Representantforslag om å styrke det offentlige helsevesenet for å få ned helsekøene og sikre god behandling

Altfor mange må vente for lenge før de får helsehjelp. Oppskriften på mindre ventetid i helsetjenesten er å styrke det offentlige helsevesenet og investere i helsepersonell.

Over mange år har det vært en massiv overføring av ansvar fra sykehuset til kommunene uten at kommunehelsetjenesten har blitt styrka skikkelig. Kommunene har gått fra å drive omsorg til å skulle ta hånd om pasienter som kommer rett fra operasjonsbordet, kreftpasienter i aktiv behandling og mennesker med alvorlig psykisk sykdom. Men kommunene har ikke blitt rusta til å ta imot pasienter i det tempoet sykehusene vil.

Kommuner som ikke klarer å ta imot pasientene sykehuset ser seg ferdig med, får dagbøter. Men det løser ikke problemene. Kommunene klarer ikke å ta imot nok utskrivningsklare pasienter. Dermed er man i en situasjon der noen er på sykehus fordi det ikke finnes tilbud til dem i kommunen, mens andre står i kø fordi det ikke finnes ledig kapasitet på sykehuset.

Hver eneste helsekrone må brukes på nettopp helsetjenesten og de ansatte, ikke til privat berikelse. Veks-ten i kommersielle aktører uthuler det offentlige helsetilbudet og bruker helseressursene på overbehandling. For at de kommersielle skal kunne drive med den profitten de ønsker å få, skyver de de ansatte i den retningen som er mest økonomisk lønnsomt. Den største og mest lønnsomme kundegruppa for kommersielle aktører i helsetjenesten er friske, økonomisk sterke mennesker. Dette fører til at det drives fram en økt «etterspørsel» av lavt prioriterte og unødvendige undersøkelser og behandlinger. For å oppnå dette er de avhengige av det samme fagpersonellet og yrkesgruppene som også de offentlige helsetjenestene trenger. Fagpersonellet er den knappeste ressursen i helsetjenesten. I dag ser man at tilbudet av unødvendige helseundersøkelser og inngrep i det kommersielle bare øker. Dette skjer samtidig som det offentlige helsevesenet mangler ansatte til å sikre nødvendige tjenester til befolkningen. Forslagsstillerne mener at man ikke kan forvalte et felt som skal ivareta liv og helse, på denne måten.

Penger som bevilges til kommersielle aktører, bør heller brukes til å ruste opp sykehusene og til å holde på ansatte som forlater sykehusene på grunn av høy arbeidsbelastning.

Når kommersielle får penger gjennom «oppdrag» fra det offentlige, skapes det større rom for at de vokser. Samtidig tilbyr de private tjenester til folk som kan betale for dette. Denne måten å bruke fellesskapets midler på skaper større problemer for fellesskapet. Penger som egentlig er ment til helsetilbud for folk, blir bevilga til kommersielle aktører istedenfor, noe som skaper grobunn for et todelt helsevesen.

De siste årene har man sett en enorm vekst i mengden private helseforsikringer. Sykehusutvalget har tidligere advart mot at private helseforsikringer kan gi en mer forbrukerstyrt etterspørsel etter spesialisthelsetjenester, heller enn medisinsk begrunnede henvisninger. Private helseforsikringer bidrar med andre ord negativt til å få ned helsekøene. Det fører til at allerede knappe ressurser blir bundet opp til dem som kan betale for undersøkelser som ikke er nødvendige, heller enn de som trenger det mest. At flere tegner private helseforsikringer, er et uttrykk for at folk føler de trenger en ekstra sikkerhet for å få tilgang til helsetjenestene. Det er alvorlig og på sikt kan det bidra til å svekke oppslutninga om det offentlig finansierte helsevesenet.

Framveksten av private helseforsikringer og kommersielle aktører skaper et todelt helsevesen, der det blir et skille mellom helsetilbudet basert på innbyggernes økonomiske ressurser. Samtidig blir det offentlige tilbudet svekka og lidende av personell- og pengemangel.

Det som trengs, er et sterkt offentlig helsevesen der alle er sikra helsehjelp. Fellesskapets midler bør brukes på å ruste opp bemanningen, styrke helsevesenet og ikke minst sørge for bedre arbeidsplasser for menneskene som jobber i sykehusene. Et sterkere fagmiljø i sykehusene, økt bemanning og mindre fragmenterte tjenester vil bidra til økt stabilitet for både brukere, ansatte og helseforetaket.

Den samlede gjelden for norske helseforetak var i 2024 svimlende 62,5 mrd. kroner. For sykehusene betyr dette enorme renteutgifter, og bare i 2025 skal sykehusene betale nærmere 3,3 mrd. kroner i renter og avdrag til statskassen. Disse midlene må tas fra driftsbudsjettene, som igjen vil ha store konsekvenser for hvilke helsetilbud sykehusene kan tilby, de ansattes arbeidsforhold og, ikke minst, pasientene. Når man framover vil se flere store byggeprosjekter bli ferdigstilt, forventes det at renter og avdrag på lån vil øke ytterligere fra 2026.

Løsningen på lange helsekøer er ikke å åpne for flere kommersielle aktører. Løsningen er å styrke vår felles velferd og sikre at alle har lik rett på helsehjelp, uavhengig av geografiske og sosioøkonomiske forhold. Det er behov for tiltak som raskt kan øke bemanningen, og slik få ned helsekøer og hindre frafall av ansatte i helsesektoren.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan pasienter som blir regnet som utskrivningsklare på sykehusene, kan ivaretas med et tilbud, for å frigjøre kapasitet for pasienter som venter i kø.

• Stortinget ber regjeringen innføre tiltak for å redusere bruken av helseforsikringer og sikre at statlig eide selskaper og offentlig sektor ikke tilbyr helseforsikring som en del av lønnsgoder til sine ansatte.

• Stortinget ber regjeringen innføre strakstiltak for å kompensere sykehusene for økende renteutgifter.

• Stortinget ber regjeringen om at helseprofesjonene styrkes på sykehusene, og at helsebyråkratiet reduseres sammen med kontroll- og ledernivåene.

• Stortinget ber regjeringen om en opptrappingsplan for offentlige helsetjenester, der kjøp fra kommersielle aktører trappes ned i takt med minst en tilsvarende oppbygging av tilbud på offentlige sykehus.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen har bedt om uttalelse fra helse- og omsorgsministeren og viser til at statsråden har uttalt seg om forslagene i brev til komiteen av 28. april 2025. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Det er også avholdt skriftlig høring i saken, hvor det innen fristen kom inn et høringssvar. Dette kan leses på sakens side på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Tove Elise Madland, Even A. Røed og Truls Vasvik, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Siv Mossleth og Kjersti Toppe, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Hadle Rasmus Bjuland, og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til forslag i Dokument 8:169 S (2024–2025) om ventetider og kapasitet i helsetjenesten.

Komiteen merker seg at det i forslaget vises til utviklingen i ansvarsfordelingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, og til behovet for kapasitet og personell i hele helsetjenesten.

Komiteen viser til at det i forslaget trekkes frem forhold knyttet til utskrivningsklare pasienter, bruk av private helseforsikringer og kommersielle helsetjenester samt helseforetakenes økonomiske rammebetingelser.

Komiteen merker seg at forslaget omtaler bemanningssituasjonen i sykehusene og forholdet mellom styrking av helsefaglige stillinger og administrative funksjoner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at i statsbudsjettet for 2025 ble andelen rammefinansiering av de regionale helseforetakene økt fra 60 til 70 pst. I beregningen av demografikostnader ble det også for første gang lagt til grunn at marginalkostnadene utgjør 100 pst. av gjennomsnittskostnaden for å behandle en pasient. Disse medlemmer mener dette har vært viktig for å sikre stabile og gode rammevilkår for vår felles helsetjeneste.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det er igangsatt et stort og bredt arbeid med en styrking av vår felles helsetjeneste gjennom Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan, Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse og Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime, i tillegg til Meld. St. 23 (2024–2025) Framtidens allmennlegetjenester og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, som i skrivende stund behandles i komiteen.

Disse medlemmer understreker at måten å få ned bruken av privat helseforsikring på er gjennom en styrking av vår felles helsetjeneste og å få ned ventetidene. Disse medlemmer viser til igangsettelsen av Ventetidsløftet, der en bredt sammensatt arbeidsgruppe danner grunnlaget for et forpliktende samarbeid om å få en markant nedgang i ventetidene.

Disse medlemmer viser for øvrig til statsrådens svarbrev og stiller seg bak de vurderingene som gjøres av de ulike forslagene.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt meiner private helseforsikringar undergrev det offentlege helsevesenet, og viser igjen til høyringssvaret til komiteen frå Norsk Sjukepleiarforbund, der dei deler denne bekymringa. Desse medlemene registrerer at medlemene frå Arbeidarpartiet meiner løysinga på bruk av private forsikringar i helsevesenet er å styrkje den offentlege velferda og få ned køane, noko desse medlemene er samde i. Desse medlemene er likevel bekymra for at private helseforsikringar undergrev dette arbeidet, og meiner ein både må redusere bruken av privat helseforsikring og styrkje det offentlege helsevesenet samstundes for å unngå ei todeling av helsevesenet.

Medlemen i komiteen frå Raudt registrerer at helse- og omsorgsministeren og medlemene frå Arbeidarpartiet viser til Ventetidsløftet. Denne medlemen viser til ei sak i NRK 4. april i år, der det kjem fram at 18 av 20 tillitsvalde frå sjukepleiarforbundet ved helseføretaka ikkje har signert avtalen, fordi dei meiner bruken av overtid som avtalen legg opp til, er ulovleg. Denne medlemen viser også til ei sak i NRK 12. mars, der Jon Olav Berdal, føretakstillitsvald frå Fagforbundet ved St. Olavs hospital, uttaler at den bruken av overtid som Ventetidsløftet legg opp til, ikkje er berekraftig, og etterlyser meir langsiktige løysingar. Denne medlemen viser til at fagforeiningane har varsla at mange tilsette er overarbeida og slitne, og åtvarar om at situasjonen på sikt vil føre til auka sjukefråvær, og at endå fleire sluttar. Denne medlemen viser også til ei undersøking frå Dagens Medisin 26. mars i år, som viser at Ventetidsløftet skaper auka mengde rapportskriving som kostar ressursar og arbeidstid verdt fleire hundre tusen. Denne medlemen meiner det er for mykje byråkrati og for mange leiingsorganiseringar som stel mykje ressursar frå fagfolka, og meiner det beste og mest effektive som kan gjerast for å få ned helsekøane, er å bidra til at strikken ikkje blir tøygd endå lenger for dei tilsette, ved å sikre betre bemanning og arbeidstidsordningar og halde innleige til eit minimum. Denne medlemen viser til Representantforslag om bedre arbeidsvilkår på sykehusene (Dokument 8:170 (2024–2025)).

Denne medlemen viser til at disse partia tidlegare har fremma forslag om å skilje bygg og drift i budsjetta til sjukehusa og å fjerne innsatsstyrt finansiering heilt og erstatte det med 100 pst. rammefinansiering.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt merkar seg at helse- og omsorgsministeren i svaret til komiteen er positiv til at helseføretaka kjøper tenester av kommersielle aktørar, og plasserer ansvaret hjå helseføretaka. Desse medlemene registrerer at svaret som oftast er at det er helseføretaka som har «sørge-for-ansvaret» og ikkje tek ansvar for avgjerdene som er fatta av helseføretaka, endå dei kan gå på tvers av politiske ambisjonar. Desse medlemene viser til at disse partia i stortingsperioden sjølv har fremma forslag om, og støtta andre sine forslag om, å erstatte helseføretaksmodellen med ei demokratisk og politisk styrt helseteneste.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det er en utfordring at pasienter venter for lenge på nødvendig behandling, og viser til at regjeringen Solberg gjennom konkrete reformer og styrking av sykehusene reduserte ventetiden og økte pasientbehandlingen. Ventetidene gikk ned med 14 dager fra 1. tertial 2013 til 1. tertial 2021.

Disse medlemmer viser til at ferske tall fra Folkehelseinstituttet viser at ventetid for påbegynt helsehjelp, som ifølge regjeringen selv er en god indikator på sykehusenes evne til å håndtere pasienter som er henvist til sykehus, har økt med 20 dager fra mars 2021 til samme tid i 2025.

I ventetid ligger tapte muligheter, usikkerhet og mange som må sette livet på vent. Disse medlemmer vil gjøre den offentlige helsetjenesten bedre, samtidig som vi tar i bruk ledig kapasitet som finnes hos private for å redusere ventetidene. Det viktigste for de som trenger behandling, er ikke om de får det på et offentlig, privat eller ideelt drevet sykehus, men at kvaliteten er god, ventetiden kort og at det offentlige betaler.

Disse medlemmer viser til at Høyre og Fremskrittspartiet i sine alternative statsbudsjetter, jf. Innst. 11 S (2022–2023), jf. Innst. 11 S (2023–2024), jf. Innst. 11 S (2024–2025), har foreslått å styrke sykehusøkonomien ut over regjeringen Støres forslag samt å øremerke kjøp av kapasitet hos private, for å redusere ventetiden for pasienter. Disse medlemmer viser videre til Høyres og Fremskrittspartiets merknader og forslag for å redusere ventetiden for pasienter i nevnte innstillinger.

Disse medlemmer merker seg forslagsstillernes skepsis og angrep mot private aktører i helsesektoren. Det er ikke de private som er skyld i de lange ventetidene, det er regjeringens ansvar. De private er heller en viktig del av løsningen. Det er ledig kapasitet hos mange private aktører som regjeringen og helseforetakene velger å ikke benytte.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det ble bevilget 1,2 mrd. kroner til å styrke sykehusbudsjettene og øremerke midler til kjøp av private tjenester for å få ned helsekøene.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støttar intensjonane til medlemen frå Raudt om å styrka det offentlege helsevesenet og stogga veksten i kommersielle tenester og private helseforsikringar. Desse medlemene støttar framlegget om at regjeringa må komma med tiltak for å redusera bruken av helseforsikringar. Særleg må ein sikra at statleg eigde selskap og offentleg sektor ikkje skal tilby helseforsikring som ein del av lønnsgodar for dei tilsette.

Medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti vil legga til at det òg er naudsynt å stogga veksten i private diagnosetilbod. Mange av desse utnyttar folk si frykt for helsa si. Dei gjer og at helseføretaka og fastlegar får oppgåver som ikkje er naudsynte.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt meiner altfor mange må vente for lenge før dei får helsehjelp. Oppskrifta på kortare ventetid i helsetenestene er å styrkje det offentlege helsevesenet og investere i helsepersonell. Desse medlemene meiner det over fleire år har vore ei stor overføring av ansvar frå sjukehusa til kommunane utan at kommunehelsetenesta har blitt styrkt skikkeleg, og dimed er den ikkje rusta til å ta imot pasientar i det tempoet sjukehusa ønskjer. Kommunar som ikkje klarer å ta imot dei pasientane som sjukehusa ser seg ferdige med, får dagbøter. Det løyser ikkje problema, men skaper ein situasjon der nokon er på sjukehus fordi det ikkje finst tilbod til dei i kommunen, medan andre står i kø fordi det ikkje finst kapasitet på sjukehuset. Desse medlemene registrerer at Norsk Sjukepleiarforbund (NSF) er samde med partia i denne problemskildringa, slik det kjem fram i det skriftlege innspelet dei har sendt inn:

«NSF er enig med forslagsstillerne i at kommunene ikke har fått tilført ressurser og kompetanse i takt med et økende ansvar og kompleksitet. Problemet med utskrivningsklare pasienter må sees i sammenheng med dette, og en krevende kommuneøkonomi som gjør det vanskelig å bygge opp tilbud for å møte befolkningens behov.»

Medlemen i komiteen frå Raudt viser til at Raudt i sitt alternative statsbudsjett for 2025 løyvde 15,6 mrd. kroner til kommunesektoren for å kompensera kommunane for gjeldsauka og for å hindra velferdskutt.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Raudt, Kristeleg Folkeparti og Pasientfokus fremjar følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan pasienter som blir regnet som utskrivningsklare på sykehusene, kan ivaretas med et tilbud, for å frigjøre kapasitet for pasienter som venter i kø.»

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiet sitt forslag om å avvikle helseføretaksmodellen (jf. Dokument 8:128 (2024–2025) og meiner at mykje av denne negative utviklinga kjem av at helseføretaksmodellen har gjort at sjukehusa har kunna effektivisert si drift utan samordning med den kommunale helsetenesta. Kutt i liggetid utan at kommunane har vore rusta i forkant til å ta seg av desse pasientane, er i dag ei utfordring. Desse medlemene meiner at ein viktig føresetnad for å få til ei endring er å endre styring av sjukehusa og legge dei under folkevald forvaltning i staden for som i dag å styre sjukehus etter ein forretningsmodell.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt understrekar at kommersielle aktørar i helsevesenet er avhengige av dei same ressursane og personellet som det offentlege, og meiner kvar helsekrone må bli brukt på helsetenestene og dei tilsette, og ikkje gå til privat rikdom. Vekst i kommersielle aktørar tappar det offentlege for personell og ressursar, og for å tene mest mogleg pengar blir dei tilsette nytta der dei tener mest pengar. Den mest lønsame gruppa for kommersielle aktørar er friske og økonomisk sterke menneske. Dette fører til auka etterspurnad etter unødvendige undersøkingar og behandlingar, samstundes som vi ser at det offentlege manglar tilsette. Fagpersonell er den knappaste ressursen vi har, og desse medlemene meiner vi ikkje kan forvalte eit felt som skal ta vare på livet og helsa til folk på denne måten. Pengar som blir løyvde til kommersielle aktørar, bør heller nyttast til å ruste opp sjukehusa og halde på tilsette som sluttar i jobben på grunn av høg belastning på jobb.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt registrerer at det har vore eksplosiv vekst i mengda private helseforsikringar dei siste åra, og registrerer at NSF deler Raudt si bekymring for at dette undergrev det offentlege tilbodet:

«Et økende omfang av private helsetjenester viser at resultatet av et redusert offentlig helsetilbud ikke er redusert etterspørsel, men at etterspørselen flyttes over til private tilbydere. Om ikke utviklingen stoppes vil det offentlige tilbudet gradvis demonteres, og det vil utvikle seg en to-delt helsetjeneste med økt sosial ulikhet som resultat. Svaret på dette må være økte investeringer i den offentlige helse- og omsorgstjenesten.»

Desse medlemene viser til at Sykehusutvalget tidlegare har åtvara mot at private helseforsikringar kan gje ein meir brukarstyrt etterspurnad etter spesialisthelsetenester, heller enn medisinsk grunngjevne tilvisingar, og desse medlemene deler denne bekymringa og meiner at det som trengst, er eit sterkt offentleg helsevesen der alle er sikra helsehjelp.

Desse medlemene fremjar følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre tiltak for å redusere bruken av helseforsikringer og sikre at statlig eide selskaper og offentlig sektor ikke tilbyr helseforsikring som en del av lønnsgoder til sine ansatte.»

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt fremjar følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringen om en opptrappingsplan for offentlige helsetjenester, der kjøp fra kommersielle aktører trappes ned i takt med minst en tilsvarende oppbygging av tilbud på offentlige sykehus.»

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Pasientfokus peiker på at den samla gjelda for norske helseføretak i 2024 var svimlande 62,5 mrd. kroner. For sjukehusa betyr dette enorme renteutgifter, og berre i 2025 skal sjukehusa betale nærmare 3,3 mrd. kroner i renter og avdrag til statskassa. Når ein framover vil sjå fleire store byggeprosjekt bli ferdigstilte, er det venta at renter og avdrag på lån vil auke endå meir frå 2026. Desse midla blir tekne frå driftsbudsjetta og går ut over tilbodet for pasientane og arbeidsvilkåra til dei tilsette. Samstundes som sjukehusa må kutte i drift og tilbod, veks mengda helsedirektørar. Denne utviklinga er ikkje berekraftig.

Desse medlemene viser til høyringsinnspelet frå NSF, som peiker på at helsesektoren får stadig mindre økonomisk handlingsrom, og at det hastar med kompensasjonsordningar for sjukehusa som tek på seg gjeld for å investere i bygg:

«Tall fra det tekniske beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten viser en bekymringsfull utvikling i spesialisthelsetjenesten med fallende årsresultat og økte kostnader til renter og avskrivninger. RHFenes driftsresultat er betydelig lavere i dag enn for 10 år siden. Samtidig har rente- og avskrivningskostnadene gått motsatt vei og økt betydelig. Budsjettmessig overskudd er en forutsetning for å kunne avsette midler til investeringer. Denne utviklingen er dermed ikke bærekraftig. NSF mener det haster med å innføre en kompensasjonsordning for kapitalkostnader ved investeringer i sykehusbygg, i tråd med Stortingets anmodningsvedtak.»

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus viser til svar frå helse- og omsorgsministeren på Dokument 15:1752 og Dokument 15:1897 omkring mengda helsedirektørar og intensivplassar i Noreg. Her kjem det fram at det er 644 personar med direktøransvar i alle forvaltingsorgana til saman og 466 intensivplassar totalt ved ordinær drift. Desse medlemene merkar seg at mengda direktørar i helseføretaka åleine har gått frå 333 til 338 sidan 2023. Desse medlemene viser til ei undersøking frå Dagens Medisin der det kjem fram at fleire helsedirektørar tener meir enn helseministeren, samstundes som sjukehusa slit med bemanninga og rekrutteringa.

Desse medlemene meiner denne realiteten er eit talande symbol på at mengda byråkratar i helsevesenet kan og bør reduserast.

Desse medlemene meiner at ein er nøydd til å endre dagens styring av sjukehusa for å få til ei varig endring på desse utfordringane. Desse medlemene viser til at desse partia vil skilje investering og drift av sjukehus, og at store sjukehusprosjekt og bygging av nye sjukehus må finansierast over statsbudsjettet og ikkje ha sjukehusa underlagde regnskapslova.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Pasientfokus fremjar følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringen om at helseprofesjonene styrkes på sykehusene, og at helsebyråkratiet reduseres sammen med kontroll- og ledernivåene.»

Medlemene i komiteen frå Raudt og Pasientfokus fremjar følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre strakstiltak for å kompensere sykehusene for økende renteutgifter.»