Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Tove Elise Madland, Even A. Røed og Truls Vasvik, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Siv Mossleth og Kjersti Toppe, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Hadle Rasmus Bjuland, og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til at regjeringen 10. april 2025 fremmet melding til Stortinget om framtidens allmennlegetjenester og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Komiteen noterer at stortingsmeldingen er delt inn i ni kapitler, og komiteens innstilling vil således også være inndelt etter samme oppdeling.
Komiteen viser også til Dokument 8:127 S (2024–2025) Representantforslag om å styrke den akuttmedisinske beredskapen utanfor sjukehus, inkludert legevakt og ambulanse.
Framtidens allmennlegetjeneste og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus
Komiteen merker seg at regjeringen vektlegger at allmennlegetjenester er fundamentet for likeverdig tilgang til legetjenester og en trygg akuttmedisinsk kjede. Stortingsmeldingens fire overordnede mål er: a) at den offentlige allmennlegetjenesten er innbyggernes førstevalg, b) at alle innbyggere opplever gode og sammenhengende tjenester, og sosiale forskjeller i helse reduseres, c) at innbyggere med akutt sykdom får rask og god helsehjelp i hele landet og d) at kommuner i hele landet tilbyr tilgjengelige, kunnskapsbaserte og gode allmennlegetjenester.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at en trygg og tilgjengelig primærhelsetjeneste er en bærebjelke i det norske helsevesenet. Fastlegeordningen er en sentral del av dette, og utgjør for mange inngangsporten til helsehjelp. Disse medlemmer understreker at en velfungerende allmennlegetjeneste er avgjørende for å sikre befolkningens helse og trygghet, og at det er nødvendig med en helhetlig og fremtidsrettet politikk for å møte utfordringene i tjenesten.
Disse medlemmer viser til at det er snart 25 år siden fastlegeordningen ble innført, og at det nå er behov for å modernisere og videreutvikle ordningen for å møte dagens og fremtidens behov. Meldingen peker på viktige utfordringer og foreslår konkrete tiltak for å styrke fastlegeordningen og den akuttmedisinske beredskapen utenfor sykehus.
Disse medlemmer viser til at Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring en modernisert fastlegeforskrift, som bedre reflekterer dagens organisering med flere kommunalt ansatte leger. Forskriften vil gi bedre oversikt over ansvar og oppgaver, og bidra til en mer robust og oversiktlig tjeneste. Samtidig vil disse medlemmer understreke at næringsmodellen fortsatt er hovedmodellen i ordningen.
Disse medlemmer vil også understreke at fastlegenes arbeid er inngangsporten for mange av ytelsene og rettighetene i velferdsstaten. Gjennom sykemeldinger får man tilgang på sykepenger, gjennom legeattester får man rettigheter i Nav, og det er fastlegene som vurderer om eldre kan fortsette å kjøre bil. Denne rollen krever mye av fastlegene, og det er behov for å styrke fastlegene for å gjennomføre denne rollen på en god måte. Disse medlemmer vil særlig trekke frem behovet for å få en god praksis med sykemeldinger og at bruken av jobbfokuserte samtaler økes.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil sikre en sterk fastlegeordning, som er tilgjengelig for innbyggerne, som fungerer som en viktig portvokter for spesialisthelsetjenesten, og hvor hovedregelen er privat næringsdrift.
Disse medlemmer mener regjeringens melding om fastlegeordningen og om de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus ikke sikrer bærekraften i allmennlegetjenesten. Allmennlegetjenestemeldingen mangler tiltak som vil gjøre fastlegeordningen mer tilgjengelig for pasienter, til tross for at tilgjengelighet omtales som regjeringens mål med allmennlegetjenestemeldingen. Disse medlemmer mener det er kritikkverdig at regjeringens slagord ikke henger sammen med regjeringens forslag til tiltak. Disse medlemmer merker seg at regjeringen ikke legger frem en stortingsmelding om prehospitale tjenester slik regjeringen varslet i Hurdalsplattformen, men velger å legge dette inn som et kort kapittel i meldingen om allmennlegetjenesten. Disse medlemmer noterer også at regjeringen lanserer en rekke nye utredninger og vurderinger, men tar forsvinnende få grep for å sikre fremtiden i allmennlegetjenesten. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg reetablerte trepartssamarbeidet mellom KS og Oslo kommune, Legeforeningen og staten, med drøftinger om utfordringer og tiltak for å utvikle allmennlegetjenesten. Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs Handlingsplan for allmennlegetjenesten, Attraktiv, kvalitetssikker og teambasert, 2020–2024, som et resultat av trepartssamarbeidet, og som styrket allmennlegetjenesten i Norge gjennom forbedret finansiering, teambasert arbeid, digitalisering og bedre samhandling. Disse medlemmer mener en bedring i situasjonen i fastlegeordningen er positivt og ser at dette også er et resultater av handlingsplanen som ble inngått i et tett partnerskap med de ovennevnte parter. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg etablerte ALIS-ordningen, som hadde som mål å rekruttere og utdanne spesialister i allmennmedisin gjennom å opprette fastlønte stillinger.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at allmennlegetjenesten er fundamentet i helsetjenestene og portvokter til spesialisthelsetjenestene. En sterk primærhelsetjeneste er viktig for å sikre innbyggernes helse.
De fleste medisinske tilstander diagnostiseres og behandles der. Derfor er det viktig med nok kapasitet og riktig kompetanse i allmennlegetjenesten. Disse medlemmer ser det som positivt at rekrutteringen til allmennlegetjenesten har økt i årene Senterpartiet har vært i regjering. Men fremdeles er det en sårbarhet i ordningen, og fremdeles er det for mange innbyggere uten fastlege. Det er store geografiske forskjeller i tilgangen til fastleger. I mange distriktskommuner opplever innbyggere hyppige skifter og mange vikarer, og mindre kontinuitet. En robust fastlegeordning i hele landet er viktig for å sikre likeverdige helsetjenester uavhengig av hvor du bor eller sosial bakgrunn. I årene fremover vil behovet for fastlege øke, ut fra demografiske endringer med flere eldre. Derfor må kapasiteten i fastlegeordningen økes. I tillegg til høy kapasitet og tilgjengelighet er kontinuitet i ordningen et viktig mål. At innbyggere har en fast lege å forholde seg til over tid, er en styrke både for pasient og behandler. Fastlegens unike kontakt med pasienten er en viktig verdi som må bevares i ordningen. Disse medlemmer savner at meldingen omtaler kontinuitet som et mål for ordningen. Erfaring viser at kontinuitet er viktig for pasienters tilfredshet med fastlegeordningen, at pasient får møte den samme legen over tid. Disse medlemmer merker seg at meldingen har stort fokus på at fastlegeordningen skal være en del av det digitale skiftet. Disse medlemmer vil understreke at digitalisering av tjenesten ikke er et mål i seg selv, men et virkemiddel for at møtet og kontakten mellom pasient og lege/behandler blir effektivt og best mulig for pasientene og bidrar til rett prioritering. Disse medlemmer vil også fremheve at fastleger allerede tar i bruk digitale løsninger, men at dette selvsagt skal kunne bli bedre. Disse medlemmer mener at en ordning med kommunal nettlege er en feilprioritering. Disse medlemmer vil understreke at fastlegeordningen må finansieres slik at fastlegene kan ta seg av sårbare grupper, som hjemmeboende eldre, barn i barnevernet og pasienter med psykiske lidelser, også med hjemmebesøk. Disse medlemmer mener at legevakt fremdeles er en akuttmedisinsk tjeneste i bakevja, fordi regjeringen ikke tar tak i de reelle utfordringene. Det blir også vanskelig å fremme tiltak om fastlegeordningen uten å se dette sammen med legevakt, fordi det er de samme legene som driver begge deler.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at helsepolitikken må sikre både like helserettigheter til alle, og utjevne forskjellen slik at alle får samme livsbetingelser. Fastlegeordninga bidrar til det når den fungerer som tenkt; en fastlege som er tilgjengelig, kjenner pasienten sin, kan se hele bildet og gi behandling tilpassa hver enkelt. Fastlegene er også portvokter inn til resten av helsetjenesten og sikrer at helsetjenestene bruker ressursene sine riktig ved å løse det som kan løses på legekontoret og henvise de som trenger spesialist, videre. Når denne ordninga nå går opp i liminga ser vi forskjellene øke. Samtidig som flere og flere står uten fastlege har det kommersielle legemarkedet eksplodert. For de som har god økonomi er det lettere enn noen gang. De kan få resepter ved å sende en SMS. De kommer rett til spesialist når det måtte passe dem. Kampen for å sikre fastlegeordninga er kampen mot helseforskjeller.
Disse medlemmer mener at det er viktig å styrke fastlegeordningen, og samtidig ta politisk ansvar for helheten i tilbudet. Disse medlemmer viser til at de kommersielle legekjedene rekrutterer de samme yrkesgrupper som kommuner og sykehus. Kommersielle legekjeder tapper den offentlige helsetjenesten for den viktigste og knappeste ressursen vi har, og de bidrar til å flytte tilbudet fra dem som trenger det, til dem som har råd til å betale for det. De kommersielle selskapene reklamerer for unødvendige helsetjenester, og dreier behandling dit det er penger å hente. Denne utviklingen må stanses for å hindre todelt helsevesen. Det må både gjøres gjennom å sikre gode arbeidsvilkår, og å regulere kommersielle aktører.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at en regulering av kommersielle legetjenester kommer på plass, og sikre at det offentlige ikke finansierer kommersielle legeselskaper.»
Utfordringer, tiltaksområder og utviklingstrekk
Utfordringer
Komiteen merker seg at regjeringen særlig vil løfte fram og utdype fire utfordringer for den allmennmedisinske tjenesten og de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus. 1) tjenestene møter ikke i tilstrekkelig grad innbyggernes behov og forventninger, 2) det er behov for å forbedre samhandlingen mellom aktørene i den akuttmedisinske kjeden, 3) de digitale løsningene må møte dagens og framtidens behov og 4) kommunene mangler handlingsrom og verktøy for å styre allmennlegetjenesten.
Regjeringens tiltaksområder
Komiteen noterer seg at regjeringen presenterer fem tiltaksområder for allmennlegetjenesten og de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus som samlet skal bidra til en mer bærekraftig helse- og omsorgstjeneste, og til å realisere regjeringens overordnede mål for helse- og omsorgspolitikken. Disse fem tiltaksområdene er: 1) fornye og forbedre fastlegeordningen gjennom endringer i regelverk og en ny finansieringsmodell, 2) øke tilgjengeligheten og bedre samhandlingen i de akuttmedisinske tjenestene, 3) modernisere allmennlegetjenesten for det digitale skiftet, 4) likeverdige tjenester og reduserte sosiale helseforskjeller og 5) bedre kommunenes forutsetninger for å yte gode allmennlegetjenester.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil fremheve at en sentral intensjon bak innføringen av fastlegeordningen i 2001 var å sørge for kontinuitet i forholdet mellom pasient og lege, samt å sikre at alle som ønsket det, fikk en fast lege å forholde seg til. En fast lege som kjenner pasientens historie og kan følge opp over tid, kan bidra til bedre forebygging, rett behandling, redusere behov for legevaktbesøk og sykehusinnleggelser. Disse medlemmer etterlyser et større fokus på dette i meldingen, og mener at det å sikre kontinuitet i fastlegeordningen må være et tiltaksområde i årene fremover. På denne bakgrunn ber disse medlemmer regjeringen legge til grunn et sjette tiltaksområde: – Å sikre kontinuitet i fastlegeordningen.
En fornyet, forsterket og forbedret fastlegeordning
Komiteen støtter regjeringens hovedformål om å sikre at alle innbyggere får nødvendige allmennlegetjenester av god kvalitet til rett tid, og at alle har én fast allmennlege å forholde seg til. Komiteen merker seg at regjeringen mener dette formålet i stor grad er oppnådd, men at endringer i samfunnets behov gjør det nødvendig å videreutvikle fastlegeordningen.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen inkludere ideelle og frivillige aktører som samarbeidspartnere i arbeidet med å utvikle akuttberedskap og lavterskel helsetjenester, og sikre dem forutsigbare og stabile rammevilkår.»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus savner at meldingen i større grad løfter den ideelle og frivillige sektorens rolle som en samarbeidspartner i akuttberedskap, oppfølging og lavterskel helsetilbud. Disse medlemmer mener det bør etableres ordninger som gir ideelle aktører stabile og forutsigbare rammer for å bidra langsiktig i helsetjenesten, også i tilknytning til akuttberedskap og rehabilitering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at allmennlegetjenesten er en grunnpilar i det norske helsevesenet og en forutsetning for at befolkningen skal ha tilgang til helsehjelp av høy kvalitet, uavhengig av bosted og livssituasjon. Fastlege-ordningen er, for de fleste, inngangsporten til helsetjenesten og en viktig garantist for kontinuitet, trygghet og helhetlig oppfølging. Disse medlemmer mener at det nå er riktig tidspunkt for å utvikle og styrke ordningen, slik at den er rustet for fremtidens behov.
Disse medlemmer støtter regjeringens ambisjon om å fornye, forsterke og forbedre allmennlegetjenesten. Meldingen peker på sentrale utfordringer knyttet til kapasitet, rekruttering, tilgjengelighet og samhandling, og presenterer en helhetlig strategi for å møte disse. Disse medlemmer mener at tiltakene som foreslås, vil bidra til å sikre en bærekraftig og tilgjengelig tjeneste, og at dette er avgjørende for å opprettholde tilliten til og kvaliteten i den offentlige helsetjenesten. Disse medlemmer viser også til innføringen av samhandlingstilskudd, og at dette med rette brukes til å styrke den akuttmedisinske kjeden og organiseringen av føde og barsel.
Disse medlemmer mener at det er behov for både strukturelle og innholdsmessige endringer i allmennlegetjenesten. Det handler om å sikre god kompetanse, bedre finansiering, mer tverrfaglig samarbeid og økt bruk av digitale løsninger. Samtidig må tjenesten være tilpasset lokale forhold og behov, og bidra til sosial utjevning og bedre folkehelse. Disse medlemmer vil understreke at en sterk allmennlegetjeneste er avgjørende for at pasienter får raskt hjelp, og at pasienter kan behandles uten å legge unødvendig trykk på sykehusene og de spesialiserte helsetjenestene. I dag ferdigbehandler allmennlegeordningene ca. 90 pst. av pasientene, men står bare for 10 pst. av kostnadene i helsetjenesten.
Disse medlemmer støtter derfor stortingsmeldingen slik den er lagt frem, og mener den representerer et viktig og nødvendig løft for allmennlegetjenesten. Disse medlemmer vil fortsette å arbeide for at alle innbyggere skal ha tilgang til gode, trygge og sammenhengende helsetjenester – i hele landet.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til at en god allmennlegetjeneste og en robust akuttberedskap i hele landet er avgjørende for tilliten til og bærekraften i vår felles helsetjeneste. Disse medlemmer støtter meldingen på punkter som styrking av basistilskuddet til fastlegene, tiltak for bedre rekruttering og anerkjennelse av den lokale akuttberedskapens betydning. Samtidig er det flere områder hvor meldingen etter disse medlemmers syn ikke svarer godt nok på utfordringene.
Disse medlemmer mener fastlegeordningen må utvikles med mål om varig bærekraft og høy kvalitet. Disse medlemmer ønsker å legge til rette for fleksible modeller, blant annet med fastlønnsordninger og teamorganisering, særlig for å sikre rekruttering og stabilitet i distriktene. Meldingen peker på slike muligheter, men uten å presentere konkrete grep. Disse medlemmer mener det er nødvendig at staten følger opp dette ansvaret tydeligere.
Fornying som bygger videre på dagens fastlegeordning
Komiteen merker seg at regjeringen vil videreutvikle dagens fastlegeordning ved å bevare kommunalt sørge for-ansvar og statlig finansiering gjennom folketrygden. Den vil bevare den individuelle avtalen mellom kommune og lege, listesystemet og trepartssamarbeidet. Videre vil regjeringen bevare næringsdrift som hovedmodell, samtidig som det legges bedre til rette for kommuner som velger å ansette fastleger. Regjeringen vil redusere behovet for vikarer ved at fastlegeyrket skal være attraktivt i hele landet.
Komiteen merker seg videre at regjeringen vil fremme riktige medisinske prioriteringer og vurderinger, tverrfaglighet, kvalitetsarbeid, innovasjon og ledelse gjennom å ta sikte på å innføre en ny finansieringsmodell for fastlegeordningen. Dette skal gjøres ved å trinnvis øke basistilskuddets andel av finansieringen av fastlegeordningen med totalt 10 prosentpoeng og videreutvikle modellen for pasienttilpasset basistilskudd og vurdere å gjøre deler av basistilskuddet avhengig av kvalitetsmål.
Komiteen noterer også at regjeringen vil gjennomføre en forenkling av takstsystemet og vurdere behov for å modernisere og videreutvikle honorartakstene for legeerklæringer til Nav, slik at takstene i større grad støtter opp under målene om å redusere sykefravær og hindre frafall fra arbeidslivet. Regjeringen tar sikte på å åpne for at leger kan delegere konsultasjoner til sykepleiere og få refusjon fra folketrygden og utrede hvordan pasientbehandling utført av flere helsepersonellgrupper i et fastlegekontor bør finansieres, og hvilke krav som skal stilles for å benytte slik finansiering.
Komiteen merker seg videre at regjeringen vil etablere et system for å følge med på effekt for innbyggerne, tjenesten og økonomiske konsekvenser av endringene og ved behov gjennomføre justeringer. Regjeringen vil utrede hva som skal være oppgaveporteføljen i en modernisert fastlegeordning, avklare og tydeliggjøre konsultasjonsbegrepet og utrede hvordan det kan tilrettelegges for mer tilgjengelige fastlegekontor. Regjeringen vil videre legge til rette for ledelse og tverrfaglighet i fastlegekontorene gjennom å utrede hvordan det kan legges til rette for god ledelse og tverrfaglighet også ved næringsdrivende fastlegekontor, og utrede regulering av gruppeavtaler mellom fastleger og kommunen. Komiteen merker seg at Helsedirektoratet skal bistå kommuner og fastlegekontorer i å utvikle fastlegekontor med flere helsepersonellgrupper, god oppgavedeling og tverrfaglig samarbeid. Regjeringen vil også fremme helsesekretærenes rolle i fastlegekontorene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti, mener at styrings- og forskningsdata fra fastlegeordningen må sikres. Det nasjonale helseregisteret Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) må ikke ødelegges.
Flertallet viser til at finansieringsordningen skal endres ved forskyvning mellom takster og pasienttilskudd. Flertallet viser så til at det diskuteres flere steder i meldingen verdien og viktigheten av styringsdata, forskning og å følge med utviklingen.
Flertallet er kjent med at data i legedelen av KPR kommer i stor grad fra legenes regningskort, der takstene bygger på Normaltariffen. Flertallet merker seg at departementet i lang tid har hatt en strategi for å forenkle Normaltariffen, og dette blir også viktigere om takstene skal bety mindre i fremtiden. Men arbeidet med å forenkle Normaltariffen har tilsynelatende blitt utført uten tanke for at dette samtidig er det essensielle datagrunnlaget for aktivitetene i fastlegeordningen; konsultasjonene, prosedyrene og laboratoriebruken. Som eksempel vil flertallet vise til at en sammenslåing av takster har ført til at Norge som et av få land i Europa faktisk ikke kan måle utviklingen av digitale tjenester (chat, video, digital konsultasjon etc.) i fastlegeordningen. Samtidig ønsker regjeringen å styrke slike tjenester, uten å legge til rette for å måle bruken av dem.
På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at essensielle data for styring, monitorering og forskning ikke går tapt gjennom en forenkling av Normaltariffen, og at akademiske forskningsmiljøer får medvirke til en styrking av Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) gjennom metodeutvikling og sikring av nødvendige variabler.»
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet understreker at fastlegeordningen fortsatt må baseres på en næringsdrivende modell. Ordningen har vært en suksess fordi den kombinerer faglig selvstendighet med lokal tilknytning og høy effektivitet. Det gir insentiver for tilgjengelighet, ansvarlighet og personlig eierskap til praksisen.
Disse medlemmer viser til at stadig flere kommuner eksperimenterer med fastlønn og kommunale modeller, men disse medlemmer mener slike løsninger verken er bærekraftige eller ønskelige som hovedmodell. Fastlønn svekker ansvarsforhold og risikerer å redusere tilgjengelighet og pasientkontakt. Det må legges til rette for at det fortsatt er attraktivt å etablere og drive praksis som privat næringsdrivende fastlege.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre rammevilkår som gjør det attraktivt å drive som privat næringsdrivende fastlege, og legge til rette for at dette fortsatt skal være hovedmodellen i fastlegeordningen.»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt støtter regjeringen i at det ikke blir lagt rette for at kommunen kan inngå avtale med fastlegeselskap om fastlegetjenester for innbyggerne. Disse medlemmer mener, i motsetning til Høyre og Fremskrittspartiet, at fastlønn og kommunale modeller (8.2-avtaler) også må være et tilbud for de kommuner der dette fungerer best, selv om næringsmodell blir opprettholdt som hovedmodellen. Disse medlemmer er kjent med at yngre, nyutdannede leger gjerne kan foretrekke slike modeller, og at det også er forskjell på by og land i hvilken finansieringsmodell som kan passe best. Disse medlemmer vil fremheve tiltak i meldingen om å legge til rette for mer ledelse og tverrfaglighet, også ved næringsdrivende fastlegekontor.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener pasientene må ha reell valgfrihet i møtet med helsetjenesten. Dagens regel om maks to bytter per år fremstår som en unødvendig barriere for pasientenes rett til å velge lege som passer deres behov. I praksis kan pasienter bli stående hos en fastlege de ikke opplever god kommunikasjon eller tilgjengelighet hos, noe som svekker tilliten til ordningen. Å fjerne denne begrensningen vil styrke pasientens stilling, øke konkurransen mellom fastleger og gi insentiver til god pasientoppfølging.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at antallsbegrensningen for bytte av fastlege fjernes.»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt støtter dagens regel som setter begrensning på to fastlegebytter hvert år, og opplever ikke at dette er en regel som svekker tilliten til ordningen. Det er et mye større problem at mange ikke har et reelt valg fordi listene til fastlegene er fulle og det er venteliste for å bytte fastlege. Derfor mener disse medlemmer at det er viktigere å styrke kapasiteten slik at alle innbyggere reelt kan velge blant flere fastleger enn tilfellet er i dag.
Ny finansieringsmodell for fastlegeordningen
Komiteen merker seg at regjeringen mener at det er nødvendig å øke andelen basistilskudd. Regjeringen vurderer at basistilskuddets andel av finansieringen bør økes trinnvis med totalt 10 prosentpoeng: 4 prosentpoeng i 2025, 3 prosentpoeng i 2026 og 3 prosentpoeng i 2027. Regjeringen mener at dette balanserer ulike hensyn og synspunkter som er fremmet i faglige innspill og i diskusjoner med partene. Komiteen merker seg at økt andel basistilskudd vil innebære omfordelingseffekter mellom legene. Isolert sett vil fastleger som har lavere andel av sin inntekt fra takster enn gjennomsnittet, komme godt ut, mens de som har høyere andel av inntekten fra takster, taper.
Komiteen viser videre til at regjeringen fra 1. mai 2023 endret basistilskuddet til en differensiert modell omtalt som pasienttilpasset basistilskudd (PTB). Formålet med endringen var at basistilskuddet i større grad skal reflektere arbeidsmengden listen innebærer, i stedet for bare listelengden. Komiteen registrerer at regjeringen i meldingen varsler en videreutvikling av det pasienttilpassede basistilskuddet fra 1. juli 2026. Endringene vil være å fjerne dempingen slik at modellens forklaringskraft og effekt på basistilskuddet øker, at sosioøkonomisk variabel for utdanning måles per grunnkrets framfor kommune/bydel, at sentralitetstillegget baseres på fastlegenes praksiskommune i stedet for listeinnbyggernes bostedskommune og styrkes, og at en ekstra sats for asylsøkere og bosatte flyktninger innlemmes i modellen det første året som medlemmer av fastlegeordningen.
Komiteen noterer seg at regjeringen vil åpne for at det ytes stønad fra folketrygden for konsultasjoner som er delegert fra fastlege til sykepleier, og at regjeringen mener dette er et første steg i retning av en fastlegeordning med større innslag av annet helsepersonell. Videre merker komiteen seg at regjeringen vil utrede videre ytterligere grep i finansieringsordningen for å understøtte finansiering av andre personellgrupper i fastlegekontor.
Komiteen merker seg at regjeringen vil se på mulighetene for å forenkle takstsystemet og utrede andre finansielle insentiver for å understøtte riktig medisinsk praksis, samordnede og koordinerte tjenester, oppgaveløsning på riktig nivå, innovasjon, styring av portvokterrollen og at fastlegeordningen er attraktiv å jobbe i.
For å sikre kostnadskontroll og følge med på effektene av endringer i finansieringsmodellen merker komiteen seg at Helse- og omsorgsdepartementet sammen med Helfo og Helsedirektoratet vil etablere en mekanisme for å identifisere uønskede konsekvenser av endringene som innføres.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at innføringen av pasientjustert basistilskudd har vært et viktig grep for å styrke fastlegeordningen og sikre bedre oppfølging av pasienter med store og sammensatte behov. Denne modellen gir økt forutsigbarhet for fastlegene og gjør det mer attraktivt å ta ansvar for pasienter med høyere behov for helsehjelp.
Disse medlemmer støtter regjeringens forslag om å øke andelen av basistilskuddet, forenkle takstsystemet og videreutvikle pasienttilpasset basistilskudd. Dette vil bidra til å styrke kapasiteten, kvaliteten og tilgjengeligheten i fastlegeordningen, særlig for pasienter med store og sammensatte behov. Endringene vil også understøtte god medisinsk praksis og bidra til å gjøre allmennlegetjenesten mer attraktiv for unge leger.
Disse medlemmer viser til at regjeringen har tatt fastlegekrisen på alvor, og gjennom målrettede investeringer og strukturelle endringer er utviklingen snudd. Det er nå rekordmange leger som ønsker å bli fastlege, og over 200 000 flere innbyggere har fått fast lege siden starten av 2023. Dette viser at politikken virker, og at det er mulig å bygge en sterkere og mer bærekraftig fastlegeordning gjennom tydelig politisk vilje og handling. Disse medlemmer mener det er avgjørende å bygge videre på denne utviklingen.
Disse medlemmer viser til at det er viktig at finansieringen av fastlegeordningen bidrar til høy kapasitet og tilgjengelighet. Disse medlemmer støtter en gradvis økning av basistilskuddets andel av finansieringen og mener dette kan gjøres over tid uten å svekke takstene i særlig grad. Disse medlemmer er bekymret for at en for rask omlegging kan gi uheldige konsekvenser for leger i distriktene med 8.2-avtaler eller fastlønn.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at meldingen tydeliggjør behovet for å styrke basiskomponenten i finansieringen av fastlegeordningen. Disse medlemmer mener det er avgjørende at andelen basistilskudd økes blant annet for å få flere helsepersonellgrupper i fastlegeordningen på en forsvarlig måte.
Disse medlemmer viser til at Helsedirektoratet anbefaler økt andel basis for å bidra til redusert risiko for overaktivitet og gi bedre kostnadskontroll, noe som er ønskelig dersom det skal innføres profesjonsnøytrale takster og økte muligheter for delegasjon til andre helsepersonellgrupper.
Disse medlemmer viser til at regjeringen allerede har varslet å innføre delegasjon av konsultasjoner til sykepleiere, som et første steg for å få økt tverrfaglighet ved fastlegekontorer.
Disse medlemmer er bekymret både for kostnadskontrollen og for insentivene til hvilke tjenester som ytes om basisandelen ikke øker samtidig som det innføres økt tverrfaglighet i fastlegekontor. Høy aktivitetsbasert finansiering kan bidra til høy produksjon av lav-verdi helsetjenester om det vil bli svært lønnsomt, fremfor at innsatsen rettes mot de med størst behov.
Disse medlemmer viser videre til at økt basistilskudd vil bidra til bedre prioritering av pasienter med store og sammensatte behov, samt gjøre det lettere og tryggere for fastleger å ansette annet helsepersonell. Dette er nødvendig for å sikre en bærekraftig fastlegeordning og en sterk offentlig helsetjeneste i hele landet.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at i dag er rundt 80 pst. av alle fastleger næringsdrivende og om lag 20 pst. kommunalt ansatte. En hovedregel i fastlegeordningen og en viktig bidragsyter til dens effektivitet har vært næringsdrivende fastleger. En utredning fra Helsedirektoratet i 2022 viser at fullstendig omlegging fra næringsdrift til kommunalt ansatte fastleger vil koste over 11 mrd. kroner mer årlig og kreve rundt 2 700 flere fastleger, dette for å kompensere for lavere effektivitet hos kommunalt ansatte leger enn hos næringsdrivende fastleger. Disse medlemmer mener regjeringens politikk gjør det mindre attraktivt å være næringsdrivende fastlege når den aktivitetsbaserte finansieringen reduseres og basisfinansieringen øker.
For å sikre pasienter en tilgjengelig fastlegetjeneste fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen bevare dagens finansieringsordning i fastlegeordningen hvor den aktivitetsbaserte andelen beholdes på 70 pst. og basisfinansieringen utgjør 30 pst.»
Disse medlemmer viser til at fastlegene har en sentral rolle i oppfølgingen av sykefravær, og mener dette må reflekteres tydeligere i rammebetingelsene for fastlegeordningen. Sykefravær er ikke bare en kostnad for arbeidsgiver og samfunn, det er ofte en indikator på sviktende oppfølging og samhandling i helse- og arbeidslivet.
Disse medlemmer mener fastlegene er den aktøren som kjenner pasienten best, og som er i posisjon til å vurdere både medisinske forhold og arbeidstilpasning.
Disse medlemmer viser til at likevel opplever mange fastleger at oppfølgingen av sykmeldte havner i skyggen av mer akutt og kronisk sykdom. Disse medlemmer viser til høringssvar fra NHO, som peker på at bedre samhandling mellom helsetjenesten og arbeidslivet kan være avgjørende for å få ned sykefraværet.
Disse medlemmer mener at for å lykkes med dette må fastlegene ha tid, verktøy og økonomiske insentiver til å prioritere sykefraværsarbeid. Det gjelder både dialog med arbeidsgiver og Nav, oppfølging av behandlingsplaner og rask tilbakeføring til arbeid der det er mulig. Disse medlemmer mener det bør innføres tydeligere takster og støtteordninger for sykefraværsoppfølging, og at dette arbeidet må ses som en integrert del av fastlegeansvaret, ikke som et pålagt administrativt tillegg.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreslå nye insentiver for fastlegene for å få ned sykefraværet.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det viktigste er at finansiering av fastlegeordningen både sikrer kapasiteten i tjenestene og tar høyde for de store utfordringene Norge har knyttet til sosiale forskjeller i helse. Sosialistisk Venstreparti mener man må ha en finansieringsordning som kompenserer for sosial ulikhet og tar høyde for særlige utfordringer knytta til kvinners helse. En høyere andel pasienttilpasset basistilskudd er et skritt i riktig retning. Dette medlem viser videre til at Helfo har måttet kreve tilbake 340 mill. kroner fra leger som de mener fakturerer for mye, og til FHIs rapport om hvordan avlønning av fastleger påvirker deres rolle som portvoktere. Dette medlem mener for eksempel at det at næringsdrivende fastleger med høy takstinntekt sykemelder mer, mens fastleger på fast lønn er strengere portvoktere, indikerer at insentivene ikke er som de skal. Det synes klart at flere leger på fastlønn burde være en målsetting.
På dette grunnlag fremmer komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram flere tiltak for å styrke fastlegenes faglige autonomi, herunder større bruk av fastlønn.»
Komiteens medlem fra Rødt vil påpeke forskjellene i fastlegens ansvar for å tilby øyeblikkelig hjelp i storbyene og distrikt. I storbyer har alle tilgang til døgnåpen legevakt som aksepterer i større grad de som ikke trenger øyeblikkelig hjelp, enn distriktene har mulighet til. Døgnåpen legevakt kan gi konsultasjoner, noe som bidrar til at fastlegene ikke selv trenger å håndtere alle kontaktene med egne pasienter. Fastlegene vil dermed ha muligheten for å ha flere pasienter på listene sine enn det de klarer å betjene. Ulempen med dette er at de da også mottar kunstig høye basistilskudd, fordi en fastlege i storbyen kan ha mange pasienter på sine lister, men ha ventetid på flere uker. Da kan pasienten i noen tilfeller bli legevaktas ansvar.
I distriktene må fastlegene som oftest selv tilby legevakttjenester på dagtid, og det er ikke rom for at fastlegene har flere pasienter på lista enn at de klarer å håndtere alle kontaktene selv. Dette fører til kortere lister og mindre basistilskudd for fastlegene i distriktene enn fastlegene i storbyene. Dette medlem er derfor bekymret for at økning av andelen basistilskudd vs. takstene vil kunne føre til en skjevhet i mulighetene for inntjening mellom fastleger i storbyene og distriktene, og være et insentiv for legene i storbyene til ytterligere å øke pasientlistene sine. Det må sikres at dette ikke blir konsekvensen.
Dette medlem vil understreke at det med pasientjustert basistilskudd ikke følger noen krav om at legen skal bruke mer kapasitet på pasientene som trenger mer ressurser. Legene får mer penger for å ha disse pasientene på lista si, uten at det i utgangspunktet følger noen forpliktelser. For å sikre at økt basistilskudd ikke bare stimulerer til lengre pasientlister og økt inntjening, og at nettleger og døgnåpne storbylegevakter tar ekstrajobben dette medfører, støtter dette medlem å innføre knekkpunkt. Dette for å tydeliggjøre oppfordringen om kortere pasientlister, noe som gir mer tid til de pasientene som trenger det.
Dette medlem fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å gjeninnføre knekkpunktet på 1 000 pasienter for fastleger før en økning av basistilskuddet trer i kraft.»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil presisere at alle fastleger har plikt til deltakelse i legevakt, også utenfor ordinær åpningstid. Dette kommer i tillegg til andre allmennlegeoppgaver kommunen kan pålegge fastlegen (inntil 7,5 time per uke). Fastleger har også plikt til å innrette sin praksis slik at listeinnbyggerne som må ha øyeblikkelig hjelp, kan mottas og vurderes i åpningstiden. Dette gjelder også for leger i byene. Disse medlemmer viser til eget tilskudd til legevakt i distriktskommuner, som er styrket siste årene, og som har hatt god effekt. Disse medlemmer merker seg regjeringens forslag til omlegging av legevaktstilskuddet til et generelt distriktstilskudd. Disse medlemmer ber regjeringen følge nøye med på omleggingen og sikre at den ikke gir uheldige konsekvenser for legevakt.
En teambasert og tverrfaglig fastlegetjeneste
Komiteen merker seg at regjeringen trekker frem at norske fastlegekontorer har en smal personellsammensetning i forhold til sammenliknbare land, og at flere helsepersonellgrupper kan øke den samlede kapasiteten i fastlegeordningen og bidra i behandling av de store sykdomsgruppene, som blant annet personer med psykiske lidelser, muskel- og skjelettlidelser, eldre med skrøpelighet og pasienter med kroniske sykdommer. Komiteen merker seg også at regjeringen fremhever pilotforsøk med primærhelseteam ved 17 legekontorer i 9 kommuner i perioden 2018–2024. Evalueringen viser at pasientene opplevde styrket kontinuitet og mer planlagt og koordinert oppfølging, forståelsen for og mestring av egne helseproblemer ble bedre og legekontorene ble mer tilgjengelige for andre kommunale tjenester. Komiteen merker seg at alle lederne for primærhelseteamene mente at organiseringen har en rolle i framtidens fastlegetjeneste.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede forskrivningsrett i legenær praksis for sykepleiere med spesialisering i avansert klinisk allmennsykepleie.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, mener avanserte kliniske allmennsykepleiere har en viktig kompetanse for å kunne sikre bedre oppfølging av alvorlige og kronisk syke pasienter i kommunene. Bedre ivaretakelse av sårbare pasienter og skrøpelige eldre i kommunene var bakgrunnen for at regjeringen Solberg opprettet egen masterutdanning med spesialistgodkjenning i avansert klinisk allmennsykepleie. Disse medlemmer viser til at sykepleiespesialister i andre land også har forskrivningsrett innenfor sine behandlingsområder. Disse medlemmer mener det samme bør utredes i Norge, for å gjøre fastlegekontorene mer effektive og pasientnære, redusere dobbeltarbeid og unødvendige konsultasjoner.
Et annet flertall, medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til regjeringens intensjon om å legge til rette for tverrfaglige fastlegekontorer med god oppgavedeling og samarbeid mellom ulike yrkesgrupper. Dette flertallet mener dette vil bidra til å redusere arbeidsbelastningen for fastlegene og samtidig øke tilgjengeligheten for pasientene.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener det er helt avgjørende at fastlegeordningen blir mer tverrfaglig for å møte de store og sammensatte utfordringene i årene fremover. Dette er særlig viktig for de som lever med kroniske sykdommer, skrøpelige eldre, de som lever med psykiske lidelser og rusavhengighet, utviklingshemming og funksjonsnedsettelser. Disse medlemmer merker seg at regjeringen vil åpne for at det ytes stønad fra folketrygden for konsultasjoner som er delegert fra fastlege til sykepleier. Disse medlemmer mener sykepleiere har en viktig og naturlig rolle i en moderne allmennhelsetjeneste, og mener regjeringen burde tatt flere og tydeligere grep for større tverrfaglighet. Disse medlemmer mener det er skuffende at regjeringen Støre ikke følger opp regjeringen Solbergs pilotprosjekt med primærhelseteam, som er evaluert til å vise gode resultater. Legekontorer som testet ut samhandling mellom fastlege, helsesekretær, sykepleier, psykolog og i noen tilfeller ernæringsfysiolog og fysioterapeut, ga bedre tverrfaglig oppfølging og reduserte behovet for andre helse- og omsorgstjenester. Pasienter opplevde mer helhet, bedre koordinering og fikk bedret helsetilstand og opplevelse av å mestre egen helse bedre. Disse medlemmer viser til dokumentet «Evaluering av forsøk med primærhelseteam (PHT) og alternative finansieringsordninger Statusrapport VI, 2024» av Institutt for helse og samfunn, UiO, Oslo Economics og Nasjonalt senter for distriktsmedisin, UiT Norges arktiske universitet, som sier:
«Vi finner at PHT bidrar til en rekke nyttevirkninger. Vi vurderer at den viktigste av disse er knyttet til bedre helsetilstand for listeinnbyggerne, som skapes gjennom økt kvalitet og tilgjengelighet til legekontoret. Vårt inntrykk er at PHT særlig har gitt bedre kvalitet i oppfølgingen av listeinnbyggere med store og sammensatte behov.»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til evaluering av primærhelseteam. Disse medlemmer mener at det må gjøres en mer helhetlig evaluering av erfaringene før man konkluderer med at dette skal videreføres. Disse medlemmer merker seg de positive virkningene, men også at evalueringen ikke fullt ut gir svar på hvor stort omfanget av virkningene er. Evalueringen viser at PHT trolig kan gi helsegevinster som kan veie opp for kostnadene, men dette er altså ikke helt sikkert. Det er heller ikke vurdert om andre tiltak til samme kostnad ville gitt større nytte enn PHT. Innenfor rammene av dagens organisering og finansieringsmodell synes PHT-modellen i liten grad å føre til kapasitetsøkning for legene.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener regjeringen ikke tar de nødvendige og viktige grepene for en mer tverrfaglig allmennhelsetjeneste, og mener fremtidens tjenester må være teambasert. Disse medlemmer ønsker å legge til rette for mer samhandling mellom ulike profesjoner og mener dette vil komme innbyggere og pasienter til gode, men at det også vil legge til rette for større og mer spennende fagmiljø, kvalitetsarbeid og fagutvikling.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede innføring av profesjonsnøytrale takster i hele fastlegeordningen. Utredningen skal foreligge innen mars 2026.»
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at prøveordningen med primærhelseteam har gitt verdifulle erfaringer. Det er positivt at ulike helseprofesjoner kan samarbeide i team rundt pasienten, og at sykepleiere og annet helsepersonell får en mer fremtredende rolle. Dette forutsetter imidlertid at takstsystemet moderniseres slik at det muliggjør finansiering uavhengig av yrkestittel – såkalte profesjonsnøytrale takster. Dette kan øke kapasiteten og sikre bedre oppgavedeling, samtidig som det gir økonomisk forutsigbarhet.
Disse medlemmer ønsker at folk skal få helsehjelp når de trenger det, uten unødvendig venting. I dag står tusenvis uten fastlege, og ventetiden i spesialisthelsetjenesten er rekordlang. Disse medlemmer mener en effektiv måte å kutte ventetidene på er å la andre profesjoner avlaste legen der det er forsvarlig. Hvis andre enn legen tar hånd om enklere konsultasjoner, kontroll av kronikere, forebyggende samtaler m.m. kan legen bruke tiden på de sykeste. Det vil bety at flere pasienter får hjelpen de trenger.
Disse medlemmer viser til at i dag må ofte en lege signere eller gjøre oppgaver som eksempelvis en sykepleier allerede har kompetanse til å utføre, fordi regelverket er rigid. Dette byråkratiet forsinker pasientbehandlingen. Disse medlemmer mener at profesjonsnøytrale takster vil være med på å fjerne dette unødvendige byråkratiet, gjennom at refusjon knyttes til hva som gjøres, ikke hvem som gjør det. Dette vil effektivisere tjenestene, og frigjøre tid hos legen.
Disse medlemmer viser videre til at regjeringen i meldingen skriver at dersom sykepleiere kan utføre konsultasjoner mot refusjon, vil dette «styrke det økonomiske grunnlaget for både kommuner og næringsdrivende fastleger». Disse medlemmer mener vi må bruke alle gode krefter, slippe alle profesjoner til, og velge smarte løsninger som gjør helsetjenesten vår mer effektiv.
Disse medlemmer vil peke på at det er lenge siden apotekutvalget leverte sin utredning, og at dagens lov har stort behov for å moderniseres og oppdateres. Nettapotek representerer en naturlig forlengelse av den digitale fastlegetjenesten. Når konsultasjonen skjer digitalt, bør også legemiddelutleveringen kunne følge samme spor, noe som er i tråd med regjeringens mål om en moderne, tilgjengelig og desentralisert helsetjeneste.
På denne bakgrunn fremmer komiteens medlem fra Fremskrittspartiet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest, og innen utgangen av 2025, legge frem forslag til ny apoteklov.»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener det må legges til rette for tverrfaglighet og bedre oppgavedeling i primærhelsetjenesten, og viser til at dette løftes av flere aktører gjennom høringsinnspill. Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra LHL, som sier at erfaringer fra pilotprosjekter viser at når flere yrkesgrupper jobber sammen på fastlegekontoret, opplever pasienter med kroniske og sammensatte lidelser bedre koordinering og kvalitet i tjenestene.
Disse medlemmer viser til Den norske legeforeningens høringsinnspill som poengterer følgende:
«Regjeringen vurderer profesjonsnøytrale takster på legekontorene. Formålet er å styrke tverrfagligheten og gjøre helsetjenestene mer effektive. Profesjonsnøytrale takster kan gi en uhensiktsmessig oppgaveoverføring, der økonomiske insentiver overstyrer faglige vurderinger. Det kan også øke risikoen for unødig bruk av helsetjenester og høyere kostnader. Myndighetene bør i stedet lovregulere et takstsystem som sikrer riktig bruk av kompetanse for personell tilknyttet fastlegens kontor – ikke bare sykepleiere.»
Disse medlemmer viser også til høringsinnspill fra Helsesekretærforbundet, som poengterer følgende:
«Regjeringen foreslår at det åpnes for at enkelte konsultasjoner kan delegeres til sykepleier for så å utløse refusjon fra folketrygden. Helsesekretærene er, i motsetning til sykepleiere, til stede på legekontorene i dag og utfører allerede mange oppgaver på vegne av legene. Det er derfor naturlig at helsesekretærene bør kunne utløse egne takster. Å utvide takstsystemet til helsesekretærene, som den største gruppen på legekontoret, vil gi betydelig forbedret ressursutnyttelse, uten at det går ut over behovet for sykepleiere og andre yrkesgrupper i andre deler av helsetjenesten.»
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede hjemmel for egne takster som kan benyttes av annet personell på fastlegens kontor, som helsesekretærer, sykepleiere og andre som kan bidra til et bedre tverrfaglig samarbeid i primærhelsetjenesten.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt merker seg at regjeringen legger stor vekt på å legge til rette for oppgavedeling, og å gi rom for flere yrkesgrupper i fastlegetjenesten. Primærhelseteamforsøket viste noe av potensialet i dette. Disse medlemmer mener at oppgavedeling ikke bare er nødvendig for å sikre tilgangen på personell og utnyttelse av tilgjengelig kompetanse, men også for å bedre pasientsikkerheten og for å gi mer helhetlig helseoppfølging til flere. Disse medlemmer viser til blant annet Fellesorganisasjonens høringsuttalelse:
«FO mener en allmennlegetjeneste med større bredde i det faglige tilbudet kan gi en bedre utnyttelse av ressursene. Primærhelseteamene viser dette. Når flere personellgrupper jobber sammen i team rundt pasienten, kan det bidra til å øke kapasiteten i fastlegetjenesten. Ikke minst gir det bedre kvalitet i tjenestene, og pasienten får bedre helseoppfølging. Vektlegges tverrfaglig teamarbeid kan pasienten få mer helhetlig hjelp enn det som er standarden i dag.»
Disse medlemmer mener en viktig forutsetning for å få til dette er innføring av profesjonsnøytrale takster.
Disse medlemmer understreker at ekspertutvalget anbefaler «innføring av profesjonsnøytrale takster for fastlegeselskaper og kommunale legekontorer».
På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen å følge anbefalingen fra ekspertutvalget for gjennomgang av allmennlegetjenesten og innføre profesjonsnøytrale takster for fastlegeselskaper og kommunale legekontorer.»
Disse medlemmer peker på at en viktig forutsetning for et velfungerende helsevesen, er oppgavedelingsprinsippet, og mener at profesjonsnøytrale takster vil være et tiltak for å bidra til dette, og viser Allmennsykepleierne i NSFs høringsinnspill, der de skriver følgende:
«Takstsystemet må gjenspeile faktisk ansvar og utførelse, ikke tittel. Det er oppgavene som bør styre størrelsen på refusjon, ikke hvilken yrkesgruppe som utfører dem. Slik er det allerede i spesialisthelsetjenesten, og det tilrettelegger for tverrfaglighet. Hvilken kompetanse som kan utføre hva ligger i helsepersonelloven og krav om forsvarlighet, og bør ikke ligge i takstsystemet.»
Og videre:
«Avansert klinisk allmennsykepleie er ikke en erstatning for fastleger, men et nødvendig supplement i en moderne og samhandlende helsetjeneste. Rollen er godt etablert internasjonalt som ‘nurse practitioner’ eller ‘advanced practice nurse’, og fremheves som en løsning på press i allmennhelsetjenesten. Forskriften må ikke begrense potensialet i denne rollen, men legge til rette for å ta den i bruk – til beste for pasienter, kommuner og samfunnet som helhet.»
Komiteens medlemmer fra Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus støtter prinsippet om oppgavedeling og tverrfaglig samarbeid, men understreker at dette må skje i respekt for de ulike yrkesgruppenes kompetanse og ansvar. Som Sykepleierforbundet påpeker i sitt høringsinnspill, må nye ordninger baseres på tillit og likeverd – ikke på et hierarkisk delegeringsforhold. Disse medlemmer foreslår at det innføres profesjonsnøytrale refusjonsordninger, slik at helsesekretærer, sykepleiere og annet personell på fastlegekontorene kan benyttes mer effektivt og likeverdig i det daglige arbeidet.
På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at det etableres fleksible modeller i fastlegeordningen, inkludert fastlønnsordninger og teamorganisering, for å bidra til bedre rekruttering og stabilitet – særlig i distriktene.»
Redusere fastlegenes arbeidsbelastning
Komiteen merker seg at regjeringen i meldingen har vurdert hvordan arbeidsbelastningen som følge av ikke-kliniske oppgaver kan reduseres for fastlegene. Regjeringen mener arbeidsbelastningen vil kunne reduseres ved en annen oppgavedeling internt i legekontoret, bedre løsninger for informasjonsutveksling og presisering i regelverk. Det trekkes også frem at flere legekontor har erfaringer med at andre personellgrupper ivaretar den daglige driften i legekontoret. Komiteen merker seg at det er gjort en helhetlig vurdering av attest- og erklæringsområdet og av særskilte attester. I utkast til fastlegeforskrift som er sendt på høring, foreslår regjeringen en ny bestemmelse som presiserer at fastlegenes plikt til å utarbeide attester er avgrenset til det som følger av lov og forskrift. Komiteen merker seg videre at regjeringen har vurdert fastlegenes arbeid med sykmeldinger ved korttidsfravær, og at regjeringen ikke vil endre fastlegenes rolle. Regjeringen vil i stedet vurdere behovet for å iverksette tiltak for å gjøre den utvidede egenmeldingsretten bedre kjent for arbeidsgivere, arbeidstakere og sykmeldere, slik at flere benytter seg av muligheten.
Innbyggere på fastlegelister uten en fast lege
Komiteen deler regjeringens mål om at alle innbyggere i Norge skal ha en fast lege, og at det skal være tilstrekkelig kapasitet i fastlegeordningen til at innbyggere som ønsker det, har mulighet til å bytte.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil understreke at fastlegers arbeidsbelastning også henger sammen med utskrivningspraksis i sykehus. Effektiviseringskrav i sykehus og tidlig utskrivning av skrøpelige eldre og andre pasienter som trenger oppfølging lokalt, fører til større arbeidsbelastning for fastlegene. Disse medlemmer mener at måten sykehus er finansiert og organisert på gjennom en markedsstyringsmodell, har vært en driver for denne utviklingen som fastlegene har fått i fanget. Disse medlemmer mener at denne utviklingen må snus, og ber regjeringen om å sikre dette.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Dokument 8:128 S (2024–2025), Innst. 311 S (2024–2025) om å greie ut alternativ til helseforetaksmodellen.
Komiteens medlemmer fra Rødt og Kristelig Folkeparti mener det haster å løse personellkrisen i kommunehelsetjenesten. Det må komme en tydeligere satsing på rekruttering, bedre utdanningsløp med praksisnær tilknytning og ordninger som gjør det enklere å etablere seg og bli i fastlegeyrket – særlig i kommuner med lav dekning.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en konkret strategi for rekruttering og utdanning til fastlegeyrket, herunder tiltak for praksisnære utdanningsløp og etableringsstøtte i kommuner med lav fastlegedekning.»
Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.
