Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, lederen Ingvild Kjerkol, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og Sigurd Kvammen Rafaelsen, fra Høyre, Kari Sofie Bjørnsen, Michael Tetzschner, Bård Ludvig Thorheim og Ove Trellevik, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, Lisa Marie Ness Klungland og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, May Helen Hetland Ervik og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Dokument 8:246 (2024–2025) om endringer i motorferdselloven der forslagsstillerne foreslår å endre enkelte deler av motorferdselloven.
Komiteen viser til at Motorferdsellovutvalget leverte sin utredning og forslag til en helt ny motorferdsellov (NOU 2024:10) 21. mai 2024. Regjeringen sendte utredningen på høring, med frist 15. september 2024. En rekke kommuner og enkelte andre aktører fikk utsatt frist ved forespørsel, slik at høringen ikke ble avsluttet før 20. oktober 2024.
I lys av at Motorferdselsutvalget har foreslått en ny og helhetlig lov om motorferdsel i utmark, og at det er kommet svært mange innspill til lovforslaget, ser komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet, det som uhensiktsmessig og lite forutsigbart å skille ut noen enkelttemaer nå og behandle disse isolert uten å vurdere disse i en helhetlig sammenheng.
Flertallet viser også til skriftlige høringsinnspill fra Den Norske Turistforening, Norges Jeger- og Fiskerforbund samt Norsk Friluftsliv som ikke støtter forslaget og ber om at det legges fram et helhetlig og nytt forslag til motorferdsellov i Stortinget.
Komiteen viser i det øvrige til svarbrev fra statsråden datert 2. mai 2025.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Solberg satte ned et uavhengig lovutvalg for å gjennomgå motorferdselregelverket og foreslå endringer. Et viktig poeng for regjeringen Solberg med å nedsette et lovutvalg var nettopp at man skulle se loven under et, og ikke gjøre enkeltjusteringer uten å se dette i en helhet. Motorferdsellovutvalget leverte sin utredning og forslag til en helt ny motorferdsellov (NOU 2024:10) 21. mai 2024. Disse medlemmer er kritiske til regjeringen Støre sin fremdrift i denne saken og viser til at regjeringen mener dette arbeidet vil ta lengre tid enn først antatt. Etter planen til regjeringen Støre vil en proposisjon legges fram i 2026. I lys av at det er foreslått en ny og helhetlig lov om motorferdsel i utmark, mener disse medlemmer det er uhensiktsmessig og lite forutsigbart å skille ut noen enkelttemaer nå og behandle disse isolert uten å vurdere dem i en helhetlig sammenheng.
Disse medlemmer mener regjeringen også bør gjennomgå og forenkle hjemlene for innsigelse, med tydelig mål om å heve terskelen for når innsigelse kan fremmes, og sikre mer lokal selvråderett. Disse medlemmer mener at en må redusere statsforvalterens mulighet til innsigelse i saker som ikke er av nasjonal betydning, samt redusere fylkets mulighet for innsigelse i lokale saker som ikke har regional betydning. Dette betyr at lokal råderett skal være det førende prinsippet i lokale arealplanleggingssaker, og at avveining av ulike hensyn primært avklares i lokaldemokratiet.
På bakgrunn av dette fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge stor vekt på utvidelse av det lokale handlingsrommet og det lokale selvstyret ved oppfølgingen av Motorferdsellovutvalgets utredning (NOU 2024:10). Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med sak innen utgangen av 2025.»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet viser til at mange kommuner, særlig i distriktene, har hatt positiv erfaring med motorferdsel og de tjenester og muligheter dette gir. Utmarka er viktig for bosetting, næringsutvikling, kultur og trivsel. Det er derfor viktig at kommunene har den nødvendige myndigheten til å ivareta denne forvaltningen på egne premisser, slik de gjør på andre viktige samfunnsområder.
Disse medlemmer viser til at lov om motorferdsel ble innført i 1977, med enkelte oppdateringer siden. Siden den gang har antall registrerte snøskutere i Norge gått fra omkring 8 000 til omkring 90 000 i dag. Erfaringene med loven er at den er blitt omfattende, ressurskrevende og byråkratisk å administrere for kommunene.
Disse medlemmer viser til at Motorferdsellovutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 3. september 2021 som oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak nr. 973 av 25. mai 2021, jf. Innst. 429 S (2020–2021). Forslaget ble vedtatt med støtte fra et bredt flertall i Stortinget, herunder Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, der formålet var å legge til rette for en revidert motorferdsellov som skulle gi kommunene større myndighet, redusere byråkrati og samtidig ivareta hensynet til natur og friluftsliv.
I mandatet ble Motorferdsellovutvalget bedt om å vurdere reglene om motorferdsel i utmark og vassdrag og å utarbeide forslag til endringer i regelverket i tråd med Stortingets føringer. Disse medlemmer konstaterer at utvalgets forslag, som ble lagt fram 21. mai 2024, ikke følger opp de føringer Stortinget gav. Utvalgets anbefalinger vil i praksis bety økt byråkrati, svekket kommunalt selvstyre og redusert lokal handlefrihet, i strid med Stortingets føringer. Disse medlemmer merker seg også at regjeringen ikke har signalisert noen plan om å følge opp forslagene i utredningen.
Disse medlemmer mener det fortsatt er behov for endringer i dagens motorferdsellov, med sikte på mer lokal selvbestemmelse og fleksibilitet, for å gi kommunene større handlingsrom og redusere byråkrati. Mange aktører i utmarkskommuner har stor nytte av motorferdsel i utmark, og redningstjenestene har et behov for å opprettholde beredskap og kunne trene for oppdrag.
Disse medlemmer mener det er på høy tid å modernisere og liberalisere motorferdselloven og tilhørende forskrifter med intensjonen å bidra til økt lokalt selvstyre, å bidra til økt utnyttelse av naturressurser i tradisjonelle utmarksnæringer, å legge bedre til rette for reiseliv, opplevelsesturisme, nyttekjøring og annen næringsutvikling samt å harmonisere regelverket med Norges naboland, og da spesielt Sverige.
Disse medlemmer påpeker at utvalgets forslag, som ble lagt fram 21. mai 2024, ikke følger opp de føringer Stortinget ga.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at kommunene ved etablering av rekreasjonsløyper for snøscooter kun skal utrede de direkte virkningene av løpene, og ikke gjøre generelle vurderinger om tilstanden i kommunene.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre § 38 i motorferdselloven slik at kommunene kan gi dispensasjon i ubegrenset tidsrom så lenge det er samme trasé og samme eier av hytta. Fastsettingen av antall turer fjernes i paragrafen. Kommunene kan selv bestemme om de ønsker en begrensning i antall turer, og om de vil pålegge kjørebok. Transport til leid hytte likestilles med transport til eid hytte.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle kommuner gis muligheten til midlertidig å avsette et begrenset område i utmark til trafikkopplæring, slik ordningen er i Nord-Troms og Finnmark i dag.»
«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for god opplæring for beltemotorsykkel ved at rekreasjonsløyper for snøscooter kan benyttes til privat øvingskjøring i hele landet slik som i Nord-Troms og Finnmark, og sørge for at kommunene gis muligheten til midlertidig å avsette et begrenset område i utmark til øvingskjøring.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at kommunene kan gi lag, foreninger, frivilligheten og organisasjoner enkeltdispensasjoner for turer til isfiskekonkurranser, pensjonistturer og lignende.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at kommunene gis utvidet mulighet for å gi tillatelse til næringskjøring, safarier mv.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at kommunene kan åpne for at ubrøytet vei, kraftgater/mastetraseer og etablerte barmarksløyper kan benyttes til rekreasjonskjøring med snøscooter for enkelte områder/veier eller som del av et løypenett uten krav om konsekvensutredning etter nasjonal forskrift.»
«Stortinget ber regjeringen oppheve motorferdsel-forbudet i Nord-Troms og Finnmark i perioden 5. mai til 30. juni og sørge for at kommunen i lokal forskrift kan fastsette når motorferdselsforbud for de enkelte løyper inntrer, såfremt føret tillater det og reindrifta ivaretas.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at kommunene kan tillate at brukere av rekreasjonsløyper med snøscooter kan kjøre av løypene for isfiske eller rast på islagt vann eller deler av vann, slik at gjeldende regelverk for Finnmark og Nord-Troms gjøres gjeldende for alle landets kommuner.»
«Stortinget ber regjeringen åpne for at mindre terrenginngrep som ikke vil være lett synlige på barmark, slik som fjerning av stein, trær o.l., kan tillates der det er nødvendig, på samme måte som ved etablering av tur- og fritidsløyper i utmark.»
«Stortinget ber regjeringen åpne for at kommunene kan gi tillatelse til å benytte ATV med påsatte belter på rekreasjonsløyper for snøscooter.»
«Stortinget ber regjeringen åpne for at kommunene kan gi tillatelse til at lokale løypelag kan benytte tråkkemaskin og ATV med påsatte belter ved opparbeidelse og vedlikehold av rekreasjonsløyper for bruk av snøscooter.»
«Stortinget ber regjeringen åpne for at kommunene kan gi tillatelse til preparering av skiløyper som er åpne for allmenn benyttelse, med tråkkemaskiner/ATV med påsatte belter så lenge føret tillater det og reindrifta ivaretas, slik at dagens motorferdselsforbud i Nord-Troms og Finnmark fra 5. mai ikke er gjeldende.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gi kommunene mulighet til å avsette egnede øvingsområder til vanncross med snøscooter.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gi kommunene mulighet til å klage på vedtak fattet av statsforvalteren til Kommunal- og distriktsdepartementet.»
Disse medlemmer mener forslagene er godt forankret i intensjonen bak Stortingets vedtak i 2021 og svarer på de utfordringene kommunene selv har pekt på i sin praksis og i høringsinnspill til departementet. En mindre byråkratisk lokal forvaltning er ikke bare et spørsmål om effektivitet i forvaltningen som sådan, men også om demokrati, bolyst i distriktene og bruk av utmarken.
