Representantforslag om et folkepanel for å vurdere EU-medlemskap

Det er over 30 år siden forrige gang det norske folk i 1994 fikk stemme over norsk EU-medlemskap. Siden da har Norge vært tilknyttet Den europeiske union (EU) gjennom EØS-avtalen. Avtalen gir Norge tilgang til EUs indre marked, men uten formell stemmerett eller deltakelse i de organene der reglene blir utformet. Samtidig har Norge gjennom EØS, Schengen og annen tilpasning blitt stadig tettere integrert i EUs regelverk og institusjoner.

I lys av økende geopolitisk uro, krig i Europa, trusler mot internasjonal rettsorden og EUs forsterkede rolle som utenriks-, klima- og sikkerhetspolitisk aktør aktualiseres spørsmålet om hvorvidt Norge bør søke fullt medlemskap i EU. Et flertall i befolkningen ønsker nå en ny avstemning om norsk EU-medlemskap. Samtidig er det bred erkjennelse av at spørsmålet fortsatt er konfliktfylt, og at befolkningen er delt.

For å oppnå en EU-debatt som er mest mulig opplyst og kunnskapsbasert, vil det være nyttig med et supplement til kampanjene fra nei- og ja-siden og argumentasjonen til de politiske partiene. Et folkepanel er en demokratisk arena som gjør det mulig å diskutere EU-spørsmålet i en grundig og respektfull ramme og bidra til opplysning av debatten.

Et nasjonalt folkepanel – også kalt en «minioffentlighet» – representerer en alternativ demokratisk modell som bygger på grundig samtale og utforskning av ulike sider av en sak. Et slikt råd, sammensatt av et tilfeldig utpekt og representativt utvalg borgere, kan diskutere Norges forhold til EU med tilgang til balansert og kunnskapsbasert informasjon. Internasjonale erfaringer viser at folkepaneler fremmer dialog, respekt for ulike syn og økt forståelse for kompliserte samfunnsspørsmål. Blant annet har slike prosesser blitt brukt i Irland i forbindelse med grunnlovsendringer og i Norge i forbindelse med bærekraftig forbruk.

Etablering av et norsk folkepanel om EU-medlemskap vil gi et viktig kunnskapsgrunnlag og en demokratisk forankring for videre politisk behandling og eventuell folkeavstemning.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen etablere et folkepanel med mandat til å vurdere Norges forhold til EU og komme med anbefalinger om fremtidig tilknytning, herunder muligheten for fullt medlemskap. Folkepanelets arbeid skal ikke være til hinder for å starte forhandlinger med EU, og dersom det igangsettes forhandlinger om norsk medlemskap i EU, skal folkepanelet løpende gi sine råd i forbindelse med disse forhandlingene.

• Stortinget ber regjeringen sørge for at et folkepanel etablert for å vurdere EU-medlemskap, består av et representativt utvalg av norske borgere, trukket tilfeldig med vekt på geografisk, demografisk og sosial balanse. Deltagerne skal kompenseres slik at de ikke taper økonomisk på å delta.

• Stortinget ber regjeringen sikre at et folkepanel etablert for å vurdere EU-medlemskap, får tilgang til balansert og forskningsbasert informasjon fra ulike perspektiver, inkludert innledninger fra både tilhengere og motstandere av EU-medlemskap, samt fra fagfolk innen relevante områder.

• Stortinget ber regjeringen legge til rette for at et folkepanel etablert for å vurdere EU-medlemskap, har tilstrekkelig tid og ressurser til å diskutere temaet grundig, med mulighet for arbeid i grupper og plenum, samt veiledning fra fasilitatorer.

• Stortinget ber regjeringen sørge for at arbeidet til et folkepanel etablert for å vurdere EU-medlemskap, er transparent, med åpen tilgang til møteplaner, bakgrunnsmateriale og ekspertinnlegg, slik at offentligheten kan følge prosessen.

• Stortinget ber regjeringen sikre at folkepanelet utarbeider en offentlig sluttrapport som sammenfatter funn, vurderinger og anbefalinger knyttet til Norges tilknytning til EU.

• Stortinget ber regjeringen sørge for at prosessen med et folkepanel etablert for å vurdere EU-medlemskap, evalueres i etterkant av et uavhengig forskningsmiljø, med tanke på legitimitet, læringsutbytte og overføringsverdi til andre komplekse samfunnsspørsmål.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Even Eriksen, Nils-Ole Foshaug, Steinar Krogstad og Agnes Nærland Viljugrein, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schie Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune, Ola Borten Moe og Trygve Slagsvold Vedum, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, og uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Rasmus Hansson og Sigrid Zurbuchen Heiberg om å etablere et folkepanel med mandat til å vurdere Norges forhold til EU og komme med anbefalinger om fremtidig tilknytning, herunder muligheten for fullt medlemskap.

Komiteen slutter seg til utenriksministerens vurdering om at det er viktig med en mest mulig opplyst og kunnskapsbasert debatt om Norges forhold til EU.

Komiteen registrerer at utenriksministerens standpunkt er at en ny medlemskapsdebatt vil skape splid i en tid hvor vi trenger samhold, og at tiden derfor ikke er moden for dette, men at regjeringen vil fortsette å basere sin europapolitikk på EØS-avtalen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremhever at Norges forhold til EU og europeisk samarbeid er viktigere enn noen gang. Norges tilknytningsform har stor og økende tverrpolitisk oppslutning. Disse medlemmer deler forslagsstillernes syn om at det er viktig med en mest mulig opplyst og kunnskapsbasert debatt om europeisk samarbeid, særlig i en tid hvor mange EU-initiativ vil berøre Norge uavhengig av EØS-relevans, som EUs langtidsbudsjett, revisjon av EUs beslutningssystem og programarbeidet, for å nevne noe.

Komiteens medlemmer fra Høyre er for norsk medlemskap i EU og vil jobbe aktivt for å oppnå dette. Det er disse medlemmers syn at både politiske partier, næringsliv og sivilt samfunn må bidra til en faktabasert debatt om norsk EU-medlemskap.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til utenriksministerens svarbrev datert 29. april 2025, der det står:

«Jeg mener imidlertid ikke at tiden er moden for en ny medlemskapsdebatt, som et folkepanel er ment å være en del av. En medlemskapsdebatt nå vil med stor sannsynlighet føre til mer splid i en tid hvor vi trenger samhold.»

Disse medlemmer viser også til merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet i denne sak. Dette bærer likhet med uttalelser fra Stortingets talerstol av statsråd Jan Balstad (Arbeiderpartiet) 26. april 1989 under sak 1 – Redegjørelse om EFTA/EF av handelsministeren:

«Regjeringens målsetting om å føre en Europa-politikk innenfor rammene av dagens tilknytningsform til EF, ligger fast. En opprivende debatt om et ja eller nei til norsk medlemskap i EF ville legge betydelige hindringer i veien for det praktiske arbeidet vi må gjennomføre. En slik strid ville i dag føre til at vi brukte tid og krefter på å bekjempe hverandres standpunkter. Da ville vi alle lett kunne ende som tapere i den utvikling som nå skjer rundt oss i Vest-Europa.»

Disse medlemmer minner om at Arbeiderpartiets landsmøte i 1992 vedtok at Norge skulle søke EU-medlemskap, og at en ren Arbeiderparti-regjering startet en EU-medlemskapsprosess samme år. Disse medlemmer minner om at Arbeiderpartiet med henvisning til EU-spørsmålet går til valg i 2025 på følgende:

«Dersom et medlemskapsspørsmål skulle bli aktuelt, skal det være gjenstand for ny landsmøtebehandling i Arbeiderpartiet.»

Medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti meiner det er ønskeleg med meir offentleg debatt om EU og om Noreg si tilknyting til EU. EØS-avtalens negative sider, der Noreg importerer høgrepolitikk og gir frå seg suverenitet og handlingsrom, fortener større merksemd. Samtidig bør også kunnskapen aukast om kva eit EU-medlemskap ville innebera, med endå større suverenitetsavståing og svekking av innbyggarane si moglegheit til å påverka samfunnsutviklinga. Å organisera den offentlege debatten gjennom eit folkepanel med eit detaljert mandat slik forslagsstillarane føreslår, framstår derimot som ei unødvendig byråkratisering og innsnevring av ordskiftet. Denne medlemen viser til at det finst demokratiske medlemsorganisasjonar både for og mot EU, og at Stortinget heller kan auka støtta til desse organisasjonane framfor å detaljstyra det offentlege ordskiftet.

Komiteens medlem fra Rødt er ikke enig i utenriksministerens vurdering av at tiden ikke er moden for en debatt om norsk medlemskap i EU. Tvert imot fortjener den stadig mer myndighetsoverførende, omseggripende tilknytningsformen Norge per i dag har med EU, å bli behørig diskutert, herunder om medlemskap i unionen vil gjøre situasjonen bedre eller verre. Dette medlem mener situasjonen ville blitt verre, i form av mindre råderett over eget arbeidsliv, naturressurser og fellesskapsgoder, uten at fordelene som anføres for medlemskap, har vist seg å ha materiell betydning for Norges del. Dette medlem ser også med bekymring på ytre høyres frammarsj i EU. Dette medlem ønsker derfor at Norge skal erstatte EØS-avtalen med en balansert handelsavtale i stedet for å søke medlemskap i EU.

Dette medlem viser til at debattens betydning tilsier at så mange som mulig bør delta, uten innsnevring av offentligheten, og støtter derfor ikke forslaget om folkepaneler. Dette medlem mener en bred og demokratisk debatt ivaretas best gjennom at spørsmålet – enten det er å erstatte EØS-avtalen eller søke medlemskap i EU – blir gjenstand for rådgivende folkeavstemning. Dette medlem viser til at det per i dag ikke eksisterer noen fast mekanisme for eller plikt til å avholde slike folkeavstemninger, og at dette foreslås innført i Grunnlovsforslag 17 (2023–2024) om rådgivende folkeavstemninger.

Komiteens medlem fra Venstre mener at i en tid med ekstremt store endringer i Norges utenriks- og sikkerhetspolitiske omgivelser er det nødvendig å tenke nytt om hvordan vi ivaretar Norges interesser på en best mulig måte. På den bakgrunn mener dette medlem at det er nødvendig med en debatt om hvorvidt Norge burde bli medlem av EU. Dette medlem er bekymret over at debatten om EU-medlemskap for Norge fort kan bli polarisert. Dette kan igjen være uheldig i et demokratisk perspektiv, fordi folk kan vegre seg for å delta i debatten. Dette medlem mener derfor det er viktig å skape gode debattarenaer for diskusjon om Norges tilknytning til EU. På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å etablere et folkepanel med mandat til å vurdere Norges forhold til EU og komme med anbefalinger om fremtidig tilknytning, herunder muligheten for fullt medlemskap.»

Dette medlem legger til grunn at en slik etablering følger velprøvde metoder og den til enhver tid gjeldende beste praksis for å sikre utvalgets representativitet, tilgang til forskningsbasert informasjon, nødvendige ressurser med mer.