Representantforslag om å bedre ofrenes rettigheter ved vold i nære relasjoner og innføre permanent besøksforbud

Vold i nære relasjoner er et stort samfunnsproblem. Forslagsstillerne vil med dette forslaget løse problemet med at voldsutøvers rettigheter vektes høyere i domsavsigelser enn hensynet til ofrene. Derfor trengs tydelige lovendringer, og handlingsrommet i dagens lov må brukes mer for å ivareta ofrene.

I løpet av kort tid har flere partnerdrap rystet Norge. Disse tragiske dødsfallene kommer ikke ut av det blå. De samme faresignalene preger nesten samtlige saker. Problemet er at de ikke blir tatt alvorlig nok. Siden år 2000 har 186 kvinner og 23 menn blitt drept av sin partner eller ekspartner. Nesten alle slike drap er kjennetegnet av vold i forkant.

Forslagsstillerne mener det er mange forhold som må forbedres for å trygge ofrene og forebygge vold i nære relasjoner. Omvendt voldsalarm er et viktig og godt tiltak.

Etter straffeprosessloven § 222 a kan besøksforbud – dvs. forbud mot å oppholde seg på et bestemt sted, forfølge, besøke eller på annet vis kontakte en person – besluttes dersom det er grunn til å tro at en person ellers vil begå en straffbar handling overfor en annen person, forfølge eller på annet vis krenke en annens fred.

Beslutning om besøksforbud krever at den som forbudet skal beskytte, har begjært det, eller at allmenne hensyn krever det.

Dagens rettspraksis er at det må være en nærliggende og reell risiko for straffbare handlinger.

Etter forslagsstillernes syn er hensynet til ofrene for lite vektlagt. Besøksforbud må defineres som et hjelpemiddel for voldsutsatte. Den tryggheten voldsutsatte får av et besøksforbud, bør vektes tyngre enn hensynet til den dømte. Det bør derfor etter forslagsstillernes mening komme tydeligere frem i lovteksten at besøksforbud kan besluttes permanent i alvorlige saker der det er grunn til å tro at offeret vil få det bedre ved et slikt besøksforbud. Er man dømt i en sak om vold i nære relasjoner, vil det også være forståelig for omverdenen at et slikt permanent besøksforbud ilegges.

I en sak omtalt i media der dette er satt på dagsordenen står det i dommen fra lagmannsretten blant annet dette:

«I risikovurderingen som ble gjort forbindelse med den dømte (anonymisert) begjæring om prøveløslatelse, er det lagt til grunn at han fremdeles har uttalt empatisvikt og liten endring i holdninger og personlighet og at han i lys av historikken kan tenkes å begå straffbare forhold.»

Likevel kom lagmannsretten med 2-1 til følgende:

«Etter en samlet vurdering er flertallet etter dette kommet til at vilkårene for å ilegge besøksforbud i medhold av straffeprosessloven § 222 a ikke er oppfylt. Begjæringen om besøksforbud tas derfor ikke til følge.»

Forslagsstillerne mener denne dommen viser at dagens lovverk er for svakt til å ivareta ofrene og har for mye fokus på den dømtes rettigheter.

I denne saken har altså kvinnen, som er et av flere ofre, fått trukket tilbake besøksforbudet av lagmannsretten og har måttet gå gjennom to rettsinstanser siden den dømte påklaget besøksforbudet. Bare det i seg selv er etter forslagsstillernes syn en prosess som påfører offeret mer stress og belastninger som samfunnet skulle ha sikret vedkommende fra.

Det er allerede hjemmel i straffeloven § 58 annet ledd for å ilegge kontaktforbud etter straffeloven § 57 på ubestemt tid, når særlige grunner tilsier det. Det er opp til påtalemyndigheten å begjære dette hvis det er grunn til det i den enkelte sak. Dette virker å være lite brukt i alvorlige saker. Justis- og beredskapsminister Emilie Mehl viste også til hjemmelen i sitt svar 25. november 2025 på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Helge André Njåstad (Dokument nr. 15:439 (2024–2025)). Derfor bør loven tydeliggjøres, og det må da også tas inn at hensynet til offeret skal være en del av vurderingen. Det er også et problem at straffeprosessloven sier at besøksforbudet kun skal gjelde for en bestemt tid og høyst ett år av gangen, og at vilkårene i for liten grad hensyntar ofrene.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av straffeprosessloven § 222 a slik at det i særlige tilfeller kan nedlegges besøksforbud på ubestemt tid.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av straffeloven § 58 slik at terskelen blir lavere for å idømme kontaktforbud på ubestemt tid etter § 57, med mål om at dette idømmes i flere saker der hensynet til fornærmede tilsier det.

3. 3

   Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av straffeprosessloven § 222 a og straffeloven § 57, slik at forebygging og trygging av mulige og aktuelle fornærmede ved permisjon fra soning av alvorlige straffedommer er grunnlag for å nedlegge besøksforbud og idømme kontaktforbud.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen har uttalt seg om forslaget i brev av 6. mars 2025. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ragnhild Male Hartviksen, Odd Harald Hovland og Marte Eide Klovning, fra Høyre, Ingunn Foss og Guro Angell Gimse, fra Senterpartiet, Sandra Borch og Kari Mette Prestrud, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen og lederen Helge André Njåstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser til at tilstrekkelig ivaretagelse av voldsutsatte, og å verne dem både fra vold og gjentatt vold, også er en menneskerettslig forpliktelse myndighetene har, blant annet etter Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (Istanbulkonvensjonen).

Komiteen mener det er viktig å sørge for at de som utsettes for vold i nære relasjoner, får det vernet de har rett til og behov for. Komiteen viser til at opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner fra 2023 inneholder en rekke tiltak. Komiteen mener videre at det fortsatt eksisterer utfordringer knyttet til blant annet bruk og håndheving av kontakt- og besøksforbud.

Komiteen mener hensynet til ofrene i saker om vold i nære relasjoner skal veie tungt ved utforming av lovgivningen på dette feltet. Hvis det skal gjøres lovendringer for å styrke stillingen til ofre for vold i nære relasjoner, er det likevel viktig at endringene utformes på en måte som gir den ønskede effekten. Endringer i lovgivningen bør derfor helst foretas helhetlig, heller enn stykkevis og delt.

Komiteen viser til at det i representantforslaget foreslås tre endringer i dagens lovgivning, alle knyttet til besøksforbud og/eller kontaktforbud.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at opptrappingsplanen som ble fremmet av Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering, inneholder mer enn 120 tiltak. Planen er blitt til gjennom et samarbeid mellom ni departementer, og arbeidet med å ivareta ofrene for vold i nære relasjoner prioriteres høyt av regjeringen.

Disse medlemmer viser også til at det ble satt av 100 mill. kroner i statsbudsjettet for 2024 til å følge opp tiltakene i opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. I tillegg er det i statsbudsjettet for 2025 satt av 20 mill. kroner til å fortsette utrullingen av RISK-modellen og 20 mill. kroner til Statens barnehus.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at dagens regelverk allerede gir omfattende muligheter for å ilegge både besøksforbud og kontaktforbud. Skal det gjøres lovendringer for å styrke stillingen til ofre for vold i nære relasjoner, er det viktig at endringene utformes på en måte som gir den ønskede effekten.

Flertallet viser også til at regjeringen nylig har sendt på høring forslag om å utvide straffegjennomføringslovens regler om varsling ved permisjon fra soning, for at hensynet til fornærmede ivaretas på en bedre måte enn det som følger av gjeldende rett.

Flertallet vurderer, som justis- og beredskapsministeren, at representantenes forslag ikke er egnet til å styrke hensynet til ofrene i praksis, ettersom påtalemyndigheten og domstolene allerede har tilstrekkelige verktøy innenfor eksisterende regelverk.

Komiteens medlemmer fra Høyre er enige med forslagsstillerne om at vilkårene for bruk av evigvarende kontaktforbud må endres, slik at terskelen senkes og hensynet til ofre og pårørende i større grad vektlegges. Disse medlemmer mener at personer dømt for mishandling i nære relasjoner og andre alvorlige voldshandlinger som hovedregel skal ilegges evigvarende kontaktforbud mot voldsoffer og relevante pårørende.

Disse medlemmer viser til at Høyre har fremmet et eget representantforslag om å styrke ofrenes stilling og øke bruken av omvendt voldsalarm, jf. Dokument 8:130 S (2024–2025). Forslagene er som følger:

1. «1. Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket knyttet til bruk av omvendt voldsalarm, med sikte på at omvendt voldsalarm skal være hovedregelen.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket for å senke terskelen for å ta i bruk evigvarende kontaktforbud, herunder vurdere om det som hovedregel skal ilegges evigvarende kontaktforbud der personer er dømt for mishandling i nære relasjoner.

3. 3

   Stortinget ber regjeringen så snart som mulig og senest innen 1. oktober 2025 komme tilbake til Stortinget med et lovforslag som sikrer plikt til å varsle etterlatte og ofre ved løslatelse og permisjoner av domfelte.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet aviser ikke at det kan være behov for å styrke hensynet til ofre og pårørende sterkere enn i dagens lovverk, blant annet for å redusere belastninger som følge av gjeldende tidsbegrensning for besøksforbud. Disse medlemmer mener imidlertid at det er usikkert om de framsatte forslagene vil gi en faktisk forbedring, og mener behovet for eventuelle endringer i vilkårene og varigheten av besøksforbud bør vurderes nærmere i den videre oppfølgingen av opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at vold i nære relasjoner er et stort samfunnsproblem, og at dette representantforslaget søker å løse problemet med at voldsutøvers rettigheter vektes tyngre i domsavsigelser enn hensynet til ofrene. Disse medlemmer mener det trengs tydelige lovendringer, og handlingsrommet i dagens lov må brukes mer for å ivareta ofrene. Disse medlemmer mener det er mange forhold som må forbedres for å trygge ofrene og forebygge vold i nære relasjoner, og at omvendt voldsalarm er et viktig og godt tiltak.

Disse medlemmer mener hensynet til ofrene er for lite vektlagt, og at besøksforbud må defineres som et hjelpemiddel for voldsutsatte. Den tryggheten voldsutsatte får av et besøksforbud, bør vektes tyngre enn hensynet til den dømte. Det bør derfor, slik disse medlemmer ser det, komme tydeligere frem i lovteksten at besøksforbud kan besluttes permanent i alvorlige saker der det er grunn til å tro at offeret vil få det bedre ved et slikt besøksforbud. Er man dømt i en sak om vold i nære relasjoner, vil det også være forståelig for omverdenen at et slikt permanent besøksforbud ilegges.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av straffeprosessloven § 222 a og straffeloven § 57 slik at forebygging og trygging av mulige og aktuelle fornærmede ved permisjon fra soning av alvorlige straffedommer er grunnlag for å nedlegge besøksforbud og idømme kontaktforbud.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av straffeprosessloven § 222 a slik at det i særlige tilfeller kan nedlegges besøksforbud på ubestemt tid.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av straffeloven § 58 slik at terskelen blir lavere for å idømme kontaktforbud på ubestemt tid etter § 57, med mål om at dette idømmes i flere saker der hensynet til fornærmede tilsier det.»