Representantforslag om å ta strategiske grep for å gjøre Norge til en ledende og ansvarlig bruker og utvikler av kunstig intelligens

Vi står ved inngangen til en ny teknologisk epoke der kunstig intelligens vil endre grunnleggende trekk ved økonomi, arbeidsliv, offentlig forvaltning og samfunnssikkerhet. Norges evne til å hevde seg i dette landskapet avgjøres ikke av antall strategier eller regulatoriske grep, men av hvor raskt og målrettet man klarer å mobilisere kapital, kompetanse og tillit.

Internasjonale aktører beveger seg raskt. Mens EU fokuserer på regulering, investerer USA og Kina massivt i egne språkmodeller, datasett og superdatakapasitet. Norge har unike fortrinn i vår tillitskultur, våre teknologimiljøer og vår kompetente forvaltning – men risikerer å bli en passiv mottaker av andres løsninger dersom man ikke handler nå.

I en tid med økende geopolitiske spenninger og raske teknologiske endringer er det avgjørende at Norge styrker sin nasjonale suverenitet og teknologiske kapasitet. KI-teknologi kan gi Norge en strategisk fordel i å sikre kritisk infrastruktur, støtte forsvarsoperasjoner og møte nye trusler. Norges evne til å håndtere nye trusselbilder, inkludert cybertrusler, og til å utvikle mer fleksible og effektive forsvarssystemer, må sikres. For å møte disse utfordringene må Norge investere i og utvikle en nasjonal KI-infrastruktur som kan støtte både forsvar, beredskap og innovasjon.

Landet trenger ikke mer byråkrati, men sterkere verktøy for verdiskaping. Dette forslaget tar sikte på å gjøre Norge til et attraktivt, innovativt og ansvarlig land å utvikle og bruke KI i – med frihet, forutsigbarhet og strategisk statlig medvirkning der det virkelig trengs.

Forslaget har som mål å styrke Norges nasjonale KI-infrastruktur, spesielt med tanke på forsvar, nasjonal sikkerhet og innovasjon. KI-teknologi skal være et strategisk verktøy for å beskytte Norges nasjonale interesser og styrke samfunnets motstandskraft mot nye typer trusler og sårbarheter, samtidig som det gir rom for innovasjon og vekst i private og akademiske miljøer.

Forslag til tiltak

1. Statlig medfinansieringsfond for strategisk KI-infrastruktur

Norske teknologimiljø trenger tilgang til stordata og regnekraft sammenlignet med globale aktører. For at Norge skal kunne utvikle og bruke egne språkmodeller, KI-verktøy og datasett, trengs offentlig risikoavlastning. Et statlig fond – modellert etter f.eks. Nysnø eller Investinor – kan bidra til å medfinansiere prosjekter der eierskap til data og algoritmer forblir på norske hender. Særlig viktig er tilgang til domenespesifikke datasett innen forsvar og sikkerhet, språk, helse og energi.

Tiltak: Etablere et statlig medfinansieringsfond for strategisk KI-infrastruktur.

2. Reguleringstilpasning og teknologinøytrale sandkasser

Virksomheter i Norge rapporterer at regelverk innen bl.a. helse, finans og offentlig sektor ofte hemmer eksperimentering med ny KI-teknologi. Sandkassemodellen – som allerede testes i Finanstilsynet og Datatilsynet – bør utvides til flere sektorer og typer bruk. Dette kan bidra til å redusere innovasjonsbarrierer uten å svekke rettssikkerheten.

Tiltak: Etablere et nasjonalt rammeverk for midlertidige og kontrollerte unntak fra eksisterende regelverk for KI-testing i ulike sektorer.

3. Offentlige anskaffelser som innovasjonsmotor

Offentlig sektor har betydelig kjøpekraft, men anskaffelsespraksis favoriserer i dag etablerte aktører og lav risiko. For å gi norske teknologimiljøer vekstmuligheter bør staten i større grad bruke innkjøpsmakten til å fremme innovasjon.

Tiltak: Innføre en «innovasjonskvote» i offentlige budsjetter, der en andel øremerkes testkjøp og piloter av ny teknologi, særlig innen forsvar, sikkerhet, helse og utdanning.

4. Styrking av nasjonal KI-infrastruktur for forsvar og samfunnssikkerhet

Norge bør prioritere utvikling og implementering av nasjonal KI-infrastruktur, spesielt rettet mot forsvar og samfunnssikkerhet. Dette bør inkludere etablering av nasjonale skyløsninger som kan støtte både sivile og forsvarsrelaterte formål – som sikker kommunikasjon, etterretning, cyberforsvar og krisehåndtering. Videre bør investeringene knyttes opp mot Forsvarskommisjonens anbefalinger om økt digitalisering og bruk av ny teknologi i operative prosesser.

Tiltak: Etablere et nasjonalt dual-use compute-senter og en sikker skyplattform under norsk eierskap, med nødvendige sikkerhetsgodkjenninger og interoperabilitet med NATO-standarder. Dette må støttes av en offentlig–privat investeringsordning som muliggjør utvikling av kritisk KI-infrastruktur, med statlig risikoavlastning og forankring i langtidsplanen for forsvarssektoren (LTP). Videre foreslås en nasjonal innovasjonspool der sikkerhetsklarerte aktører får tilgang til relevant infrastruktur, datasett og samarbeid med Forsvaret. For å sikre gjennomføring og helhetlig styring anbefales det å opprette et tverrsektorielt utvalg bestående av Forsvarsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og digitale myndigheter, med ansvar for koordinering og oppfølging.

Konklusjon

Norge må velge om landet vil være en teknologisk premissleverandør eller en passiv mottaker i utviklingen av kunstig intelligens. Kunstig intelligens er ikke bare en teknologisk utfordring, men også et spørsmål om verdiskaping, sikkerhet og demokratisk kontroll. Med en ansvarlig og markedsnær tilnærming kan Norge ta en lederrolle i utviklingen og implementeringen av KI på norske premisser til norske behov.

For å styrke nasjonal sikkerhet, forsvar og innovasjon må Norge ta en aktiv rolle i implementering og videreutvikling av kunstig intelligens. Ved å legge til rette for nasjonal KI-infrastruktur, strategiske investeringer i innovasjonsmiljøer og en ansvarlig regulering av KI-teknologi kan Norge både beskytte sitt territorium og posisjonere seg som en teknologisk leder i den globale konkurransen om KI.

Dette forslaget gir konkrete verktøy for å nå dit uten å bygge nye byråkratiske strukturer, men med ambisjoner, gjennomføringskraft og strategisk statlig medvirkning der det virkelig teller.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen etablere et statlig medfinansieringsfond for strategisk KI-infrastruktur.

• Stortinget ber regjeringen etablere et nasjonalt rammeverk for midlertidige og kontrollerte unntak fra eksisterende regelverk for KI-testing i ulike sektorer.

• Stortinget ber regjeringen innføre en «innovasjonskvote» i offentlige budsjetter, der en andel øremerkes testkjøp og piloter av ny teknologi, særlig innen forsvar, sikkerhet, helse og utdanning.

• Stortinget ber regjeringen etablere et nasjonalt dual-use compute-senter og en sikker skyplattform under norsk eierskap, med nødvendige sikkerhetsgodkjenninger og interoperabilitet med NATO-standarder.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Oldernes Tung har uttalt seg om forslaget i brev av 7. mai 2025. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen har invitert til skriftlige høringsinnspill i saken. Ingen skriftlige innspill er mottatt innen fristen.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Anita Patel, Siri Gåsemyr Staalesen og Terje Sørvik, fra Høyre, Mudassar Kapur og Anne Kristine Linnestad, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og fung. leder Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til Dokument 8:235 S (2024–2025) fra representanten Christian Tybring-Gjedde om å ta strategiske grep for å gjøre Norge til en ledende og ansvarlig bruker og utvikler av kunstig intelligens.

Komiteen viser til at forslagsstilleren legger frem fire forslag i representantforslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til statsrådens svarbrev til komiteen av 7. mai 2025, der statsråden sier seg enig med forslagsstilleren i at Norge skal være en ledende og ansvarlig bruker og utvikler av kunstig intelligens, med tanke på både den raske teknologiske utviklingen og den sikkerhetspolitiske utviklingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Fremtidens digitale Norge, nasjonal digitaliseringsstrategi 2024–2030, spesielt til kapitlene 3.2, 4.1 og 4.2, der henholdsvis digital infrastruktur, datadeling og innovasjon og kunstig intelligens er særskilt omtalt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at representantforslaget berører flere statsråders ansvarsområde, og at statsråden i sitt svar til komiteen har fått innspill fra forsknings- og høyere utdanningsministeren, næringsministeren, forsvarsministeren og justis- og beredskapsministeren.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til Teknologirådets rapport Kunstig intelligens i Norge fra 2024. Denne beskriver den raske utviklingen, gjennombruddet for kunstig intelligens, og hvordan denne teknologien gir muligheter, men samtidig utfordrer samfunnet og demokratiet på en måte som vi knapt aner rekkevidden av. Denne teknologien er kraftigere enn tidligere digitale verktøy, men samtidig enklere å bruke. KI kan handle på egen hånd og er generativ og nyskapende, noe som kan revolusjonere særlig kunnskapsarbeid. Samtidig er det en fare for at bruk av teknologien kan sentralisere og konsentrere makt, samtidig som skillet mellom mennesker og maskiner viskes ut. Grunnleggende demokratiske prosesser som valg kan manipuleres. Misbruk, utilsiktede hendelser og tap av kontroll innebærer derfor en stor risiko. Disse medlemmer viser til at Norges digitaliseringspolitikk er preget av et betydelig demokratisk underskudd. Til tross for regjeringens tydelige tale om fellesskap og samarbeid under lanseringen av Digitaliseringsstrategien 2024–2030 i Trondheim 26. september 2024, har i praksis sivilsamfunnsorganisasjoner ikke blitt invitert inn i ekspertutvalg, digitaliseringsforum eller prosesser som former nasjonens teknologiske fremtid. Når sentrale beslutningsprosesser utelater perspektiver fra menneskerettighetsorganisasjoner, miljøorganisasjoner, minoritetsorganisasjoner, pasient- og brukerorganisasjoner og andre deler av det organiserte sivilsamfunnet, svekkes både kvaliteten og legitimiteten i politikken.

Til forslag 1 om statlig medfinansieringsfond for strategisk KI-infrastruktur

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen allerede er i gang med å etablere en nasjonal infrastruktur for kunstig intelligens, basert på tre komponenter: en nasjonal infrastruktur for regnekraft, en enhet hos Nasjonalbiblioteket for utvikling og vedlikehold av norske språkmodeller samt en egen forvaltningsstruktur for KI, der KI-forordningen skal håndheves og veiledning om ansvarlig innovasjon og bruk av KI skal ivaretas. Disse medlemmer viser til statsrådens svar om at statlig medfinansiering ivaretas gjennom etablerte finansieringsmekanismer innenfor Norges forskningsråd samt pågående utredning av nye tiltak for økt finansiering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at forslaget om at Nysnø og/eller Investinor er fondsmodeller som kan egne seg til formålet representanten viser til, ikke er vurdert i Næringsdepartementet, og at dette eventuelt må vurderes når det er nærmere bestemt hva som skal være formålet med et statlig medfinansieringsfond for KI-infrastruktur. Disse medlemmer viser derfor til at intensjonen i forslag nr. 1 er ivaretatt i regjeringens pågående arbeid om statlig medfinansiering av KI-infrastruktur.

Til forslag 2 om reguleringstilpasning og teknologinøytrale sandkasser

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen allerede jobber med å gjennomføre EUs KI-forordning i norsk rett i løpet av 2026, herunder at det skal opprettes regulatoriske sandkasser, der norske virksomheter kan eksperimentere, utvikle og trene innovative KI-systemer innen trygge rammer. Disse medlemmer viser til at intensjonen i forslag 2 er ivaretatt i regjeringens pågående arbeid med etableringen av KI Norge.

Til forslag 3 om offentlige anskaffelser som innovasjonsmotor

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at innovative anskaffelser allerede er et prioritert fagområde i Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), samtidig som det i 2025 er tildelt midler til Digitaliseringsdirektoratet for å styrke innovasjons- og teknologisamarbeidet mellom offentlig og privat sektor.

Disse medlemmer viser til statsrådens svar om at en vurdering av innkjøpsmakt og innovasjonskvote i offentlige budsjetter krever en bredere faglig vurdering, herunder en kartlegging av om det finnes særlige behov knyttet til forsvar, sikkerhet og helse. Disse medlemmer viser til at en slik kartlegging kan være en naturlig del av gjennomføringen av «Fremtidens digitale Norge».

Til forslag 4 om styrking av nasjonal KI-infrastruktur for forsvar og samfunnssikkerhet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til statsrådens svarbrev, der det framgår at det allerede er gjennomført en konseptvalgutredning for en nasjonal skytjeneste med krav til nasjonal kontroll basert på en sikkerhetsgradert anskaffelse, samtidig som det skal etableres et kravsett for ugradert skjermingsverdig informasjon. Disse medlemmer viser til at utviklingen av en nasjonal sky skal samkjøres med felles IKT-løsning for departementene, og at dette arbeidet allerede er igangsatt, herunder samordning av FOU-systemene i sivil og militær sektor, jf. Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – For Norges trygghet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at kunstig intelligens har vært et begrep i datateknikken siden 1950-tallet. Kunstig intelligens ble i starten brukt til automatisering av repetitive oppgaver, men de senere årene har kunstig intelligens utviklet seg til å bistå med mer komplekse og kreative oppgaver. Disse medlemmer viser til at høsten 2022 ble kunstig intelligens for alvor synliggjort for allmennheten gjennom den store språkmodellen ChatGPT, som gjorde det enkelt å interagere med et KI-system. Gjennombruddet skjedde innenfor generativ kunstig intelligens, som er maskinlæringssystemer som trenes til å generere innhold som tekst, bilder, video og lyd. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg la fram Norges første strategi for kunstig intelligens i 2020. Utviklingen innenfor kunstig intelligens har vært stor siden den gang, spesielt det siste året, og det er behov for at politikkutviklingen følger samme tempo.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre på den bakgrunn fremmet en egen plan for kunstig intelligens høsten 2023, og i etterkant av dette et representantforslag på Stortinget om temaet som ble behandlet våren 2024, jf. Dokument 8:46 S (2023–2024), Innst. 228 S (2023–2024).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at kunstig intelligens gir samfunnet muligheter som man tidligere ikke har hatt, og samtidig utfordringer som det må utvikles fremtidsrettet og teknologioptimistisk politikk for å møte. Disse medlemmer mener at kunstig intelligens kan gi offentlig sektor og privat næringsliv handlingsrom til å utvikle bedre og mer effektive tjenester.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regulatorisk sandkasse er et kontrollert testmiljø for virksomheter som vil eksperimentere med nye produkter, teknologier og tjenester under oppfølging av myndighetene, og at slike sandkasser fungerer bra for å teste ut nye teknologiske løsninger i trygge og kontrollerte omgivelser. Dette benyttes blant annet innenfor finanstjenester og personvern og for å utvikle nye digitale verktøy for automatisert arkivering. Disse medlemmer mener at det må tilrettelegges for regulatoriske sandkasser innenfor digitale teknologier som KI, og er enige med forslagsstilleren i at bruken av disse må øke. Disse medlemmer er derimot ikke enige med forslagsstilleren i at det er regelverket som må endres for å få flere regulatoriske sandkasser. Disse medlemmer mener at regjeringen har mulighet til å etablere flere regulatoriske sandkasser innenfor dagens regelverk, men at denne regjeringen ikke har vist vilje til å etablere flere slike.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere flere regulatoriske sandkasser for uttesting av ny teknologi i offentlig sektor.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen nå styrker den nasjonale innsatsen for kunstig intelligens ved å opprette KI Norge, en nasjonal arena for innovativ og ansvarlig KI, som et nytt og utvidet spissmiljø i Digitaliseringsdirektoratet. KI Norge vil ha en pådriver- og veilederrolle samt fungere som et bindeledd og samarbeidspartner mellom sentrale KI-aktører i offentlig sektor, næringslivet, forskningssektoren og akademia.

Disse medlemmer vil framheve at etableringen av KI Norge representerer et taktskifte i bruken og utviklingen av KI, der et viktig verktøy i dette arbeidet vil være KI-sandkassen, hvor norske virksomheter kan eksperimentere, utvikle og trene KI-systemer innenfor trygge rammer. Disse medlemmer viser i den forbindelse til regjeringens mål om økt konkurransekraft og større muligheter for norske KI-systemer, som særlig vil være til nytte for oppstartsselskaper og små og mellomstore bedrifter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at samfunnsøkonomisk analyse i 2021 konkluderte med at det er behov for 40 000 flere sysselsatte med IKT-utdanning i 2030. Disse medlemmer mener at hvis Norge skal lykkes med kunstig intelligens, er man avhengig av at utviklere og forskere innenfor kunstig intelligens utdannes i Norge, samtidig som det er behov for at flere ikke-tekniske studier som juridiske fag og helsefag gir studentene anledning til å ta tekniske emner gjennom studieløpet. Disse medlemmer mener videre at det vil være viktig at personer som allerede er i arbeidslivet, får muligheten til å oppdatere sin kunnskap eller få mulighet for kompetanseheving innenfor kunstig intelligens som er relevant for deres arbeidshverdag. Disse medlemmer mener at en mulig måte å gjøre dette på er å videreutvikle eksisterende verktøy brukt av arbeidsgivere for kompetanseverifisering, for eksempel ved å innarbeide støtte for mikrosertifisering i Vitnemålsportalen. Disse medlemmer mener det bør sikres spiss- og breddekompetanse på kunstig intelligens for å møte fremtidens kompetansebehov.

Disse medlemmer påpeker at det er et stort potensial for å utnytte ny og digital teknologi for å tilby innbyggerne enda bedre og mer brukervennlige tjenester og samtidig legge til rette for at nye bedrifter kan starte opp basert på nye forretningsmodeller.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Støre ved flere anledninger har kuttet i satsingen på innovasjon i sine statsbudsjett. Disse medlemmer viser videre til Høyres alternative statsbudsjett, der man gjennom flere år har styrket satsingen på innovasjon gjennom å for eksempel foreslå å gjeninnføre StartOff, som var en ordning hvor offentlige virksomheter formulerte utfordringer og behov som oppstartmiljøer og andre innovative aktører utarbeidet løsninger på, og å satse videre på Stimulab, som er en stimuleringsordning for innovasjon og tjenestedesign i offentlig sektor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringens mål om at innbyggere og næringsliv i Norge skal få rask og enkel hjelp i møte med offentlig sektor, og til at Stimulab bidrar til dette ved å legge til rette for trygg utprøving av ny teknologi og nye måter å jobbe på, slik at tjenestene kan fornyes og forbedres. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Stimulab 2025, som inneholder tre nye spydspisser for brukersentrert innovasjon, likeverdige tjenester for skeive, mer bærekraftige helsetjenester gjennom kommunesamarbeid og enklere regelverk for alkoholbevilling, alle tjenesteområder med et tydelig behov for nytenkning og tverrsektorielt samarbeid.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener det er viktig både å bygge og kontrollere nasjonal infrastruktur for KI og å investere i store norske og samiske språkmodeller. Disse medlemmer mener regjeringen gjør for lite for å styre utviklingen av datasentre og hvordan disse brukes og viser til representantforslaget Dokument 8:112 S (2024–2025) fra Rødt, Innst. 280 S (2024–2025), og partienes felles merknader og forslag om å ta kontroll over datasenterteknologien og prioritere bruken av elektrisitet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser dessuten til Sosialistisk Venstrepartis forslag og merknader i Innst. 371 S (2024–2025) jf. Dokument 8:102 S (2024–2025) om å tøyle tek-oligarkene.