Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til utdannings- og forskningskomiteen)

Bakgrunn

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Julia Eikeland, Vebjørn Gorseth og Rune Krutå, fra Fremskrittspartiet, Line Marlene Haugen, Lill Harriet Sandaune, Joakim Myklebost Tangen og Simen Velle, fra Høyre, Monica Molvær og lederen Mathilde Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti, Sunniva Holmås Eidsvoll, fra Senterpartiet, Erling Sande, fra Rødt, Hege Bae Nyholt, fra Kristelig Folkeparti, Joel Ystebø, og fra Venstre, Guri Melby, viser til at regjeringen Støre la frem Prop. 1 S (2025–2026) 15. oktober 2025.

Komiteen viser til at utdannings- og forskningskomiteen ved Stortingets vedtak 21. oktober 2025 ble tildelt kapitler og romertallsvedtak på rammeområde 16, jf. Innst. 18 S (2025–2026).

Komiteen viser til at regjeringspartiet Arbeiderpartiet 3. desember 2025 inngikk forlik med Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne for statsbudsjettet 2026.

Komiteen viser til Stortingets finansdebatt 5. desember 2025, med behandling av Innst. 2 S (2025–2026) og løse verbalforslag, der nettorammebeløp for hvert enkelt rammeområde ble vedtatt. For rammeområde 16 er netto sum fastsatt til 96 783 429 000 kroner. De fremsatte bevilgningsforslagene i innstillingen bygger på denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 43 femte ledd.

Komiteens behandling

Komiteen behandler i denne innstillingen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 under rammeområde 16 Utdanning og forskning, som omfatter inntekts- og utgiftskapitler under Kunnskapsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet.

For nærmere omtale av de enkelte poster vises det til Prop. 1 S (2025–2026) Kunnskapsdepartementet, Prop. 1 S (2025–2026) Nærings- og fiskeridepartementet og Prop. 1 S (2025–2026) Landbruks- og matdepartementet.

Komiteen avholdt åpen høring om budsjettproposisjonen 4. og 5. november 2025. Komiteen har i tillegg mottatt en rekke skriftlige innspill.

Komiteen viser til at Stortinget 24. oktober 2025 mottok rettebrev fra Forsknings- og høyere utdanningsministeren. Brevet er vedlagt innstillingen.

Der det ikke er særskilte merknader under en post, slutter komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt seg til regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til sine alternative budsjetter.

Om budsjettforliket

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt til budsjettforliket og inngått avtale mellom partene 3. desember 2025. Disse medlemmer er enige om at eventuelle endringer i forliket ikke skal gjennomføres uten full tilslutning fra alle forlikspartnerne, og viser til Innst. 2 S (2025–2026). Det er enighet om at forliket binder partene i det videre arbeidet med statsbudsjettet for 2026. Disse medlemmer viser til at forliket medfører følgende endringer under rammeområde 16 sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026.

Disse medlemmer mener velferdssamfunnet må tilby brede universelle velferdsordninger som treffer flest mulig på best mulig måte. Kommunene og fylkeskommunene spiller en avgjørende rolle i å levere viktige velferdstjenester for folk i hele landet.

For å legge til rette for at kommunene og fylkeskommunene kan løse sine oppgaver på en best mulig måte, gjøres det en rekke endringer i bevilgninger for å redusere styringstrykket på kommunene ved å flytte øremerkede midler og tilskuddsordninger inn i rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner. Disse medlemmer viser til merknader under kap. 225 post 69 og kap. 226 post 61. Disse medlemmer understreker at dette ikke gjøres for å svekke tiltakene de ulike tilskuddsordningene og øremerkede midlene er tiltenkt til, men for å gi rom og tillit til kommunene til å levere tjenester på en god måte i tråd med lokale forhold.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre reagerer på budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Disse medlemmer viser til at forliket ble lagt frem så kort tid før finanskomiteens frist at det er umulig for opposisjonen å få behandlet det på en forsvarlig måte.

Disse medlemmer er isolert sett positive til styrkingen av kommuneøkonomien, men peker på at budsjettforliket langt fra løser utfordringene i skolen.

Disse medlemmer er ikke minst kritiske til avviklingen av tilskuddet til veiledning av nye lærere som Kristelig Folkeparti fikk gjennomslag for under Solberg-regjeringen. Dette tilskuddet gjør at ferske lærere kan få avgjørende hjelp og støtte fra erfarne lærere i løpet av lærernes første, krevende undervisningsår. Når tilskuddet fjernes, risikerer man at tallet på lærere som slutter i løpet av det første året, bare øker. Skolen trenger det motsatte, nemlig bedre vilkår for lærerne for å løfte læringen.

Oversikt over regjeringens budsjettforslag

Tabellen under viser regjeringen Støres forslag til statsbudsjett for 2026 for rammeområde 16, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

90–99-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 16

Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.

Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

Gode barnehager gir barna en god start

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at gode barnehager er et viktig bidrag til å gi alle barn en trygg og god oppvekst og like muligheter. Disse medlemmer viser til at det er god barnehagedekning i Norge: I 2024 hadde 94,3 pst. av alle barn mellom 1 og 5 år barnehageplass. Dette er en økning på 1,5 prosentpoeng siden 2020. Økningen i andel barn i barnehage har vært særlig stor for de minste barna.

Disse medlemmer fremhever at barnehagen er en av de viktigste arenaene for barns tidlige utvikling. Den legger et fundament for trygghet, sosial tilhørighet, fellesskap og vennskap. Et godt barnehagetilbud er derfor avgjørende for å sikre at alle barn får like muligheter, uavhengig av familiebakgrunn, bosted eller foreldrenes økonomiske situasjon.

Disse medlemmer viser til at barnehageprisen økte hvert år de borgerlige styrte, fra 2013 til 2021, og vil trekke frem at Arbeiderpartiet – sammen med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti – har kuttet maksprisen i barnehagen to ganger, til historisk lavt nivå. På landsbasis sparer barnefamilier 31 460 kroner og i distriktskommuner 36 960 kroner, sammenlignet med makspris i regjeringen Solbergs siste budsjettforslag.

Disse medlemmer vil trekke frem at gode barnehager gir barna en trygg og god oppvekst, og bidrar til likestilling og høy deltakelse i arbeidslivet. Forskning viser at barn som har gått i barnehagen klarer seg bedre i skolen og i arbeidslivet, det gjelder særlig de mest sårbare barna. Barn av innvandrere blir også bedre integrert og det blir enklere for foreldre å komme seg i jobb. Disse medlemmer mener at regjeringens satsing på barnehagepris er bra både for økonomien til småbarnsfamiliene og for barna som får ta del i viktige fellesskap.

Disse medlemmer understreker betydningen av tilstrekkelig og kvalifisert bemanning. De ansatte skal få tillit og tid til å bruke fagkunnskapen sin til å skape gode miljøer sammen med barna. Enigheten om nytt barnehageforlik høsten 2024, og arbeidet med ny finansieringsforskrift, forventer disse medlemmer skal bidra til bedre forvaltning og rammer for alle barnehager. Disse medlemmer viser til at ordningen med toppet bemanning i barnehagene er utvidet gjennom 600 mill. kroner i budsjettforliket, i tillegg til de 200 mill. kronene regjeringen tidligere hadde foreslått. Videre har regjeringen foreslått å øke bevilgningene til Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU) til 490 plasser fra høsten 2026. Dette er rekordhøyt, og bidrar til kvalifisering og kompetansepåfyll.

Kvalifiserte lærere over hele landet

Disse medlemmer mener at det viktigste for barn og unges læring, mestring og trivsel er at de møter kvalifiserte lærere som har tid til å se den enkelte eleven. For mange elever møter for mange ukvalifiserte lærere. Disse medlemmer mener det er prekært med tiltak for å øke rekrutteringen til lærerutdanningene, deretter til å få studentene til å gjennomføre utdanningen, for så å gå ut i undervisningsstillinger. Lærere møter andre utfordringer i læringsmiljøet og på skolen nå enn tidligere, og trenger bredde i sin kompetanse.

Disse medlemmer viser til at det i 2025 er 20 pst. flere som startet på en grunnskolelærerutdanning enn i 2024. Regjeringen fortsetter arbeidet med å styre lærerutdanningene mer overordnet og forenkle rammeplanene. I løpet av 2026 vil to nye rammeplaner vedtas til erstatning for dagens elleve rammeplaner. Regjeringen har også oppfordret lærerutdanningsinstitusjonene til å søke om forsøk med nye måter å organisere utdanningene på, i den hensikt å styrke praksis og tilby utdanninger som er enda bedre tilpasset lokale og regionale kompetansebehov.

Disse medlemmer mener høyresidens mange omkamper for å gi kompetansekravene i skolen tilbakevirkende kraft, som ville innebære en ny «avskilting» av erfarne lærere, forslag om å gjenetablere en lite partsforankret lærerspesialistordning og gjentatte forslag om å heve karakterkravene for lærerutdanningen, samlet vil svekke muligheten for å sikre elevene flere kvalifiserte lærere over hele landet. I stedet har regjeringen videreført kompetansekravene i skolen, men samtidig sikret at erfarne lærere ikke blir «avskiltet» i fagene sine. I tillegg er opptakskravene for lærerutdanningene endret ved at universitetene og høyskolene kan søke dispensasjon fra nivåkravene dersom institusjonene har tiltak som ivaretar de samme hensynene som nivåkravene er ment å ivareta.

Disse medlemmer viser til at det var et godt og solid samarbeid mellom partene og regjeringen i Strategi for rekruttering til lærerutdanningene og læreryrket 2024–2030. Disse medlemmer viser til at regjeringen møter den varslede lærermangelen med en bred satsing på å rekruttere, utdanne og beholde flere kvalifiserte lærere. Det er fortsatt et stort behov for en satsing på etter- og videreutdanning i skolen, i hele bredden av skolens fag. Særlig vil disse medlemmer trekke frem at regjeringen fører en politikk der kompetanseutviklingen for lærere fortsetter på et høyt nivå, og at etter- og videreutdanningstilbudet utvides til flere fag og viktige områder. Det vises også til at regjeringen har som mål at tilbudet også skal omfatte klasseledelse, digital læring, tilpasset opplæring og spesialpedagogikk.

En fellesskole der alle elever lærer, mestrer og trives godt

Et samfunn med små forskjeller mellom folk, sosialt og geografisk, bidrar til tillit og reduserer forskjeller. Fellesskolen skal gi elevene et felles verdigrunnlag, et innblikk i verden, sikre fagkunnskaper, ferdigheter og et bredt grunnlag for videre utdanning, arbeid og deltagelse. Disse medlemmer viser til at regjeringen som planlagt viderefører fagfornyelsen, og arbeider for å utløse det fulle potensialet i nye læreplaner. Disse medlemmer viser også til den solide omdreiingen mot en mer praktisk skole som er forankret i Meld. St. 34 (2024–2025) En mer praktisk skole – Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn. Regjeringen har fulgt opp kvalitetsutviklingsutvalget med omlegging av prøver og kartlegginger i skolen. Satsingen på en mer praktisk skole bidrar til å gi flere elever mestring, motivasjon og nødvendige ferdigheter for å bli rustet for livet og arbeidslivet. Større handlefrihet knyttet til fag- og timefordeling, valgfag på mellomtrinnet og arbeidslivsfag på ungdomstrinnet er viktige grep for å sikre en skole som gir mestring og utvikling for alle elever. Disse medlemmer understreker behovet for en styring av utdanningssektoren som er basert på tillit og respekt for faglighet og profesjonalitet. Disse medlemmer imøteser fellesskoleutvalget som skal gjennomgå fellesskolens organisering og innhold for fremtiden – de leverer sitt arbeid i 2026.

Disse medlemmer understreker at lesing er en grunnleggende ferdighet som er avgjørende for utvikling og læring i alle fag, og mener at lesing ikke bør begrenses til digitale flater, da lesing på skjerm kan svekke konsentrasjonen og flytte oppmerksomheten bort fra aktivitetene i klasserommet. Derfor er det viktig å sikre bedre tilgang til fysiske lærebøker. Disse medlemmer viser til budsjettforliket om en ytterligere økning til nasjonalt leseløft på 206,3 mill. kroner for å styrke leseglede og leseferdigheter. Som en del av denne satsingen er 120 mill. kroner tilskudd til kommunene for innkjøp av fysiske lærebøker.

Mer praktisk og aktiv læring i skolen

Barn og unge skal både oppleve at praktiske evner og ferdigheter blir vektlagt i skolen og at de er verdifulle for samfunnet. Disse medlemmer viser til at regjeringen har fremmet en rekke grep for bedre læring og mer trivsel, etter at flere undersøkelser har dokumentert negativ utvikling i læringsresultater og trivsel etter åtte år med Høyre-styrt skolepolitikk i Norge.

Disse medlemmer understreker at overgangen fra barnehage til skole kan oppleves som brå for mange barn, med mindre lek og mer stillesitting enn de er vant til. Disse medlemmer mener det er viktig å legge bedre til rette for praktisk, aktiv og variert undervisning for å styrke læringen og trivselen i skolen, slik regjeringen gjør. Dette inkluderer også å legge til rette for at skolene har nødvendig kompetanse, utstyr og læringsarenaer til å kunne ta i bruk praktiske læringsmetoder i fagene. Praktiske og aktive læringsmetoder, etter- og videreutdanning også i praktiske og estetiske fag, endring av kvalitetsvurderingssystemet samt solide investeringer i egne arealer og utstyr, bidrar til å løfte kvaliteten og læringen i skolen. Disse medlemmer imøteser videre arbeid i kommunene og ved skolene for å realisere en mer framtidsrettet skole. Disse medlemmer vil påpeke at innføring av valgfag på mellomtrinnet, og å sikre at alle elever i ungdomsskolen skal få tilbud om arbeidslivsfag, vil gi flere elever et nødvendig løft enten de ser for seg studiespesialiserende eller yrkesrettet videregående opplæring. Når halvparten av elevene i videregående opplæring nå velger yrkesfag, og det er innført fullføringsrett, stiller det også krav til innholdet i skolen.

Elever må ha det bra for å lære bra

Elever må ha det bra for å lære bra, og skal få rask og koordinert hjelp for å hindre at ulike utfordringer ødelegger for læring og trivsel. Disse medlemmer viser til at skoler der elever lærer godt, også kjennetegnes av høy trivsel. Et trygt og godt skolemiljø, der mobbing på skolen og andre arenaer forebygges og raskt tas tak i når det oppstår, er en grunnleggende forutsetning. Disse medlemmer vil trekke frem viktigheten av å utvikle sosial og emosjonell kompetanse i skolen. Det handler om å forstå og håndtere følelser, bygge relasjoner og ta ansvarlige valg – ferdigheter som er avgjørende både i skolen og livet ellers. Forskning viser at elever med sterk sosioemosjonell kompetanse lærer bedre, trives mer og står sterkere i møte med psykiske utfordringer.

Disse medlemmer mener at høyresidens tidlige vektlegging av nivåmålinger og karakterer bidrar til å øke presset på elevene, og står i kontrast til behovet for en mer helhetlig tilnærming til elevenes læring og trivsel i skolen. Ved å satse på en mer praktisk, variert og aktiv skole, slik det legges opp til i St. Meld. 34 (2023–2024), får elevene ferdigheter de trenger for livet, ikke bare for neste prøve. Disse medlemmer vil her trekke frem regjeringens justeringer av kvalitetsvurderingssystemet i skolen, som vil senke teste- og målepresset og bidra til mer fokus på elevens helhetlige kompetanse. Disse medlemmer understreker behovet for fortsatt satsing på tiltak som fremmer trivsel, mestring og helhetlig læring for alle elever.

Ei skolefritidsordning for alle

Skolefritidsordningen (SFO) er første møte med skolen for mange barn, og skal legge til rette for både lek, læring, omsorg og vennskap. Disse medlemmer viser til at regjeringen har en klar ambisjon om å øke kvaliteten og gi flere mulighet til å delta i skolefritidsordningen. Disse medlemmer viser til at det er viktig at SFO-tilbudet har god kvalitet og tilstrekkelig bemanning, og at flere barn kan delta – uavhengig av familiens økonomiske forutsetninger.

Disse medlemmer viser til at alle elever på 1., 2. og 3. trinn har fått tilbud om tolv timer gratis SFO per uke, etter tidligere budsjettforlik med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. I ettertid er deltakelsen i SFO rekordhøy, og Barnetilsynsundersøkelsen (2023) viser økt deltakelse fra barn med ulik sosioøkonomisk bakgrunn. Disse medlemmer viser videre til budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne for 2026, om gratis halvdagsplass i SFO for elever på 4. trinn i levekårsutsatte områder. Dette er et viktig tiltak for en gruppe som har særlig nytte av å delta i SFO-ordningen litt lenger.

Disse medlemmer mener at kompetansen til de ansatte er noe av det viktigste i SFO, og støtter at det skal legges bedre til rette for tilbud om kompetanseutvikling og økt bemanning i SFO. Disse medlemmer er fornøyde med at budsjettforliket viderefører økningen fra revidert nasjonalbudsjett begrunnet til bemanning i SFO, samt at økningen i frie midler til kommunene også gir rom for økt bemanning i SFO.

Videregående opplæring som grunnlag for arbeid og utdanning

Videregående opplæring skal gi elever yrkeskompetansen og studiekompetansen de trenger i arbeidslivet og videre utdanning, og legge grunnlag for at de kan delta i samfunnet og leve gode liv. Disse medlemmer viser til at regjeringen jobber for at alle elever skal få faglige utfordringer og den oppfølgingen de trenger for å lære godt og gjennomføre videregående skole. Ny opplæringslov fra 1. august 2024 styrker retten til videregående opplæring, og en rekke initiativer og satsinger bidrar til at enda flere nå fullfører videregående opplæring med yrkeskompetanse og studiekompetanse. Dette er avgjørende i en tid med mangel på arbeidskraft, og har stor betydning for den enkelte elev og samfunnet som helhet.

Disse medlemmer viser til forslag i Prop. 1 S (2025–2026) om å styrke potten til utvikling av eksamen og vurdering i videregående opplæring i 2026, og understreker betydningen av en trygg og rettferdig eksamensgjennomføring med tilstrekkelige ressurser til sensur, administrasjon og kvalitetssikring.

Disse medlemmer viser videre til at midlene som er avsatt til utbygging av tilbudet om videregående opplæring som følge av fullføringsreformen, nå innlemmes i rammetilskuddet til fylkeskommunene, i tråd med regjeringens mål om å styre kommuner og fylker mer overordnet.

Fremtidens fagarbeidere

Norsk nærings- og samfunnsliv trenger flere fagarbeidere for å bygge den moderne velferdsstaten og en industri i verdenstoppen. I 2025 søkte igjen over halvparten av ungdommene seg til disse studieprogrammene. Disse medlemmer mener det er svært gledelig at den positive utviklingen i søkertallene til yrkesfaglige studieprogram fortsetter, slik at næringslivet og velferdsstaten får tak i kompetansen de trenger. Disse medlemmer er glade for at regjeringen fortsette løftet for yrkesfagene, som begynner med å styrke praktisk læring i grunnskolen, bedre yrkesfagopplæring i skole og læretid, samt styrket innsats for seriøse vilkår i arbeidslivet.

Disse medlemmer viser til at tilskuddet til ordningen «fagbrev på jobb» videreføres og mener dette bidrar til å sikre at flere voksne får mulighet til å ta fagutdanning. Ordningen er også viktig for å møte kompetansebehovene innen helse, industri, serviceyrker og andre bransjer som etterspør kvalifisert arbeidskraft. Disse medlemmer vil også lede oppmerksomheten til at tilskuddet til Nasjonalt senter for yrkesfag økes med 10 mill. kroner. Det nye senteret er nå i god drift og disse medlemmer forventer at dette gir utslag i oppmerksomheten om og kvaliteten i yrkesopplæringa.

En satsing på høyere yrkesfaglig utdanning

Fagskolene skal gi høyere yrkesfaglig utdanning av høy kvalitet og være et likeverdig yrkesfaglig alternativ til universitets- og høyskoleutdanning. Disse medlemmer vil framheve den betydningen fagskoler har for å sikre rett og oppdatert kompetanse i norsk arbeidsliv. De siste årene har det vært en kraftfull oppbygging av fagskolene og en økning i antall studenter. Kandidatenes kompetanse er etterspurt etter endt fagskoleutdanning, og regjeringen vil gi høyere yrkesfaglig utdanning en viktigere rolle i livslang læring og jobbe for et tett samarbeid mellom fagskolene og partene i arbeidslivet for å møte fremtidens kompetansebehov.

Disse medlemmer ser fram til regjeringens arbeid med å følge opp Stortingets vedtak om innplassering i NKR, samt andre satsinger som vil bidra til fagskoletilbud av høy kvalitet og videre utvikling av høyere yrkesfaglig utdanning.

Høyere utdanning og kompetanse for framtida

Disse medlemmer viser til at regjeringen fører en ambisiøs og offensiv kunnskapspolitikk for å utdanne kompetansen landet trenger, legge til rette for flere toppforskningsmiljøer og bygge sterke profesjonsutdanninger av høy kvalitet i hele landet. Gjennom å gjøre utdanning og livslang læring mer tilgjengelig for mennesker i ulike livssituasjoner, blir det enklere å få kompetansepåfyll og mer utdanning, og bedrifter og kommuner kan rekruttere bredere og få tilgang på flere fagfolk. Dette muliggjør regjeringens ambisjon om læring hele livet. Disse medlemmer viser til at regjeringen har levert på den varslede reformen for desentralisert utdanning i hele landet, og at dette bidrar til å dekke behovet for kompetanse i offentlig og privat sektor. Fra 1. august 2025 ble ordningen med nasjonalt studentombud for fagskolestudenter etablert, og det er i budsjettet for 2026 prioritert midler til 900 nye studieplasser til fagskolene fra høsten 2026.

Disse medlemmer understreker den avgjørende rollen statlige og private høyskoler og universiteter spiller for Norges kunnskapsutvikling, samfunnsutvikling og konkurranseevne. For 2026 går 48,2 mrd. kroner til universiteter og høyskoler for 2026, noe som er et stabilt høyt nivå. En vesentlig satsing på framtidsrettet forskning, fleksible og desentraliserte utdanningstilbud og utdanninger for velferdsbehovene i samfunnet, bidrar til å ruste Norge for omstillingen landet står i. En mer urolig verden stiller også økte krav til kompetanseberedskap, og det er kompetansemangel i store deler av offentlig og privat sektor.

Disse medlemmer er glade for at regjeringen vil hegne om lik mulighet til utdanning i hele landet, uavhengig av økonomi og familiesituasjon. Dette er et grunnleggende mål for Arbeiderpartiet. Et godt studietilbud, en trygg økonomi og en rimelig plass å bo er svært viktig for læringen og livskvaliteten til studentene. Disse medlemmer er glade for at regjeringen vil hegne om kunnskapens egenverdi, forskningens integritet og den akademiske friheten, og understreker at gratisprinsippet i norsk høyere utdanning ligger fast. Disse medlemmer viser til at regjeringen gjennomfører en tillitsreform i høyere utdanning, og både har avbyråkratisert, lagt om til mer overordnet styring og overført mer myndighet til institusjonene, inkludert at mer midler fordeles direkte i rammebevilgningen og ikke gjennom søknadsbaserte ordninger innenfor høyere utdanning. Det er en realøkning på 0,1 pst. for universiteter og høyskoler for 2026. Rammefinansiering til norske universiteter og høyskoler gir en høy grad av tillit, ansvar og handlingsrom til institusjonene og gir rom for å nå målsettingene til sektoren.

Disse medlemmer viser til at under denne regjeringen er midlertidigheten i akademia betydelig redusert, og til at regjeringen arbeider videre med å styrke rekrutteringen, likestillingen og mangfoldet i høyere utdanning og forskning.

Bygg og infrastruktur har betydning for kvaliteten i undervisning og forskning, og disse medlemmer mener dette må sees i sammenheng med de generelle målene for høy kvalitet i utdanning, forskning og formidling i hele sektoren. Det satses både på bygg, infrastruktur, forskere, studenter og forskning i statsbudsjettet for 2026.

Disse medlemmer viser til at budsjettet for 2026 har flere prioriteringer som gir den kompetansen samfunnet trenger, blant annet økning i nye studieplasser i medisin, 20 nye studieplasser ved Universitetet i Bergen og deres desentraliserte studiemodell Vestlandslegen, og flere studieplasser innenfor kvanteteknologi, psykologi, audiografutdanning, arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning og sykepleie.

Forskning for framtida

Kvaliteten i forsking og høyere utdanning er avgjørende for hvor godt Norge lykkes med å utvikle og ta i bruk ny kunnskap til å skape verdier og løse nåværende og kommende samfunnsutfordringer lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt. Dette handler blant annet om ivaretakelse av demokrati og ytringsfrihet, nye teknologier som vokser fram, kunnskapsberedskap og ikke minst norsk totalberedskap. Disse medlemmer understreker den betydningen Norges Forskningsråd (NFR) har som aktør for å nå forskningspolitiske mål.

Disse medlemmer viser til at regjeringen satser på forskning, særlig innen teknologi og sikkerhet og beredskap, blant annet innen kunstig intelligens (KI), kvanteteknologi og tungregning, samt at regjeringen har som ambisjon å øke privat finansiering av forskning. Disse medlemmer viser til at regjeringen har lagt frem en bredt forankret strategi for å øke næringslivets FoU-andel. Disse medlemmer gleder seg over at norske forskere og bedrifter har levert fremragende resultater når det gjelder å innhente EU-midler fra Horisont Europa.

Disse medlemmer viser til at det i budsjettet for 2026 er en nominell økning på om lag 2,6 mrd. kroner til forskning, som utgjør en 1,8 prosents realvekst og en nominell økning på 5,3 pst. Disse medlemmer vil understreke at Norge har en høy andel offentlig finansiert forskning, og at det fremover er et mål å heve næringslivets andel av FoU. De offentlige FoU-bevilgningene er på om lag 55,2 mrd. kroner i årets budsjett. Uten Skattefunn er prosentandelen av BNP på 0,95 pst., og med Skattefunn er det anslått til 1,02 pst. av BNP til offentlig finansiert forskning over statsbudsjettet.

Studentvelferd

Disse medlemmer viser til at det er satt av midler til 2 000 nye studentboliger i 2026. Dette er en ettårig reduksjon fra foregående år, og disse medlemmer viser til at et høyt trykk på nye studentboliger de siste årene gjør at for få nye prosjekter står klare og mangelen på ledige tomter er stor. Derfor vil det være viktig å få fram nye prosjekter slik at trykket på bygging av studentboliger holdes høyt, i tråd med regjeringens uttalte ambisjoner om 12 000 nye studentboliger i løpet av denne stortingsperioden. I dag er manglende byggeklare prosjekter en flaskehals for å levere et tilstrekkelig antall nye studentboliger i tråd med regjeringens politikk.

Disse medlemmer fremholder viktigheten av at alle som ønsker å studere får muligheten til det, slik at Norge får tilgang på den kompetansen som det er behov for. Disse medlemmer mener at det er viktig å styrke studiestøtten for å sikre lik rett til utdanning for alle, uavhengig av bakgrunn eller foreldrenes økonomi. Disse medlemmer trekker frem at Arbeiderpartiet, sammen med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, i forrige periode økte studiestøtten med over 40 500 kroner, og videre at budsjettforliket ber regjeringen fremme forslag om å knytte studiestøtten til G-systemet, grunnbeløpet i folketrygden, i løpet av 2026.

Kompetansereform for livslang læring

Større krav til kunnskap og kompetanse i arbeidsliv og samfunn gjør at kompetansepolitikken har en nøkkelrolle for å kvalifisere og utdanne stadig større deler av befolkningen. Disse medlemmer viser til det alvorlige bakteppet med mangel på arbeidskraft, en aldrende befolkning, digitalisering, automatisering og omstilling innen flere bransjer som utfordringer som kompetansepolitikken må bidra til å løse. Disse medlemmer viser til at regjeringen nå gjennomfører en bred kompetansereform for arbeidslivet for å svare på behovene til både arbeidsfolk og arbeidsgivere for oppdatert og formalisert kompetanse, særlig for de som har lav formell kompetanse eller står utenfor arbeidslivet. Som del av dette arbeidet satte regjeringen ned kompetansereformutvalget som leverte sin rapport i januar 2025, og disse medlemmer har store forventninger til den videre oppfølgingen av arbeidet.

Disse medlemmer mener at treparts bransjeprogram har stor betydning for å møte de kompetansebehovene næringslivet har, og godt samsvar med behovene til ulike bransjer, og mener regjeringen bør vurdere å utvide ordningene.

Folkehøyskolene gir danning og læring for gode liv

Aktive samfunnsborgere er nødvendig for levende lokalsamfunn og et aktivt demokrati. Folkehøyskolene er et verdifullt alternativ til det formelle utdanningssystemet som gir lærelyst og ny motivasjon, i tillegg til å drive allmenndanning og utvikle ferdigheter for livet. Disse medlemmer viser til at regjeringen har oppdatert lovverk og rammer for å styrke folkehøgskolenes posisjon, og mener det er bra om flere får mulighet til å gå på folkehøgskole.

Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Trygghet og kvalitet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at norske barn bor i et av verdens rikeste land. Da har de også krav på en god undervisning i trygge rammer. Gode lærere, godt skolemiljø, valgfrihet, konkurranse og vekt på kvalitet skal sørge for dette.

Skole og barnehage er blant kommunenes kjerneoppgaver og må prioriteres. Trygghet i skolehverdagen er en forutsetning for trivsel og læring, og for at alle elever skal glede seg til å gå på skolen. I mange lokalsamfunn er folk urolige for at skoler legges ned og for at kvaliteten på undervisningen ikke er god nok.

Disse medlemmer vil ha full likebehandling av offentlige og private aktører. Private aktører må få dekket sine reelle kostnader. Det er viktig å legge til rette for at private barnehage- og skoleentreprenører får blomstre, slik at folk flest får bedre tilbud og mer valgfrihet, ikke mindre.

Disse medlemmer vil påpeke at resultatene fra nasjonale prøver og tester som PISA, TIMSS og PIRLS langt fra er gode nok. Det må konkrete satsinger til for å gi alle elevene bedre læring. Alle barn har ulike forutsetninger, men alle er gode til noe. Disse medlemmer vil derfor ha nivådeling i klasseundervisningen, slik at flere elever får mulighet til å bli den beste versjonen av seg selv.

Godt læringsmiljø

Disse medlemmer vil påpeke at vold og uro i skolen er et økende problem for både lærere og elever. Uten ro og orden i klasserommet er det umulig å lære å lese og regne, og å tenke. Trygghet og kvalitet hører sammen. Gode læringsmiljøer, økt vekt på kjernefag som norsk og matematikk og bruk av velprøvde verktøy som karakterer og eksamener, må vektlegges.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at skolene får ressurser til å håndtere problemene, og at det må bygges ut flere alternative opplæringsarenaer og spesialiserte skoletilbud. Disse medlemmer foreslår derfor 50 mill. kroner til nye spesialskoleplasser. Disse medlemmer foreslår også at det settes av 1 mrd. kroner til styrking av skolesektoren og 300 mill. kroner til utvikling og innkjøp i videregående skoler.

Utdanning til arbeid

Disse medlemmer vil vise til at fremtidig verdiskaping og velferd er avhengig av en velfungerende utdanningssektor. Dette krever evne og vilje til både nytenking og selvkritikk fra utdanningspolitikere og utdanningsmiljøer. Disse medlemmer vil påpeke at antallet studenter øker år for år, samtidig som både det verdiskapende arbeidslivet og velferdsstaten mangler arbeidskraft. Slik har det vært i mange år. Det må satses mer på fagskolene, og yrkesfagene på videregående skole må prioriteres sterkere.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at dimensjoneringen av utdanningstilbudene i større grad matcher arbeidslivets behov. Utstyrssituasjonen på skolene må styrkes og det må legges til rette for mer samarbeid med næringslivet. Fagskolene skal styrkes, og Fremskrittspartiet foreslår å øke tilskuddet med 20 mill. kroner for å sikre at tekniske og maritime fagskoleplasser blir tilstrekkelig finansiert.

Disse medlemmer vil påpeke at Norges velstand avhenger av realfagene, og det er en reell bekymring for kompetansegapet både i akademia, i verdiskapende industri og næringsliv og innen helse- og velferdssektoren. Norge står overfor en varslet kompetansekrise dersom man ikke evner å legge om kursen. Mangel på ingeniører vil skape store utfordringer for norsk industri og innovasjonskraft og svekke norsk forskning. Disse medlemmer vil ha tydelige prioriteringer av realfagene.

Bærekraftige rammevilkår for de private barnehagene

Disse medlemmer mener de private barnehagene er viktige for å bevare det store mangfoldet av barnehager – små og store, kommersielle og ideelle – og for å sikre foreldre reell valgfrihet. Disse medlemmer viser til de mange undersøkelsene som viser at de private barnehagene i snitt har høyere tilfredshet og lavere sykefravær enn offentlige og står for omtrent halvparten av barnehagetilbudet nasjonalt. Disse medlemmer vil fortsette å jobbe for reell likebehandling av private og offentlige barnehager, og vil at private skal få dekket sine reelle utgifter til pensjoner, bemanningsnorm og andre offentlige pålegg.

Vekstfremmende forskning

Disse medlemmer vil vise til at Norge har et næringsliv som krever mye høykompetanse. Det er derfor viktig at forskningspolitikken legger til rette for samarbeid med næringslivet og at man innen næringsrettet forskning prioriterer områder der Norge har kompetansefortrinn og naturgitte fortrinn. Et tettere samarbeid mellom næringslivet og forskningsmiljøene vil fremme innovasjon og nyskaping. Disse medlemmer vil understreke at ytringsfrihet, forskningsfrihet og meningsmangfold er forutsetninger for et fungerende akademisk miljø.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at det legges vekt på nasjonal sikkerhet innen utdanning og forskning. Norge bør avslutte forskningssamarbeidet med land som Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med, og som norske sikkerhetstjenester mener kan utgjøre en særlig etterretningstrussel mot Norge.

Økt studiestøtte

Disse medlemmer vil påpeke at god studiestøtte er viktig for å sikre at utdanning er tilgjengelig for alle, uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn. Det har vært en stor prisstigning og økning i boutgifter de siste årene, og disse medlemmer mener det er viktig å både øke studiestøtten og gjøre den mer forutsigbar. Disse medlemmer vil derfor knytte studiestøtten til 1,5 G over fire år. I tillegg foreslår disse medlemmer at frikortgrensen økes til 140 000 kroner slik at studenter med deltidsjobb får mer økonomisk handlefrihet.

Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at utdanning og kunnskap er avgjørende for å gi alle mulighet til å leve det livet de ønsker, og å kunne ta ansvar for seg selv og andre. Fundamentet i vårt kunnskapssamfunn er en barnehage og en skole som skal gi gode grunnleggende ferdigheter, utjevne sosiale forskjeller, forberede elevene på livet og være en motvekt til de mer negative utviklingstrekkene i samfunnet. Kunnskap motvirker polarisering og bidrar til å bygge oppunder et fortsatt sterkt tillitssamfunn med et felles verdigrunnlag. Norges konkurransekraft avhenger av at landet har en befolkning som har høy kompetanse og får brukt denne til å skape verdier og gode liv.

Disse medlemmer vil innledningsvis fremheve at Høyre har prioritert en kraftig styrking av kommuneøkonomien i sitt alternative budsjett med 4 mrd. kroner i økte frie inntekter, herunder 933 mill. kroner begrunnet i skole og barnehage. Disse medlemmer mener dette er en nødvendig prioritering i en tid der det foreslås omfattende kutt i skole og barnehage i kommunesektoren.

En barnehagesektor med kvalitet og mangfold

Disse medlemmer er opptatte av å sikre god kvalitet i barnehagene, og mener at barnehagen er en viktig arena for utvikling, sosial læring, inkludering og integrering. Disse medlemmer er opptatte av at alle barn får mulighet til å gå i barnehage, uavhengig av familiens økonomi.

Disse medlemmer mener at nok trygge og kompetente fagpersoner er avgjørende for å ha god kvalitet i barnehagen. Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår å styrke kommuneøkonomien betydelig i sitt alternative budsjett. Dette vil sette kommunene i stand til å prioritere kompetanseheving, bemanning og andre tiltak som styrker kvaliteten i barnehagene.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett beholder maksimalprisen i barnehage på 1 200 kroner over hele landet, og opprettholder gratis barnehage i tiltakssonen. I tillegg foreslår Høyre å prisjustere barnetrygden for barn over 6 år som er over barnehagealder og ikke nyter godt av lave barnehagepriser. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg innførte gratis kjernetid for familier med lav inntekt slik at titusenvis av barn og familier fikk betydelig lavere barnehagepris.

Disse medlemmer viser til at Høyre tidligere utvidet retten til barnehageplass fra september til november, og har kjempet for å innføre rett til barnehageplass også for barn født i desember. Disse medlemmer er skuffet over at regjeringen Støre fortsatt ikke har lagt frem lovforslag om å utvide retten til barnehageplass til å gjelde barn født i desember, til tross for tidligere løfter om dette.

Grunnlaget for læring legges lenge før skolestart, og tidlig innsats er avgjørende. Jo tidligere utfordringer blir identifisert og fulgt opp, desto bedre blir utfallene. Økt tilgang på spesialpedagoger i barnehagen bidrar til at barn som strever med språk, sosial utvikling eller andre forhold, får hjelp på et tidspunkt der innsatsen har størst effekt. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, hvor det settes av 20 mill. kroner til flere spesialpedagoger i barnehagene.

Disse medlemmer viser til at den norske barnehagesektoren er en vellykket historie om samarbeid på tvers av sektorene. Private barnehager har vært avgjørende for å sikre full barnehagedekning, oppfylle retten til barnehageplass og bidra til et tilbud av høy kvalitet. I dag er om lag halvparten av barnehagene private og halvparten kommunale, med tilsvarende fordeling av barna.

Disse medlemmer mener det er viktig å ivareta et mangfoldig og variert barnehagetilbud som sikrer familienes valgfrihet. Disse medlemmer viser til at mange barnehager får mindre i tilskudd enn i reelle pensjonsutgifter, og at mange private barnehager går med underskudd. Disse medlemmer mener regjeringen Støre så raskt som mulig må innføre og sette av midler til en søknadsordning der private barnehager kan få dekket sine dokumenterte pensjonsutgifter, med virkning fra 1. januar 2026, i tråd med enigheten i barnehageforliket.

En god skole med muligheter for alle

De siste tjue årene har både skolen og samfunnet endret seg. Nye samfunnstrender utfordrer skolen og det merkes tydelig i klasserommet: Barn er mer avhengige av skjerm og digitale impulser, lese- og regneferdighetene er dårligere, bråk, uro og fravær øker, og elevgruppen er blitt mer mangfoldig med større behov for tilpasset undervisning.

Disse medlemmer viser til at Høyre vil ha et større læringsløft for å svare på de store utfordringene i skolen. Høyre vil prioritere det viktigste først: Alle elever skal lære å lese, skrive og regne godt, med fysiske lærebøker. Elevene skal trene utholdenhet og oppleve flere mestringsøyeblikk. Faglig oppdaterte lærere skal være sjefen i klasserommet og ha tid til skolens kjerneoppgave, nemlig undervisning.

Faglig sterke lærere med tid til elevene

For at skolen skal gi barn og unge trygghet og kunnskap til å møte en verden i endring, må lærerne få tid og rom til å være lærere. I dag opplever altfor mange at tiden spises opp av oppgaver som ikke handler om undervisning og oppfølging av elever. Mange lærere opplever at de står mer alene i klasserommet uten autoritet, støtte eller verktøy til å sikre ro og tilpasset undervisning. Disse medlemmer er bekymret for at denne utfordringen har økt under regjeringen Støre, både på grunn av den kritiske økonomiske situasjonen i kommune-Norge og på grunn av manglende politisk vilje til å gjennomføre større grep som monner og gir resultater. Høyre vil styrke laget rundt elever og lærere ved å satse betydelig mer på flere yrkesgrupper i skolen, miljøteam og fraværsteam. Det gir elevene flere trygge voksne å støtte seg på, samtidig som lærerne får mer tid til å drive god undervisning.

Disse medlemmer viser til at en god lærer er det aller viktigste for elevers læring. En faglig oppdatert lærer som ser og forstår elevene kan utgjøre forskjellen på om barna våre mestrer skolen eller ikke. Høyre vil fortsette å investere i lærerne for å sikre at alle elever møter en kvalifisert lærer i klasserommet.

For å sikre flere kvalifiserte og faglig oppdaterte lærere i klasserommet øremerker disse medlemmer 561 mill. kroner av videreutdanningspotten til lærere i matematikk, naturfag, norsk og lesing og skriving som grunnleggende ferdighet. Over 16 000 lærere mangler i dag fordypning i fagene de underviser i, og økt lærerkompetanse gir bedre undervisning. Disse medlemmer er positive til at flere yrkesgrupper skal få bedre vilkår får videreutdanning, men er kritiske til at regjeringen Støre innlemmer alle yrkesgrupper på en slik måte at betydelig færre lærere vil få tilbud om videreutdanning. Dette gjelder særlig lærere innen matematikk, naturfag og norsk, som får betydelig forverrede vilkår for videreutdanning. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen Støre kutter i satsingen på å flere kvalifiserte og faglig oppdaterte lærere, og mener dette er feil oppskrift i en tid der flere elever sliter faglig og sosialt. Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre har gitt dispensasjon fra inntakskravene for å komme inn på lærerutdanningen, fjernet kompetansekrav til lærere og fjernet muligheten for lærere å ha karriereveier i klasserommet. Disse medlemmer mener dette ikke styrker statusen til læreryrket.

Høyre foreslår i sitt alternative budsjett å gjeninnføre lærerspesialistordningen for å sikre at gode lærere forblir i klasserommet. Det har gått fire år siden regjeringen fjernet ordningen, og disse medlemmer mener at det haster med å få på plass et alternativ til lærerspesialistordningen – en ordning som sørger for at undervisningen i alle fag blir mer praktisk, variert og motiverende.

Et læringsløft i skolen

Lesing åpner dørene for all videre læring. Derfor mener disse medlemmer at det er svært bekymringsfullt at norske elever har lavere leseferdigheter og dårligere leselyst. Nasjonale prøver viser at nesten 30 pst. av elevene på 5. trinn og 35 pst av elevene på 8. trinn er på laveste mestringsnivå i lesing, og utviklingen har forverret seg de siste årene.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett satser på et reelt leseløft med flere kvalifiserte lærere, intensiv undervisning og en styrket oppfølgingsordning som følger opp kommuner med dårlige resultater og sikrer at tiltak iverksettes tidlig. Målet er at alle elever skal mestre lesing, uavhengig av utgangspunkt. Dette må ses i sammenheng med Høyres forslag om å få flere spesialpedagoger i barnehagen for å fange opp og følge opp utfordringer tidlig.

For omtrent 4 000 elever i levekårsutsatte områder som har behov for å repetere grunnleggende ferdigheter og møte læring i mindre grupper, foreslår Høyre å bevilge penger til en uke sommerskole i forkant av skolestart.

Norge og verden står i utfordringer og omstillingsbehov som trenger høy realfagskompetanse. Disse medlemmer viser til nasjonale prøver der omtrent 28 pst. av elevene på 5. trinn og 35 pst. av elevene på 8. trinn er på laveste mestringsnivå i regning. For få velger realfaglig fordypning på videregående og andelen som tar STEM-fag er under snittet i OECD. Både rekrutteringen til, og kvaliteten i, realfag må opp i norsk skole dersom Norge skal ha tilstrekkelig kompetanse for arbeidslivet i fremtiden. Disse medlemmer vil snu denne utviklingen gjennom en satsing på mer praktisk og variert undervisning som hever kompetansen i matematikk og naturfag – både i klasserommet og på andre arenaer som Newton-rom og talentsenter i realfag. Disse medlemmer bevilger 40 mill. kroner til mer praktisk og variert undervisning, og 15 mill. kroner til å etablere talentsenter ved alle vitensentrene. For å styrke koblingen mellom skole og arbeidsliv vil disse medlemmer gjeninnføre lektor 2-ordningen i realfag, der ansatte fra arbeidslivet involveres i realfagsundervisningen. Dette gir elevene innsikt i hvordan realfag brukes i praksis, og gjør fagene mer relevante og motiverende. Sammen med en øremerket satsing på videreutdanning av lærere i naturfag og matematikk vil dette være viktige grep for å styrke realfagsundervisningen.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å ha informasjon om hvordan det går med elevene i skolen, både faglig og sosialt. En god skole forutsetter at både lærere, skoleledere, skoleeiere, nasjonale myndigheter og forskningsmiljøer kan lære av de skolene som lykkes, følge opp skoler med større utfordringer og sette inn riktig kompetanse, støtte og ressurser før problemer vokser seg store. Disse medlemmer er derfor kritiske til at regjeringen foreslår å fjerne kartleggingsprøver de første skoleårene og fjerne nasjonale prøver.

Mer mestring, mindre fravær

Stadig flere elever uteblir fra skolen, og alle former for fravær har økt kraftig gjennom hele skoleløpet. Langvarig fravær slår hardt inn i barns livskvalitet, læring og helse – et samfunnsproblem som krever tidligere forebygging og bedre håndtering. Disse medlemmer bevilger fem mill. kroner til obligatorisk sms-varsling ved første fraværsdag og bedre fraværsoppfølging. Dette kommer i tillegg til økte bevilgninger for å styrke laget rundt elevene med egne fraværsteam i kommune eller skole. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen Støre fremdeles ikke har en oversikt over fravær i grunnskolen, og at det ikke gjennomføres større grep for å sikre bedre fraværsoppfølging og trygge skolemiljø.

Disse medlemmer er bekymret for at mange elever har lav motivasjon og opplever at klasserommet ikke er noe sted for dem. Høyre mener skoledagen må bli mer variert, praktisk og mestringsorientert. Dette krever kompetanse, godt utstyr og egnede læringslokaler. Samtidig må det tenkes nytt om gode alternative opplæringsarenaer og skolesupplerende tilbud som en naturlig del av skoleløpet for flere. Disse medlemmer bevilger 20 mill. kroner til alternative opplæringsarenaer i sitt alternative budsjett.

Frihet til å prioritere kvalitet i skolen

Disse medlemmer mener kommunene skal prioritere kvaliteten og innholdet i skolen, og mener regjeringen bidrar til det motsatte med sitt grunnskoletillegg som premierer skolestruktur fremfor kvalitet. Disse medlemmer viser til at dersom midlene hadde blitt fordelt etter antall elever i stedet for antall skoler, ville kommuner med levekårsutfordringer hatt betydelig større økonomisk handlingsrom. Dette er midler som kunne vært brukt til bedre språkopplæring, forebygging av utenforskap og styrket tidlig innsats nettopp der behovet er størst.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett hvor det foreslås å fjerne bindingen på regjeringens grunnskoletilskudd.

Høyre foreslår å avvikle en rekke øremerkede tilskudd, slik at kommunene kan bestemme mer selv og bruke mindre tid på rapportering. Dette vil frigjøre mer tid til det pedagogiske arbeidet på skolene og i klasserommene.

Beredskapskurs for elever

God beredskap vises først når krisen inntreffer. Disse medlemmer understreker derfor hvor viktig det er å sikre solid kompetanse på alle nivåer, slik at man står best mulig forberedt. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett hvor det bevilges 35,5 mill. kroner til beredskapskurs for elever i videregående skole.

Fag- og yrkesopplæring

Komiteens medlemmer fra Høyre fremhever at Norge trenger flere dyktige fagarbeidere både i privat og offentlig sektor nå og i fremtiden, og yrkesfagene er en sentral del av utdanningstilbudet. Disse medlemmer er glade for at tiltakene Høyre iverksatte i regjering har hatt effekt, og at pilene over flere år har pekt i riktig retning. Over halvparten av alle som begynner på videregående skole, begynner nå på et yrkesfaglig studieprogram, og stadig flere fullfører med fag- eller svennebrev. Det er likevel et stort behov for at enda flere velger et yrkesfaglig utdanningsprogram. Et slikt løft krever både bedre informasjon om mulighetene som finnes innen yrkesfag, målrettet innsats for å gjøre utdanningene mer attraktive, og et tydelig ansvar for at alle lærlinger faktisk får tilbud om læreplass.

Disse medlemmer vil fremheve hvor viktig det er med et tettere samarbeid mellom skole og næringsliv for å sikre en praksisnær utdanning som gir elevene en best mulig start for å komme inn i arbeidslivet. Dette er helt avgjørende for næringslivet som har et stort behov for arbeidskraft med riktig fagkompetanse.

Utdanningstilbudene må gjøres mer fleksible, modulbaserte og relevante, slik at flere kan ta utdanning i kombinasjon med arbeid. Fagskolene er en viktig del av dette, og må sees som en naturlig videre vei for fagarbeidere.

Disse medlemmer viser til Dokument 8:172 S (2023–2024), jf. Innst. 113 S (2024–2025), der Høyre fremmet en rekke tiltak for å styrke yrkesfagene.

Kompetansereform for å lære hele livet

Det er viktig at ingen går ut på dato i norsk arbeidsliv. Arbeidslivet stiller stadig større krav til formell kompetanse. Det betyr at de med ingen eller lav utdanning blir særlig sårbare, samtidig som mange med lengre utdanning vil oppleve at kompetansen deres ikke lenger er etterspurt før de har nådd pensjonsalder. For mange vil løsningen for å komme tilbake til arbeidslivet, eller bli værende der, være å tilegne seg ny kompetanse. Dette stiller større krav til enkeltmennesket, arbeidslivet og utdanningssektoren vår om at alle skal kunne lære hele livet. Disse medlemmer understreker derfor betydningen av et sterkt system for etter- og videreutdanning, slik at både arbeidstagere og arbeidsgivere kan møte endrede kompetansebehov.

Disse medlemmer er bekymret for regjeringen Støres vente-og-se-holdning i kompetansepolitikken. Flere av programmene er svekket de tre siste årene, samtidig som behovene øker. Disse medlemmer mener det er behov for styrking av de kompetansepolitiske virkemidlene, og at bransjeprogrammer bør være et hovedvirkemiddel for kompetanseutvikling i arbeidslivet.

Løft for høyere utdanning og forskning

En god utdannelse skal gi studentene et godt utgangspunkt i møte med arbeidslivet. Kvaliteten på undervisningen må økes, og det må bli lettere å studere på fulltid. For mange bruker for mange år på studiene uten å fullføre utdanningen. Det er et mål for Høyre at flere fullfører graden raskere. Disse medlemmer vil peke på at kvalitet og relevans må løftes systematisk i hele sektoren, og at det særlig er behov for å styrke koblingen mellom akademia og praksisfeltet.

Disse medlemmer viser til betydningen av de fremragende miljøene, og disse medlemmer mener det fortsatt er behov for nasjonale virkemidler som fremmer kvalitet i utdanning og forskning. Disse medlemmer viser til at ordningen med Sentre for fremragende utdanning (SFU) har vært en vellykket konkurransearena som har hatt stor effekt på universitetenes og høyskolenes kvalitetsarbeid.

Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår et løft for realfagene i hele utdanningsløpet, blant annet for å sikre økt rekruttering av studenter til studier innen STEM-fag og lærerutdanningen.

Disse medlemmer viser til at institusjonene i høyere utdannings- og forskningssektor har et svært viktig samfunnsoppdrag, og at veien til å løse de store globale utfordringene går gjennom utdanning, forskning og utvikling.

Forskning og utvikling er nødvendig for å bedre produktiviteten, bidra til grønn omstilling og for å trygge samfunnet. Samarbeid mellom bedrifter og forskningsmiljøer er nødvendig for å trygge fremtidens arbeidsplasser.

Disse medlemmer peker på at samarbeid på tvers av landegrenser for å bryte kunnskapsbarrierer og finne løsninger på de store utfordringene verden står overfor, er både viktig og nødvendig. En sterk og aktiv deltagelse i de europeiske rammeprogrammene bidrar til å styrke et kunnskapsintensivt og konkurransedyktig næringsliv gjennom nettverk, kompetanse og kapital. Disse medlemmer peker på viktigheten av å motivere og legge til rette for en sterk norsk deltagelse fra både private og offentlige forsknings-, utviklings- og innovasjonsmiljøer.

Hvis Norge skal ha nok å leve av i fremtiden, må forskning og utvikling styrkes. Disse medlemmer understreker at dette er avgjørende for norsk konkurransekraft, og at en svekkelse av sektoren vil redusere Norges evne til å hevde seg internasjonalt. Dette er særlig alvorlig i en tid der landene rundt oss trapper opp sine satsinger, og der det kreves betydelig omstilling for å møte dagens og morgendagens utfordringer. Draghi-rapporten fra 2024 slår tydelig fast at Europa er i ferd med å miste konkurransekraft sammenlignet med USA og Kina. Disse medlemmer mener rapporten viser behovet for å trappe opp satsingen på forskning og innovasjon.

Derfor vil Høyre bruke 472 mill. kroner mer på forskning i sitt alternative budsjett, og øker satsingen på næringsrettet forskning og forskning av høy kvalitet. Disse medlemmer peker på viktigheten av at Norge fortsatt skal ha tilgang til EUs forskningssatsinger, og at det er særdeles viktig å sikre norsk deltagelse i EUs forskningsprogrammer. Høyre foreslår å opprette en egen pott som gjør det enklere for norske miljøer å delta i og hente hjem midler fra EU-prosjekter.

Disse medlemmer mener det er viktig å prioritere toppforskningen, og målet bør være å utvikle flere verdensledende fagmiljøer i Norge. Disse medlemmer mener det er viktig å tydeligere prioritere områder hvor Norge må ha kunnskapsberedskap, hvor landet har særskilte fortrinn og ambisjoner, samt hvor kunnskap er avgjørende for å innfri forpliktelsene Norge har påtatt seg, for eksempel innenfor forsvar.

Disse medlemmer vil særlig styrke den næringsrettede forskningen og jobbe for at mer forskning skal føre til næringsutvikling. Disse medlemmer peker videre på at Høyre i sitt alternative statsbudsjett tilrettelegger for et konkurransedyktig og nytenkende næringsliv som bidrar til flere lønnsomme jobber og gir mer skatteinntekter.

Utdanning som et globalt gode

Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av global utdanning. Satsingen på global utdanning er under regjeringen Støre dramatisk redusert, og det er svært uheldig. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen til utdanningsbistand over Utenriksdepartementets budsjett, kap. 161 post 70, med 325 mill. kroner.

Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økning på 6 mrd. kroner til utdanningsformål. Den kraftige økningen handler om å skape barnehager, skoler og høyere utdanning som gir alle like gode muligheter til å lykkes, og om å gjøre forskning og høyere utdanning til en motor for det grønne skiftet.

Styrking av barnehagene

Dette medlem peker på at Sosialistisk Venstreparti vil ha en barnehage som gir alle barn like muligheter, som bidrar til å utjevne sosial ulikhet, og som veileder barna i lek og læring for å utvikle seg i et fellesskap. Dette medlem understreker at barn i barnehage trenger nok barnehagelærere, fagarbeidere og ansatte som har forståelse og kapasitet til å følge opp barns behov. Derfor viser dette medlem til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 1,1 mrd. kroner til økt bemanning i barnehagene og en styrking av bemanningsnormen.

Dette medlem viser også til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår å styrke frie midler til kommunene med 2 mrd. kroner og fylkeskommunene med 500 mill. kroner, slik at kommunene og fylkene får et bedre økonomisk handlingsrom til å følge opp barn og unge.

En skole for alle, med nok kvalifiserte lærere

Dette medlem mener at skolen skal gi alle elever like gode muligheter til å lykkes, uavhengig av bakgrunn. Sosialistisk Venstreparti ønsker mer praktisk og variert læring, fra barnetrinnene og opp til høyere yrkesfaglig utdanning.

Dette medlem viser til at ufrivillig skolefravær og frafall i skolen er et økende problem. Sosialistisk Venstreparti vil derfor gi skolene verktøyene som trengs for å bedre ivareta alle barn. Dette medlem mener at det aller viktigste for å styrke skolen er å ha nok lærere, og at læreren har nok tid til hver elev, både for å tilpasse undervisningen og for å kunne samarbeide med andre yrkesgrupper i skolen. Derfor prioriterer Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative forslag til budsjett for 2026 å bevilge penger til å styrke laget rundt læreren og eleven i grunnskolen i levekårsutsatte områder. Sosialistisk Venstreparti prioriterer også mer tid og mindre testing, pugging og overstyring, ved å foreslå å avvikle nasjonale og internasjonale prøver.

Dette medlem viser videre til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår et løft for yrkesfag med en styrking av utstyrsstipendet. Norge trenger hundre tusen nye fagarbeidere i 2030. Derfor må det sørges for at foreldrenes lommebok ikke er avgjørende for at elevene får det utstyret de trenger for å fullføre sin utdanning.

Dette medlem viser til at i en verden der demokratier står under press, radikalisering, høyreekstremisme og rasisme er på fremmarsj, og med en betydelig nedgang i kunnskap om demokrati og medborgerskap i skolen, mener dette medlem det er svært viktig å bygge opp demokratiforståelsen. Sosialistisk Venstreparti prioriterer derfor forslag i sitt alternative budsjett som støtter opp under viktige institusjoner som deler kunnskap om mangfold og om demokrati til norske skoleelever.

Gratis kjernetid i SFO

Dette medlem viser til at innføringen av et gratis SFO-tilbud både har vært et svært populært og inkluderende velferdsløft. Før innføringen av et gratis SFO-tilbud hadde mange familier ikke råd til å benytte seg av SFO. Mens de fleste ungene kunne fortsette leken og læringen, måtte noen barn gå alene hjem. Dette medlem mener at det er svært viktig og riktig at dette klasseskillet fjernes i norsk skole. Derfor er gratis SFO for alle barn på 1. til 4. trinn en av Sosialistisk Venstrepartis store prioriterte velferdsreformer. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2026, hvor det foreslås å fortsette opptrappingen med å gjøre SFO gratis for alle barn til og med 4. trinn. Sosialistisk Venstreparti prioriterer også 534 mill. kroner for å sikre økt bemanning i SFO.

Studentvelferd

Dette medlem slår fast at alle skal ha like muligheter til utdanning. At alle, uavhengig av økonomi – også arbeiderklassens barn – skal kunne ta høyere utdanning, er et viktig frihets- og likhetsprosjekt. Likevel er like muligheter til utdanning under press når studiestøtten ikke samsvarer med de faktiske utgiftene i et studentliv.

Dette medlem understreker at trygge rammer og nok tid til å fokusere på studiene ikke skal være forbeholdt de med foreldre som kan sponse studentlivet. Derfor viser dette medlem til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2026, hvor det foreslås å videreføre styrkingen av studentøkonomien, ved å øke studiestøtten med 10 pst. i 2026. Det betyr at studentene vil få 16 684 kroner i måneden i basislån, fra studieåret 2026–2027. Det er 18 204 517 kroner mer i året i forhold til regjeringens forslag. Dette er Sosialistisk Venstrepartis ledd i opptrappingen til å nå en studiestøtte på to ganger grunnbeløpet (G) i folketrygden.

Dette medlem viser til at budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne inneholder et viktig tiltak for å styrke studentøkonomien i årene som kommer. Som en del av forliket har Stortinget bedt regjeringen fremme forslag om å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden innen utgangen av 2026, og at størrelsen ikke kan innebære lavere sats enn det som utbetales i dag. Dette medlem ser frem til å behandle forslaget, og understreker at vedtaket innebærer et betydelig løft for studentøkonomien.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.