dyrevelferdsmeldingen slår fast at:

«[d]en gjennomsnittlige dødeligheten hos spedgris ligger på 17,5 pst. (totaldødelighet), noe som utgjør rundt 2–3 grisunger per kull.»

Disse medlemmer mener at en så høy dødelighet er uakseptabel og uforenlig med god dyrevelferd.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre forskrift om hold av svin slik at minstekravet til areal i fødebinger settes til 10 m².»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre et beitetilskudd for gris.»

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen arbeide for å redusere kullstørrelse på gris til et nivå der purka og bonden kan ta vare på alle grisunger.»

«Stortinget ber regjeringen innføre et krav om at alle griser skal ha tilgang til uteareal.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre forskrift om hold av svin slik at kravet til areal ved gruppehold av slaktegris økes med minimum 50 pst. etter en overgangstid på to år.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser for øvrig til sine merknader om finansiering av dyrevelferdstiltak.

Småfe

Komiteen viser til at om lag halvparten av dagens gårdsbruk med husdyrhold har sau. Antall saueprodusenter har vært mer stabilt enn antallet i de andre husdyrproduksjonene, selv om det har vært en reduksjon på om lag 40 pst. de siste 20 årene. Sauekjøtt utgjør ca. 8 pst. av den totale kjøttproduksjonen i Norge. Det var ca. 13 000 sauebesetninger i 2023. Besetningene hadde til sammen ca. 890 000 vinterfôrede dyr. Det meste av saueholdet drives i kombinasjon med annen landbruksnæring, tilleggsnæring eller lønnsarbeid utenfor gården.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til at det for sau er godt etablerte systemer for forebyggende helsearbeid og organisert sykdomsbekjempelse, og at det er generelt god helsestatus når det gjelder smittsomme sykdommer. Samtidig er Norge også fri for mange av de alvorlige smittsomme sykdommene hos sau som finnes i andre land. Flertallet merker seg videre det slippes i underkant av to millioner sau og lam på beite i landet hver vår, noe som er viktig for sauens velferd og naturlige adferd. Flertallet er imidlertid kjent med at det ved enkelte utmarksbeiter er store tap, der tiltak som kan forebygge tap og skader, er nødvendig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet merker seg at regjeringen vil føre en restriktiv rovviltpolitikk i tråd med Stortingets føringer, som bidrar til reduserte tap av sau og lam på utmarksbeite.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne understreker at velferden til de omkring 2 millioner sauene og lammene som årlig slippes på utmarksbeite, er viktig. Omkring 6–7 pst. av disse dyra går tapt årlig, i hovedsak fordi de slippes i utmark og natur der det finnes mye som kan skade eller drepe tamdyr. Fire femdeler av tapet skyldes ulykker og sykdommer som ryggvelt, skårfeste, parasitter, flått, alveld, fluer osv. En snau femdel skyldes rovdyr. Tap på utmarksbeite er et stort dyrevelferdsproblem som dette medlem mener at bør følges opp langt grundigere enn regjeringens dyrevelferdsmelding legger opp til.

Dette medlem påpeker at behandlingen av dyrevelferdsproblemene for sau og lam på utmarksbeite blir svært mangelfull hvis den fokuseres ensidig på lidelser på grunn av rovdyr, slik regjeringer til dels gjør i dyrevelferdsmeldingen. Fra et seriøst dyrevelferdsperspektiv må lidelser knyttet til de andre og dominerende tapsårsakene åpenbart være viktigst å adressere, uten at det betyr å undervurdere lidelsene rovdyr forårsaker.

Fjørfe

Komiteen viser til at fjørfekjøtt sammen med mathvete representerer den største veksten i norsk matproduksjon i siste generasjon. Komiteen merker seg at Norge er nær selvforsynt med kylling- og kalkunkjøtt og med ferske egg til konsum. De aller fleste slaktekyllingprodusentene er konsentrert rundt slakterier på Østlandet, i Trøndelag og i Rogaland. Eggproduksjonen er fordelt over hele landet, med hovedvekt i Rogaland, Trøndelag, Innlandet og Viken. Komiteen merker seg at det i meldingen legges frem flere tiltak for hold av fjørfe, blant annet innen areal, tetthet og miljøbur.

Slaktekylling

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, mener at dagens kyllingproduksjon i for liten grad tar hensyn til behovet et levende individ har for naturlig lys. Flertallet er kjent med at fjørfe ser et bredere spektrum av lys enn det vi politikere og øvrige mennesker gjør. Forskningen underbygger at fjørfe som opplever dagslys, er mer aktive, foretrekker å tilbringe tid i lyset og viser mer naturlig adferd. Alle nye fjøs bør derfor bygges med tilgang til naturlig lys, og som et kostnadsdempende tiltak kan det i eksisterende fjøs som er vanskelige å bygge om, innføres krav om LED-lys med dagslysspekter.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om naturlig lys i eksisterende fjørfefjøs og alle nye fjørfefjøs. I eksisterende fjørfefjøs kan LED-lys med dagslysspekter erstatte naturlig lys.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen i stortingsmeldingen innfører krav om at alle nye slaktekyllinghus skal bygges med mulighet for naturlig lys.

Disse medlemmer er kjent med at bruken av hurtigvoksende kyllingraser utfordrer kravene til god dyrevelferd, og ser det som positivt at næringen selv har varslet en utfasing av de hurtigvoksende kyllingrasene. Disse medlemmer har forståelse for at næringen trenger tid til omstilling, men ser det som viktig at utfasingen skjer så raskt som praktisk mulig. Disse medlemmer er også kjent med at dyrevelferd hos slaktekylling kan vurderes ut ifra flere velferdsparametere, inkludert tråputetilstanden, og at meldingen viser til at sakterevoksende kyllinghybrider og mindre restriktiv fôring anbefales fremfor dagens praksis.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.