Representantforslag om vern av Stølsheimen

Stølsheimen er et fjellområde i Vestland fylke som strekker seg over flere kommuner. Deler av området, som omfatter kommunene Høyanger, Vaksdal, Modalen, Voss og Vik, er allerede definert som landskapsvernområder. Statsforvalteren er også i gang med verneprosess til nasjonalpark i fjellpartier i Masfjorden og Alver kommuner – på oppdrag fra regjeringen.

Deler av Stølsheimen er dessuten et UNESCO-utvalgt biosfæreområde. Det vil si et læringsområde for bærekraftig utvikling, med fokus på en bærekraftig balanse mellom naturvern, forskning og bærekraftig utvikling – altså et samspill mellom natur og mennesker.

Ikke alle deler av Stølsheimen er urørt natur i streng forstand. I deler av området finnes det vannkraftutbygging, og – som navnet tilsier – har området kulturhistoriske rester av stølsdrift. Også de siste slagene under 2. verdenskrig stod her, mellom Bjørn West-styrkene og tyskerne. Dette utgjør en del av Stølsheimens rike historie.

Selv om deler av Stølsheimen, med tilgrensende områder, formelt sett er vernet eller utredes for vern, er utbyggingspresset stort. Særlig for de delene som ikke har et sterkt og formelt vern, som for eksempel Modalsfjella. Disse fjellene ble riktignok tatt ut av Nasjonal ramme for vindkraft i sin tid etter det Norges vassdrags- og energidirektorat definerer som «hard eksklusjon» (det vil si eksklusjon av arealer som er uaktuelle for vindkraftutbygging på grunn av teknisk/økonomiske forhold, eller på grunn av at arealene er formelt vernet eller tilsvarende). Men utbyggerne har ikke latt seg stoppe av dette. En mulig «grønn korridor» som går gjennom Alver, Masfjorden og Modalen, har nemlig vært utsatt for sterkt press fra vindindustrien.

Både Alver og Masfjorden kommuner har sagt tydelig ifra om at de ikke vil ha vindkraft i sine kommuner. Denne våren sa også et stort flertall på drøye 70 prosent av innbyggerne i Modalen kommune nei til vindindustriplaner gjennom en folkeavstemning.

Lokalbefolkningen og lokaldemokratiet i området ønsker med andre ord ikke å gå løs på naturverdiene i Stølsheimen.

Forslagsstillerne mener at nasjonale politikere og myndigheter bør ta enda større ansvar for at denne unike vestlandsnaturen ikke bygges ned.

De høye fjellene langs vestlandskysten er dårlig vernet i dag, på tross av fjellenes unike kvaliteter. Det er nedbørsrike områder med delvis kalkfattige fjellområder. Fjellområdet varierer mellom en frodig vegetasjon, goldt landskap med myr, elver og høye fosser. Dette gir et stort naturmangfold av planter og dyr.

I 2022 kartla Biofokus naturområder i Masfjorden og Modalen, på plasser der det var foreslått vindindustri, og som ikke er omfattet av en mulig fremtidig nasjonalpark eller av det etablerte landskapsvernområdet. Utredningen pekte på at dette er blant de mest nedbørsrike kommunene i landet, noe som gir grunnlag for viktige og sjeldne naturtyper. Selv om utredningen er begrenset, påviste den 6 ulike rødlistede naturtyper. Flere av artene som ble påvist, har Norge et internasjonalt ansvar for å ta vare på – særlig i lys av at klimaendringene truer nettopp disse naturtypene enda mer, ifølge Biofokus. De skriver blant annet at

«for mange av mosene knyttet til snøleiene i blant annet Stølsheimen har Norge opp mot eller over 50 % av den europeiske bestanden».

På tross av at deler av Stølsheimen er bygd ned med vannkraft, betrakter Biofokus de undersøkte fjellområdene som intakte.

Lignende funn ble oppdaget da Biofokus undersøkte et annet fjellområde på vestlandskysten, nærmere bestemt Blåfjellet-Snøheia-Geitanova i Sunnfjord og Høyanger kommuner (2024). Også der foreligger det planer om vindkraftutbygging. Biofokus fant 6 ulike rødlistede naturtyper og understreket følgende:

«Dagens kunnskap indikerer at vestnorske, nedbørrike fjellområder er å betrakte som biologisk verdifulle områder med stor tetthet av rødlistede naturtyper og arter.»

Forslagsstillerne mener at det er behov for et sterkere vern av disse naturtypene. Et sted man kan starte, er å sørge for at man får en sammenhengende «grønn korridor» mellom den foreslåtte nasjonalparken og det allerede eksisterende landskapsvernområdet i Stølsheimen. Hensikten med å ta vare på denne naturen er å opprettholde biotoper og naturmangfold. Forslagsstillerne mener det er et nasjonalt ansvar å sørge for at disse naturverdiene forblir intakte.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen utrede opprettelsen av en grønn, sammenhengende korridor gjennom Stølsheimen (Alver, Masfjorden og Modalen kommuner), som på sikt kan gis en vernestatus.

• Stortinget ber også regjeringen utrede om en sammenhengende ’grønn korridor’ gjennom Stølheimen (Alver, Mas-fjorden og Modalen kommuner) og tilgrensende terreng kan vurderes som kulturhistorisk landskap av stor verdi (KULA).»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen har i brev til Klima- og miljødepartementet ved statsråd Andreas Bjelland Eriksen bedt om en vurdering av de to forslagene fremmet i representantforslaget. Statsrådens uttalelse følger av vedlagte brev av 2. mai 2025. Komiteen inviterte til skriftlige høringsinnspill i saken og mottok 58 innspill. Sakens dokumenter, inkludert de skriftlige innspillene, er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, lederen Ingvild Kjerkol, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og Sigurd Kvammen Rafaelsen, fra Høyre, Kari Sofie Bjørnsen, Michael Tetzschner, Bård Ludvig Thorheim og Ove Trellevik, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, Lisa Marie Ness Klungland og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, May Helen Hetland Ervik og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Dokument 8:242 S (2024–2025) fra representanter fra Rødt om vern av Stølsheimen.

Komiteen viser til at Stølsheimen er et fjellområde i Vestland fylke som strekker seg over flere kommuner. Deler av området, som omfatter kommunene Høyanger, Vaksdal, Modalen, Voss og Vik, er allerede definert som landskapsvernområder. Statsforvalteren er, på oppdrag fra regjeringen, i gang med en verneprosess med tanke på å gjøre fjellpartier i Masfjorden og Alver kommuner til nasjonalpark.

Komiteen viser til at det med bakgrunn i Meld. St. 14 (2015–2016) pågår en prosess for å verne mindre områder med verdifull natur i lavlandet, såkalt «supplerende vern», og at det også pågår også prosesser for å vurdere utvidelse av eksisterende nasjonalparker og landskapsvernområder, samt opprettelse av nye slike verneområder. I tillegg vurderes det å endre vernekategori for enkelte verneområder fra landskapsvern til nasjonalpark.

Komiteen merker seg at Stølsheimen har unike naturkvaliteter og en rik kulturhistorie. Området er spesielt nedbørrikt og varierer mellom en frodig vegetasjon, goldt landskap med myr, elver og høye fosser. Dette gir et stort naturmangfold. Deler av Stølsheimen er et UNESCO-utvalgt biosfæreområde.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne, har merket seg at regjeringen i Meld. St. 35 (2023–2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur uttalte at den vil vektlegge kommunal aksept ved vern av areal som nasjonalpark eller landskapsvernområde.

Komiteen viser til at det har kommet en rekke skriftlige høringsinnspill til forslaget fra enkeltpersoner og fra organisasjoner (Ung for fjella, For Folk og Fjell, Folk for fjella, Motvind Vest) som stiller seg positive til forslaget, og ett negativt skriftlig høringsinnspill fra et grunneierlag.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, har merket seg at Alver og Masfjorden kommuner ikke ønsker vindkraft i sine kommuner, og at innbyggerne i Modalen kommune tidligere denne våren sa nei til vindindustriplaner gjennom en folkeavstemning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter arbeidet med å bevare verdifulle naturområder, men understreker at prosesser knyttet til vern bør baseres på lokal forankring og kommunal aksept. Disse medlemmer viser til at det allerede er verneprosesser i gang, blant annet i Masfjordfjella, og at kommunene har anledning til å spille inn nye områder. Når det gjelder forslag om vurdering av KULA-status, viser disse medlemmer til at dette skal baseres på faglige vurderinger foretatt av Riksantikvaren, og mener det er lite hensiktsmessig at Stortinget instruerer om slike vurderinger.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti understreker at selv om deler av Stølsheimen, med tilgrensende områder, formelt sett er vernet eller utredes for vern, er utbyggingspresset stort. Særlig for de delene som ikke har et sterkt og formelt vern, som for eksempel Modalsfjella. Disse fjellene ble riktignok tatt ut av Nasjonal ramme for vindkraft i sin tid etter det Norges vassdrags- og energidirektorat definerer som «hard eksklusjon» (det vil si eksklusjon av arealer som er uaktuelle for vindkraftutbygging på grunn av tekniske/økonomiske forhold eller på grunn av at arealene er formelt vernet eller tilsvarende). Men utbyggerne har ikke latt seg stoppe av dette.

En mulig «grønn korridor» som går gjennom Alver, Masfjorden og Modalen, har vært utsatt for sterkt press fra vindindustrien.

Disse medlemmer understreker at både Alver og Masfjorden kommune har sagt tydelig ifra om at de ikke vil ha vindkraft i sine kommuner. Denne våren sa også et stort flertall på drøye 70 pst. av innbyggerne i Modalen kommune nei til vindindustriplaner gjennom en folkeavstemning. Lokalbefolkningen og lokaldemokratiet i området ønsker med andre ord ikke å gå løs på naturverdiene i Stølsheimen.

Disse medlemmer mener at nasjonale politikere og myndigheter bør ta enda større ansvar for at denne unike vestlandsnaturen ikke bygges ned.

Disse medlemmer understreker at de høye fjellene langs vestlandskysten er dårlig vernet i dag, til tross for fjellenes unike kvaliteter. Det er nedbørsrike områder med delvis kalkfattige fjellområder. Fjellområdet varierer mellom en frodig vegetasjon, goldt landskap med myr, elver og høye fosser. Dette gir et stort naturmangfold av planter og dyr.

Disse medlemmer viser til at Biofokus i 2022 kartla naturområder i Masfjorden og Modalen, på plasser der det var foreslått vindindustri, og som ikke er omfattet av en mulig fremtidig nasjonalpark eller av det etablerte landskapsvernområdet. Utredningen pekte på at dette er blant de mest nedbørsrike kommunene i landet, noe som gir grunnlag for viktige og sjeldne naturtyper. Selv om utredningen er begrenset, påviste den seks ulike rødlistede naturtyper. Flere av artene som ble påvist, har Norge et internasjonalt ansvar for å ta vare på – særlig i lys av at klimaendringene truer nettopp disse naturtypene enda mer, ifølge Biofokus i Biofokus-rapport 2022–126.

Disse medlemmer viser til at Biofokus blant annet skrev at:

«for mange av mosene knyttet til snøleiene i blant annet Stølsheimen har Norge opp mot eller over 50 % av den europeiske bestanden.»

På tross av at deler av Stølsheimen er bygd ned med vannkraft, betrakter Biofokus de undersøkte fjellområdene som intakte.

Lignende funn ble oppdaget da Biofokus undersøkte et annet fjellområde på vestlandskysten, nærmere bestemt Blåfjellet-Snøheia-Geitanova i Sunnfjord og Høyanger kommuner (2024). Også der foreligger det planer om vindkraftutbygging. Biofokus fant seks ulike rødlistede naturtyper og understreket følgende:

«Dagens kunnskap indikerer at vestnorske, nedbørrike fjellområder er å betrakte som biologisk verdifulle områder med stor tetthet av rødlistede naturtyper og arter.»

Disse medlemmer mener at det er behov for et sterkere vern av disse naturtypene. Et sted man kan starte, er å sørge for at man får en sammenhengende «grønn korridor» mellom den foreslåtte nasjonalparken og det allerede eksisterende landskapsvernområdet i Stølsheimen. Hensikten med å ta vare på denne naturen er å opprettholde biotoper og naturmangfold. I høringssvarene til denne saken har det blitt nevnt at det er en stor utfordring at korridoren mellom områdene har lite vern, samtidig som området er attraktivt for utbygging og opplever sterkt press for industrialisering som truer natur, friluftsliv og kulturminner, i strid med lokalbefolkningens ønsker.

Disse medlemmer mener det er et nasjonalt ansvar å sørge for at disse naturverdiene forblir intakte.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at Stølsheimen også må vurderes opp mot forpliktelsene vi har i det globale Kunming-Montreal-rammeverket for naturmangfold (Naturavtalen) om 30 pst. vern innen 2030.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede opprettelsen av en grønn, sammenhengende korridor gjennom Stølsheimen (Alver, Masfjorden og Modalen kommuner), som på sikt kan gis en vernestatus.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede om en sammenhengende ‘grønn korridor’ gjennom Stølsheimen (Alver, Masfjorden og Modalen kommuner) og tilgrensende terreng kan vurderes som kulturhistorisk landskap av stor verdi (KULA).»