Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Konstanse Marie Alvær, Isak Veierud Busch, Sigurd Kvammen Rafaelsen og Solveig Vestenfor, fra Fremskrittspartiet, Bjørn Larsen, Rune Midtun, Helge André Njåstad og fung. leder Erlend Wiborg, fra Høyre, Mudassar Kapur og Tage Pettersen, fra Sosialistisk Venstreparti, Anne Lise Gjerstad Fredlund, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune, fra Rødt, Camilla Renate Mikkelsen og fra Miljøpartiet De Grønne, Marius Langballe Dalin, viser til representantforslag Dokument 8:119 S (2025–2026) om digital suverenitet i en urolig tid.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre er opptatt av at det føres en politikk som gir trygghet for landet og innbyggerne. Disse medlemmer støtter intensjonen i representantforslaget, men mener det ikke er forsvarlig av Stortinget å legge såpass detaljerte føringer for viktige beslutninger om meget kompliserte saker som opprettelse og konkret utforming av en nasjonal skytjeneste eller konsesjonsordninger for offentlige data, uten grundigere utredninger. I statsrådens brev med vurdering av representantforslaget og i flere av høringsinnspillene til komiteens behandling av saken påpekes det at det er problematiske elementer i forslagene. For eksempel oppfatter Abelia at forslaget om en konsesjonsordning for offentlig data vil være i strid med prinsippene i Grunnloven § 100. Når det gjelder forslaget om en nasjonal skytjeneste, påpeker statsråden at det allerede er gjennomført en konseptvalgutredning (KVU) om en nasjonal skytjeneste. Av konseptene som ble vurdert, ble en lukket, statlig skytjeneste vurdert å være den dyreste løsningen. KVU-en har vært til ekstern kvalitetssikring der en av de viktigste anbefalingene var å ikke gå videre med konseptet om en lukket statlig skytjeneste.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Rødt er enige i at det må tas grep for å sikre større digital suverenitet, og at dagens sikkerhetspolitiske situasjon tilsier en dreining mot større egenevne og fokus på beredskap.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at det offentlige Norge har personell og kompetanse på digital infrastruktur (IaaS) og at flere norske aktører, som Norsk helsenett og Universitetet i Oslo (UiO) har bygd egne skytjenester. Norsk helsenett samdriver datasentre i Oslo, Bergen, Trondheim og snart Tromsø. Norge har kompetansen til å bygge, sikre og samdrive datasentre til skytjenester samt utvikle digitale plattformer og applikasjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener Norges langstrakte geografi tilsier større sikkerhet i en desentralisert modell. Om digital infrastruktur i én region går ned i en krise, bør det være mulig å flytte samfunnskritiske tjenester til en annen region, og holde Norge operativt.
Disse medlemmer mener Norge bør ha en nasjonal sky for å øke totalberedskapen, sikkerhet, kapasitet og bruksmuligheter. Ettersom norske etater allerede eier og drifter egne dataklynger, samt har intern kompetanse på digital infrastruktur og samdrift, ville det være fornuftig å benytte noen av disse eksisterende ressursene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne vil bemerke at det i all hovedsak benyttes allmenn sky i Norge i dag, og at disse er eid fra utlandet. Disse medlemmer vil påpeke at det de siste årene er registrert flere digitale angrep mot norske mål. Dette er symptomatisk for moderne krigføring, som gjerne starter med sabotasje. Trusselen er antatt å øke fremover.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt er enige i at Norge trenger en nasjonal skytjeneste, og viser til at Nasjonal sikkerhetsmyndighet, NSM, har anbefalt en nasjonal skylagringstjeneste i Norge siden 2023.
Komiteens medlem fra Rødt viser til at Norge under covid-19-pandemien ikke fikk økt sin kapasitet innen skytjenester, til tross for økte behov og forespørsel om dette. Dette skyldes ifølge Microsoft ikke mangel på kapasitet, men at de ønsket å satse på mer lønnsomme forretningsområder. Dette medlem mener at lærdommen av dette er at Norge, i en fremtidig krise, må være forberedt på å bli bort- eller nedprioritert av eksterne leverandører. At Norge de siste tiårene har samlet store deler av sin digitale kapasitet til det sentrale Østlandet, øker sårbarheten.
Dette medlem mener det vil være gunstig å starte Norges nasjonale sky med aktører som har god erfaring fra samdrift. At etatene får en andel av innsparingene samdriften fører til, bør vurderes som insentiv.
Dette medlem mener det kan være hensiktsmessig at Norge på sikt ser på muligheten for å flytte samfunnskritiske funksjoner over på løsninger med åpen kildekode, slik blant annet det tyske forsvaret og Den internasjonale straffedomstolen er i gang med. Dette gjør at funksjonene ikke kan skrus av eller brukerne låses ute, slik det kan skje med kommersielle aktører.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at når det gjelder økt nordisk og europeisk samarbeid om digitale løsninger, støtter disse medlemmer dette i den grad det styrker beredskap, sikkerhet og effektivitet, uten å begrense offentlige og private aktørers handlingsrom unødvendig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget innen statsbudsjett for 2027 med en modell for offentlig skytjeneste. Utredningen må inneholde en vurdering av modell av konseptet Offentlig SkySamdrift (OSS), hvor nøkkelaktører med vellykket erfaring med dette, som for eksempel Sintef og OSS, Helsenett, Universitetet i Oslo og Forsvaret, er involvert. Skyen skal eies og driftes av det offentlige for bearbeiding, lagring og flytting av data, og som et offentlig arbeidsverktøy, og fortrinnsvis bruke åpen kildekode.»
Komiteens medlemmer fra Høyre og Senterpartiet deler intensjonen bak representantforslaget om å styrke Norges digitale handlefrihet og redusere sårbar avhengighet av enkeltleverandører. Disse medlemmer vil likevel understreke at de konkrete forslagene som fremmes, verken er realistiske, kostnadseffektive eller egnet til å styrke Norges reelle digitale suverenitet i praksis.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener Norges digitale handlefrihet best sikres gjennom det disse medlemmer omtaler som smart suverenitet: bruk av beste tilgjengelige teknologi kombinert med strenge sikkerhetskrav, diversifisering av leverandører og sterk europeisk og nordisk forankring. Svaret på avhengighet av internasjonale teknologigiganter er mangfold og konkurranse – ikke statlige monopoler eller isolasjon fra den teknologiske utviklingen.
Disse medlemmer merker seg at flere høringsinnspill og fageksperter støtter intensjonen bak forslaget, men er skeptiske til de konkrete tiltakene som fremmes. Disse medlemmer deler denne vurderingen.
Et illustrerende eksempel er forslaget om å fase ut Microsoft 365 fra hele statsforvaltningen «fortløpende i løpet av 2026». Disse medlemmer vil påpeke at det danske eksempelet forslagsstillerne viser til, er et langsiktig pilotprosjekt – ikke en nasjonal exit-plan med en tidshorisont på få måneder. Det å gjennomføre en slik utfasing i den skalaen og det tempoet forslaget beskriver, ville medføre operasjonelt kaos og betydelige kostnader, uten at det finnes modne og skalerbare alternativer som kan erstatte eksisterende løsninger på en forsvarlig måte. Disse medlemmer mener tilnærmingen heller bør være å tilrettelegge for pilotprosjekter som over tid kan gi reell diversifisering av IT-plattformer i statsforvaltningen.
Tilsvarende mener disse medlemmer at forslaget om å etablere en nasjonal offentlig skytjeneste vil medføre store budsjettmessige konsekvenser i både etablerings- og driftsfasen, uten at det er grunnlag for å tro at en slik løsning vil være teknologisk konkurransedyktig eller kostnadseffektiv over tid. Disse medlemmer mener ressursene heller bør brukes på å stille strenge krav til datalagring, sikkerhet og jurisdiksjon overfor eksisterende og fremtidige leverandører. Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra private leverandører som Jotta Group AS som uttaler:
«Norge har allerede flere private leverandører av skytjenester som oppfyller nasjonale krav og lagrer data i Norge. Disse representerer en eksisterende kapasitet som bør utnyttes – ikke erstattes. »
Disse medlemmer mener at digital suverenitet også er avhengig av gode rammevilkår for norsk næringsliv og innovasjon. Dette understøttes videre av høringsinnspillet til Tekna hvor disse medlemmer særlig vil trekke frem at:
«En mer realistisk tilnærming kan være et økosystem av interoperable tjenester bestående av offentlig eid infrastruktur for særlig kritiske funksjoner, europeiske leverandører og kommersielle tjenester der risikoen er lavere.»
Disse medlemmer mener Norges digitale handlefrihet styrkes best gjennom tett samarbeid med nordiske og europeiske land, ikke gjennom nasjonal isolasjon. Norge er allerede forpliktet av EUs personvernforordning (GDPR), og disse medlemmer mener ytterligere nasjonale særreguleringer bør utvikles i nær dialog med EUs regulatoriske rammeverk for å unngå rettslig uklarhet og unødige handelsbarrierer.
Disse medlemmer støtter forslaget om å samarbeide tettere med nordiske og europeiske land om felles digitale løsninger og beredskap, og mener dette er den mest virkningsfulle tilnærmingen for å sikre reell digital suverenitet over tid.
Disse medlemmer vil understreke at Høyre tar digital suverenitet på alvor, men svaret på avhengighet av internasjonale teknologigiganter er ikke avkobling uten reelle alternativer – det er å diversifisere, samarbeide med Europa, styrke innovasjon og rammevilkårene for norske aktører, og stille strenge sikkerhetskrav til alle leverandører som slipper inn i det offentliges digitale infrastruktur.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å kontinuerlig kartlegge Norges digitale avhengigheter til andre land og jurisdiksjoner som tiltak for å sikre tilstrekkelig nasjonal kontroll med den digitale grunnmuren som understøtter kritiske samfunnsfunksjoner. Den første rapporten leveres til Stortinget innen utgangen av 2026.»
Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for pilotprosjekter for å sikre en diversifisering av IT-plattformer i statsforvaltningen og i virksomheter med kritiske samfunnsfunksjoner, slik danske myndigheter gjør.»
«Stortinget ber regjeringen utrede felleskommunale innkjøpsordninger for avanserte digitale teknologier som kunstig intelligens, etter modell av Danmarks KOMBIT.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at Norge er et svært digitalisert land, og dermed er mye av kjerneinfrastrukturen som sikrer tjenester og varer til befolkningen, avhengig av digital infrastruktur. Det å være et digitalisert samfunn gir Norge både muligheter og risikoer. Disse medlemmer vil derfor vise til at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har løftet behovet for økt nasjonal kontroll over IKT-tjenester, herunder grunnet viktigheten av å beskytte data og tjenester samt for å hindre at Norge kommer i et stort avhengighetsforhold til andre land og tjenester.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fastsette digital suverenitet som et overordnet mål i Norges digitaliseringsstrategi.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne merker seg at statsråden i sitt svarbrev viser til at verden befinner seg i en svært alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon, og at digital sikkerhet og beredskap er en av regjeringens viktigste prioriteringer. Det er en god beskrivelse av en alvorlig samtid, og bør legge grunnlaget for at regjeringen raskt kommer tilbake med en plan for hvordan en kan sikre digital suverenitet som et overordnet mål for Norges digitaliseringsstrategi. Slik er det mulig å legge føringer som sikrer at en får en demokratisk og statlig kontroll med kritisk digital infrastruktur og data. Med digital suverenitet mener ikke disse medlemmer norsk alenegang, men at Norge som nasjon har kontroll med egen digital infrastruktur og data, noe som mangler i dag.
Disse medlemmer mener statsrådens tolkning av begrepet digital suverenitet er både snever og ullen når digital suverenitet tolkes som «digitalt handlingsrom – evnen til å handle selvstendig og strategisk i en digitalisert verden, også når vi er avhengige av andre». Statsråden viser heller ikke til hvordan regjeringen arbeider for å nå en økt uavhengighet, ut over at Norge deltar konstruktivt i å forme den felles retningen for digitalt handlingsrom i Norden og EU. Det mener disse medlemmer er for svakt, og legger til grunn at Norge har en altfor svak kontroll med den digitale infrastrukturen.
Disse medlemmer viser til at i arbeidet med en digital suverenitet er det avgjørende at dette ikke gjøres som en alenegang, og mener det er nødvendig å sikre et bedre og sterkere samarbeid med nordiske og europeiske land og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen ta nødvendige grep for å samarbeide tettere med nordiske og europeiske land om felles digitale løsninger og beredskap, hvor åpne kildekoder og digital suverenitet over digital infrastruktur er førende for samarbeidet.»
«Stortinget ber regjeringen redegjøre for hvordan den bedre vil følge opp GDPR og sikre at sensitiv og samfunnskritisk informasjon om innbyggere utelukkende skal behandles i løsninger som er under norsk eller europeisk jurisdiksjon.»
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for et styrket og videreutviklet interkommunalt samarbeid og oppgavefellesskap som utvikler digitale løsninger for offentlig sektor, basert på åpne kildekoder og standarder.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at en rekke land nå er i ferd med å utvikle egne, nasjonale skytjenester. Fagforbundet viser i sitt høringssvar til løsninger i Tyskland, Nederland, Sør-Afrika, Sverige og Danmark. Selv om alle disse landene har vist litt ulik tilnærming, viser dette at dette er noe som flere land nå er i gang med, og som er fullt mulig å få til i Norge også. Disse medlemmer mener det finnes nok IT-kompetanse i Norge til å få til offentlige skytjenester laget og drevet i Norge, og at dette er en forutsetning for nasjonal kontroll. Dette vil danne et viktig grunnlag for å sikre seg mot en økt privatisering av offentlige data og arkiv.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre oppretting av en nasjonal skytjeneste som eies og driftes av det offentlige, for lagring av data og som et offentlig arbeidsverktøy.»
Disse medlemmer viser til at data er den mest verdifulle ressursen for IKTtilbydere. Denne ressursen får i stor grad sin verdi gjennom mengden data som akkumuleres om samfunnet og enkeltpersoner. Det er i dag ingen reguleringer som i tilstrekkelig grad ivaretar forståelsen av hvordan data som ressurs samles inn, sammenstilles og viderebrukes.
Disse medlemmer viser til at fraværet av tydelige rammer for innsamling og bruk av data muliggjør praksiser der private aktører kan kommersielt utnytte omfattende informasjon om enkeltpersoner og samfunnsutviklingen, uten tilstrekkelig åpenhet, kontroll eller demokratisk forankring. Dette gjelder særlig verdens største teknologiselskaper. For å forvalte den ressursen data er, på en måte som kommer den norske befolkningen til gode, mener disse medlemmer at det må opprettes et eget ressursregelverk for data.
Disse medlemmer ønsker også å vise til hvordan norsk offentlig sektor er svært digitalisert, og at det dermed akkumuleres, samles inn og lagres svært mye data fra og i offentlig regi. Hvilke data som samles inn, og hvordan, er avhengig av hvilke IKT-tjenester som brukes. Disse dataene viser hvordan det offentlige Norge driftes, for hvem og for hvilke mål. Dette bør ikke benyttes av, privatiseres eller selges til tredjepart uten at det er en kontroll med hvordan dataene samles inn, brukes, lagres og selges videre, da det vil utsette norsk offentlig forvaltning for en digital sårbarhet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utvikle en konsesjonsordning for innsamling, bruk og lagring av både offentlige genererte data og persondata for kommersielle aktører. En slik konsesjonsordning må fastsette krav til hvilke data som kan brukes, til hvilke typer formål, hvor og hvordan de lagres, og om og hvordan de kan deles med ulike tredjeparter.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at svært mange av høringsinstansene peker på at Norge i altfor stor grad i dag er avhengig av store internasjonale teknologiaktører i Kina og USA. Dette er aktører som på sin side igjen har et eget avhengighetsforhold til egne myndigheter, og som gjør tjenestene ytterlige sårbare. Det er allerede flere eksempler på at land og institusjoner, inkludert i Norge, har satt begrensninger for kinesiskeide aktører. I Europa ser en nå en rekke land som setter begrensninger for amerikanskeide selskaper, og som er godt i gang med å etablere egne exit-strategier. Abelia er blant aktørene som også peker på at dette ikke bare handler om egen suverenitet, men også om et svekket konkurransegrunnlag.
Disse medlemmer viser til at Redd Barna i sitt høringsinnspill peker på at det er særlig problematisk at skolen i så stor grad er avhengig av noen få store teknologigiganter. De viser blant annet til at Personvernkommisjonens utredning pekte på at en ikke har god nok demokratisk kontroll over hvordan skolesektoren lager, deler og selger barns personopplysninger.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal exit-strategi for utfasing av store internasjonale kommersielle IT-plattformer, slik som Microsoft 365, i statsforvaltningen og i virksomheter med kritiske samfunnsfunksjoner, slik blant annet danske myndigheter gjør, med sikte på rask overgang til nye systemer.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at det offentlige Norge bruker milliarder på innkjøp av IKT-tjenester og varer, derfor mener disse medlemmer at offentlig innkjøp kan og må gå foran for å muliggjøre et digitalt marked som ikke domineres av internasjonale monopoler, slik som i dag. I mange tilfeller blir også offentlige innkjøpere låst til en leverandør over svært lang tid, der særlig abonnementsløsninger gjør at prisene øker svært mye over tid, og tilgang til nye løsninger blir svært dyre.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen redusere leverandørlåsing ved å utarbeide regler for offentlig innkjøp av IT-løsninger som bruker åpne standarder og åpen kildekode med universell utforming og muliggjør interoperabilitet i offentlig sektor.»
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne deler forslagsstillernes bekymring for at kommersielle aktører utnytter store mengder persondata uten tilstrekkelig kontroll. Dette medlem mener imidlertid at en konsesjonsordning, slik den er beskrevet i forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, reiser betydelige juridiske og praktiske utfordringer, noe flere høringsinstanser bekrefter. Et mer treffsikkert grep er å angripe forretningsmodellen som driver masseinnsamlingen. Forordningen om digitale tjenester (DSA) forbyr allerede atferdsbasert markedsføring rettet mot mindreårige og markedsføring basert på sensitive personopplysninger. Dette medlem mener Norge bør bygge videre på dette sporet og arbeide for et bredere forbud mot atferdsbasert markedsføring basert på overvåkning og profilering av enkeltpersoner, slik Miljøpartiet De Grønne fremmet forslag om i Dokument 8:227 S (2024–2025). Et slikt forbud vil fjerne det økonomiske insentivet til masseinnsamling av persondata og dermed redusere problemet ved kilden.
Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne deler forslagsstillernes vurdering av at Norges digitale avhengighet av et fåtall globale teknologiselskaper utgjør en alvorlig sårbarhet for samfunnssikkerhet, beredskap og demokratisk kontroll. Disse medlemmer merker seg at et bredt spekter av høringsinstanser bekrefter at avhengigheten er reell, og at behovet for politisk handling er presserende. Fagforeninger, teknologiorganisasjoner, tilsynsmyndigheter, forbrukerorganisasjoner og barnerettighetsorganisasjoner peker alle i samme retning.
Disse medlemmer merker seg statsrådens vurdering om at regjeringens pågående arbeid ivaretar intensjonen i representantforslaget, men disse medlemmer mener denne vurderingen undervurderer omfanget av det digitale avhengighetsproblemet og tempoet som kreves. Når Microsoft totalt dominerer skolene, kommunene og norske offentlige virksomheter, og også det private næringsliv, viser det at det er utilstrekkelig å overlate risikostyring til den enkelte virksomhet uten tydelige nasjonale rammer og virkemidler.
Disse medlemmer er enige med forslagsstillerne i behovet for at det offentlige har tilgang til suveren infrastruktur for lagring og behandling av data. Disse medlemmer merker seg at statsråden viser til pågående konseptvalgutredning og at en lukket statlig sky ble vurdert som den dyreste løsningen. Spørsmålet om nasjonal sky bør imidlertid ikke reduseres til et valg mellom full statlig alenegang og fortsatt avhengighet av kommersielle hyperscale-leverandører. Det avgjørende er at suveren infrastruktur er tilgjengelig for hele offentlig sektor, slik at virksomheter som håndterer sensitive eller samfunnskritiske data, har et reelt alternativ under norsk eller europeisk kontroll. Hva slags eiermodell som velges, bør styres av risiko, behov og kapasitet. Flere høringsinstanser, herunder Tekna og NITO, peker på at en risikodifferensiert tilnærming der en prioriterer kontroll over det mest kritiske, er mer realistisk og mer treffsikkert enn et krav om total overflytting.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at suveren infrastruktur for lagring og prosessering av data i sky er tilgjengelig for hele offentlig sektor.»
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne deler bekymringen for at offentlig sektor i for stor grad er låst til enkeltleverandører. Dette er et gjennomgående tema i høringssvarene. En nasjonal strategi for diversifisering er imidlertid et mer treffsikkert og gjennomførbart grep enn en utfasingsfrist. En slik strategi må identifisere hvilke deler av forvaltningen og virksomheter med kritiske samfunnsfunksjoner som bør kunne fungere uavhengig av plattformer der fremmede myndigheters beslutninger kan medføre utestengning på kort varsel.
Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at Redd Barna i sitt høringsinnspill peker på at skolesektorens avhengighet av store teknologigiganter er særlig problematisk. Barns personopplysninger er ikke underlagt tilstrekkelig demokratisk kontroll. Dette er et eksempel på et område som bør prioriteres i en slik strategi.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2026 utarbeide en nasjonal strategi for diversifisering fra store internasjonale kommersielle IT-plattformer i offentlig sektor. Strategien bør inkludere en plan for hvordan man konkret skal unngå at norsk offentlig sektor er låst til enkeltaktører med stor markedsmakt, som Microsoft 365. Strategien bør inkludere vurdering av hvilke deler av statsforvaltningen og virksomheter med kritiske samfunnsfunksjoner som bør være helt uavhengige av plattformer som man kan stenges ute fra på kort varsel basert på beslutninger fra fremmede myndigheter.»
Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne merker seg at statsråden viser til eksisterende anskaffelsesregelverk og digitaliseringsrundskriv. Disse virkemidlene har åpenbart ikke vært tilstrekkelige til å forhindre den leverandørlåsingen offentlig sektor i dag opplever. Dersom eksisterende føringer hadde fungert etter hensikten, ville ikke én enkelt leverandør dominert offentlige virksomheter slik de gjør i dag.
Forbrukerrådet og NITO peker på at åpne standarder, interoperabilitet og dataportabilitet er de mest effektive virkemidlene for å redusere leverandørlåsing og gi reell valgfrihet. Vivaldi Technologies AS peker i sitt høringsinnspill på at det bør skilles mellom krav om åpne standarder og protokoller, som er en forutsetning for suverenitet, og krav om at all programvare skal ha fri og åpen kildekode, som kan ha uønskede konsekvenser for norske innovatører på noen områder. Dette medlem er enig i dette og mener åpne standarder og interoperabilitet bør være bærebjelken i innkjøpskravene, mens åpen kildekode støttes gjennom andre grep.
Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener at åpen kildekode er et av de viktigste verktøyene for å redusere avhengighet og styrke digital suverenitet. Flere land i Europa, herunder Frankrike og Danmark, har etablert nasjonale programmer for åpen kildekode i offentlig sektor. En Harvard-studie fra 2019, Government Technology Policy, Social Value, and National Competitiveness, har vist at dette har gitt lavere kostnader, mer innovasjon og redusert leverandørlåsing. Det finnes allerede sterke offentlige utviklingsmiljøer som bidrar til åpen kildekode og til deling. Dette arbeidet bør forsterkes, og virksomheter som kan dra lasset, som Nav og Brønnøysundregistrene, bør belønnes for å gjøre det.
Mye av den kritiske digitale infrastrukturen som offentlige tjenester i Norge og Europa er avhengige av, er utviklet og vedlikeholdt av internasjonale fellesskap med åpen kildekode. Denne infrastrukturen har ofte utilstrekkelig og ustabil finansiering. Det er i Norges interesse at den forblir robust og sikker.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprette et nasjonalt program for åpen kildekode i offentlig sektor, med forslag til bevilgninger til kompetanseheving og målrettet innføring der åpne løsninger reduserer avhengighet av proprietære plattformer og styrker gjenbruk.»
Komiteens medlem fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen redusere leverandørlåsing ved å utarbeide regler for offentlig innkjøp av IT-løsninger som bruker åpne standarder og muliggjør interoperabilitet i offentlig sektor.»
Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at norsk offentlig sektor systematisk bidrar med finansiering til internasjonalt arbeid med åpen kildekode som offentlige tjenester bygger på eller er avhengige av, herunder fellesskapsdrevet vedlikehold og sikkerhetsoppdateringer.»
Dette medlem understreker at digital suverenitet for et lite land som Norge ikke kan oppnås gjennom alenegang, men gjennom forpliktende samarbeid med nordiske og europeiske partnere. NITO og Tekna peker begge på aktiv deltakelse i europeiske initiativ som Gaia-X og Digital Commons som avgjørende.
Likestillings- og diskrimineringsombudet advarer om at europeisk regelverk som beskytter grunnleggende rettigheter, herunder forordningen om digitale tjenester (DSA) og KI-forordningen, nå er under press for utvanning. Norge må stå fast på full implementering av disse regelverkene slik de er vedtatt i EU, og ikke bidra til å svekke beskyttelsen av innbyggernes rettigheter.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen ta nødvendige grep for å samarbeide tettere med nordiske og europeiske land om felles digitale løsninger og beredskap, hvor åpne kildekoder og digital suverenitet over digital infrastruktur er førende for samarbeidet, og sørge for at forordningen om digitale tjenester (DSA) og KI-forordningen implementeres i norsk lov slik de er vedtatt i EU, samt at Norge deltar aktivt i EU-initiativ for skytjenestekapasitet og regnekraft der det er relevant.»
Dette medlem viser til at statsråden skriver i sin vurdering av forslag 5 at den skjerpede sikkerhetspolitiske situasjonen tilsier at Datatilsynets oppmerksomhet om risiko ved overføring av persondata «må opprettholdes og styrkes». Dette medlem er enig i denne vurderingen, men mener den må følges av konkrete ressurser. Flere høringsinstanser, herunder HK Norge og NITO, peker på at tilsyn og myndigheter må ha tilstrekkelig kompetanse og økonomiske rammer til å møte globale plattformaktører. Disse aktørene har i dag større juridisk kapasitet enn tilsynsmyndighetene de er underlagt. Uten reell håndhevingsevne forblir personvernregelverket en papirbestemmelse.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for å styrke Datatilsynets økonomiske rammer, slik at tilsynet kan føre et aktivt og ressursmessig tilstrekkelig tilsyn med overholdelse av personvernregelverket, herunder i møte med globale plattformer og skjerpet sikkerhetspolitisk risiko.»
Dette medlem viser til at den geopolitiske situasjonen har gjort det tydelig at digital infrastruktur kan brukes som pressmiddel mot stater og institusjoner. Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til at Microsoft selv har uttalt at de ikke kan garantere uforstyrret levering av tjenester uavhengig av den amerikanske presidentens politikk. Dette medlem mener det er behov for et uavhengig nasjonalt organ som kan gi strategiske råd om digital sikkerhet, suverenitet og personvern på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.
Demokratisk motstandskraft mot desinformasjon og algoritmisk manipulering er en forutsetning for et fungerende folkestyre i en digitalisert tid. Et nasjonalt folkeopplysningsprogram kan bidra til at innbyggere og virksomheter er bedre rustet til å identifisere og håndtere digitale trusler.
Tolletaten benytter systemer fra Palantir Technologies. Selskapet har tette bånd til amerikansk etterretning og det amerikanske krigsdepartementet. Bruken av slike systemer i norsk offentlig sektor er uforenlig med ambisjonene om digital suverenitet. Den reiser grunnleggende spørsmål om jurisdiksjon, tillit og kontroll over sensitive data.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at Palantirs systemer ikke brukes i norsk offentlig sektor.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utvikle og iverksette et nasjonalt folkeopplysningsprogram om digitale trusler, kildekritikk, algoritmisk manipulering og fremmede aktørers påvirkningsoperasjoner.»
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede etablering av et uavhengig nasjonalt digitalt kriseråd med ansvar for strategiske råd knyttet til digital sikkerhet, suverenitet og personvern.»
