Representantforslag om et kvalitetsløft i skolen: kortere skoledager, høyere lærerlønninger, mer tid for lærerne til å se elevene og foreldrene, mer fleksibel arbeidstid for lærerne, førskole for seksåringene og flere trykte lærebøker

«Læring er ikke en transaksjon, men en sosial og relasjonell opplevelse. Elever lærer best fra lærere de elsker […] Kvalitet avhenger av å rekruttere, beholde og utvikle dyktige mennesker, og gi disse menneskene gode muligheter til å arbeide utenfor klasserommet. Du vil vite hvem dine elever er, hva de ønsker å bli, du vil være i stand til å støtte dem på deres reise.»

Andreas Schleicher, utdanningsdirektør, OECD Schleicher, A. (26. februar 2024). Dr. Andreas Schleicher i samtale med Wendy Klopp [videofil]. Youtube. https://www.youtube.com/watch?v=Lvn7VgzbsFM&t=541s

Skolen er fremtidens samfunn, økonomi og demokrati. Dagens skole påvirker om man vil lykkes med å jobbe på en smartere måte når det blir flere eldre, om man klarer å skape en innovativ og grønn økonomi når oljeinntektene faller, og om man evner å beholde et sterkt og levende demokrati med frihet, likhet og nestekjærlighet som bærende verdier. Skolen skal danne så vel som utdanne, slik at hver enkelt kan få realisert sitt potensial ut fra sine interesser og evner.

Om den norske skolen lykkes med dette, er stadig mer tvilsomt. Det finnes lyspunkter, som at flere fullfører videregående skole, men altfor mange piler peker nedover. Ferdighetene i norsk, matte og naturfag har falt til snittet blant land i OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) og til bunns i Norden, hvis man ser bort fra Island. Lesegleden er helt på bunnen blant alle de 65 landene som deltar i PIRLS-undersøkelsen. Elevene er nesten på bunnen i OECD i tid brukt på å lese for fornøyelsens skyld. Motivasjonen til elevene har falt, det samme har foreldrenes støtte til barns læring. Søkningen til lærerutdanningen er på et alarmerende lavt nivå, særlig for grunnskolelærere. Samtidig øker omfanget av mobbing, skolevegring og antall elever med ADHD-diagnoser.

Lærerne har ikke skylden. En fersk studie på oppdrag fra Nordisk ministerråd viser at lærernes undervisningskvalitet har holdt seg stabilt god på 2010-tallet. Med utgangspunkt i data fra TIMSS (Trends in international mathematics and science study) finner studien at den viktigste faktoren som har endret seg, er sammensetningen av elevene. Flere sliter med dårlige språkkunnskaper og svake kognitive ferdigheter. Elevenes etniske og sosioøkonomiske bakgrunn spiller en avgjørende rolle for elevenes skoleresultater. Dessuten er elevene trøttere, sultnere og mer uinteresserte.Nani Teig, Trude Nilsen og Kajsa Yang Hansen (red.): «Effective and Equitable Teacher Practice in Mathematics and Science Education. A Nordic Perspective Across Time and Groups of Students.» Rapport fra Nordisk ministerråd, IEA. Springer, 2024. At de er trøttere, henger trolig sammen med mer bruk av sosiale medier og dataspill, som går ut over søvnen.Vik, F. N., Nilsen, T., & Øverby, N. C. (2022b). Associations between sleep deficit and academic achievement—triangulation across time and subject domains among students and teachers in TIMSS in Norway. BMC Public Health, 22(1), 1790. https://doi.org/10.1186/s12889-022-14161-1.

OECDs utdanningsdirektør Andreas Schleicher mener de fallende skoleresultatene i OECD-området generelt henger sammen med at mange elever kjeder seg. Schleicher peker på at digitale enheter i mange land har forstyrret læring og gjort både læring og lesing mer overfladisk. Han mener at kvaliteten på elev–lærer-relasjonen har blitt dårligere:

«Vi har sett en trend i retning av at utdanning blir en handelsvare. Elevene blir forbrukere, foreldrene blir en slags klienter og lærerne en form for tjenestetilbydere.»

Det skaper en distanse mellom læreren, eleven og foreldrene som «tar hjertet ut av utdanningen».

En del av dette bildet, sier Schleicher, er en nedgang i foreldrenes støtte til barnas skolegang, for eksempel når det gjelder foreldrenes kontakt med lærere om barnets utvikling.Schleicher, A. (26. februar 2024). Dr. Andreas Schleicher in conversation with Wendy Klopp [videofil]. Youtube. https://www.youtube.com/watch?v=Lvn7VgzbsFM&t=541s Mindretallet av OECD-land som hadde en positiv utvikling i foreldrenes støtte fra 2018 til 2022, viste generelt større stabilitet og fremgang i matematikk. Dette gjaldt særlig for barn fra en svak sosioøkonomisk bakgrunn.

Lærernes jobb med å gi alle elever god undervisning tilpasset den enkelte har med andre ord blitt mer krevende. Her i Norge har politikerne samtidig gjort lærernes rammevilkår dårligere. Lønningene har stagnert etter lønnsløftet ved årtusenskiftet, undervisningstiden har blitt lengre, og arbeidstiden har blitt mindre fleksibel. Tid og rom for å følge opp eleven og familiene på en helhetlig måte, som OECD-direktøren fremhever som viktig, har blitt mindre. Innføringen av skolestart for seksåringene har fratatt barna frilek og dermed trolig svekket deres indre motivasjon og naturlige lærelyst.

Lærerne har riktignok fått mer videreutdanning og kompetanse, som er en viktig forutsetning for god undervisning. Dette løser likevel ikke de grunnleggende problemene med en mer sammensatt elevmasse og trøttere og mindre motiverte elever, sammen med mangel på tid og mulighet til å følge opp den enkelte elev og familie. Innføringen av lærernormen, derimot, der Kristelig Folkeparti fikk gjennomslag for flere lærere for de yngste barna, har gjort tilpasset undervisning noe enklere og læreryrket litt mer attraktivt.

Fra kvantitet til kvalitet

Norge er et av de landene i andel av brutto nasjonalprodukt som bruker mest penger på skolen i OECD-området og klart mest i Norden. Spørsmålet er om man bruker ressursene riktig når skolene mangler lærebøker, lærerne har relativt lav lønn og lærernes arbeidstid er bundet opp i undervisningstid og obligatoriske møter og gir lite rom for oppfølging av den enkelte elev og familie, som er så sentralt for læring.

Mye av pengebruken på skole i Norge skyldes at man har spredt bosetting med mange skoler med ganske få lærere per elev i spredtbygde strøk. Det handler om det distriktspolitiske målet om at det skal være mulig å bo i hele landet.

Samtidig bruker man mye ressurser på å ha ganske lange skoledager i grunnskolen. Elise Djupedal har påpekt at norske barn siden 1996 har fått hele to år lengre skolegang, uten at noen kan vise til økt læringsutbytte.Djupedal, E. F. (2022). På skuldrene til de minste: Grunnskolens timefordeling som verktøy for å skape framtida. Nytt norsk tidsskrift, 39 (1), 29-40. Djupedal mener at OECD må ta sin del av skylden for utviklingen: I 1998 slo de fast at

«Norge hadde et lavt timetall, og at et høyt timetall er en svært betydningsfull innsatsfaktor og kvalitetsindikator i skolen».

Nå er tonen en annen. OECDs utdanningsdirektør Andreas Schleicher understreker at læring ikke avhenger av kvantitet i form av lange skoledager, men kvalitet i læringsopplevelsen. Det er ingen sammenheng mellom lange skoledager og mer læring på tvers av land i OECD-landene, tvert imot. Årsaken er at lange skoledager krever mye ressurser som går på bekostning av kvalitet.Schleicher, A. (2018), World Class: How to build a 21st-century school system, Strong Performers and Successful Reformers in Education, OECD Publishing, Paris.

Norges naboland Finland klarer seg med 23 færre uketimer i grunnskolen og oppnår et høyere læringsutbytte enn i Norge, ifølge internasjonale undersøkelser. Estland, som oppnår de beste PISA-resultatene i Europa, har en skole som er sterkt inspirert av den finske og har om lag samme timetall.

Forslagsstillerne viser til at Kristelig Folkeparti var det eneste partiet som stemte imot seksårsreformen, og som har gått imot alle timetallsutvidelser fra skiftende regjeringer siden 2006. Forslagsstillerne vil foreslå å organisere skolen mer etter hvordan barn lærer og utvikler seg, med førskole for seksåringer med mye frilek og med kortere skoledager som gjør det mulig å heve kvaliteten i den enkelte skoletime. Forslagsstillerne foreslår derfor å redusere timetallet i norsk grunnskole til finsk nivå og samtidig øke SFO-tiden på 1.–4. trinn tilsvarende. Det vil frigjøre om lag 6 mrd. kroner og gi behov for om lag 6 000 færre lærerårsverk.

Regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti har valgt å prioritere å bruke mange milliarder kroner på å gjøre SFO billigere for alle foreldre uansett inntekt. Dersom man i stedet innfører en moderasjonsordning med gratis SFO for husholdninger med inntekt under 2 mill. kroner, kan det offentlige spare rundt 2 mrd. kroner. Forslagsstillerne mener at midlene som i dag brukes på lange skoledager og gratis SFO for foreldre med god råd, i stedet bør brukes på å øke kvaliteten i skolen.

Høyere lærerlønninger

Norske lærere holder høy kvalitet, men mange dyktige lærere slutter, og søkningen til lærerutdanningen er svært lav. Læreryrket må være attraktivt sammenliknet med andre yrker med høy utdanning. Lønn er en viktig del av bildet.

Etter at Stortinget samlet seg om en ekstraordinær lønnspakke for lærerne rundt årtusenskiftet, har lønningene stagnert. I dag er lærerlønningene i grunnskole og videregående bare hhv. 77 og 84 pst. av lønnen til yrkesgrupper med tilsvarende utdanning. Ikke bare er dette mye lavere enn lærerlønningene i Finland på hhv. 92 og 107 pst. og lavest i Norden. Det er også betydelig lavere enn snittet for lærerlønninger i OECD på hhv. 89 og 95 pst. og blant de laveste i hele Europa. Kun i Italia, Hellas, Slovakia og Ungarn tjener lærerne dårligere enn i oljerike Norge.OECD (2023). Education at a glance.

Lykkes man ikke med å gjøre læreryrket attraktivt, risikerer man å miste mange dyktige lærere i skolen i dag og at ambisiøse og faglig sterke studenter velger bort lærerutdannelsen. Det vil koste samfunnet dyrt. Forslagsstillerne mener derfor tiden er inne for et nytt stortingsforlik som øker lærerlønningene. Dersom de økes med 50 000 kroner i snitt per lærer i grunnskolen og videregående skole, vil dette innebære en ekstraordinær bevilgning til kommunene på om lag 7 mrd. kroner.

Mer tid til elever, foreldre og kollegaer

Læreryrket må ikke bare være økonomisk attraktivt, det må være intellektuelt attraktivt. Når OECDs Talent Survey spør unge hvorfor de ønsker å bli lærer, svarer de at de vil bety en forskjell i barns liv. «Vi glemmer ofte dette», sier OECD-direktøren:

«Vi legger vekt på at du skal undervise i 20 timer i matematikk eller historie, men vi gir ikke mulighetene til faktisk å skape relasjoner med elevene, eller å møte deres familier.»

I Finland er lærerlønningene mye lavere enn i Tyskland, men mange flere unge finner vil bli lærere fordi Finland har et mer interessant arbeidsmiljø.

«Læring er ikke en transaksjon, men en sosial og relasjonell opplevelse», sier Schleicher:

«Elever lærer best fra lærere de elsker […] Kvalitet avhenger av å rekruttere, beholde og utvikle dyktige mennesker, og gi disse menneskene gode muligheter til å arbeide utenfor klasserommet. Du vil vite hvem dine elever er, hva de ønsker å bli, du vil være i stand til å støtte dem på deres reise.»

Han understreker betydningen av å investere i rammevilkår som skaper «muligheter for lærere til å gjøre andre ting enn undervisning».

Norske barneskolelærere har den lengste undervisningstiden i Norden med 741 timer årlig i 2021, mot 680 timer i Finland, ifølge OECDs Education at a Glance 2022.Sverige regnes ikke med, fordi der bestemmes undervisningstiden på den enkelte skole. Undervisningstiden til ungdomsskolelærerne er midt på treet i nordisk sammenheng med 663 timer årlig, men også her har Finland prioritert å ha et lavere nivå med 595 timer. Bare på videregående har lærere i Norge færre undervisningstimer enn Finland.

Mye tyder på at lærerne trenger mer tid, blant annet for å skape relasjoner med foreldrene. Andelen elever i skoler i Norge der rektor melder om at minst halvparten av foreldrene på eget initiativ drøfter barnets utvikling med en lærer, har falt fra 19 pst. i 2018 til bare 6 pst. i 2022 – det laveste nivået blant alle 71 land som OECD har data for. OECD-snittet er 29 pst.OECD (2023). PISA 2022 Results (Volume II).

Andelen elever i Norge som sier at foreldrene minst én eller to ganger i uka spør «hvordan var skolen i dag», er heller ikke spesielt høy, 77 pst. Dette er omtrent på OECD-snittet, men lavest i Norden hvis man ser bort fra Island. Dette spørsmålet har større effekt på barnas læring enn foreldrenes inntekt. Som Schleicher sier,

«du kan ikke enkelt forandre folks inntekt, men du kan forandre holdninger vi har.»Schleicher, A. (26. februar 2024). Dr. Andreas Schleicher in conversation with Wendy Klopp [videofil]. Youtube. https://www.youtube.com/watch?v=Lvn7VgzbsFM&t=541s

Også når det gjelder lesing hjemme, er utviklingen negativ, ifølge Forleggerforeningens leserundersøkelse. I 2017 svarte 93 pst. av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 er tallet bare 75 pst.

Læreryrket må bli mer intellektuelt attraktivt, og lærerne må få mer tid til å skape relasjoner med elever og foreldre og til å drøfte undervisningen med kollegaer. Forslagsstillerne foreslår derfor å redusere kontaktlærernes undervisningstid med to timer per uke. Dette vil koste om lag 4 mrd. kroner og gi et behov for rundt 2 000 flere lærerårsverk.

Mer fleksibel arbeidstid

Fleksibilitet til å kunne jobbe hjemmefra eller til å levere eller hente barn i barnehagen er viktig for dagens arbeidstakere. Også på dette punktet sakker lærerne akterut, særlig etter at pandemien har gitt mange arbeidstakere enda større muligheter for fleksibilitet og hjemmekontor. Undervisning krever fysisk tilstedeværelse. Samtidig er det stor variasjon i OECD om lærerne må være på skolen etter undervisningstid.

I mange land står lærerne fritt til å velge om de vil jobbe på skolen eller hjemme etter at undervisningstiden er ferdig. Skandinaviske lærere befinner seg i den andre enden av skalaen, med de strengeste kravene til fysisk tilstedeværelse på skolen. Dette kalles «bundet tid», som på mange skoler er knyttet til obligatoriske møter på skolen. I Norge må lærerne være på skolen i 1 300 timer årlig på barnetrinnet, 1 225 timer på ungdomstrinnet og 1 150 timer på videregående.

Igjen har Finland prioritert annerledes. Der er kravet bare 818 timer tilstedeværelse på barneskolen, 733 timer på ungdomsskolen og 686 timer på videregående. Regjeringen i Storbritannia har signalisert at den vil gi lærerne større mulighet til å forberede timer og planlegge undervisning hjemme i stedet for å måtte være på skolen.«English kids are back in school. What about the teachers?». The Economist, 2. september 2024.

Forslagsstillerne vil gi lærerne økt fleksibilitet for å gjøre yrket mer attraktivt og lettere å kombinere med familieliv. Forslagsstillerne foreslår å redusere bundet tid med minst 25 pst., slik at lærerne i større grad kan velge om de vil jobbe på skolen eller hjemme.

Førskole med frilek for seksåringene

Evalueringen av seksårsreformen viser at seksåringene har fått mindre frilek og mer bokstavlæring. Både lærere og elever savner leken. Noen mener dette ikke er et problem, og viser til en studie som indikerer at barn som starter tidlig i førsteklasse med bokstavlæring, blir bedre lesere i slutten av første klasse. Det er ikke overraskende, spørsmålet er hvordan det går når barna blir eldre.

OECD trekker frem en studie fra New Zealand som sammenligner barn som begynte formell lese- og skriveopplæring ved fem eller syv års alder. Da barna var blitt elleve år, var det ingen forskjell i leseferdigheter mellom de to gruppene, men barna som startet da de var fem, utviklet mindre positive holdninger til lesing og viste mindre leseforståelse enn barna som startet da de var syv.

En annen studie OECD viser til, så på elever i slutten av sitt sjette skoleår. Elevene som hadde gått i faglig orienterte barnehager, oppnådde betydelig lavere karakterer på skolen enn de som hadde gått i barnehager preget av barnestyrt lek. OECD konkluderer med at det ikke finnes noe faglig grunnlag for tidlig skolestart:

«Tvert imot, en stor mengde funn peker på den avgjørende betydningen av barnestyrt frilek i små barns utvikling.»

Kristelig Folkeparti var imot skolestart for seksåringene fordi leken hører barndommen til. Den gir barna glede, utvikling og læring. Leken er små barns foretrukne læringsform og har stor betydning for hjernens utvikling. Frilek er avgjørende for å lære seg å ta beslutninger, løse problemer, utøve selvkontroll og følge regler. Lek er nødvendig for å lære og få seg venner og løse konflikter.

Barnas indre motivasjon utvikles gjennom frilek og gjør dem bedre i stand til å ta imot den formelle læringen utover i skoleløpet. Seksårsreformen har fratatt seksåringene mye av frileken og gjort at de har mistet noe av sin naturlige utvikling som lærerlystne og nysgjerrige mennesker. Da er det kanskje ikke rart at man ser en økning i ADHD-diagnoser og skolevegring og et fall i motivasjon og læring?

Forslagsstillerne viser til at Kristelig Folkeparti vil innføre førskole for seksåringene og ha skolestart først ved fylte syv år, slik Danmark og Finland har, jf. Representantforslag 106 S (2022–2023). Som i Finland skal barnets egne behov og interesser danne grunnlaget for pedagogikken, og det skal være mye tid til frilek og fysisk aktivitet inne og ute. (Ikke mindre viktig er det å beholde frileken i barnehagene og avvise forslag om flere voksenstyrte aktiviteter, såkalt «veiledet lek», som vil gå på bekostning av frileken.)

En slik omlegging er viktigere enn noen gang fordi frileken er kraftig truet utenfor skoletiden av skjerm, voksenstyrte fritidsaktiviteter og frykt for risikolek. Når forskere spør barn om hva som gir dem mest glede, svarer de frilek, enten de er i barnehagealder eller i 6–8-årsalderen.

Spørsmålet om lek handler også om verdier. Hva er en god barndom? Hvordan kan man gi barn glede og tro på seg selv? Lærere og foreldre gjør så godt de kan for at barna skal trives og lære, men det er grenser for hva de kan få til når skolen ikke er tilpasset barna. Forslagsstillerne vil gjøre skolen klar for barna, ikke barna klare for skolen.

Flere trykte lærebøker

At skolene i et av verdens rikeste land opplever en lærebokkrise, er oppsiktsvekkende. Handlingsregelen sier at man skal prioritere kunnskap, men likevel mangler skolene lærebøker. Norge er sammen med Costa Rica, Latvia og Montenegro de eneste landene i PISA hvor rektorer melder om større knapphet på læremidler fra 2018 til 2022. Ingen trenger å lure på at dette bidrar til lesekrisen blant norske barn. Det trengs et milliardbeløp til innkjøp av trykte bøker og til skolebibliotekene, slik Danmark og Sverige har vedtatt, og slik representanter fra Kristelig Folkeparti tidligere har foreslått, jf. Representantforslag 92 S (2023–2024) om en satsing på trykte lærebøker og en bedre og mer målrettet bruk av digitale læremidler.

Dernest må regjeringen sørge for at kommunene faktisk kjøper inn trykte bøker til skolene. Til lesing er dette særlig viktig, fordi lesing av trykte bøker gir større leseforståelse og mer leseglede enn lesing av digitale bøker.

En av de mest omfattende analysene som sammenfatter resultater fra 54 studier fra mange land, konkluderer med at lesing på skjerm gir elevene dårligere leseforståelse enn lesing på papir. Skjermulempen tilsvarer om lag to tredjedeler av estimert årlig vekst i leseforståelse for grunnskoleelever.Delgado, Pablo et al. (2018). «Don't throw away your printed books: A meta-analysis on the effects of reading media on reading comprehension», Educational Research Review, Volume 25. november 2018.

Det er all grunn til å tro at skjermulempen gjør seg gjeldende i Norge, ettersom landet er på OECD-toppen i bruk av digitale enheter i timene. To av tre elever i norsk skole blir distrahert av bruk av digitale enheter i noen eller flere av timene, ifølge PISA 2022. Elevene som blir forstyrret, får et læringstap som tilsvarer trekvart skoleår.

35 pst. av skolene har hovedsakelig digitale læremidler i dag, til tross for at bare 3 pst. av lærerne ønsker at det skal være slik, ifølge Utdanningsforbundets undersøkelse. Forslagsstillerne vil at lærerne skal få tilbake den pedagogiske friheten til å velge mellom trykte bøker og digitale læremidler. Dessuten vil forslagsstillerne innføre mobilforbud i skoletiden, fordi alt tyder på at det reduserer mobbing og gir mer læring og fysisk aktivitet, jf. Representantforslag 25 S (2023–2024).

Omleggingen som er foreslått her, handler ikke først og fremst om å bruke mye mer midler i skolen, men om å bruke eksisterende ressurser på en mer effektiv måte, å vri ressursene fra kvantitet til kvalitet.

Innsparingen i form av kortere skoledag (om lag 6 mrd. kroner) og behovsprøving av gratis deltidsplass på SFO (rundt 2 mrd. kroner) tilsvarer langt på vei kostnaden ved høyere lærerlønninger (om lag 7 mrd. kroner) og færre undervisningstimer for kontaktlærere (ca. 4 mrd. kroner). Læreboksatsingen (1,5 mrd. kroner) kommer i tillegg. Summen av friske midler som kreves for disse endringene, er liten sammenliknet med gevinsten og er i tråd med handlingsregelens prioritering av kunnskap.

Endringene vil gi et redusert behov for lærere på om lag 4 000 årsverk netto. Forslagsstillerne viser i den forbindelse til at det ifølge Utdanningsforbundet er om lag 12 000 årsverk i skolen som utføres av personer uten lærerutdanning, og det er mange lærere som skal gå av med pensjon fremover.

Hjertet må tilbake i skolen. Lærerne må få mer tid til å se elevene og foreldrene og lære dem å kjenne. Det vil styrke læringen. Høyere lærerlønn, mer tid utenfor klasserommet og mer fleksibel arbeidstid vil gjøre læreryrket mer attraktivt. Dermed blir det lettere å rekruttere og beholde dyktige lærere.

Seksåringene trenger en førskole med mye frilek og en pedagogikk basert på den enkeltes interesser og evner. Det vil gi dem glede og mestring her og nå og indre motivasjon og lærelyst utover i skoleløpet som vil gi mer læring og mindre frafall. I resten av grunnskolen vil kortere skoledager gi mer tid til frilek etter skoletid. Flere trykte lærebøker vil gi barna bedre leseforståelse, mer leseglede og færre forstyrrelser.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen fremme forslag om 23 færre uketimer i grunnskolen.

• Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å erstatte dagens 12 timers gratis SFO for alle med en behovsprøvd ordning forbeholdt husholdninger med inntekt under 2 mill. kroner.

• Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en bevilgning over kommunerammen til en ekstraordinær lønnspakke i tillegg til de ordinære lønnsoppgjørene på 50 000 kroner i økt lønn for alle lærere.

• Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en reduksjon i undervisningstiden for kontaktlærere med to klokketimer per uke.

• Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gi lærerne mer fleksibilitet og redusert krav til tilstedeværelse på skolen utenom undervisningstid ved å redusere såkalt bundet tid med minst 25 pst.

• Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre førskole for seksåringene med mye frilek og pedagogikk basert på den enkelte elevs interesser og behov, med start i 1. klasse først for syvåringene.

• Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en betydelig satsing på trykte lærebøker i skolen og sikre at kommunene faktisk kjøper inn bøkene, for å bedre elevenes leseforståelse og leseglede og redusere forstyrrelser fra digitale læremidler.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har uttalt seg om forslagene i brev av 8. januar 2025. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen har invitert til å gi skriftlige høringsinnspill i saken. Høringsinnspillene er tilgjengelige på sakens side på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Linda Hofstad Helleland og Kari-Anne Jønnes, fra Senterpartiet, Eivind Drivenes og fungerende leder Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, John-Peder Denstad, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.

Komiteen ønsker å fremheve betydningen av en god skole hvor elever både lærer og trives. De første årene i grunnskolen er avgjørende for barn og bør tilpasses deres kapasitet for læring og behov for lek. Læreren er den viktigste enkeltfaktoren i skolen, og det er derfor nødvendig å satse på gode rammer som gjør det mulig for lærerne å utføre jobben sin på best mulig måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet merker seg at forslaget løfter frem og omtaler en rekke temaer som også disse medlemmer mener er viktige. Dagens skole er god, men ambisjonene må alltid være at den kan bli bedre. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har allerede iverksatt flere tiltak for å snu de negative trendene.

Disse medlemmer vil spesielt trekke frem Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole som et taktskifte som setter en ny retning for norsk skole. Målet er at alle elever skal få en trygg og inspirerende skolestart samt en lærerik og utviklende utdanning som forbereder dem på voksen- og arbeidslivet. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har allerede prioritert kompetanseheving for lærere, etter- og videreutdanning for andre yrkesgrupper i skolen samt økte bevilgninger til trykte lærebøker, utstyr og arealer tilpasset en mer praktisk og variert undervisning.

Komiteens medlemmer fra Høyre er bekymret for de fallende resultatene i skolen, at motivasjonen går nedover, og at det er mer uro og bråk i klasserommet. Samtidig er det en utfordring at for mange lærere forlater læreryrket, og at for få søker seg inn til lærerutdanningen. Disse medlemmer gikk derfor til valg på en ungdomsskolereform, for å sørge for en mer praktisk og utforskende ungdomsskole hvor elevene i større grad opplever mestring og læringsglede. En viktig del av Høyres ungdomsskolereform var også hvordan en kan sørge for bedre tilpasset undervisning til den enkelte elev, samtidig som en løfter frem betydningen av skoleeierskap og den rollen de har for å skape en god skole.

Disse medlemmer viser til at læreren er den viktigste enkeltfaktoren for en elevs læring. Læreren er avgjørende for å lykkes med en god skole som både danner og utdanner, og læreren er lederen i klasserommet. Disse medlemmer mener det er en utfordring at lærerens autoritet i dag utfordres av flere krav og stadig flere oppgaver. Disse medlemmer ga derfor sin tilslutning til Venstres forslag om å utrede kontaktlærerrollen med mål om å forbedre lærernes arbeidshverdag, jf. Dokument 8:174 S (2023–2024), Innst. 114 S (2024–2025).

Disse medlemmer mener det er viktig å styrke laget rundt læreren og eleven, og at det er skoleeiers ansvar å bidra til at lærerne har en god arbeidshverdag med nok tid til undervisning, planlegging og oppfølging av elevene. Det er videre skoleeiers ansvar å legge til rette for at læreren kan utøve sin rolle på en god og hensiktsmessig måte. Disse medlemmer peker på at for mange lærere i dag opplever at oppgavene øker i omfang. I tillegg er det stadig flere elever som trenger hjelp og støtte fra sosialfaglig kompetanse. Disse medlemmer viser til at elever er ulike og har ulike behov. Høyres mål er at alle elever skal oppleve mestring og læringsglede og få oppfylt sitt potensial til fulle. Disse medlemmer viser til viktigheten av flere yrkesgrupper i skolen, og at det vil være av stor betydning for lærerens mulighet til å utøve lærerrollen og å bruke tid på planlegging, undervisning og oppfølging, samtidig som en bredde av kompetanse i skolen vil styrke oppfølgingen av elevene betraktelig. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett, hvor det er prioritert midler for å styrke laget rundt læreren og eleven. Det gir elevene flere trygge voksne å spille på og frigjør tid for lærerne til å drive god undervisning.

Disse medlemmer mener det må være attraktivt å være lærer, slik at de beste lærerne blir i klasserommet. Derfor vil disse medlemmer gjeninnføre karriereveier, som for eksempel lærerspesialistordningen. Disse medlemmer viser til at den typen ordninger vil gi mulighet for mer ansvar og økt lønn. Lærerspesialistordningen var et populært og etterspurt tiltak i skolesektoren. Da regjeringen Støre avviklet ordningen i 2021, var det med lovnad om en alternativ ordning. Dette løftet er fortsatt ikke innfridd. I mellomtiden har lærerne stått uten reelle karriereveier i snart fire år. Disse medlemmer mener dette representerer tapte muligheter for å styrke læreryrkets status og utviklingsmuligheter. Disse medlemmer viser til at Høyre har prioritert dette i alle sine alternative budsjetter.

Disse medlemmer peker på at regjeringen Støres største skolesatsing etter endt regjeringsperiode vil være nesten 5 mrd. kroner som er gitt til et grunnskoletillegg som premierer skolebygg foran kvalitet og innhold. Disse medlemmer viser til at Høyre i sine alternative budsjettforslag har omprioritert disse midlene til kvalitet og innhold i skolen, og at det er viktig å ha tillit til at skoleeier gjør fornuftige prioriteringer tilpasset lokale behov.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener det er flere gode innspill i representantforslaget. Elevenes prestasjoner og trivsel, læringsmiljø, lærersituasjonen og flere andre områder på skolefeltet har fått økt oppmerksomhet de siste årene, og det er mye som bør gjøres bedre. Dette krever vilje til nytenking og endringsvilje både hos skolepolitikere, byråkrater og skolefolk.

Dette medlem er skeptisk til å endre antall timer i skolen, men mener det bør være en viss fleksibilitet på området, som skolene kan regulere selv. Dette medlem har også sympati med tanken om mer frilek for de yngste elevene og mer bruk av tradisjonelle, trykte skolebøker. Dette medlem mener videre at både SFO, lønninger, arbeidstider og lignende for lærere er områder som er verdt å vurdere i tiden fremover. Intensjonen i representantforslaget er god, men dette medlem mener at kostnader og effekter av de ulike forslagene må vurderes nærmere, og støtter av den grunn ikke selve representantforslaget.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt er einige med forslagsstillarane om at det er naudsynt med store omstillingar i den norske skulen for å leggja til rette for at elevar både trivst og kan oppnå sitt fulle potensial. Skulen av i dag er for teoritung, og lærarane har for lite tid og for få kollegaar til å kunna gi kvar elev den merksemda og oppfølginga eleven treng. Det har også dei seinare åra vore ei utvikling der både mobiltelefonar og digitale læremiddel har forstyrra undervisninga og fortrengt dei trykte læremidla. Til dømes er det skular som i dag er nærmast heildigitale. Desse medlemene fryktar at dette går ut over konsentrasjonen og læringa til elevane, slik det mellom anna er peika på i NOU 2024: 20 Det digitale (i) livet – Balansert oppvekst i skjermenes tid.

Færre uketimer

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, mener at en reduksjon i antall undervisningstimer må vurderes grundigere før det konkluderes. Det er også et betydelig handlingsrom for hvordan undervisningstimene fylles. En mer praktisk og aktiv undervisning gir en variert skolehverdag, og hvordan timene brukes, er derfor et sentralt perspektiv. Med den nye opplæringsloven er det lokale handlingsrommet utvidet, noe som gir skolene større frihet til å tilpasse undervisningen etter elevenes behov.

Komiteens medlemmer fra Høyre er skeptiske til å redusere antall uketimer i skolen. I stedet bør fokuset rettes mot hvordan undervisningen kan tilrettelegges bedre for å engasjere og motivere alle elever. Disse medlemmer viser til at både tilpasset opplæring og nivådeling bør anvendes i større grad for å nå dette målet.

Medlemen i komiteen frå Raudt er einig med forslagsstillarane i at utvikling i timetalet i grunnskulen må diskuterast. Denne utviklinga har nærmast gått føre seg utan ein tydeleg debatt eller evaluering. Forskar Elise Djupedal har vist korleis dagens elevar går heile to skuleår lengre i grunnskulene enn ein elev på midten av 1990-talet gjorde. Det er derimot ikkje klart i forskinga om denne utviklinga har bidrege til at elevane lærer meir.

Denne medlemen er opptatt av at skulen skal organiserast slik at alle elevar kan lukkast og kjenna meistring. Som forslagsstillarane peiker på, har også utdanningsdirektøren i OECD, Andreas Schleicher, understreka at det er kvaliteten på læringa, ikkje kvantitet i form av skuletimar, som er det avgjerande. Dette kan ein mellom anna også sjå på læringsresultata i til dømes Finland, der elevane har 23 færre veketimar enn i Noreg. Det er også viktig å understreka at det ikkje er samanheng mellom lange skuledagar og meir læring blant OECD-landa.

På denne bakgrunn fremjar denne medlemen følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa fremja forslag om å redusera talet på veketimar i grunnskulen, med mål om å harmonisera det med nivået i Finland.»

Gratis skolefritidsordning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, er sterkt kritiske til forslaget om å avvikle ordningen med 12 timer gratis SFO for 1.–3. trinn. At alle barn får mulighet til å delta, styrker SFO som en inkluderende ordning og en felles arena. I tillegg åpner en videreutvikling av SFO for nye muligheter til å organisere skoledagen på en mer helhetlig måte. Disse medlemmer vil understreke betydningen av universelle velferdsordninger i et inkluderende samfunn.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det er viktig at tilbudet i SFO holder høy kvalitet, og at de som trenger støtte, får dette. Disse medlemmer mener regjeringens politikk på dette området er lite målrettet. Støtteordninger bør innrettes mot familier som faktisk trenger økonomisk hjelp, heller enn å være universelle gratisordninger.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt meiner at SFO er ein viktig fellesarena der barn kan utfolda seg og gjennom leik utvikla seg sosialt. Det er difor bra at det nå er fleire som får delta, gjennom at regjeringa har løyva pengar til gratis SFO. Utfordringa i SFO er mangelen på nok tilsette. Med gratis SFO har fleire valt å nytta seg av tenesta, utan at det har vore den nødvendige auken i talet på tilsette. Dette går utover både barna, som ikkje får den oppfølginga og rettleiinga dei har behov for, og dei tilsette, som slit seg ut for å demma opp for at dei har for få kollegaar.

Desse medlemene vil også visa til at universelle velferdsgode, som treff alle uavhengig av inntekt, er med på å skapa oppslutnad om tilboda. Ei større grad av såkalla «behovsprøving» vil kunna svekkja denne oppslutnaden. Difor støttar ikkje desse medlemene forslaget om behovsprøvd gratis SFO.

Ekstraordinær lønnspakke

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, vil påpeke at det er representanter fra partene, altså arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, som drøfter og forhandler om lønns- og arbeidstidsspørsmål for lærerne. Dette vil ikke flertallet utfordre.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt meiner det er heilt sentralt at spørsmål om løn blir avgjort mellom partane i trepartssamarbeidet. Det er viktig å ikkje redusera problemet knytt til rekruttering til berre eit spørsmål om løn, men å ta det høge presset lærarar opplev i arbeidskvardagen, på alvor. Det er meir samansett og handlar også om kvardagen til læraren, som har blitt stadig meir byråkratisert gjennom auka krav om rapportering, det handlar om å sikra at lærarstudentane får nok tid i praksis og blir godt kjende med yrket tidleg i studieløpet, og at læraren får vera autoriteten i klasserommet.

Medlemen i komiteen frå Raudt vil også visa til at lærarane ved fleire høve har streika for betre løn, og at desse streikane har blitt brote av gjennom tvungen lønsnemnd. Etter lærarstreiken hausten 2021 fremja Raudt eit representantforslag om å sikra reell streikerett. I Innst. 27 S (2022–2023), jf. Dokument 8:144 S (2021–2022), var det ingen andre parti som støtta Raudt sine forslag.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt vil visa til kunnskapsoppsummeringa frå Universitetet i Stavanger, som er omtalt i høyringsinnspelet frå KS, der det går fram at:

«Det aller viktigste arbeidet med å beholde lærere i barnehage og skole foregår i barnehagen og skolen. Arbeidsmiljø, opplevelse av kommunikasjon med og støtte fra ledelse, godt kollegaskap, opplevelse av mestring og glede i å være sammen med barn og elever er alle faktorer som gjør at lærere blir i jobben.»

Desse medlemene viser også til høyringsinnspelet frå KS, der dei understrekar behovet for ein styrka kommuneøkonomi. KS viser også til Utdanningsdirektoratet si utspørjing av skuleleiarar og kommunar våren 2024, der det kom fram at det viktigaste tiltaket for å halda på lærarar er å avlasta oppgåver gjennom til dømes fleire miljøarbeidarar.

Medlemene i komiteen frå Raudt vil visa til at Raudt i sitt alternative statsbudsjett for 2025 har føreslått 73 mill. kroner til fleire miljøarbeidarar og spesialpedagogar.

Redusert undervisningstid for kontaktlærer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at kunnskapsministeren i sin uttalelse påpeker at det er representanter for partene som drøfter og forhandler lønns- og arbeidstidsspørsmål for lærerne, og at disse partiene mener det ikke vil være formålstjenlig å innføre nasjonale krav til lærerens undervisningstid eller planfestet arbeidstid. Det har også vært initiativer på dette området før, og senest for to år siden forhandlet lærerorganisasjonene og KS seg fram til en ny arbeidstidsavtale der ressursene til kontaktlærer ble styrket. Dette er et eksempel på at partene viser at de er opptatt av lærernes arbeidsforhold og sammen kommer fram til løsninger.

Disse medlemmer viser til at partene har et ansvar for at dette fortsatt vil være tema i deres forhandlinger om arbeidstid for lærere, og har tillit til at partene ivaretar dette. Kommunene kan også etablere lokale rammer ut over minstesatsene som gjelder i arbeidstidsavtalen, og skolene er ulike når det gjelder størrelse, elevgrunnlag og ressurssituasjon. Lokale skolemyndigheter må derfor ta et selvstendig ansvar for å legge til rette for gode arbeidsvilkår for sine lærere, tilpasset rammene i egen kommune.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt meiner at det er avgjerande å sikra god tid til å utøva kontaktlærarfunksjonen. Dette er blant dei tilsette i skulen som er tettast på kvar einskilde elev, og som best kjenner den faglege og sosiale utviklinga til elevane. Samstundes er kontaktlæraren pressa av fleire faktorar – mellom anna for låg bemanning, manglande støttefunksjonar, undervisningstid og ekstraoppgåver som blir lagde på læraren i samband med rapportering. Resultatet er at kontaktlæraren manglar tid til å oppfylla den viktigaste funksjonen sin.

Desse medlemene meiner at det er dei konkrete utfordringane som pressar tida til kontaktlæraren som må adresserast. Dette kan gjerast gjennom til dømes å kutta ned på det stadig aukande rapporteringskravet som lærarar blir pålagde i skulen, eller gjennom å styrka bemanninga og ta ned undervisningstida til kontaktlærarar.

Desse medlemene vil visa til forslaget fremja av Raudt og Sosialistisk Venstreparti i Innst. 114 S (2024–2025), jf. Dokument 8:174 S (2023–2024), der det blei etterlyst ei utgreiing som skulle visa korleis ein best kunna frigjera meir tid til kontaktlærarar slik at dei får oppfylt kontaktlærarfunksjonen. Under votering fekk forslaget berre støtte frå forslagsstillarane og Miljøpartiet Dei Grøne.

Medlemen i komiteen frå Raudt vil også visa til at Raudt i sitt alternative statsbudsjett for 2025 har føreslått 465 mill. kroner for å tilsetta fleire lærarar i skulen med mål om å frigjera meir tid til mellom anna kontaktlærarar.

På denne bakgrunn fremjar denne medlemen følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa fremja forslag om å redusera undervisningstida til kontaktlærarar med 2 klokketimar per veke.»

Redusert «bundet tid»

Medlemen i komiteen frå Raudt meiner at regulering av bunden tid skal vera opp til partane å avgjera, men støttar likevel Utdanningsforbundet sitt høyringsinnspel om at meir fleksibilitet kan gjera læraryrket meir attraktivt, og at reduksjon i bunden tid kan vera eit slikt grep.

På denne bakgrunn fremjar denne medlemen følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa gå i dialog med partane i arbeidslivet med mål om å redusera bunden tid med inntil 25 pst. og slik skapa meir fleksibilitet for lærarane.»

Førskole for seksåringene

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er svært opptatt av å skape en god start på skoleløpet for alle barn. I trygge og gode rammer skal barn introduseres til skolen gjennom læring og lek. Tid og rom for lek, både organisert og uorganisert, er viktig i førsteklasse. Det er fremlagt en rapport om førsteklasse som skal være en del av debatten om hvordan skolen skal utvikle seg, jf. «Klasserommets praksisformer 20 år etter – en evaluering av seksårsreformen», OsloMet 2024. Faktagrunnlaget bidrar til å styrke kunnskapen til skoleeier, rektor og lærere om hvordan dagens skole gjennomføres. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har også nedsatt et utvalg som skal se stort på skolen og hvordan den må utvikle seg for å svare på morgendagens utfordringer. Grunnlaget for å se videre på hvordan førsteklasse skal organiseres, er altså godt for dette utvalget.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det vil være uheldig å innføre førskole igjen. Disse medlemmer viser til at da Reform 97 («seksårsreformen») gjorde det obligatorisk for seksåringene å starte på skolen i et førskolelignende program som vektla frilek, fantes det lite informasjon om hva elevene faktisk lærte, og det var uklare faglige mål. Disse medlemmer viser til at man på begynnelsen av 2000-tallet fikk mye dokumentasjon om store forskjeller i læringsutbytte, mye uro og bråk i klasserommet og at for mange barn slet med grunnleggende lesing og regning. Ulikhetene elevene hadde med seg hjemmefra, ble i stor grad reprodusert på skolen.

Disse medlemmer viser videre til Kunnskapsløftet, som kom i 2006, med mer fokus på god lese- og skriveundervisning, og mener det var en riktig snuoperasjon. Mye tyder på at den har vært viktig for å gi flere barn like muligheter. Disse medlemmer viser til professor og senterleder ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking på Universitetet i Stavanger (UiS), Kjersti Lundetræ, som har fremhevet at det er elever som har lave leserelaterte ferdigheter ved skolestart, som vinner mest på at man introduserer bokstaver tidlig, og gutter har større fremgang enn jenter i første klasse. Disse medlemmer mener dermed at de som taper mest på en ustrukturert skolehverdag med mindre fokus på lesing og skriving, er elever med lærevansker og elever fra ressurssvake hjem.

Disse medlemmer viser til at barn både lærer og utvikler seg gjennom lek, og at lek og læring ikke står i motsetning til hverandre. Disse medlemmer er opptatt av den pedagogiske praksisen i de første skoleårene og hvordan elevene opplever denne tiden. Disse medlemmer viser videre til at førsteklassinger er ulike, og at mange barn ikke er modne nok til å sitte i ro ved en pult, ta imot beskjeder eller følge tavleundervisning. Læringsformen i skolen må derfor være tilpasset elevenes alder og behov. Skolehverdagen til de minste skal bestå av både frilek og lekbaserte aktiviteter i tillegg til variert og utforskende undervisning, noe det er rom for i dagens læreplaner, og som kommunene allerede viser at de faktisk bruker.

Disse medlemmer viser til at Høyre i regjering gjorde det lettere for foreldre å utsette skolestart om det er riktig for deres barn. Disse medlemmer viser videre til de nye læreplanene (Fagfornyelsen), som gir mer rom for lek, undring og utforskning for de yngste elevene. Det er også bedre sammenheng mellom rammeplanen for barnehagen og læreplanene i skolen.

Disse medlemmer viser videre til den nye femårige lærerutdanningen, hvor temaer som lek, begynneropplæring og kreativ læring er fremhevet, og at lærerstudenter nå skal ha praksis i barnehagen. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Solberg innførte en plikt for skole og barnehage til å samarbeide om en trygg overgang for alle førsteklassinger. Disse medlemmer er tydelige på at dersom alle barn skal få like muligheter, må dyktige lærere også få drive god lese- og skriveundervisning. Disse medlemmer understreker at det ikke er noen motsetning mellom skoleglede, bokstavlæring og lek.

Medlemen i komiteen frå Raudt viser til at Raudt ønskjer å reversera seksårsreforma. OsloMet har evaluert innføringa av seksårsreforma og peiker på at det i første klasse i dag er meir jobbing med fag og strukturert og meir bokstavlæring, samtidig som det er mindre høgtlesing, mindre frileik og færre leikesoner i klasseromma. Denne medlemen er overtydd om at denne utviklinga ikkje har vore til det beste for ungane, og meiner at det ikkje er i tråd med ambisjonane då seksårsreforma blei innført.

På denne bakgrunn fremjar denne medlemen følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa fremja forslag om å innføra førskule for seksåringane med mykje meir frileik og pedagogikk basert på interessene og behova til den einskilde elev, med start i førsteklasse først for sjuåringar.»

Trykte lærebøker

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet deler forslagsstillernes ambisjon om flere trykte lærebøker i skolen. Derfor er det gledelig at et flertall på Stortinget, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har vedtatt ekstrabevilgninger for innkjøp av bøker. Totalt har det kommet 415 mill. kroner til dette formålet. Disse medlemmer ønsker også å tydeliggjøre forventningene til skoleeier om å også selv prioritere dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å sikre at skolene har reell valgfrihet og kan velge de læremidlene som gir best læringsutbytte for elevene. Det er viktig at det er tilgjengelige læremidler i skolen, både digitale læremidler og bøker. Disse medlemmer viser til tidligere innspill fra partene i utdanningssektoren som peker på at det er store forskjeller i behov for læremidler i skolen, enten det er digitale læremidler eller bøker.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er bra at regjeringen prioriterer mer penger til bøker i skolen, men trekker frem innspill til statsbudsjettet for 2025 fra Den norske Forleggerforening, hvor de skrev at på tross av økte bevilgninger har innkjøpet gått ned. Forleggerforeningen foreslo at ekstrabevilgninger innrettes som en tilskuddsordning med egenandel, og viste til at dette er en velutprøvd og god modell, som kan rulles ut raskt. «Den teknologiske skolesekken» var en slik tilskuddsordning, hvor skolene fikk refundert en prosentandel av sine kostnader for innkjøp av digitale læremidler, forvaltet av Utdanningsdirektoratet. Disse medlemmer mener at regjeringen bør vurdere denne type innretning på de ekstra midlene som gis til lærebøker, for å sikre at skolene faktisk får flere bøker.

Disse medlemmer støtter ikke forslagene som er fremmet.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt deler forslagsstillarane sitt engasjement for fleire trykte læremiddel i skulen. Utviklinga i leseferdigheiter og eksplosjonen i digitale læremiddel må sjåast i samanheng.

Medlemen i komiteen frå Raudt meiner det er eit problem når lærarar ikkje har tilgang til fysiske lærebøker, og difor føreslo Raudt i sitt alternative statsbudsjett ein pakke som skulle gi alle elevar i grunnskulen ei ny lærebok. Dette handlar om å sikra lærarar reell metodefridom, sikra at elevane får læremidlar som fremjar konsentrasjon, og sikra at foreldre kan følgja med på barna si undervisning gjennom læreboka som blir med heim. Som forslagsstillarane viser til, har 35 pst. av skulane hovudsakleg digitale læremiddel i dag, sjølv om berre 3 pst. av lærarane ønskjer at det skal vera slik.

Denne medlemen viser vidare til Raudt sine merknader og forslag ved behandlinga av Representantforslag om et lærebokløft og mindre og bedre regulert skjermbruk i skolen, Dokument 8:92 S (2023–2024), jf. Innst. 263 S (2023–2024).

På denne bakgrunn fremjar denne medlemen følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa fremja forslag om ei betydeleg satsing på trykte lærebøker i skulen og sikra at kommunane faktisk kjøper inn bøkene, for å betra elevane si leseforståing og leseglede og redusera forstyrringar frå digitale læremiddel.»