Representantforslag om å redusere negative klima- og miljøeffekter av bunntrål og snurrevad i norske farvann

Norske regjeringer har lenge hevdet at landets havforvaltning er verdensledende, med initiativer som Havpanelet som eksempel. Havpanelet, ledet av statsminister Støre, har satt et ambisiøst mål om 100 prosent bærekraftig havforvaltning innen 2025. Dette er et viktig mål, men samtidig står norske havområder overfor betydelige utfordringer knyttet til klimaendringer, forurensning og overbeskatning av marine ressurser.

Klimaendringene gir spesielt store utfordringer i norske farvann, hvor oppvarming og forsuring av havet påvirker økosystemene og de kommersielt viktige fiskebestandene. Nedgangen i den norsk-arktiske torskebestanden og andre arter understreker behovet for en mer økosystembasert og forsiktig tilnærming til kvotefastsettelse. Plastforurensning, spøkelsesfiske og skadelige kjemikalier utgjør ytterligere trusler mot havøkosystemene.

Et kraftig signal om utviklingen ser man rundt Svalbard, der det skjer helt grunnleggende endringer i økosystemet i havet. De opprinnelig arktiske havøkosystemene endres nå til å bli atlantiske, med en annen artssammensetning og dermed et annet grunnlag for liv og potensielt store endringer på sikt for fiskerier og alt dyreliv i nord.

Deler av utfordringene for norske havområder skyldes forhold som må møtes gjennom internasjonalt klima- og miljøarbeid. Men det finnes også påvirkninger som skyldes norsk aktivitet som Norge styrer, og som Norge selv har ansvar for å gjøre noe med. Noen utfordringer skyldes dagens fiskeripraksis.

Ingenting ødelegger større naturarealer enn bunntråling

Fiske med bunnslepende redskap som trål og snurrevad har omfattende negative konsekvenser for havbunnen. Livet på havbunnen er en viktig del av og forutsetning for det samlede økosystemet i havet. Skader på havbunnen kan påvirke hele økosystemet, også kommersielle fiskebestander. Organismer som lever på bløtbunn, er gjerne spesielt skjøre og sårbare, og mye av bunntrålingen skjer på bløtbunn. Dette fortjener mer oppmerksomhet når man ser at viktige fiskebestander går ned.

Rapporten «Effekter av bunntråling – Sammenstilling av kunnskap om bunnpåvirkning fra trål og snurrevad relevant for norske farvann» (Havforskningsinsittuttet, 2023) slår fast at bunntråling er den menneskelige aktiviteten som i geografisk utstrekning har størst påvirkning på havbunnen. Rapporten konkluderer med at påvirkning på biologisk liv er reell og stedvis betydelig, avhengig av substrat, dyp og type trålredskap. Den potensielle økosystemeffekten av bunnslepende redskap er med andre ord potensielt betydelig, men rapporten påpeker at det kreves større og mer systematisk kartlegging og overvåking for å avklare samlede effekter på biologi og økosystem enn dagens nivå.

Norske marine verneområder, inkludert nasjonalparker, har også blitt negativt påvirket av bunnslepende redskap, til tross for at selve formålet med marine verneområder og nasjonalparker er å beskytte marint liv. Bunnslepende redskap i nasjonalparker og verneområder undergraver verneformålet og Norges internasjonale forpliktelser og ambisjoner om bærekraftig havforvaltning. Det danske biodiversitetsrådet anbefaler i et notat at bunnslepende redskap ikke skal forekomme i marine verneområder.

Forslagsstillerne viser til Stortingets behandling av naturmeldingen, Meld. St. 35 (2023–2024), jf. Innst. 115 S (2024–2025), der Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette tråle- og snurrevadsforbud i alle marine nasjonalparker og verneområder.»

Store utslipp fra trålflåten

Fiske med trål og snurrevad krever stor maskinkraft og gir store klimagassutslipp. I motsetning til nesten alle andre sektorer i Norge, som reduserer sine klimagassutslipp, har fiskeflåtens klimagassutslipp økt betydelig de siste årene. I perioden 2013–2023 gikk utslippene fra fiskeflåten opp 72 prosent. Samtidig mottar fiskeflåten kompensasjon for CO₂-avgiften som all skipsfart er pålagt, slik at CO₂-avgiftens utslippsreduserende effekt svekkes. Effekten er nødvendigvis mest utpreget i fiskerienes største utslippskilde, trål-/snurrevadflåten. Det er paradoksalt at en næring som er spesielt sårbar for effekten av klimaendringer, samtidig har økt sine utslipp.

Klimaeffekter ved remineralisering av bunnsedimenter

Ny forskning gjennomført av Norges geologiske undersøkelser viser at havbunnen lagrer mye karbon. Havforskningsinstituttet påpeker at frigjøring av CO₂ gjennom såkalt remineralisering av dette karbonet er en potensiell konsekvens ved bruk av bunnslepende redskap. Dette kan skje når slike redskap virvler opp bunnsedimenter. Fordi norske havområder er svært store og trålingen er svært omfattende, kan dette teoretisk dreie seg om svært mye CO₂. Artikkelen «Protecting the global ocean for biodiversity, food and climate» (Sala, E., Mayourga, J., Bradley, D., et al. Nature, 592 (2021)) konkluderer med at bunntråling i norske farvann frigjør 26 mill. tonn CO₂-ekvivalenter per år. Men utslipp fra bruk av bunnslepende redskap er ikke en del av Norges offisielle klimaregnskap, som viser at det ble sluppet ut 46,7 mill. tonn CO₂-ekvivalenter i Norge i 2023.

Havforskningsinstituttet mener anslaget fra Nature-artikkelen er for høyt, men bekrefter samtidig at effekten er reell. Selv om CO₂-utslipp fra bruk av bunnslepende redskap på bløtbunn viser seg å være bare en brøkdel av anslaget i Nature-artikkelen, kan det følgelig dreie seg om store utslipp. I en seriøs klimapolitikk som har som mål å redusere klimagassutslippene til atmosfæren, vil det være meningsløst å ikke måle og rapportere også utslippene fra fiske med bunnslepende redskap.

Eventuelle klimagassutslipp fra bunnslepende redskap kan påvirke forutsetningene for norsk klimapolitikk. Hvis remineralisering av karbon i forbindelse med bruk av bunntrål og snurrevad bidrar til store utslipp, må det føres en politikk som reduserer slike utslipp. Det gjør Norge ikke i dag.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen om snarest å beregne klimaeffekten av remineralisering av karbon som følge av fiske med bunnslepende redskap i norske farvann og rapportere på dette til Stortinget og i Grønn bok i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle CO₂-kompensasjonsordningen for den delen av fiskeflåten som bruker bunnslepende redskap.

3. 3

   Stortinget ber regjeringen kartlegge omfanget av fiske med bunnslepende redskap i norske farvann og legge frem en plan for Stortinget som sikrer at slikt fiske ikke ødelegger bunnhabitat eller svekker marine økosystemer.

4. 4

   Stortinget ber regjeringen iverksette et program for utvikling av fiskeredskap som er lite skadelige for bunnhabitat og økosystemer og kan erstatte bunnslepende redskap.

5. 5

   Stortinget ber regjeringen utarbeide en helhetlig handlingsplan for havforvaltning som inkluderer målrettede tiltak for å redusere bunnslepende fiskeriers negative effekter på klima, økosystemer og enkeltarter.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Som ledd i komiteens behandling av representantforslag ble det åpnet for skriftlige innspill. Komiteen mottok ett innspill. Innspillet er sammen med sakens dokumenter tilgjengelig på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen har i brev av 11. april 2025 til Klima- og miljødepartementet ved statsråd Andreas Bjelland Eriksen bedt om en vurdering av forslaget. Brevet ble besvart av fiskeri- og havministeren, se vedlagte brev av 30. april 2025.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tobias Hangaard Linge, Runar Sjåstad, Rune Støstad og Solveig Vitanza, fra Høyre, Nikolai Astrup, Olve Grotle, Sveinung Stensland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, Jenny Klinge og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 8:171 S (2024–2025) om å redusere negative klima- og miljøeffekter av bunntrål og snurrevad i norske farvann, som blant annet omhandler å kvantifisere omfang og påvirkning av bunnslepende fiskeredskaper og foreslår tiltak for redusert påvirkning på økosystemer og for karbonlagring. Komiteen viser til fiskeri- og havministerens brev av 30. april 2025 med statsrådens vurdering av forslaget.

Komiteen viser til at Norge har sluttet seg til Havpanelets mål om 100 pst. bærekraftig havforvaltning, og at dette følges opp gjennom de helhetlige og økosystembaserte forvaltningsplanene for norske havområder. Komiteen viser også til sektorregelverkene, som havressurslova, som bidrar til å sikre bærekraftig bruk av marine ressurser.

Komiteen viser til at klimaendringene gir spesielt store utfordringer i norske farvann, hvor oppvarming og forsuring av havet påvirker økosystemene og de kommersielt viktige fiskebestandene. Nedgangen i den norsk-arktiske torskebestanden og andre arter understreker behovet for en økosystembasert og forsiktig tilnærming til kvotefastsettelse. Plastforurensning, spøkelsesfiske og skadelige kjemikalier utgjør ytterligere trusler mot havøkosystemene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at ny forskning nasjonalt og internasjonalt viser at havbunnen lagrer mye karbon, og at ved bruk av bunnslepende redskap kan det frigjøres CO₂. Flertallet viser til at kunnskap om havbunnen som karbonlager er viktig innsikt som må forskes videre på framover.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til at norsk havforvaltning og fiskeriforvaltning har et grunnleggende prinsipp om å ta vare på økosystemer og marine ressurser gjennom bærekraftig bruk og bevaring. Dette flertallet ser det som positivt at Havpanelets mål om 100 pst. bærekraftig havforvaltning følges opp gjennom de helhetlige og økosystembaserte forvaltningsplanene for de norske havområdene, som legges frem for Stortinget hvert fjerde år. Dette flertallet viser til at planene inneholder en rekke mål og tiltak for å sikre viktige miljøverdier i havområdene våre, herunder havbunnssamfunn.

Dette flertallet merker seg videre til at statsråden i sitt svarbrev til komiteen viser til at norsk fiskeriforvaltning i mange år har arbeidet for å redusere fiskerienes påvirkning på marine økosystemer, og i dag er store deler av våre havområder dekket av tiltak gjennom fiskerilovgivningen som bidrar til å sikre viktige og sårbare miljøverdier, herunder tiltak som begrenser fiske med bunnberørende redskaper.

Dette flertallet er også kjent med at bunnredskaper er blant våre mest effektive metoder for å høste mat fra havet, og at flere bestander som lever på havbunnen, ikke lar seg høste effektivt på andre måter. Dette flertallet merker seg imidlertid at statsråden i sitt svarbrev viser til at regjeringen arbeider kontinuerlig med å redusere så mye påvirkning på naturen som mulig. Det er også viktig at regjeringen følger tett den kunnskapsutviklingen som skjer, og kontinuerlig vurderer behovet for ytterligere tiltak. Dette flertallet viser også til at regjeringen støtter forskning og utvikling av fiskeredskaper som er mer skånsomme for bunnhabitater, blant annet gjennom Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF), som har finansiert flere prosjekter som har fokusert på bruk av pelagisk og semi-pelagisk trål istedenfor bunntrål, og på tiltak for redusert bifangst i trål og snurrevadfiske, blant annet prosjektet «Skånsom og effektiv tråling etter hvitfisk», der FHF og Fiskeridirektoratet bidrar til finansieringen.

Dette flertallet ser det også som viktig at regjeringen legger faglige råd til grunn for forvaltningsbeslutninger, særlig beslutninger som kan ha store konsekvenser for matproduksjon, verdiskapning, sysselsetning og bosetning.

Et tredje flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, mener en avvikling av CO₂-kompensasjonsordningen for delen av fiskeflåten som benytter bunnslepende redskap, vil være en sterk svekkelse av næringens rammevilkår.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener Norge har en moderne og innovativ fiskeflåte som skaper verdier langs hele kysten, og som driver et bærekraftig fiske. Disse medlemmer viser til at bunntrål allerede er strengt regulert, og at ytterligere reguleringer vil medføre en svekkelse av norsk fiskerinæring. Disse medlemmer vil også presisere at forskningsartikkelen det henvises til i representantforslaget, har mottatt stor faglig motstand og i stor grad ble motbevist, og måtte til slutt trekkes.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre i denne stortingsperioden har innført en særnorsk CO₂-avgift som svekker norsk fiskerinærings konkurransekraft i møte med andre fiskerinasjoner.

Disse medlemmer mener det vil være mer hensiktsmessig å gi fiskerinæringen levedyktige konkurransevilkår med sammenliknbare land gjennom å gi fritak for CO₂-avgiften for fiskeriflåten. Det finnes ingen fullgode grønne alternativ i dag, og fiskeriflåten må få rom til grønn omstilling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2026 sikre fiskerinæringen levedyktige konkurransevilkår med sammenliknbare land gjennom å gi fritak for CO₂-avgiften for fiskeflåten.»

Medlemene i komiteen frå Høgre viser til det som er sagt om fritak for CO₂-avgifta, og understrekar at eit slikt forslag bør bli fremma og behandla i ein meir heilskapleg samanheng, for eksempel i samband med budsjettarbeid, og ikkje i eit representantforslag om botntrål og snurrevad i norske farvatn.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at Miljøpartiet De Grønnes hovedforslag er å kvantifisere klimagassutslipp som følge av bunnslepende fiskerier. Forslaget inkluderer også konkret oppfølging av kvantifisering av kunnskap om klimagassutslipp fra havbunn for å redusere konsekvenser. Norske fiskerier kan være svært sårbare for konsekvenser av klimaendringer, og klimaendringene pågår allerede i stor fart og skala. Norge og norsk fiskeriforvaltning har ikke kontroll på verken utviklingen eller konsekvensene av dette.

Disse medlemmer har merket seg at nye analyser tilsier at klimagassutslipp fra norsk havbunn forårsaket av bunnslepende redskap potensielt kan være store, fordi bunntråling foregår intenst og over store arealer. Store utslipp fra havbunnen på grunn av bunnslepende redskap kan også bety at Norges klimabudsjett må korrigeres og klimapolitikken oppdateres.

Disse medlemmer viser til artikkelen «Quantification and mitigation of bottom-trawling impacts on sedimentary organic carbon stocks in the North Sea» (Biogeosciences 21:2547–2570, 2024), som konkluderer med betydelig tap eller forflytning av organisk karbon ved tråling. Artikkelen påpeker samtidig at med målrettede tiltak kan slike effekter motvirkes uten å redusere netto fiskeriinnsats.

Disse medlemmer viser til at forskere fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) i en artikkel i tidsskriftet Communications Earth & Environment fastslår at «de naturlige lagrene av karbonforbindelser på kontinentalsokkelen må beskyttes bedre for å hindre økte klimagassutslipp». Forskerne peker på Norskerenna som en «hotspot» for organisk karbon, men konstaterer at dette likevel er et område med mye og stadig dypere bunntråling, ned til 400–500 meter.

Videre viser disse medlemmer til artikkelen «Long-term carbon storage in shelf sea sediments reduced by intensive bottom trawling» (Nature Geoscience 17:1268–1276, 2024), som konkluderer med at bunntråling påvirker karboninnholdet i bunnsedimenter betydelig, og at resultatene viser behov for forvaltning av intenst trålede områder for å øke kapasitet for CO₂-lagring i grunt hav.

Disse medlemmer viser til at kvantifisering av klimafaktorer vanligvis er høyt prioritert i klimaforskning og i forvaltningens oppfølging. Dersom det viser seg at potensielt viktige faktorer ikke er godt kjent, er det normalt enighet om å prioritere kunnskapsinnhenting høyt. Disse medlemmer finner det bekymringsfullt for norsk fiskeriforvaltning at fiskeri- og havministeren trekker motsatt konklusjon.

Disse medlemmer merker seg at statsråden i sin vurdering av forslaget datert 30. april 2025 understreker at «norsk havforvaltning har et grunnleggende prinsipp om å ta vare på økosystemer», «følger opp Havpanelets mål om 100 pst. bærekraftig forvaltning», og at føre-var-prinsippet vektlegges sterkt. Statsråden viser til at forvaltingsplanene for de norske havområdene inneholder mål og tiltak for å sikre miljøverdier, inklusive bunnsamfunn og begrensning av bruk av bunnslepende redskap. Statsråden bekrefter ikke minst at «spørsmålet om klimaeffekter av remineralisering av karbon fra havbunnen er svært aktuelt». Statsråden påpeker også at det fortsatt «mangler kunnskap om størrelsen av slike utslipp».

Disse medlemmer finner det derfor oppsiktsvekkende at fiskeri- og havministeren avviser å iverksette ytterligere undersøkelser av klimagassutslipp fra havbunn på grunn av bunntråling. Statsråden konkluderer videre med at det «basert på eksisterende kunnskap finnes ikke faglig grunnlag for å begrense dagens bunnfiske». Statsråden slår så fast at «disse fiskeriene har et relativt lavt klimafotavtrykk».

Disse medlemmer beklager at statsråden på denne måten snur føre-var-prinsippet på hodet, i favør av bunntrål og snurrevad, potensielt på bekostning av klima og miljø.

Disse medlemmer finner det problematisk at statsråden kan skape inntrykk av å ville beskytte trål- og snurrevadflåten mot klimafakta, i stedet for å ta viktig klimaforskning på alvor og følge den opp, slik Miljøpartiet De Grønne foreslår.

Disse medlemmer viser videre til at statsråden hevder det ikke tråles i territorialfarvannet (innenfor 12 nautiske mil), med noen unntak. Faktum er at det drives reketrålfiske langs hele kysten, med dybdegrense 60 m fra grensen mot Sverige til Jærens Rev, 100 m fra Jærens Rev til Nord-Trøndelag og 170 m fra Nord-Trøndelag og videre nordover. I Skagerrak/Nordsjøen er bunntrålfisket svært intensivt, helt inn til trålgrensene. «Blandingsfiske med krepsetrål» har økt etter hvert som bunnfiskebestandene viker. Reketrål og krepsetrål tillater betydelige mengder bifangst av flere arter bunnfisk, som ofte mangler bestandsestimater og forvaltningsråd.

Disse medlemmer viser også til at statsråden sammenligner matproduksjon ved bunnfiske med matproduksjon ved jordbruk. Fiskerier basert på bunnslepende redskaper skiller seg imidlertid sterkt fra jordbrukets dyrking av mat, fordi bunnslepende redskap over tid ødelegger havbunnens grunnlag for «matproduksjonen». Utviklingen i fiskebestandene i sterkt trålede områder viser dette klart.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om snarest å beregne klimaeffekten av remineralisering av karbon som følge av fiske med bunnslepende redskap i norske farvann og rapportere på dette til Stortinget og i Grønn bok i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.»

«Stortinget ber regjeringen kartlegge omfanget av fiske med bunnslepende redskap i norske farvann og legge frem en plan for Stortinget som sikrer at slikt fiske ikke ødelegger bunnhabitat eller svekker marine økosystemer.»

«Stortinget ber regjeringen iverksette et program for utvikling av fiskeredskap som er lite skadelige for bunnhabitat og økosystemer og kan erstatte bunnslepende redskap.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en helhetlig handlingsplan for havforvaltning som inkluderer målrettede tiltak for å redusere bunnslepende fiskeriers negative effekter på klima, økosystemer og enkeltarter.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle CO₂-kompensasjonsordningen for den delen av fiskeflåten som bruker bunnslepende redskap.»