Representantforslag om midlertidig lovhjemmel om unntak i plan- og bygningsloven ved kriser, katastrofer eller andre ekstraordinære situasjoner i fredstid

Europa har gjennom historien stadig opplevd blodige og brutale kriger. Etterkrigstiden ble for sin del preget av kald krig, et delt Europa og frykt for krig mellom øst og vest. Til sammenlikning ble tiden etter Berlinmurens fall i 1989 preget av optimisme, fremtidstro og økt samkvem og handel mellom land.

Det russiske angrepet på Ukraina i februar 2022 markerte en brutal oppvåkning for verdens demokratier. Ukrainas frihetskamp er blitt møtt med massiv moralsk støtte og stor økonomisk, humanitær og militær støtte fra resten av Europa og Nord-Amerika.

Det spørs imidlertid om Norge som nasjon har evnet å ta alvoret inn over seg. For mye av regjeringens håndtering har vært preget av fredsperiodens forsiktige og tidkrevende respons og behandlingstid. Dette kolliderer direkte med behovet for handlekraft i møtet med en ny virkelighet der også Norges sikkerhet er satt i fare på en måte vi ikke har sett på generasjoner.

Et eksempel er hvordan samfunnsviktige virksomheter må avvente tradisjonell og tidkrevende behandlingsprosesser i plan- og byggesaker uten mulighet for at man kan skjære gjennom og ta nødvendige beslutninger.

Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036 ble behandlet av Stortinget i Innst. 426 S (2023–2024) og vedtatt 11. juni 2024. Stortinget legger i langtidsplanen opp til en styrking av Forsvaret med 600 mrd. kroner frem til 2036.

Kongsberg har både historisk og i nyere tid vært en ledende by for norsk forsvarsindustri, og også de siste årene har det skjedd en stor oppbygging av ny forsvarsrelatert industri i kommunen. Behovet for ytterligere styrking av Kongsberg som vertskommune er imidlertid åpenbart.

Kongsberg kommune har gjennom lengre tid arbeidet for å få bygget et nytt og moderne renseanlegg i Sellikdalen. Dette anlegget vil imidlertid først kunne stå ferdig 1. mars 2029.

Miljøavdelingen hos Statsforvalteren i Oslo og Viken hadde på bakgrunn av dette innsigelser mot kommunens detaljreguleringsplan R540 for Moane vest. Denne innsigelsen vil – i tillegg til en rekke boliger – også ramme Kongsberg Gruppens mulighet til å bygge et nytt kontorbygg. Kontorbygget er et behov knyttet til den investeringen og veksten som er forventet i de kommende årene. Miljødirektoratet har støttet innsigelsen.

Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus sendte 28. juni 2024 saken over til Kommunal- og distriktsdepartementet med anbefaling om ikke å lytte til innvendingen fra statsforvalterens egen avdeling.

Likevel gikk det over et halvt år før Kommunal- og distriktsdepartementets representanter var på befaring i januar 2025. Pr. mars 2025 er det fortsatt ikke klart når en beslutning vil bli fattet av kommunal- og distriktsministeren – eller hva beslutningen vil være.

Regjeringen Solberg foreslo i Prop. 43 L (2015–2016) en beredskapshjemmel i plan- og bygningsloven som kunne gi regjeringen fullmakt til å fatte beslutning om midlertidige tiltak uavhengig av planer og uavhengig av bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Slik beslutning kunne bare gis etter anmodning fra statlig eller kommunal myndighet.

En tidkrevende og usikker behandling i tråd med tradisjonell saksbehandling hos statsforvalter og regjering er ikke tilpasset den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen Norge nå befinner seg i. Det er nødvendig med handlekraft fra statsråd og departement. Dette forslaget har direkte sammenheng med den ovennevnte plansaken fra Kongsberg, men berører en problemstilling som kan oppstå i flere andre sammenhenger.

Forslagsstillerne fremmer derfor forslag om at det nå innføres en midlertidig lovhjemmel for å sikre regjeringen muligheten til å behandle denne typen samfunnskritiske saker raskere og uten sendrektighet knyttet til innsigelser under saksbehandlingen. Forslaget er i tråd med lovforslaget i Prop. 43 L (2015–2016).

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Vedtak til lov

om endring i plan- og bygningsloven

I

I lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling gjøres følgende endring:

Ny § 20-11 skal lyde:

§ 20-11 Unntak ved kriser, katastrofer eller andre ekstraordinære situasjoner i fredstid

Ved kriser, katastrofer eller andre ekstraordinære situasjoner i fredstid kan Kongen for inntil 1 år av gangen bemyndige departementet til å fatte beslutning om midlertidige tiltak uavhengig av foreliggende planer og uavhengig av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov. Beslutning gis bare etter anmodning fra annen statlig eller kommunal myndighet.

Midlertidige tiltak som nevnt i første ledd kan omfatte bruksendring, utvidelse av drift og plassering eller oppføring av byggverk. Beslutning kan også omfatte rett til å foreta endringer av byggverket eller eiendommen som anses nødvendige. Varigheten av tiltaket fastsettes i beslutningen.

Ved beslutning etter første ledd kan departementet fravike bestemmelsene om saksforberedelse og vedtak i forvaltningsloven kapittel IV og V. Før beslutning fattes, skal uttalelse fra kommunen innhentes så langt det er praktisk mulig. Departementet underretter snarest kommunen om beslutningen.

Bestemmelsene om grannevarsel i grannelova § 6 gjelder ikke.

Beslutning etter første ledd kan ikke påklages. Det samme gjelder vedtak om avvisning av klage. Det kan ikke gis midlertidig forføyning mot tiltak som iverksettes i medhold av første ledd. Det kan ikke kreves granneskjønn etter grannelova §§ 7 og 8 for slike tiltak eller retting etter grannelova § 10.

Departementet kan gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen.

II

Loven trer i kraft straks og oppheves 31. desember 2026.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng har uttalt seg til forslaget i brev av 20. mars 2025. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen har invitert til og mottatt tjue skriftlige høringsinnspill i saken. De skriftlige innspillene er sammen med sakens dokumenter tilgjengelige på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Sverre Myrli, Terje Sørvik, Solveig Vestenfor og Agnes Nærland Viljugrein, fra Høyre, Mudassar Kapur og Anne Kristine Linnestad, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Mudassar Kapur, Mari Holm Lønseth og Trond Helleland om midlertidig lovhjemmel om unntak i plan- og bygningsloven ved kriser, katastrofer eller andre ekstraordinære situasjoner i fredstid. Komiteen viser til statsrådens svarbrev.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener den alvorlige sikkerhetssituasjonen verden står overfor, med krig i Europa og ustabilitet som også truer Norges sikkerhet, krever politisk handlekraft. Plan- og bygningsloven har allerede i dag unntak som sikrer raskere prosesser ut fra blant annet sikkerhetsmessige hensyn. I statsrådens svarbrev sies det:

«Loven har et omfattende unntak for forsvaret, med en forskriftshjemmel som gjør det mulig å vedta ytterligere unntak dersom Forsvaret mener det er behov for dette. Det er også unntak for såkalte skjermingsverdige objekter. Dette unntaket har blant annet vært brukt i tilknytning til sikring av regjeringskvartalet.»

Disse medlemmer viser til at et tilsvarende forslag som det foreliggende ble fremmet av regjeringen Solberg i forbindelse med flyktningkrisen i 2015, jf. Prop. 43 L (2015–2016). Det nevnte forslaget ble nedstemt i Stortinget, jf. Innst. 229 L (2015–2016). Flertallet begrunnet dette blant annet med at forslaget var for vidtrekkende, og at forslaget ikke hadde undergått alminnelig høringsprosess i tråd med utredningsinstruksen. Disse medlemmer viser til at Stortinget i etterkant har vedtatt midlertidige beredskapsregler i plan- og bygningsloven i forbindelse med koronapandemien, og senest som følge av Russlands invasjon av Ukraina. De midlertidige endringene i plan- og bygningsloven gjelder fram til 1. juli 2026.

Disse medlemmer vil understreke at en viktig forskjell fra forslaget som ble fremmet i Prop. 43 L (2025–2026), er at myndigheten til å bruke de midlertidige beredskapsreglene i plan- og bygningsloven er lagt til kommunene og ikke staten. Dette er i tråd med nærhetsprinsippet og ikke minst det grunnlovfestede hensynet til lokalt selvstyre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener som utgangspunkt at det må utvises stor varsomhet med å tilsidesette lovbestemmelser som Stortinget har vedtatt. Disse medlemmer finner grunn til å understreke at de alminnelige saksbehandlingsreglene i plan- og bygningsloven som hovedregel skal følges. Dette må også, så langt som mulig, gjelde i ekstraordinære situasjoner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener like fullt at nasjonale myndigheter i nettopp ekstraordinære situasjoner må vurdere hvilke muligheter som finnes for å effektivisere prosesser og få fortgang i prioriterte politiske målsettinger, som opprusting av Forsvaret, herunder forsvarsindustrien. Disse medlemmer mener det er nødvendig å benytte den fleksibiliteten som allerede ligger i regelverket, slik at eksempelvis plan- og byggesaksprosesser kan foregå så raskt som mulig. I den grad det er aktuelt å innføre en permanent beredskapshjemmel i plan- og bygningsloven, mener disse medlemmer at det er avgjørende at viktige prinsipper i loven, som det kommunale selvstyret og behovet for å ivareta viktige nasjonale og regionale interesser, ikke tilsidesettes.

Disse medlemmer mener at en unntakshjemmel i plan- og bygningsloven som her foreslås, er lite treffende, all den tid en slik hjemmel ikke vil gjelde annen relevant sektorlovgivning, eller forpliktelser som følger av blant annet EØS-avtalen eller Den europeiske menneskerettskonvensjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det russiske angrepet på Ukraina i februar 2022 markerte en brutal oppvåkning for verdens demokratier. Ukrainas frihetskamp er blitt møtt med massiv moralsk støtte og stor økonomisk, humanitær og militær støtte fra resten av Europa og Nord-Amerika. Disse medlemmer viser til at for mye av regjeringens håndtering har vært preget av fredsperiodens forsiktige og tidkrevende respons og behandlingstid. Dette kolliderer med behovet for handlekraft i møte med en ny virkelighet der også Norges sikkerhet er satt i fare på en måte man ikke har sett på generasjoner. Disse medlemmer viser til at samfunnsviktige virksomheter for eksempel må avvente tradisjonell og tidkrevende behandlingsprosesser i plan- og byggesaker uten mulighet for at man kan skjære gjennom og ta nødvendige beslutninger. En tidkrevende og usikker behandling i tråd med tradisjonell saksbehandling hos statsforvalter og regjering er ikke tilpasset den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen Norge nå befinner seg i.

Disse medlemmer viser for øvrig til forslagsteksten i sin helhet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Vedtak til lov

om endring i plan- og bygningsloven

I

I lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling gjøres følgende endring:

Ny § 20-11 skal lyde:

§ 20-11 Unntak ved kriser, katastrofer eller andre ekstraordinære situasjoner i fredstid

Ved kriser, katastrofer eller andre ekstraordinære situasjoner i fredstid kan Kongen for inntil 1 år av gangen bemyndige departementet til å fatte beslutning om midlertidige tiltak uavhengig av foreliggende planer og uavhengig av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov. Beslutning gis bare etter anmodning fra annen statlig eller kommunal myndighet.

Midlertidige tiltak som nevnt i første ledd kan omfatte bruksendring, utvidelse av drift og plassering eller oppføring av byggverk. Beslutning kan også omfatte rett til å foreta endringer av byggverket eller eiendommen som anses nødvendige. Varigheten av tiltaket fastsettes i beslutningen.

Ved beslutning etter første ledd kan departementet fravike bestemmelsene om saksforberedelse og vedtak i forvaltningsloven kapittel IV og V. Før beslutning fattes, skal uttalelse fra kommunen innhentes så langt det er praktisk mulig. Departementet underretter snarest kommunen om beslutningen.

Bestemmelsene om grannevarsel i grannelova § 6 gjelder ikke.

Beslutning etter første ledd kan ikke påklages. Det samme gjelder vedtak om avvisning av klage. Det kan ikke gis midlertidig forføyning mot tiltak som iverksettes i medhold av første ledd. Det kan ikke kreves granneskjønn etter grannelova §§ 7 og 8 for slike tiltak eller retting etter grannelova § 10.

Departementet kan gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen.

II

Loven trer i kraft straks og oppheves 31. desember 2026.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at representantforslaget peker på Statsforvalterens innsigelse mot Kongsberg kommunes reguleringsplan for området Moane vest, hvor blant annet Kongsberg Gruppen har planer om å oppføre et nytt bygg. Disse medlemmer vil bemerke at kommunal- og distriktsministeren 3. april 2025 godkjente reguleringsplanen for Moane vest og reguleringsplan for Utsikten. Planene åpner for bygging av 21 nye boliger på Moane og et nytt næringsbygg på 78 000 m² i Kongsberg teknologipark.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til alle initiativ som gir fortgang og økt gjennomføringskraft for norsk forsvarsindustri. Disse medlemmer er opptatt av at hvis en slik midlertidig lovhjemmel som Høyre tar til orde for, blir vedtatt, bør det være en streng avgrensning på når en slik hjemmel kan tas i bruk. Disse medlemmer mener at ved en migrasjonskrise vil man ikke kunne ta i bruk en slik lovhjemmel. Disse medlemmer mener at Norge heller skal prioritere å innføre grensestopp, slik man har gjort i Finland som følge av at finnene har opplevd at svært mange papirløse asylsøkere tok seg over grensen fra Russland. Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiet sitt forslag i Dokument 8:106 S (2024–2025) Representantforslag om å fjerne byråkrati og sikre gjennomføringskraft i Forsvaret. Disse medlemmer mener dette forslaget er bedre egnet til å sikre bedre gjennomføringskraft i Forsvaret og for forsvarsindustrien, og viser handlekraft i møte med en ny virkelighet der også Norges sikkerhet er satt i fare på en måte vi ikke har sett på generasjoner. Disse medlemmer viser til at i representantforslaget som er fremmet av Fremskrittspartiet, blir det blant annet tatt til orde for å få på plass en midlertidig forskrift om unntak fra plan- og bygningsloven for tiltak som styrker forsvarsevnen, for å sikre hurtig behandling av plansaker som omhandler produksjon av ammunisjon og forsvarsmateriell og andre etableringer og/eller utvidelser som har til hensikt å styrke Norges forsvarsevne. Disse medlemmer viser også til at Fremskrittspartiet har tatt til orde for at hensynet til rikets sikkerhet og Forsvaret skal settes foran alle andre hensyn i behandlingen av plan- og bygningssaker. Disse medlemmer mener dette er et bedre forslag for å løse de utfordringene som representantforslaget fra Høyre viser til.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at plan- og bygningsloven allerede i dag har unntak som sikrer raskere prosesser ut fra blant annet sikkerhetsmessige hensyn. Loven har et omfattende unntak for Forsvaret, med en forskriftshjemmel som gjør det mulig å vedta ytterligere unntak dersom Forsvaret mener det er behov for dette. Det er også unntak for såkalte skjermingsverdige objekter.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener at det ikke er kommunene som er «bremsen» i planprosesser, det er statlige etater slik som Miljødirektoratet eller Statsforvalteren som forsinker planprosessen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt er skeptiske til i hvilken grad, eller om kommunene i det hele tatt vil bli involvert slik forslaget er formulert. Det er de som må leve med konsekvensene, og det er helt sentralt at de blir lyttet til. Disse medlemmer mener forslaget vil svekke den kommunale selvråderetten.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknadene Sosialistisk Venstreparti var med på i behandlingen av Prop. 43 L (2015–2016), jf. Innst. 229 L (2015–2016). Dette medlem er sterkt kritisk til å vedta en omfattende unntaksregel som regjeringen selv kan forlenge, særlig uten å først sende forslaget på høring og uten en skikkelig utredning. Dette medlem viser til Advokatforeningens høringsuttalelse, som karakteriserer det å gi regjeringen en hjemmel for å sette hele plan- og bygningsloven til side under en påstått krise, som et «ekstremt» tiltak. Dette medlem mener, slik som både statsråden og de fleste høringssvarene peker på, at det finnes andre måter å sørge for en fleksibel saksbehandling i ekstraordinære situasjoner, enn det Høyre foreslår her. Dette medlem mener at forslaget vil kunne legitimere maktmisbruk fra en regjering sin side i en gitt politisk situasjon, og støtter derfor ikke Høyres forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at det ikke er noe hinder i dagens lov- og regelverk for å gjennomføre reguleringsprosesser og byggeprosesser raskt og samtidig ivareta alle de hensynene lov- og regelverket skal ivareta. Det er primært et ressursspørsmål, ikke minst knyttet til den faglige behandlingen, hvor raskt det kan gjennomføres. Disse medlemmer forutsetter, når det er samfunnsmessig nødvendig, at det finnes politisk vilje lokalt og nasjonalt til å gjøre nettopp dette.

Disse medlemmer viser videre til mulighetene i dagens lov- og regelverk til å søke midlertidig dispensasjon fra plan- og bygningsloven, samt mulighetene til å vedta statlig plan og slik legge saksbehandlingen til Kommunal- og distriktsdepartementet når dette er nødvendig.

Disse medlemmer viser til representantforslaget og frykter, hvis det vedtas, at det over tid i realiteten vil fungere som en gummistrikk hvor grensen for hva som kan bestemmes gjennom irregulære prosesser, over tid forskyves og utvides. Disse medlemmer mener at en slik utvikling, hvor innbyggernes og kommunenes mulighet til påvirkning svekkes, ikke er ønskelig.