Representantforslag om en helhetlig bibliotekpolitikk og et bibliotekløft for hele landet

En stadig mer urolig verdenssituasjon gjør bibliotekene og deres rolle som møteplass og tilbyder av informasjon og kunnskap til en stadig viktigere institusjon.

Verden er i endring, og bibliotekene har vist seg som svært effektive og smidige i sin evne til å forvalte de mulighetene og utfordringene informasjonssamfunnet gir. I stedet for å bli utdaterte har bibliotekene vist vei i møte med en stadig mer kompleks hverdag, og har i tillegg utviklet bygg som er sentrale møteplasser. Dessverre har hverken biblioteksøkonomien eller den nasjonale politikken fulgt like godt med i timen, og det er nå behov for et større bibliotekløft som sikrer langsiktighet i de politiske og de økonomiske rammene.

I en tid der det er ønsket å styrke befolkningens lesekompetanse og å sikre at befolkningen får tilgang på og tolkning av nyheter og andre informasjonskilder, og der behovet for gratis, felles møteplasser fortsatt er stort, framstår bibliotekene som en gavepakke. De kan sikre fellesskapet alt dette – de har kompetansen, men mangler midlene.

Forslagsstillerne mener derfor det er på tide at man får en helhetlig nasjonal bibliotekspolitikk for alle typer bibliotek, utreder hvordan en kan få på plass bemannede skolebibliotek på alle skoler, og sikrer at alle bibliotek får lik tilgang på redaktørstyrte medier.

Nasjonal bibliotekpolitikk

I 2014 ble bibliotekenes samfunnsmandat utvidet gjennom ny formålsparagraf i folkebibliotekloven. Bibliotekene har tatt denne utfordringen på strak arm. Bibliotekene er i stadig dialog med befolkningen og i stadig utvikling. Innlandet fylkesbibliotek publiserte i 2023 rapporten «Folkebibliotekloven – hva førte den til?», som evaluerer virkningen av lovendringen. Loven hadde som mål å styrke folkebibliotekene og etablere bibliotekene som uavhengige møteplasser og arenaer for offentlig samtale og debatt. Det har vært en generell økning i besøkstallene, utlånet har hatt noe nedgang (ikke hos barn og unge), og arrangementsaktiviteten har økt massivt.

Til tross for gode intensjoner og stor omstillingsevne i bibliotekene har ressursene, målt i antall årsverk og mediebudsjett per innbygger, vært stabile eller hatt en svak nedgang. Rapporten sammenligner norske bibliotek med tilsvarende institusjoner i Danmark, Sverige og Finland og finner blant annet at norske folkebibliotek har lavere bemanning sammenlignet med nabolandene. Sverige har ca. 40 pst. flere årsverk, Danmark 70 pst. flere, og Finland hele 100 pst. flere enn Norge. Dette reflekteres i høyere besøkstall og utlån i disse landene.

Mange bibliotek står overfor utfordringer knyttet til ressurser, og mange mindre kommuner mangler tilstrekkelig budsjett for å kunne tilby moderne fasiliteter og digitale ressurser. Dette truer bibliotekets rolle som møteplass og læringsarena i samfunnet. Dårlig kommuneøkonomi fører til dårligere tilbud til befolkningen.

Lovverket rundt bibliotek er begrenset. Folkebibliotekloven stiller ikke krav til åpningstider, innhold, eller lignende. Opplæringslova stiller få krav til hva et skolebibliotek skal være. Lov om universiteter og høyskoler inneholder ingen krav om bibliotek.

Som et viktig sted i lokalsamfunnet er bibliotekene også ofte tillagt andre oppgaver som må gjennomføres i kommunene. Eksempler på dette er billettsalg til andre kulturarenaer, drive BUA-tilbud eller utlån av annet utstyr, innbyggertorg, turistinformasjon eller utdeling av koronatester, som man så under pandemien. Dette skjer samtidig som ressurssituasjonen og bemanningen ikke kompenseres eller økes i takt med nye oppgaver.

Bibliotekene er en del av løsningen på en rekke samfunnsutfordringer og har ansvar for en svært stor bredde av oppgaver i ulike kommuner og institusjoner.

Bibliotek omtales også i en rekke politiske meldinger som er lagt fram. Dette understreker bredden i det samfunnsoppdraget som biblioteket løser, nettopp fordi det treffer hele befolkningen. Dette viser behovet for en egen plan for bibliotekene, slik at en kan få en langsiktig og helhetlig utvikling.

Bibliotekene, og særlig folkebibliotekene, er en sentral aktør for å gi tilhørighet og bidra til integrering, og de er viktige i lokalmiljøene. De spiller en viktig rolle som møteplass, også for barn og unge. De er en viktig arena for å hindre digitalt utenforskap og har utstrakt virksomhet knyttet til opplæring og veiledning i digitale tjenester. Bibliotekene sikrer tilgang til litteratur, informasjon og kunnskap og jobber med kildekritikk, motarbeider desinformasjon og bidrar dermed til en befolkning som kan ha tilgang til, tilegne seg og vurdere informasjon kritisk. For de eldre er bibliotekene viktige som et aldersvennlig tilbud, og flere bibliotek er utviklet som demensvennlige bibliotek. Slik er de også en viktig brikke i folkehelsearbeidet. Bibliotekene sikrer en enorm variasjon av kulturopplevelser til en bredde av befolkningen. De tilbyr språkopplæring og integreringstiltak. Bibliotekene er viktige i leseopplæring og lesetiltak for å sikre både leselyst og lesekompetanse for hele befolkningen. Bibliotekene er en del av beredskapsarbeidet. Ikke minst er bibliotekene en grunnstein i det demokratiske ordskiftet og en forutsetning for et levende demokrati med ytringsfrihet.

Dette viser bredden i tilbudene og oppgavene, og en bredde i hvilke sammenhenger bibliotekene har en naturlig plass og spiller en viktig rolle. Det mangler en overordnet bibliotekpolitikk som ser helheten i samfunnsoppdraget som bibliotekene løser. I dag er disse oppgavene løsrevet fra hverandre og omtalt i ulike meldinger og planer fra både regjeringen og Stortinget.

Mangel på en helhetlig bibliotekpolitikk illustreres blant annet gjennom stortingsmeldinger og strategier der bibliotekene framheves som viktige aktører. Bibliotek blir ofte pekt på i ulike stortingsmeldinger, i rapporter fra kommisjoner, eller ved lovrevideringer, med opphav i en rekke ulike departementer, for å løse ulike samfunnsutfordringer.

Denne manglende overordnede, samlede oversikten over bibliotekenes oppgaver, rolle og forventninger fører også til en fragmentert bibliotekpolitikk og forståelse både lokalt og nasjonalt.

En helhetlig bibliotekpolitikk handler om å se alle samfunnsoppgaver bibliotek har, og kan ta, under ett, om det er helse, beredskap, lesing, kildekritikk, studiekompetanse, kulturopplevelser, utenforskap, desinformasjon, ytringsfrihet eller annet. Det finnes et nasjonalt biblioteksystem med statlig, regionalt og kommunalt nivå, og med ulike bibliotektyper som ligger til ulike departementer. Det utfordrer felles arbeid om mål og tiltak og understreker behovet for en helhetlig politikk.

Infrastruktur for ytringsfrihet og som fysiske steder

Grunnloven § 100 slår fast det såkalte infrastrukturkravet, om at staten skal legge til rette for en «åpen og opplyst offentlig samtale». I lov om folkebibliotek er det slått fast at folkebibliotekene skal være en «arena for offentlig samtale og debatt». Bibliotekenes oppgave med å bidra til å sikre ytringsfrihet, et levende ordskifte og den demokratiske grunnmuren ligger til grunn for bibliotekenes arbeid. Infrastrukturkravet speiles også i den infrastrukturen som bibliotekene utgjør fysisk. Som konkrete rom, spredt ut over hver kommune, bør derfor bibliotekets oppgaver og møteplassfunksjon gjenspeiles i en helhetlig bibliotekpolitikk. Dette omfatter også statlige oppgaver.

Tilgang til redaktørstyrte medier i bibliotek

Ytringsfrihetskommisjonen peker i NOU 2022:9 En åpen og opplyst offentlig samtale – Ytringsfrihetskommisjonens utredning på bibliotekene som en «egnet arena for tilgang til gratis journalistikk» for å sikre en våken og opplyst befolkning. Slik dagens situasjon er, må stadig flere bibliotek kutte ned på abonnementer og tjenester på grunn av nedgang i mediebudsjettene. Gjennom en felles, nasjonal ordning ville dette kunne bli billigere enn dersom hver enkelt kommune eller hvert enkelt bibliotek skal inngå egne avtaler.

Det har vært en reell nedgang i bibliotekenes medieregnskap på tvers av formater. Det var dobbelt så høyt i 1987 som i 2021. Stram kommuneøkonomi vil framover føre til ytterligere kutt. Askøy bibliotek er et nylig eksempel på at budsjettkutt fører til at bibliotekbrukerne ikke lenger får tilgang til medier gjennom tjenesten Pressreader. Dette fører til et dårligere tilbud av redaktørstyrte medier i denne kommunen, og ulik tilgang avhengig av hvor man er bosatt.

Lesing

Nordmenn er et lesende folk. Likevel viser en rekke nye undersøkelser at nordmenn blir dårligere lesere, og at vi leser mindre. I møte med dette er bibliotekene en enestående arena – ikke minst på skolene. Bemannede skolebibliotek tilbyr ikke bare litteratur av høy kvalitet og treffer elevenes interesser – bibliotekaren er også en viktig ekstra ressurs inn i en skole. I stedet for å legge enda flere oppgaver på en stadig mer presset lærerstand, får man med bemannede skolebibliotek utvidet og forbedret skoletilbudet. I Sverige har de løst dette gjennom å både lovfeste, og finansiere, bemannede skolebibliotek på alle skoler. Det er ingen grunn til at Norge skal være dårligere enn dette. Å utrede hvordan en får på plass en like god minimumsstandard er et viktig skritt for å styrke litteraturens og lesingens plass i norske skoler.

Også leseferdigheter blant voksne går ned ifølge den internasjonale undersøkelsen PIAAC. Den er dårligere blant eldre, innvandrere og personer med lav eller ingen utdanning. Bibliotekene er unike som institusjon i at de treffer hele befolkningen, er i alle kommuner og har sterk tillit. Bibliotekene kan spille en viktig rolle og bør få mulighet til kompetanseheving og ressurser til å følge utviklingen i lesefeltet, for hele befolkningen. Det bør settes av bevilgninger til særskilte langsiktige, lesefremmende utviklingstiltak som styrker bibliotekene.

Leselyststrategien bør følges opp med god kunnskapsinnhenting for å bygge videre på det arbeidet som er gjort, og for å identifisere viktige aktører og deres rolle i en helhetlig satsing, som retter seg mot hele befolkningen. En NOU om lesing, litteratur og bibliotek ville dannet grunnlaget for et faglig begrunnet videre arbeid. Erfaringer og kunnskap fra satsinger som er gjort i Danmark og Sverige, bør også danne grunnlag for videre arbeid. Eksempelvis er ordningen «Stärkta bibliotek» i Sverige til god inspirasjon. I perioden 2018–2023 bevilget Kulturrådet ekstra midler til bibliotek for å øke tilbudet og tilgjengeligheten av bibliotektilbudet i hele landet. En helhetlig lesesatsing fordrer også at det er utpekt et overordnet ansvar for faglig utvikling, kunnskapsinnhenting og gjennomføring.

Standard for skolebibliotek

Det er behov for mer kunnskap om kvalitet, bemanning og åpningstider i skolebibliotekene, slik stortingsmeldingen «En mer praktisk skole – Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn» (Meld. St. 34 (2023–2024)) slår fast. Ny forskrift til opplæringslova sier skolebibliotekene skal bidra til å utvikle språkferdigheter, leseferdigheter og evnen til å tenke kritisk. Skolebiblioteket skal være tilgjengelig for elevene i skoletiden og brukes aktivt i opplæringa på skolen. For å kunne følge opp forskriften er det helt konkret behov for bedre statistikk for skolebibliotekene i grunnskolen og en nasjonal innsamling av statistikk for skolebibliotek i den videregående skole som ikke finnes i dag. Det foreslås også å utarbeide en nasjonal standard for skolebibliotek som sikrer kvalitet, tilstrekkelig bemanning, statistikk og kunnskapsgrunnlag, i tillegg til medieinnkjøp.

Statens ansvar

Folkebibliotekloven §§ 8 og 9 omhandler statlige oppgaver og slår fast at «statlige oppgaver omfatter bibliotekformål som ikke naturlig hører inn under den enkelte kommunes ansvarsområde, eller som er av særlig betydning for opprettholdelse av et nasjonalt biblioteksystem».

Samtidig som folkebibliotekene ligger under kommunene er det derfor viktig å peke på statens ansvar. Dette bør omfatte en felles transportordning som gjelder hele landet. I dag er ikke de tre nordligste fylkene omfattet av transportordningen, og er dermed ikke en del av et felles, nasjonalt fjernlånssystem. Dette gir innbyggerne i landet ulikt tilbud.

Det er også svært ulike tilbud av digitale ressurser, avhengig av kommuneøkonomi. Det bør være felles, nasjonale løsninger for dette, der man inngår avtaler med leverandører på vegne av alle innbyggere, noe som vil gi bedre tilbud og være ressurssparende. Dette er en naturlig overordnet oppgave. Tilgang til redaktørstyrte medier er anbefalt av blant annet Ytringsfrihetskommisjonen. I dag er det også her svært ulike tilbud, mens tilbudet ville blitt både totalt sett billigere og bedre for bibliotekbrukere med felles løsninger og avtaler med leverandører. Dette ville sikret lik tilgang for alle.

Tilgangen til digitale e-bøker og lydbøker i folkebibliotek er i dag dårlig og uforutsigbar for bibliotek og lånere. Stortinget ba om en utredning om digitalt utlån av digitale verk i bibliotek. Utredningen konkluderte med at EU/EØS-retten ikke åpner for leveringsplikt av digitale eksemplarer. Den sier også digitale utlån er fullt lovlig og kan iverksettes uten forskriftsendring så lenge det etterligner fysiske utlån. Staten må ta ansvar for at en ny anbefalt utlånsmodell kommer på plass.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for en helhetlig, nasjonal bibliotekpolitikk og komme tilbake til Stortinget på egnet vis. Planen må vise bredden i bibliotekets samfunnsoppgaver og hvordan ulike politiske felt inngår i den samlede bibliotekpolitikken. Planen må også definere statlige oppgaver etter lov om folkebibliotek.

• Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2026 foreslå en ordning som sikrer felles innkjøp av redaktørstyrte medier og felles bibliotektransportordning i hele landet.

• Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som evaluerer og følger opp nåværende og tidligere lesesatsinger med særlig blikk på hva som kan innføres av varige og langsiktige tiltak for å fremme lesing i hele befolkningen. Blant tiltakene det bør ses særlig på, er krav til bemannede skolebibliotek, skjerm vs. papirbok i skolen og ulike lesetiltak gjennomført lokalt og regionalt av ulike aktører. Utvalget skal også anbefale hvor et samlet ansvar for kompetanseheving, forskning, statistikk og videreutvikling bør ligge for å sikre langsiktighet og forutsigbarhet og treffe bredt.

• Stortinget ber regjeringen sikre at nasjonal statistikk for skolebibliotek i grunnskolen og i den videregående skolen samles og forbedres, slik at formålet til forskriften om skolebibliotek i opplæringslova oppfylles.

• Stortinget ber regjeringen sikre at nye anbefalinger til modell for folkebibliotekenes utlån av digitale medier fra Nasjonalbiblioteket kommer på plass.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen inviterte til å sende inn skriftlige høringsinnspill i saken. De ni høringsinnspillene er, sammen med sakens andre dokumenter, tilgjengeliggjort på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Mona Nilsen og Torstein Tvedt Solberg, fra Høyre, Turid Kristensen og fung. leder Tage Pettersen, fra Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Silje Hjemdal, fra Sosialistisk Venstreparti, Kathy Lie, og fra Venstre, Naomi Ichihara Røkkum, viser til representantforslaget. Der tas det utgangspunkt i bibliotekene og deres rolle som møteplass og tilbyder av informasjon og kunnskap. Bibliotekene er sentrale møteplasser, men det argumenteres for at økonomien og den nasjonale politikken ikke har «fulgt like godt med i timen». Derfor skal det være behov for et biblio-tekløft.

Komiteen merker seg at forslagsstillerne på dette grunnlag argumenterer for at det er behov for en plan for en helhetlig, nasjonal bibliotekpolitikk, samt en ordning som sikrer felles innkjøp og distribusjon. Det argumenteres også for bibliotekenes rolle i lesesatsning, og at skolebibliotek og folkebibliotek ses i sammenheng.

Komiteen viser til at kultur- og likestillingsministeren i brev datert 1. april 2025 til komiteen redegjør for sitt syn på forslagene. Statsråden understreker sitt syn på bibliotekenes viktige rolle i samfunnet og demokratiet. Det vises til leselyststrategien Sammen om lesing, som ble lagt frem i 2024.

Statsråden viser videre til stortingsmeldingen om bibliotek som kom i 2008–2009, og flere bibliotekstrategier som har kommet siden (2015, 2020, 2023). Det jobbes for tiden med en ny strategi, som forventes å gjelde fra 2026.

Statsråden viser videre til at innkjøp av redaktørstyrte medier har flere sider. Det er positivt at flere leser slike, men samtidig er mediene avhengige av brukerbetaling. Derfor vil dette bli sett nærmere på av statsråden. Transport av bøker er i utgangspunktet et fylkeskommunalt ansvar, og statsråden påpeker at det ikke er et mål å øke transporten, men heller at lånerne skal få tilgang til det materialet de trenger uten at det skal innebære store kostnader.

Statsråden har videre innhentet kunnskapsminsterens syn på forslagene om lesesatsinger og skolebibliotek. Det vises til Meld. St. 34 (2023–2024), som er tydelig på tiltak for å bedre elevens leseferdigheter. Det vises også til utviklingen i skolebibliotekene.

Statsråden viser til slutt til oppfølgingen av et enstemmig anmodningsvedtak om å utrede om det er mulig å fastsette bestemmelser for bibliotekene om digitalt utlån av digitale verk. Dette jobbes det med.

Komiteen har mottatt en rekke høringsuttalelser om saken. Mange av innspillene uttrykker bekymring for nedgang i lesing i befolkningen, og flere for tilstanden for bibliotek og finansieringen av disse. De fleste høringsuttalelsene er opptatt av å sikre lesernes tilgjengelighet til bøker og annet innhold.

Komiteen viser til at bibliotekene er en grunnleggende infrastruktur for demokrati, kunnskap, kultur og integrering. De er viktige institusjoner i lokalsamfunnet og på skoler, som tilbyr åpne møteplasser, de er bemannet med kompetente ansatte og har tilgang på et bredt utvalg av litteratur og andre medier.

Komiteen viser til at norske bibliotek er svært populære i befolkningen. Utlånet av bøker gikk opp med 5,4 pst. fra 2023 til 2024, ifølge SSB sin statistikkbank. Økningen ses særlig i utlån av barnebøker. Besøkstallene går også opp i nesten alle fylker, og opptil flere fylker har doblet sine besøkstall siden 2017. Særlig barn og unge bruker bibliotekene, og i 2023 oppga 69 pst. av ungdom i alderen 9–15 år at de benyttet seg av folkebibliotekene. Den årlige innbyggerundersøkelsen viser også at bibliotekene er en av de offentlige tjenestene som folk var mest fornøyd med i 2023, ved siden av tjenester for brannvesen, offentlige museer og teatre.

Derfor er det, ifølge komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, bekymringsfullt når Bibliotekarforbundet i sitt høringssvar peker på at siden 2024 har over 40 kommuner redusert bibliotektilbudet, og at både folkebibliotek og skolebibliotek rammes. Statistikken for 2024 viser at Norge hadde lavere bemanning og følgelig lavere besøkstall og utlån enn våre naboland. I en tid der man trenger mer tilgang til kunnskap og felles møteplasser, og der usanne nyheter sprer om seg, er bibliotekene stadig viktigere, men likevel truet.

Flertallet vil understreke at dersom man forventer at bibliotekene skal fortsette å ivareta alle disse godene, er man avhengig av at de finnes der folk bor og lever livene sine, og at de er bemannet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre slutter seg til intensjonene i representantforslaget og deler bekymringene som reises. Samtidig er det beklagelig at regjeringen bruker lang tid på å følge opp eget løfte om ny bibliotekspolitikk som skal gjelde fra 2026, og et enstemmig anmodningsvedtak om å utrede om det er mulig å fastsette bestemmelser for bibliotekene om digitalt utlån av digitale verk.

Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for leseinteresse og leseferdigheter så tidlig som mulig. Bibliotekene har en viktig rolle som møteplass og for å gi leseglede, og må styrkes ytterligere.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener det er viktig å styrke bibliotekenes rolle som en viktig samfunnsaktør i lokalsamfunnene og som bidragsyter i et nasjonalt leseløft, blant annet ved å styrke innkjøpsordningene.

Når det kommer til tiltak for å sikre tilgang til redaktørstyrte medier, mener disse medlemmer at justeringer i pressestøtten for blant annet å tilgjengeliggjøre nyheter for flere er et riktigere verktøy enn å gi bibliotekene denne oppgaven.

Disse medlemmer anerkjenner og understreker den viktige rollen bibliotekene spiller, og at de er en viktig bidragsyter innen en rekke ulike samfunnsoppdrag innenfor ulike sektorer. Disse medlemmer ber regjeringen komme tilbake med en plan for en samlet gjennomgang av bibliotekutvikling og bibliotekpolitikk.

Disse medlemmer peker på at den nasjonale bibliotekstrategien går ut i 2025, og ber regjeringen prioritere arbeidet med en plan for hvordan bibliotekenes nye oppgaver skal innlemmes i en bibliotekpolitikk som skal gjelde fra 2026, og hvordan andre aktuelle departementer og forvaltningsnivåer kan inkluderes i arbeidet.

Disse medlemmer mener at bibliotekene er en viktig aktør i arbeidet med økt lesing, og må kunne tilby litteratur på ulike formater for å få enda flere til å lese, uavhengig av bakgrunn eller bosted.

Disse medlemmer ber regjeringen sørge for at det blir utarbeidet nye anbefalinger og modeller for kjøp og utlån av digitale medier som sikrer opphavsrett og vederlagsmodeller, og at alle berørte parter ivaretas.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til partiets merknad i Innst. 461 L (2022–2023) – bokloven:

«Komiteens medlemmer fra Høyre slutter seg til departementets beskrivelse av bibliotekene som sentrale aktører for å formidle mangfold, bredde og tilgang til litteraturen. Bibliotekene er knyttet til feltet som bokloven skal regulere, og er viktige interessenter på vegne av leserne.

Disse medlemmer merker seg at det blir innført leveringsplikt for forhandler av både papirbøker, e-bøker og digitale lydbøker, og at departementet presiserer at dette bare gjøres gjeldende overfor media som blir frivillig registrert i en distribusjonstjeneste for salg av bøker, slik at åndsverkslovens regler om enerett til spredning etterfølges.

Disse medlemmer mener at den frivillige registreringen i en distribusjonstjeneste også kan gi bibliotekene rett til kjøp med påfølgende utlån av digitale eksemplarer etter den fysiske utlånsmodellen, og ber departementet om å utforme forskriften slik at den presiserer dette.

Disse medlemmer mener at bibliotekenes rett til utlån også må gjelde for e-bøker og e-lydbøker, og registrerer at man nå har utlånssystemer som sikrer at opphavernes rettigheter oppfylles.

Disse medlemmer understreker at det fremdeles vil være forhandlinger om betingelsene for digitale utlån, særlig etter fastprisperiodens utløp.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre fremmer med bakgrunn i dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig sikre at folkebibliotekene har rett til å kjøpe og låne ut e-bøker og e-lydbøker.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at levende bokmarked er en forutsetning for å legge grunnlaget for en lesende befolkning. Med nye lesevaner, nye sjangre, nye formater og nye formidlingsmåter er det avgjørende at bibliotekets tilbud er oppdaterte. Dessverre er spørsmålet om hvordan utlån av e-bøker og lydbøker skal organiseres, ikke løst.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gi Nasjonalbiblioteket i oppdrag å igangsette samtaler med Den norske Forleggerforening for å komme fram til oppdaterte utlånsmodeller.»

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Venstre meiner det er viktig å sjå folkebiblioteka og skulebiblioteka i samanheng som delar av ein samla innsats for å fremje leselyst. Eit tettare samarbeid mellom desse institusjonane kan bidra til meir heilskaplege og tilgjengelege tilbod for barn og unge, og sikre at fleire får eit nært og positivt forhold til litteratur frå tidleg alder. Ein nasjonal rettleiar vil gjere tiltaka i leselyststrategien meir konkrete og enklare å gjennomføre for kommunar, skular og bibliotek, og bidra til at gode døme og røynsler kan bli delte og spreidde. Desse medlemene meiner òg at ein slik rettleiar kan styrkje det lokale engasjementet og mobilisere fleire aktørar i arbeidet med å byggje ein sterk lesekultur. Leselyst er eit viktig grunnlag for både læring, kulturell deltaking og livslang danning. Desse medlemene legg difor fram følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa lage ein rettleiar for leselyst der folkebiblioteka og skulebiblioteka blir sett i samanheng. Tiltak frå leselyststrategien må bli gjort tydlegare slik at dei kjem barnehagebarn, skuleelevar og lokalsamfunn i heile landet til gode.»

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet over flere år har støttet tiltak for mer bruk av trykte skolebøker, og lagt vekt på at lesing og skriving er grunnlaget for all videre læring. Det vises videre til Innst. 263 S (2023–2024) jf. Dokument 8:92 S (2023–2024) Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag om et lærebokløft og mindre og bedre regulert skjermbruk i skolen, hvor det står:

«Komiteen peker på at det følger av dagens opplæringslov at alle elever skal ha tilgang til et skolebibliotek, og at denne rettigheten også videreføres i den nye opplæringsloven som trer i kraft høsten 2024. Komiteen mener at skolebibliotekene har en sentral rolle i å gi norske elever god leseopplæring, da forskning viser at systematisk bruk av skolebibliotek kan bidra positivt til bedre leseferdigheter og elevenes læring, samtidig som det bidrar til å utjevne sosiale forskjeller.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener at skolebibliotekene bidrar til å fremme barn og unges leselyst. Skolebibliotekene er viktige samarbeidspartnere for lærerne for å sikre seg at elevene lærer å lese og får god leseopplæring, og vil i likhet med forslagsstillerne i representantforslaget advare mot at skolebibliotekenes rolle svekkes i forskriftene til opplæringslova.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at i Sverige er både skole- og folkebibliotekene sterkere forankret i lov- og planverk, noe som igjen bidrar til at det er større satsing på bibliotek i både årsverk og innkjøp. I rapporten «Folkebibliotekloven – hva førte den til», som kom ut i 2023, vises det til at når norske folkebibliotek sammenlignes med tilsvarende institusjoner i Danmark, Sverige og Finland, har de høyere bemanning enn hos oss i Norge. Dette reflekteres også i form av høyere besøkstall og utlån i disse landene.

Dette medlem viser til at statsråden i sitt svarbrev peker på at det i løpet av inneværende år skal meisles ut en ny bibliotekpolitikk som skal gjelde fra 2026. Svært mange av høringsinstansene peker på at det er avgjørende at dette samles i en overordnet plan for nasjonal bibliotekpolitikk, som definerer bibliotekenes oppgaver i en ny tid.

Statsråden viser til stortingsmelding om bibliotek som er 17 år gammel (St.meld. nr. 23 (2008–2009)). Mye har endret seg i løpet av denne tida. Det er helt andre utfordringer, helt annet landskap, helt andre forutsetninger og helt andre forventninger. Det er derfor på tide med en ny gjennomgang, som nettopp plasserer bibliotekene i det landskapet vi befinner oss i nå, og der Stortinget får anledning til å diskutere hvordan en ny bibliotekpolitikk best kan se ut.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for en helhetlig, nasjonal bibliotekpolitikk og komme tilbake til Stortinget på egnet vis. Planen må vise bredden i bibliotekets samfunnsoppgaver og hvordan ulike politiske felt inngår i den samlede bibliotekpolitikken. Planen må også definere statlige oppgaver etter lov om folkebibliotek.»

Dette medlem viser til at vi lever i en tid der mediebildet blir stadig mer fragmentert, og ulike generasjoner og grupperinger i samfunnet finner informasjon og nyheter på helt ulike arenaer og plattformer. I dette bildet spiller bibliotekene en viktig rolle som tilbydere av informasjon, og som opplæring i kildekritikk. Både Ekstremismekommisjonen og Ytringsfrihetskommisjonen peker på redaktørstyrte medier som svært viktige i denne sammenhengen. I en fremtidig bibliotekpolitikk må det sikres at bibliotekene får støtte og mulighet til å gi befolkningen, og særlig barn og unge, tilgang til redaktørstyrte medier. I denne sammenheng er felles innkjøp og transport av stor betydning.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2026 foreslå en ordning som sikrer felles innkjøp av redaktørstyrte medier og felles transportordning i hele landet.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre vil understreke at det er velkjent at noe av det aller mest effektive man kan gjøre for å sikre en befolkning som er gode lesere, er å legge til rette for at de leser mye, særlig på fritiden. Det er ingen institusjoner som er bedre til dette enn bibliotekene. Både folke- og skolebibliotek spiller også viktige roller i språkopplæring, kompetanse på kildebruk, bruk av data og nye kanaler, og integrering.

Disse medlemmer mener det ligger mange gode intensjoner i regjeringens Leselyststrategi, men at den dessverre mangler de langsiktige tiltakene og det nødvendige kunnskapsgrunnlaget for å få på plass et varlig løft for lesingen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Norsk bibliotekforening i sitt høringssvar peker på at for at man skal få flere til å lese, må flere få veiledning inn i litteraturen. Det gjøres best gjennom langsiktige ansettelser og stabil bemanning.

Dette medlem viser til at Sverige ikke bare har hatt en SOU (tilsvarende våre NOU) som grunnlag for sin satsing på skolebibliotek, men også fulgt opp med både lovendringer og økonomi. Det er nå pålagt at alle skoler skal ha et bemannet skolebibliotek. I april i år kom også nyheten om at det settes av nær en halv milliard svenske kroner til skolebibliotekene i Sverige.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til høringsinnspillet til Hovedorganisasjonen Virke, som mener at representantforslaget tar opp viktige problemstillinger knyttet til lesing. Som organisasjon for arbeidsgivere ser de en tydelig utfordring med svake leseferdigheter, og peker på at det er behov for en betydelig styrking av lesetiltak for voksne. De ber derfor om at voksne inkluderes i eksisterende lesestrategier.

Det støttes av disse medlemmer, som på denne bakgrunn fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som har som mandat å foreta en helhetlig gjennomgang av lesing i hele befolkningen og komme med konkrete forslag til å utvide lesestrategien til en varig satsing.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse som omfatter en statusgjennomgang av statistikken for skolebibliotek i grunnskolen og videregående skole, inkludert en plan for framtidig bruk og innsamling.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige tiltak for å styrke skolebibliotekenes økonomi og rolle på skolene, og med en vurdering av om en eventuell lovfesting av at alle skoler skal ha et bemannet skolebibliotek.»

Dette medlem merker seg med bekymring at mange kommuner fortsatt kutter i bibliotektilbudet. Dette er en uheldig utvikling som understreker behovet for en helhetlig og styrket nasjonal bibliotekpolitikk. Dette medlem understreker at mange bibliotek nå befinner seg i en krevende situasjon.