Representantforslag om vern av internasjonal rett og rettferdig fred for Palestina

Israel har nektet å gå videre med fase 2 i våpenhvilen i Gaza og iverksatte 18. mars 2025 storstilte angrep mot boligbygninger, skoler og offentlige bygg konvertert til evakueringssentre, angrep som har kostet hundrevis av barn og andre sivile livet. USAs myndigheter bekrefter at de var konsultert om angrepet på forhånd, og ga ifølge Wall Street Journal grønt lys for angrepet.

Selv før våpenhvilen opphørte har Israel intensivert sine angrep på palestinske bosetninger på Vestbredden, utført flere væpnede angrep på Gazastripen samt blokkert livsviktig nødhjelp og strøm til den palestinske sivilbefolkningen.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu har uttrykt støtte til USAs plan om å etnisk rense Gazastripen for over 2 millioner palestinere og overføre området til USAs kontroll med sikte på å bygge opp området som en feriedestinasjon. Som et mottrekk har Egypt lansert en alternativ plan for fred, gjenoppbygging og på sikt en samlet palestinsk stat. Egypts plan har fått støtte fra FNs generalsekretær, Den arabiske liga, Den palestinske selvstyremyndigheten og Hamas, men har så langt blitt avvist av israelske myndigheter og fått en kjølig mottakelse av USA.

Egypts plan innebærer at det skal stilles 53 mrd. amerikanske dollar (tilsvarende 600 mrd. kroner) til rådighet for gjenoppbygging av det palestinske sivilsamfunnet i Gaza, som er lagt i grus etter flere års israelsk blokade fulgt av halvannet års høyintensiv krigføring.

For å demme opp for utvidet okkupasjon og etnisk rensning er det, uavhengig av om planens endelige detaljer er ferdig framforhandlet, maktpåliggende at det internasjonale samfunn samler seg om en plan for en FN-ledet, varig fred i tråd med folkeretten i alle okkuperte palestinske områder i en fred som ikke går over hodet på palestinerne selv. Ved å gå foran med en forpliktelse om finansiell og politisk støtte til en rettferdig fredsplan kan Norge utløse tilsvarende støtte fra andre europeiske land, redusere kløften mellom det globale nord og sør i Palestina-spørsmålet og bidra til å legge press på Israel til å respektere våpenhvile og avslutte sin okkupasjon.

Forslagsstillerne viser til at mens Israel får materiell og militær støtte til sin nåværende krigføring og okkupasjon fra USA, møter staten ingen motsvarende tiltak fra europeiske land som Norge for å endre kurs. Det er videre grundig dokumentert at Norge ikke har foretatt seg noe for å hindre våpenstøtte til Israel via USA, da Norge fortsatt tillater amerikansk reeksport av forsvarsmateriell produsert i Norge og fra datterselskaper i USA hvor den norske stat er tungt inne på eiersiden.

Lockheed Martin, produsenten av kampflyet F-35 som Israel bruker i sin krigføring på Gazastripen, har til FriFagbevegelse bekreftet at samtlige F-35-fly inneholder bla. skrogdeler fra norske Kongsberg Gruppen.

Nammo har åtte fabrikker i USA og har levert blant annet M72 panservern og M141 Bunker Buster-missiler til USA, som har videresendt disse til Israel. Til NRK 6. april 2024 bekreftet Morten Brandtzæg, administrerende direktør i Nammo, at norske myndigheter gir USA særbehandling:

«Når Nammo har fått lov til å selge skulderfyrte våpen til Nederland, så må Nederland søke norske myndigheter om tillatelse til reeksport for å gi disse våpnene til Ukraina.

Men USA har bestemt at alt militært materiell de kjøper ikke skal ha noen begrensning med sluttbrukererklæring. Det betyr at USA står fritt til å videreselge eller donere våpen til hvilket land de vil, så lenge USA ikke mener det er i strid med folkeretten.

– Hvorfor det?

– Det vet ikke jeg. Slik har det vært i alle år, sier Brandtzæg.»

FNs generalforsamling vedtok 18. september 2024 resolusjon A/RES/ES-10/24, som bl.a. oppfordrer alle stater til å ta grep for å avslutte

«forsyning eller overføring av våpen, ammunisjon eller beslektet utstyr til Israel, den okkuperte makt, i alle tilfeller hvor det er rimelig grunn til å mistenke at de kan bli brukt i det okkuperte palestinske området.» (Forslagsstillernes oversettelse.)

Regjeringen tok 1. november 2024, sammen med en rekke andre land, initiativ til et opprop til alle FNs medlemsland om å rette seg etter resolusjonen og stanse slik forsyning til Israel. Forslagsstillerne mener regjeringen må følge resolusjonen for egen del og at den må ta i bruk sin eiermakt i forsvarsindustrien for å ivareta dette. Forslagsstillerne mener at Norge må hindre reeksport av norske våpenkomponenter, herunder komponenter til kampflyet F-35, til Israel for å etterleve FNs resolusjon og eget opprop.

I en tid med mer aggressiv oppførsel fra stormakter har internasjonale domstoler trådd til for å sikre respekt for folkeretten. Den internasjonale domstolen (ICJ) har beordret strakstiltak for å hindre et folkemord samt slått fast at Israels okkupasjon utgjør et brudd på folkeretten, som alle tredjestater – inkludert Norge – har en plikt til å bidra til at opphører. Den internasjonale straffedomstolen (ICC) har på sin side utstedt arrestordre mot Benjamin Netanyahu for krigsforbrytelser begått i Palestina og mot Vladimir Putin for krigsforbrytelser begått i Ukraina. Som straff har USA innført sanksjoner mot ICCs dommere og ansatte, mens Russland har beordret arrest av dommere som går mot russiske interesser. Det har videre kommet fram at israelsk etterretning over flere år har truet domstolens tidligere sjefsanklager og hennes familie.

Stortinget har tidligere sett behov for at Norge støtter ICJ og ICCs arbeid for å sikre rettferdighet i Ukraina, slått fast i vedtak nr. 468 (2022–2023), jf. Innst. 134 S (2022–2023):

«Stortinget ber regjeringen ta en ledende rolle i det internasjonale arbeidet for å identifisere, etterforske og straffeforfølge krigsforbrytelser i Ukraina, for eksempel gjennom økte bevilgninger til Den internasjonale straffedomstolen, Den internasjonale domstolen og Den internasjonale kommisjonen for savnede personer samt til frivillige organisasjoner som bidrar til dokumentasjon av krigsforbrytelser.»

Forslagsstillerne mener domstolenes behov for økt støtte fra Norge i høyeste grad er til stede i møte med politisk press fra USA og Israel.

I dokumentet blir det fremja følgjande forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til garantier Norge vil stille for å understøtte gjenoppbyggingen av det palestinske samfunnet i Gaza, etableringen av en palestinsk stat og en varig, rettferdig fred i tråd med folkeretten.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen bidra til at Den internasjonale straffedomstolen uhildet kan utføre sitt arbeid i møte med andre lands sanksjoner.

3. 3

   Stortinget ber regjeringen ta en ledende rolle i det internasjonale arbeidet for å identifisere, etterforske og straffeforfølge krigsforbrytelser i Palestina, for eksempel gjennom økte bevilgninger til Den internasjonale straffedomstolen og Den internasjonale domstolen samt til frivillige organisasjoner som bidrar til dokumentasjon av krigsforbrytelser.

4. 4

   Stortinget ber regjeringen oppheve unntaket USA får fra vilkåret om norsk godkjenning før reeksport av forsvarsmateriell kan finne sted.

5. 5

   Stortinget ber regjeringen bruke sin eiermakt i forsvarsindustrien til å sikre at forsvarsindustriselskapene ikke bidrar til forsyning eller overføring av våpen, ammunisjon eller beslektet utstyr til Israel i henhold til FNs resolusjon A/RES/ES-10/24.»

Ein viser til dokumentet for ei nærare utgreiing om forslaga.

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Even Eriksen, Nils-Ole Foshaug, Steinar Krogstad og Trine Lise Sundnes, frå Høgre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schie Schou, Erna Solberg og leiaren Ine Eriksen Søreide, frå Senterpartiet, Bengt Fasteraune, Ola Borten Moe og Trygve Slagsvold Vedum, frå Framstegspartiet, Sylvi Listhaug og Morten Wold, frå Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, frå Raudt, Bjørnar Moxnes, frå Venstre, Guri Melby, frå Kristeleg Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, og uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, viser til representantforslag frå Hege Bae Nyholt, Bjørnar Moxnes og Marie Sneve Martinussen om vern av internasjonal rett og rettferdig fred for Palestina. Komiteen merkar seg at representantane fremmar forslag om norsk bidrag til gjenoppbygging av Gaza og oppretting av ein palestinsk stat, at Norge skal ta ei leiande rolle i det internasjonale arbeidet for å etterforske og straffeforfølge krigsbrotsverk i Palestina, og at eksport av våpen og våpenkomponentar produserte av norske selskap til Israel via USA skal stoppast.

Komiteen viser til at krigen mellom Israel og Hamas har påført sivilbefolkninga i Gaza store lidingar.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til at humanitærretten er broten gjentekne gonger. Fleirtalet merkar seg at statsråden i svarbrevet sitt peikar på at gjenoppbygging av Gaza vil koste 53 mrd. dollar, og at den totale norske bistanden til Palestina er på 1 mrd. kroner. Vidare understrekar statsråden at budsjettet til Den internasjonale straffedomstolen bør aukast.

Fleirtalet merkar seg at statsråden i svarbrevet sitt understrekar at selskap med statleg eigardel «skal unngå å bidra til, eller støtte opp under, brudd på humanitærretten».

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at krigen mellom Israel og Hamas dessverre har påført sivilbefolkningen i Gaza store lidelser. Konflikten rammer uskyldige på begge sider og gir langsiktige konsekvenser for dem som er bosatt i områdene. Det påligger de stridende parter å hensynta sivile og å begrense skader på sivile og sivil infrastruktur. Disse medlemmer vil understreke at det er i konflikten viktig at begge parter viser gjennom fremferd at det er et tydelig skille mellom sivil og militær/stridende aktivitet, dette er nødvendig for å beskytte sivile.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt viser til at våpen produserte av norske statseigde selskap i USA og våpenkomponentar produserte av statseigde selskap i Noreg har blitt brukt i Israels krigføring i Gaza. Desse medlemene merkar seg at regjeringa ikkje har innført nokon konkrete tiltak for å stanse denne våpenleveransen. Desse medlemene meiner at eksport av våpen og våpenkomponentar produserte av norske selskap til Israel må stansast umiddelbart. Alle norske bidrag til det pågåande folkemordet må stansast.

Gaza ligg i ruinar, og det trengs ein storstilt internasjonal dugnad for å gjenreise denne betydelege delen av Palestina. Israel må sjølvsagt stillast til ansvar og betale krigsskadeerstatning, men arbeidet med gjenreising må starte med ein gong, og ein kan ikkje vente årevis på rettsprosessar. Desse medlemene merkar seg at regjeringas bistand til det krigsherja Palestina er langt mindre enn til det krigsherja Ukraina. Desse medlemene meiner at Noreg som mangeårig leiar av gjevarlandsgruppa har eit spesielt ansvar for å mobilisere bistand til Palestina, både i form av betydelege norske bidrag og i form av ein gjevarlandskonferanse.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til at utenriksministeren i sin vurdering av forslaget bekrefter at Norge støtter opp om den arabiske gjenoppbyggingsplanen, uten å forplikte Norge til noe finansielt bidrag til selve planen. Disse medlemmer understreker at ved siden av nødhjelp og budsjettstøtte til å holde grunnleggende tjenester i gang på Vestbredden, er det nødvendig at også vestlige land forplikter seg til en konkret plan for langsiktig gjenoppbygging og rettferdig fred for Palestina.

Alternativet er dagens situasjon, hvor givere nøler med å bistå til å gjenoppbygge et samfunn som Israel når som helst kan bombe i stykker, samtidig som Israel ser seg fri til å bombe Gaza fordi vestlige land ikke setter økonomisk og politisk kapital bak en plan i tråd med folkeretten og med palestinerne selv involvert. Disse medlemmer ser ingen tegn til at EU vil gå bresjen for å bryte sirkelen og foreslår derfor at Norge påtar seg ansvaret i stedet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til garantier Norge vil stille for å understøtte gjenoppbyggingen av det palestinske samfunnet i Gaza, etableringen av en palestinsk stat og en varig, rettferdig fred i tråd med folkeretten.»

Disse medlemmer viser til at USA har innført sanksjoner mot dommere og ansatte ved Den internasjonale straffedomstolen (ICC) som straff for arrestordren domstolen har utstedt mot Israels statsminister Benjamin Netanyahu. Disse medlemmer deler utenriksministerens bekymring for sanksjonene mot domstolen og andre forsøk på å undergrave dens uavhengighet, integritet og upartiskhet. Disse medlemmer ønsker velkommen at regjeringen i de årlige budsjettforhandlingene har tatt til orde for å øke domstolens budsjett og vil fortsette å gjøre dette, samt at regjeringen har bedt om at domstolens etterforskere får tilgang til området.

Disse medlemmer vil imidlertid understreke at USAs sanksjoner gir presidenten myndighet til å straffe enhver person som menes å ha bistått ICCs arbeid, om det så er som teknologisk underleverandør, noe som kan gi katastrofale ringvirkninger langt utenfor selve domstolen. Disse medlemmer viser til at Helsingforskomiteen har bedt Norge iverksette tiltak og nasjonale rammeverk for å beskytte dem som samarbeider med og støtter domstolen, inkludert sivilsamfunnsorganisasjoner og menneskerettighetsforkjempere.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen bidra til at Den internasjonale straffedomstolen uhildet kan utføre sitt arbeid i møte med andre lands sanksjoner, herunder ved å innføre tiltak for å beskytte personer og organisasjoner som støtter eller samarbeider med domstolen.»

«Stortinget ber regjeringen ta en ledende rolle i det internasjonale arbeidet for å identifisere, etterforske og straffeforfølge krigsforbrytelser i Palestina, for eksempel gjennom økte bevilgninger til Den internasjonale straffedomstolen og Den internasjonale domstolen samt til frivillige organisasjoner som bidrar til dokumentasjon av krigsforbrytelser.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til utenriksministerens vurdering av forslaget, hvor han i omtalen av Norges våpeneksport ikke skiller mellom sluttbrukererklæringene Norge får fra USA sammenlignet med andre land i Landgruppe 1, men simpelthen omtaler dem begge som «våre allierte». Dette til tross for at media har avslørt og NAMMOs styreleder bekreftet at USA nyter et særegent unntak fra reeksportklausuler, noe som innebærer at Nederland må be Norge om lov for å reeksportere et norskprodusert våpen til Ukraina, mens USA ikke må det for å sende det til Israel. Disse medlemmer ser i lys av hvilke stater USA forsyner med våpen og hva våpnene brukes til, ingen mening i å gi USA et slikt unntak.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen oppheve unntaket USA får fra vilkåret om norsk godkjenning før reeksport av forsvarsmateriell kan finne sted.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre registrerer av utenriksministerens svar at regjeringen ikke akter å foreta seg noe for å sikre at våpenprodusenter hvor den norske stat er medeier, retter seg etter Norges opprop om å følge resolusjon A/RES/ES-10/24, som oppfordrer alle stater til å ta grep for å avslutte

«forsyning eller overføring av våpen, ammunisjon eller beslektet utstyr til Israel, den okkuperte makt, i alle tilfeller hvor det er rimelig grunn til å mistenke at de kan bli brukt i det okkuperte palestinske området.» (Forslagsstillernes oversettelse.)

Utenriksministeren uttrykker bekymring for norsk våpenindustris konkurransekraft om den ikke får stabile rammevilkår. Disse medlemmer finner i disse urolige tider ikke noe mer stabilt og forutsigbart rammevilkår enn å følge folkeretten.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen bruke statens eiermakt i forsvarsindustrien til å sikre at forsvarsindustriselskapene ikke bidrar til forsyning eller overføring av våpen, ammunisjon eller beslektet utstyr til Israel i henhold til FNs resolusjon A/RES/ES-10/24.»